I RETTEN: Henrik Kristoffersen, her under sesongavslutningen, møter sitt eget forbund i retten. Foto: CHRISTIAN HARTMANN

Kommentar

Egokamp i retten

Hvem utviser mest egoisme? Henrik Kristoffersen eller ledelsen i Norges Skiforbund?

Det er klart for noen svært spesielle dager i Oslo tingrett, der en av verdens beste alpinister har gått til det uvanlige skritt å saksøke sitt eget forbund.

På papiret er kjernen i saken en strid om retten til å selge sponsorplass på en hjelm, men i realiteten går problemstillingen betydelig dypere enn som så.

les også

Alt du må vite: Dette strides partene om i Henrik Kristoffersen-saken

Kampen om kontroll dukker nå opp nærmest ukentlig i idrettspolitiske sammenhenger, og sjelden blir den satt mer på spissen enn det vi vil få se i rettssalen de neste dagene. I bunnen for problemstillingene som skal drøftes, ligger en svært ulik oppfatning av virkeligheten, og i oppkjøringen til saken har vi sett svært ulike narrativer forsøkt fremstilt.

Ytterpunktene har vi sett satt på spissen i en konkurrerende avis. Mens den ene kommentatoren har kalt det Kristoffersen gjør for «gledesløs inkasso», ble den andres kommentar frontet med at alpinisten er skiforbundets «slave».

I dette landskapet er et sentralt spørsmål hvordan fellesskapshensyn og individuelle behov hos de fremste stjernene best kan forenes.

I Norge er det valgt en veldig kollektiv modell, og tar man på seg skiforbundets briller, er det fare for å uthule det som er felles dersom individer får hendene på rattet. Forbundets prosjekt er mye større, om vi lytter til dem, og da trengs det midler til mye mer enn å gjøre rike utøvere enda rikere. Slik sett er grunnprinsippet at ingen er større enn laget, og det kommer en totalitet til gode at en attraktiv plass som hjelmen selges samlet i regi av NSF. Da er spørsmålet om Kristoffersen fremstår som egoisten som ikke ser det store bildet.

Men ser man saken fra Kristoffersens side, vil verden fremstå fundamentalt annerledes. Her handler det blant annet om at Red Bull tilbyr en praktisk støtte som kan gjøre det lettere å bli best, og det oppleves grunnleggende urettferdig at Aksel Lund Svindal tidligere har fått en fleksibilitet han selv ikke får. Som alpinist har han i praksis ikke annet valg enn å konkurrere gjennom NSF, all den tid de sitter på lisensen.

les også

Kristoffersen-fiasko i storslalåm-avslutningen

Når forbundet da har lagt et diktatorisk opplegg, med seg selv i sentrum og med knallhard kontroll over spakene, er det da utøveren eller lederne som opptrer egoistisk? Skal utøvernes sponsortekke være brød og smør for administrasjonen? Og hvor grundig er egentlig alternative modeller med mindre fokus på forbundet, eller en mer liberal praktisering, egentlig vurdert?

Når saken nå skal opp til rettslig behandling, er det noen grunnleggende spørsmål som skal få svar.

Sentralt står påstanden om at Henrik Kristoffersen skal få adgang til å inngå hjelmavtale med Red Bull. Da gjelder det for saksøkeren å overbevise retten om at skistyrets nekt er ugyldig. Detaljerte, europeiske regelsett vil bli gjengangere de neste dagene.

les også

Seiersløs Kristoffersen kan være kvitt sin argeste konkurrent

Noen tematiske stikkord blir følgende:

  • Er skistyrets valg rettslig sett en «restriksjon»? Hvis svaret på spørsmålet er «ja», kan restriksjonen likevel la seg forsvare?
  • Kan skiforbundet ryke på at konkurransereglene er brutt? Misbruker en dominerende aktør stillingen på en utilbørlig måte?
  • Er det grunnlag for Henrik Kristoffersen for å kreve erstatning?

Ideologi og politisk ståsted har sikkert en del å si for hvordan denne saken oppfattes. Men etter å ha lest begge partenes sluttinnlegg, er én ting enda tydeligere enn før: Denne saken har adskillig flere lag, og er betydelig mindre svart-hvit, enn det “bortskjemt egoist utfordrer det snille fellesskapet”-retorikken tilsier.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder