Publisert 30. jan. 2020
Fem ting du bør vite om «iskanten»

Det skrives mye om den såkalteiskanten og det er ventet at det blir et av vårens store politiske stridstema. Her er en kjapp innføring.

Iskanten er overgangen mellom åpent hav og havis i Arktis, som er områdene rundt Nordpolen.

Hvor denne grensen går, avgjør hvor langt nord man kan bore etter olje og gass.

I overgangen mellom hav og is er det mye næring for en rekke utrydningstruede dyrearter som isbjørn, ismåke, ringsel og hvithval.

Oljeaktivitet i dette området kan ramme dyrenes«matfat». Regjeringen har definert hvor iskanten skal gå. Innenfor det området er det ikke lov med oljeleting.

Miljøforkjempere og flere partier vil ha denne grensen mye nærmere Fastlands-Norge enn regjeringen bestemte i 2015.
I regjeringens ekspertgruppe er det «forskjellig syn» internt. Ifølge Aftenposten er det kun Oljedirektoratet som vil flytte grensen nordover.

Det er også stor uenighet på Stortinget.
Frps ønske er en såkalt dynamisk iskant, at man setter grensa der isen til enhver tid er. Det åpner for et større oljeletingsområde.
Ap og Støre har signalisert skepsis til dette.

Venstreer blant dem som vil trekke iskanten lenger sør.