Publisert 17. nov. 2019
På innsiden av Dikemark

Vannlekkasjer, kloakklukt, muggsopp og rom som ikke kan brukes. Sveip opp for å se hvordan noen av landets sykeste og farligste psykiatripasienter bor.

Av: Ingvild Silseth (tekst) og Frode Hansen (foto)

På en åskam på Dikemark i Asker står det 96 år gamle Granli-bygget. I 1923 ble det bygget for å huse «avsindige kvinner», men siden 1982 har det vært brukt til å drifte en av landets tre regionale sikkerhetsavdelinger.

I bygget, som ligger i landlige omgivelser, bor det pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet, men som er for syke til å sone i fengsel.

I flere år har ansatte ropt varsku om forholdene inne i bygget. En arbeidshverdag som allerede er preget av krevende pasienter og mange risikofylte situasjoner, blir desto mer belastende når bygget er uegnet for dagens formål, mener de.

Det er 22 sengeplasser ved avdelingen, men kun halvparten tas i bruk. Driften hadde ikke vært forsvarlig med fullt belegg, sier seksjonsleder Bjarne Dahl.

På grunn av de dårlige forholdene, må ansatte ofte improvisere, men de kan ikke gå på akkord med sikkerheten for å gi pasientene den behandlingen de trenger, sier Dahl.

En ny regional sikkerhetsavdeling på Ila i Bærum, som lenge har vært planlagt og skal erstatte avdelingen på Dikemark, er sårt tiltrengt. Men første spadetak lar vente på seg.

Driften i Granli-bygget må derfor fortsette i mange år til – til tross for det Helse Sør-Øst i sin årsmelding beskriver som alvorlige mangler.

Temperaturproblem

Bygget består av intensivpsykiatrisk døgnenhet, sikkerhetspsykiatrisk døgnenhet og rettspsykiatrisk døgnenhet. På alle enhetene, som er lokalisert i hver sin etasje, har temperatur vært et problem.

På vinterstid har det vært mye trekk fra de gamle vinduene. Spesielt nattevaktene har meldt fra om iskalde rom. På det verste har det blitt målt nærmere 0 grader i korridorene.

Nylig fikk bygget nye vinduer, men siden det ikke var penger nok til å bytte alle, ble rommene hvor pasientene oppholder seg prioritert. På enkelte rom må de ansatte fortsatt tette vinduskarmene selv med håndklær, tepper og gaffatape.

Om sommeren er problemet det motsatte. Siden alle vinduene har sperrer slik at de ikke kan åpnes mer enn et par centimeter, blir temperaturen høy. I fjor var det over 40 grader på noen av rommene.

Ventilasjonsanlegget i bygget er nærmest ikke-eksisterende, så de ansatte må sette ut gulvvifter på rommene. Dette er løse gjenstander som utgjør en sikkerhetsrisiko.

Avstengte bad og rom

En av de største utfordringene året rundt er sanitærforholdene. Gamle rør og avløp fører ofte til lekkasjer og en intens kloakklukt. Mange bad inneholder også installasjoner som pasientene kan skade seg selv eller andre med.

Ett av badene i andre etasje er for tiden avstengt og brukes som lager. Badet er romslig, men det lukter kloakk og røret er ødelagt.

Trange bad er en utfordring når pasientene unntaksvis må ha bistand fra opptil tre ansatte ved dusjing. Da er det umulig å holde nødvendig avstand, sier Mathias, som er leder for rettspsykiatrisk døgnenhet.

Ikke alle rommene har egne bad, noe som betyr at pasientene ofte må dele. Dette er ikke ønskelig med tanke på smitteproblematikk.

Flere pasientrom er også avstengt av ulike årsaker. Det ene rommet i første etasje har fått påvist muggsopp i veggenesom følge av en lekkasje fra taket, og har stått tomt siden i vår.

Før rommet kan pusses opp, må taket repareres, slik at det ikke blir ny lekkasje. Når dette skal skje, er det ingen som vet.

Et annet rom fikk en grundig vask for en måned siden. Nå er det fylt med en sterk eim av urin. Snart må det likevel tas i bruk, når en ny pasient kommer til avdelingen, sier psykiatrisk sykepleier Hanne.

Hanne, som også er tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, forteller at det er lytt mellom veggene og etasjene. Ofte får ansatte bistand før de har rukket å trykke på alarmen, fordi kolleger allerede har hørt bråk.

Et lytt bygg er uheldig for en pasientgruppe som er avhengig av mye ro, og som fort blir utagerende dersom de blir utsatt for forstyrrende forhold.

Små skyllerom

Skyllerom er en nødvendighet på alle sykehus og institusjoner. I Granli-bygget finnes det skyllerom i hver etasje – men utformingen og størrelsen på disse er mangelfull.

Dersom man ikke har tilgang på et rent og et urent skyllerom, deles rommet inn i to soner. Jo mindre rommet er, jo vanskeligere er det å ha et stort nok skille mellom ren og uren sone.

For en stund tilbake fikk de ansatte kjenne på skyllerommets begrensninger da det kom en pasient med MRSA, antibiotikaresistente gule stafylokokker. Siden rommet er så lite, kan det ved slike tilfeller være større fare for smitteoverføring.

Uenighet om plassering

Allerede da Hanne begynte ved avdelingen i 1993, var planen at det skulle bygges en ny regional sikkerhetsavdeling. Nå er hun usikker på om nybygget kommer før hun pensjoneres.

Flere tomtealternativer har vært oppe til vurdering, men høsten 2017 falt valget til slutt på Ila. I dag er detfremdeles usikkert når en eventuell byggestart vil finne sted.

Det er to alternativer til plassering som vurderes: Sør eller nord for Ila fengsel. Ulike problemer knyttet til begge alternativene gjør at ingen peker seg klart ut som det mest gunstige. Planprosessen blir derfor lang og krevende.

Begge alternativene ligger innenfor markagrensen. Dersom ikke Stortinget vedtar en forskriftsendring om endring av grensen, vil ingen av alternativene kunne vedtas. Bærum kommune sendte i oktober et planforslag med begge alternativene på høring.

Venter tålmodig

I Granli-bygget gjør de ansatte det beste de kan ut av situasjonen. Maler vegger for å få det hyggeligere og reparerer det som blir ødelagt.

Selv om det er umulig å utbedre alle manglene, setter de stor pris på større prosjekt som det blir bevilget penger til. Som større luftegård, et moderne aktivitetsbygg og et høyere sikkerhetsgjerde.

– Jeg har troen på at det kommer et nybygg en eller annen gang, sier Dahl, men innrømmer samtidig at han ikke teller dager.