Kan corona-pandemien være godt nytt for klima?

– Det er det store spørsmålet: hva skjer etterpå? Går vi rett tilbake til slik det var, eller klarer vi å trekke lærdom av de nye rutinene vi har vent oss til? spør forsker Kristin Aunan ved Cicero, senter for klimaforskning

Hun tror vi kanskje vil tenke oss om en ekstra gang før vi flyr og at vi vil bruke videokonferanser mer i jobbsammenheng.

Foreløpig er luftforurensing langt mer dødelig enn coronaviruset. Likevel er reaksjonen helt forskjellig.

Mellom 4.5 og syv millioner mennesker dør hvert år som følge av luftforurensning. I likhet med corona-smitten er det særlig utsatte grupper som rammes, de med underliggende sykdom, eldre og barn. De krever ofte dyre og ressurskrevende sykehusinnleggelser med bruk av respirator.

– Likevel kommer det i en helt annen kategori når det gjelder tiltak, påpeker Aunan.

Reaksjonene globalt på coronaviruset, er en påminnelse om at verden har handlekraft når det først gjelder.

– Nå handler vi for å beskytte de svakeste blant oss, og er villige til å ta kostnadene for det. Denne motivasjonen kan vi ta med oss videre i arbeidet for å begrense klimagassutslippene, sier hun til VG.

Amy Jaffe, amerikansk klima- og energiekspert sier til Deutsche Welle (DW) at viruset endrer våre vaner på en slik måte at det kan ha effekt på klimautviklingen på sikt. Et eksempel er det at vi jobber hjemmefra, bytter møter med videokonferanser, jobber kortere eller mer fleksible dager og på den måten reduserer biltrafikken og rushtiden betydelig.

– Tenk deg at du er politiker og lurer på hva som skal til for virkelig å få ned klimagassutslippene. Da har du fått en ganske god idé om hva som virker nå, sier Jaffe.

Men ikke alle er like optimistiske. Jan Ivar Korsbakken, forsker ved Cicero, påpeker at den reduksjonen som har vært i utslipp til nå, egentlig betyr veldig lite i den store sammenheng.

– Vi så det samme under finanskrisen. Da den var over, gikk utslippene rett til værs igjen.

Noen ganger blir utslippene enda verre enn de var før krisen, fordi man pøser inn ressurser for å få økonomien på fote og i vekst igjen, forklarer Korsbakken.

Klima-økonom Jon Erickson ved Vermont-universitetet, understreker at de eneste gangene man ser kutt i globale klimagassutslipp, er når det er økonomiske nedgangstider.

– Klimagassutslipp er nært knyttet til økonomisk vekst, sier han til DW.

Korsbakken mener det er tre mulige scenarioer etter corona-krisen:

• Utslippene fortsetter som før krisen
• Utslippene blir høyere enn før, fordi man pøser midler inn tungindustri og anleggsvirksomhet for å få fyr på økonomien igjen.
• Krisen blir så langvarig, og får så store økonomiske konsekvenser at det fører til en varig nedgang i utslipp.

– Økonomisk kollaps er jo ingen god måte å kutte utslipp på. Økonomisk vekst er knyttet til høyere utslipp, men samtidig er gode klimatiltak vanskelig uten et økonomisk overskudd, sier Korsbakken.

Erickson mener vi må utnytte den muligheten vi nå har fått:

– Hvis vi anser klima som en nødssituasjon akkurat slik vi nå gjør med viruset, må vi få en tilsvarende nivå av internasjonalt samarbeid og enighet om hvordan det skal takles, sier han.