Kommentar

Referatsjokk i retten

Hva har Norges Skiforbund å tjene på å holde informasjon om saksbehandling i styret skjult for offentligheten - og dermed egne medlemmer på grasrota?

Åpenhet i idretten har nå vært et offentlig samtaleemne i opptil flere år. Basert på vitnemålet til den tidligere generalsekretæren i skiforbundet, Stein Opsal, er det lite som tyder på at holdningen til verdien av transparens har flyttet seg.

I retten kom det torsdag frem at Norges Skiforbund har operert med et dobbelt sett av styrereferater: Én versjon allmenheten kan få tilgang til på nett, mens et annet og mer utdypende referat forbeholdes til intern bruk.

I skrivende stund er det siste styrereferatet som ligger ute på Norges Skiforbunds sider datert 14. desember.

Altså i fjor.

Fra møter avholdt i januar og mars er det kun sakslister som er ute. Og går du inn i det sist publiserte referatet, er informasjonsverdien ekstremt begrenset om hvordan saken ble behandlet i styret.

På en rekke punkter er det knapt mulig å fatte seg mer i korthet om premissene som bunnet ut i et vedtak.

Det virkelig skremmende er å høre hvordan Opsal forklarer og forsvarer det doble settet med referater, en linje som ble valgt «etter en diskusjon».

Her må det understrekes at det selvsagt ikke bare er for å tekkes pressen at det har verdi med åpenhet rundt styrets behandling.

Det er også viktig for kommunikasjonen ut til skiinteresserte på grasrota landet rundt.

Naturligvis kan det være forretningssensitive enkeltheter det kan være plausible grunner til å unnta, ingen venter flomlys rundt alle detaljer i økonomiske avtaler, for eksempel.

les også

Kristoffersen ut mot egen landslagssjef – mener han snakket usant om støtteapparat-tilbud

Men å gå derfra til å frata referatene nærmest all informasjon om hvordan man kom frem til vedtaket, vitner ikke akkurat om innsynsiver.

I retten beskrev Opsal det som at «det kommer frem mye personlige holdninger og meninger, mens man snevrer inn etter en god diskusjon, til et vedtak som stort sett favner alle».

Den evige konsensusen utad er altså - enda en gang - det inntrykket det ønskes å gi inntrykk av offentlig. Uenighet er visst fortsatt fryktelig skumle saker.

les også

Kristoffersen-saken: Oppvasken er sunn. Uansett.

Hadde ikke ordskiftet rundt Ski-Norge blitt betydelig mye mer interessant, derom det ble gitt et skikkelig innblikk i hvorfor man kom frem til noe?

Om vi hadde fått vite hva som talte pro og contra?

Hvilke meninger som forelå i enkelte leirer, fremfor bare en ferdigtygget konklusjon på ledelsens premisser?

Det er altså ikke snakk om ord for ord, men det er milevis derfra til linjen dagens referenter ligger på.

Mot slutten av Opsals vitnemål redegjorde han for at et omfattende referat kan være viktig internt for videre saksbehandling, men at det har mindre offentlig interesse hva det enkelte medlemmer måtte ha ment.

les også

Dette er Red Bull-godene Kristoffersen ønsker seg: Helikopter, privatfly og fysioterapeut

Er det han, eller hans etterfølger, som skal ha definisjonsmakten for hva som kan ha offentlig interesse?

I virksomheter som vasser i sensitive opplysninger, kan det være grunn til at større deler av behandling unntas. Men i en diskusjon om et tema som ski, vil vel de store linjene helt uproblematisk kunne tåle en mye romsligere kommunikasjonslinje?

Norges Skiforbund bør fundamentalt forandre hvordan de kommuniserer referatene ut til alle interessenter. Og som et absolutt minimum må det bli slutt på at barberte tekster legges ut flere måneder etter at styremøtene har funnet sted.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder