HAR SKREVET BOK: Aksel Lund Svindal, som la opp i februar, er ute med sin nye selvbiografi. Foto: Jørgen Braastad

Svindal om familiedødsfallene: – Et mørkt altoverskyggende alvor

I sin nye selvbiografi «Større enn meg» forteller en åpenhjertig Aksel Lund Svindal (36) om tapet av moren Ina og lillebroren Inar.

Alpinisten var bare åtte år gammel da moren Ina døde i barsel da hun skulle føde sitt tredje barn.

– Senvinteren 1991 fikk vi vite at mamma var gravid. Simen og jeg skulle få en lillebror, og vi skulle bli en familie på fem. En morgen vi våknet, var ikke mamma og pappa der. Vannet hadde gått i løpet av natten, mamma og pappa hadde dratt til sykehuset, og farmor og farfar hadde kommet for å passe på oss. Da vi kom til sykehuset dagen etter, var mamma død. Noe hadde skjedd under fødselen. Hun hadde fått noe som heter fostervannsemboli. Det er akutt livstruende. Bare en håndfull kvinner får det i Norge hvert år. Trykket i livmoren gjør at fostervannet presset over i morens blodsirkulasjon, og det var det som skjedde med mamma, skriver Aksel Lund Svindal og medforfatter Torbjørn Ekelund i boken som nå er ute på Pilar Forlag.

SELVBIOGRAFI: Slik ser coveret til Aksel Lund Svindals nye bok «Større enn meg» ut. Foto: Faksimile av cover

les også

Aksel Lund Svindal bretter ut livet i ny bok: – Ikke ubehagelig foreløpig

– Det var 24. oktober 1991. Istedenfor å bli en familie på fem ble vi en familie på tre. Jeg var bare åtte år gammel. Det var en rar tid. Jeg husker den ikke som en vanlig sekvens av hendelser, dager som fulgte etter hverandre, mer som et mørkt altoverskyggende alvor, beskriver Svindal – som for øvrig har delt sine tanker om dødsfallene i intervjuer tidligere.

Broren Inar fikk alvorlige skader under fødselen og døde halvannet år senere.

– Inar ble født den dagen mamma døde. Vi kalte han opp etter henne. Legene fortalte at det hadde vært så mange komplikasjoner under fødselen, at han hadde fått så store skader at han ikke kom til å leve så lenge. I ettertid har jeg ofte tenkt at Inar døde den dagen han ble født, at de døde sammen, han og mamma. Han kom aldri hjem.

les også

Line Andersen om den tøffeste NRK-jobben: – Måtte ta sovetabletter

Pluss content

Valgte selv gravsteinen til moren

Nederst på gravsteinen til moren og broren står det en inskripsjon: «Det gode ble til det vonde». Det var det lillebror Simen og Aksel hadde sagt i dagene etter at moren døde.

– Det var den følelsen vi hadde, skriver Svindal. Han og broren valgte selv gravsteinen.

Moren døde 35 år gammel, ett år yngre enn hva den tidligere toppalpinisten er nå. Det er også noe han reflekterer rundt i selvbiografien.

– Det er 28 år siden. Hvis hun fortsatt hadde levd, ville hun ikke vært mer enn 63 år gammel, og Inar hadde vært 29. Mye er uklart, men noen ting husker jeg godt. Sånn er det med mamma også. Jeg kan se på bilder av henne, og der er hun akkurat som hun så ut den gangen. Men hvis jeg lukker øynene og forsøker å se henne foran meg, er det vanskeligere. Jeg skulle ønske jeg husket mer, hvordan hun var, og ting hun sa. Jeg husker henne som hen følelse. Et nærvær, kanskje. En form for trygghet.

Aksel Lund Svindal har tidligere uttalt at selvbiografier helst skrives av menn med skikkelig grått skjegg, slik at man skjønner at de har opplevd mye. I selvbiografien takker han avslutningsvis forlaget og Petter Stordalen for at de overtalte han til å skrive bok – «selv om jeg ikke har så mye grått skjegg».

– Det har vært en flott reise gjennom gode og mindre gode minner, skriver han.

Faren, Bjørn Svindal, sier til VG at han foreløpig ikke har sett boken og derfor ikke vil kommentere innholdet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder