REFLEKTERER: Aksel Lund Svindal har opplevd mye i løpet av sine 35 leveår. Her ved Semsvannet i Asker.
REFLEKTERER: Aksel Lund Svindal har opplevd mye i løpet av sine 35 leveår. Her ved Semsvannet i Asker. Foto: Hallgeir Vågenes

Lund Svindal risikerer kneprotese: – Håper teknologien redder meg

ALPINT

ASKER (VG) Aksel Lund Svindal (35) står i fare for å måtte erstatte sitt alvorlig skadde kne med en protese, men en av norgeshistoriens største idrettsutøvere håper teknologiske fremskritt vil motbevise legene.

Publisert: Oppdatert: 02.06.18 21:42

– Jeg håper at teknologien redder meg før jeg må bytte ut hele kneet, forteller Lund Svindal til VG.

Alpinkongen sitter lent inntil et robust tre ved Semsvannet i Asker, hvor han besøker en gruppe ungdomsskoleelever. Gjennom tilbudet «Trygg av Natur» har barna fått oppleve mestring, fellesskap og aktivitet i løpet av 12 turer de siste månedene. Via «Akselfondet» har Lund Svindal støttet den ideelle organisasjonen bak tiltaket med 250.000 kroner.

– Jeg syns det er kult å komme hit og se det de har fått til, forteller 35-åringen og smiler.

– Må ikke være redde

Selv visste Lund Svindal allerede som liten gutt hva han ønsket å gjøre: Han ville kjøre så fort som mulig på ski. Men det er ikke like lett for alle å finne sitt kall i livet. Det er en av grunnene til at Lund Svindal er opptatt av å støtte barn, ungdom og vanskeligstilte gjennom fondet sitt. Et fond som betaler ut én million kroner i året til ulike tiltak, stiftelser og organisasjoner.

– Jeg var nok veldig målbevisst som liten – men jeg er opptatt av at ingen må være redde for å prøve å finne sin egen drøm. Det er ikke sikkert den drømmen er å spille fotball, som de fleste andre i klassen gjør, eller å kjøre fort på ski. Det kan være noe helt annet. Jeg ville bli god på ski. Det visste jeg. Samtidig er jeg ganske «competitive». Så jeg ville bli god på skolen også. Jeg hadde de to tingene. Men sånn er det ikke for alle, erkjenner Lund Svindal.

35 år gammel har Skedsmo-karen vunnet to OL-gull og stått øverst på pallen fem ganger i VM-sammenheng. Parallelt har Lund Svindal tjent flere titalls millioner på vellykkede investeringer, noe som har gitt ham muligheten til å hjelpe andre. Det var likevel ikke et bestemt tidspunkt i livet han ble bevisst på samfunnsengasjementet.

– Egentlig ikke. Jeg tror det handler om at du blir bevisst på det når du ser at du har sjansen til å gjøre noe. Det er nok andre folk som er mye flinkere enn meg til å skape noe. Jeg er nok mer sånn som tenker at: «Her er det mulighet for å gjøre et eller annet hvis jeg bare vrir det «hit» i stedet. Da kan vi gjøre noe som er bra for mange flere.» Jeg er nok flinkere til å ta en idé og gjøre den om til noe som er enda bedre, enn å skape ideen helt fra bunnen av, forteller Lund Svindal, som fikk Telenor til å forplikte seg til minst tre år som bidragsyter til «Akselfondet» i stedet for å ta seg betalt da mobilgiganten ville bruke ham i en reklamekampanje.

Tror på teknologien

Idet Lund Svindal prater med VG, er det gått drøyt tre måneder siden alpinkongen bukket under målseilet i Sør-Korea til norgeshistoriens første OL-gull i utfor. Det ikoniske øyeblikket ble en realitet etter at Lund Svindal hadde trosset konstante smerter i lang tid. For fallet i østerrikske Kitzbühel i 2016 fikk alvorlige konsekvenser. Korsbåndet røk. Det samme gjorde menisken. Verst var det likevel at brusken som skal ligge mellom kneet, legg- og lårbeinet ble revet av i fallet.

Bruskproblemet, som tidligere har avsluttet karrierene til norske legender som Ole Gunnar Solskjær og Kjetil André Aamodt, er nå Lund Svindals største utfordring. Lent inntil det store treet ved Semsvannet er operasjonsarrene på 35-åringens høyre kne tydelige. Han har fått beskjed om at han i verste fall må sette inn en protese etter karrieren.

– Leger er jo forsiktige med å gi garantier. Så det er har ikke vært så mye å hente der. Hvis du snakker med en forsker, vil nok han være mer optimistisk. Leger er mer sånn: «Brusk, det løser vi ikke». Men jeg er optimistisk. De som sier at den eneste løsningen er å få et kne i titan, de som sier at jeg må ha det fordi en bruskskade aldri kan ordne seg ...

Lund Svindal ser ut mot Semsvannet, før han fortsetter å reflektere over fremtiden på sin karakteristiske, avslappede måte.

– Teknologien kommer jo ikke til å være sånn for alltid. Jeg tror at de tingene som legeindustrien ikke klarer å fikse nå, de fikser de om 15 år. Tenk deg hvis du går 15 år tilbake i tid. Det er ganske mye som har skjedd på forskning og biotech siden den gang. Det er klart det kommer til å skje mye de neste 15–20 årene også. Enda mer, faktisk. Teknologi har jo en kurve som bare blir brattere og brattere, sier Lund Svindal og retter håndflaten mot solen.

Skjebnemåneden

Til tross for det vedvarende problemet, er målet å kjøre på ski også neste sesong. Mens kompiser som Kjetil Jansrud (32) og Alexander Aamodt Kilde (25) har trent sammen med resten av landslaget den siste tiden, har Lund Svindal tilbrakt de to siste månedene på sykkelsetet. 90 prosent av all trening har foregått på to hjul i et forsøk på å klargjøre kneet til neste sesong.

– Kneet er merkbart bedre nå enn det var da jeg var ferdig med vinteren. For da var det ganske dårlig.

– Hvor ille var det?

– Det har ikke bare vært vondt mens jeg har stått på ski, men hele tiden. Også i det hverdagslige. Det sier seg selv at det ikke er så lurt å kjøre på ski hvis det er slik.

– Hvordan regner du sjansene for at du kjører på ski neste sesong?

– Det vet jeg ikke. Sjansen er større nå enn da jeg sluttet i vinter, men jeg aner ikke.

– Når kommer den avgjørende delen av oppkjøringen hvor du får svar på om du kan fortsette karrieren eller ikke?

– September. Kanskje i oktober. Det er skikjøringen som blir avgjørende. Alt det andre får jeg til. Jeg kan ikke løpe, men sykling er jævlig bra, det også. Og når jeg har gjort mye sykling, kan jeg gjøre styrketrening bra også. Skikjøringen er problemet.

Dette driver ham

– Du tok nettopp et nytt OL-gull. Karrieren din kan egentlig ikke bli så mye bedre. Hva er det som driver deg til å ville fortsette?

– At jeg vet hvor gøy det er. Da tenker jeg ikke bare på å vinne renn, men jeg vet hvor gøy det er når du kan trene for å nå det nivået du ønsker å være på. Det er kombinasjonen av gleden jeg føler av å drive aktiviteten, prosessen med å prøve å bli bedre, adrenalinrushet jeg får av konkurransene og samholdet på laget. Jeg er heldig som har fantastiske lagkompiser og trenere, forteller Lund Svindal.

– Du har mange prosjekter på siden av med forretninger og investeringer. Kan det noen gang veie opp for livet som idrettsutøver?

– Ja, det kan det. Absolutt. Det er det jeg håper, og som jeg har fått bekreftet. Det er veldig mye annet som er jævlig gøy. Da tenker jeg ikke gøy som at ... Men det er ...

– Givende?

– Ja, givende. Det er faktisk et bedre ord. Og inspirerende. Det er derfor jeg har engasjert meg i gründermiljøet. Det å være idrettsutøver og gründer er faktisk ikke så ulikt. Jeg tror det er ganske mange av de samme kvalitetene som kreves for å lykkes. Jeg har ikke spesielt peiling på teknologi, men jeg syns det er fantastisk mange smarte mennesker der som jeg kan lære masse av. Jeg syns de har en personlig «drive» som jeg også ser i idretten. Og jeg syns idrett er rått. Da tenker jeg ikke bare på prestasjonene, men miljøet, fokuset og hvor dedikerte folk er. Det ser jeg også blant gründere.

Stor forretningssuksess

For i tillegg til å kjempe om seirer med bare hundredelsmargin, har Lund Svindal også skapt seg et rykte som vellykket investor de siste årene. En av de mest lønnsomme, er Bank Norwegian. Sammen med faren Bjørn har Lund Svindal tjent flere titalls millioner bare på den ene bedriften. Nå er 35-åringen inne på eiersiden i rundt 15 selskaper.

– Gjennom Norselab har vi noen modne selskaper som har masse penger på konto, fullfinansiering og sånn, men også noen unge selskaper som er helt i startgropen. Med direkte og indirekte eierskap, og da tenker jeg kun på de jeg har et personlig forhold til, ikke hvis jeg har investert i et fond, da er det fort i alle fall 15 selskaper som jeg er på eiersiden av hvor jeg har jevnlig kontakt med dem som driver dem, forklarer alpinstjernen som er glad for å ha funnet en lidenskap han kan holde på med også etter at idrettskarrieren er over.

Uavhengig av når det blir.

Her kan du lese mer om