10 myter om vaksiner

Kildene i denne saken er: Tone Fredsvik Gregers, immunolog og førstelektor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt ut boken «Alt du må vite om vaksiner».

Bjarne Bjorvatn, professor i medisin ved Universitetet i Bergen. Han er spesialist i infeksjonsmedisin og forfatter av boken «Vaksiner – en forbannet velsignelse».

Folkehelseinstituttet og Verdens helseorganisasjon.

1. Vaksiner har farlige bivirkninger

Alle legemidler har bivirkninger, men de fleste ved vaksinering er milde og forbigående: Lett feber, ømhet ved stikkstedet eller kortvarig allergi. Av 824.500 doser i barnevaksinasjonsprogrammet (BVP) i 2017, kom det inn 591 meldinger om mistenkte bivirkninger. 11 prosent av disse var klassifisert som alvorlige. Men kun 0,008 prosent av gitte vaksinedoser fører til bivirkninger som klassifiseres som alvorlige, som allergisk reaksjon.

Feil: FHI oppgir at ingen av meldingene fra 2017 avdekket ukjente eller nye alvorlige bivirkninger. Tallene ga ikke grunn til bekymring.

2.Vaksiner ødelegger immunsystemet

Tvert imot - immunsystemet stimuleres til å bekjempe infeksjoner mer effektivt. I ytterst få tilfeller oppstår alvorlige bivirkninger som autoimmunitet. Autoimmunitet er en tilstand hvor immunsystemet reagerer mot visse molekyler som finnes i kroppens egne celler og vev. Dette skjedde da vaksinen Pandmrix ble tatt i bruk mot svineinfluensapandemien, og ett av 50-60.000 barn utviklet narkolepsi. De fleste av disse hadde en bestemt vevstype som er ganske utbredt i Norden. Autoimmunitet har ikke vist seg å være et problem i BVP eller ved vanlige sesonginfluensavaksiner. Utvikling av autoimmunitet skyldes en kombinasjon av genetikk og miljøfaktorer. Svært sjelden – én av en million tilfeller – er vaksinen den miljøfaktoren.

I hovedsak feil: Kan kun skje i helt spesielle situasjoner, som ved svineinfluensavaksinen.

3. Vaksinene inneholder skadelige stoffer som kvikksølv og aluminium

Ingen vaksiner i Norge inneholder kvikksølv. Det ble tatt ut av BVP i 1996. Vaksiner gis nå i enkeltdoseglass. Før ble kvikksølv ble benyttet som konserveringsmiddel når vaksiner ble levert i flerdoseglass. Ved pandemi, hvor vaksiner må distribueres raskt, kan det skje at de av praktiske grunner distribueres i flerdoseglass. Da brukes en type kvikksølv som raskt brytes ned og skilles ut av kroppen. Aluminium tilsettes mange vaksiner for å øke deres forebyggende effekt. Det er et grunnstoff som finnes i mat og vann. Mengden aluminium barn får i seg gjennom BVP er mindre enn det et barn får i seg gjennom morsmelk.

Feil: Aluminium i vaksiner er ufarlig. Kvikksølv brukes kun ved pandemier, og da en type som skilles raskt ut av kroppen.

4. MMR-vaksinen forårsaker autisme

Andrew Wakefields studie fra 1998, som hevdet at MMR-vaksinen forårsaket autisme, er tilbakevist gang på gang i en rekke oppfølgende studier. Den var basert på manipulerte data og regelrett juks. Wakefield mistet legelisensen, og rapporten ble trukket tilbake. Man kunne se et tydelig fall i vaksinedekningen i etterkant av studien, også i Norge.

Feil: Dette er avvist en rekke ganger, senest i en ny studie av 650.000 barn gjort av Statens Serum Institut i Danmark. Resultatene viser at autisme forekommer like hyppig blant barn som ikke blir vaksinert.

5. Vaksiner har ikke effekt

WHOs globale helsestatistikk viser at der dekningen med moderne vaksiner er tilstrekkelig god, reduseres de aktuelle sykdommer dramatisk i løpet av få år. Kopper, med en dødelighet på 20-30 prosent, ble utryddet på 1970-tallet. Men: noen vaksiner har mindre effekt. Dette gjelder særlig influensavaksiner som byttes ut hvert år, fordi influensavirusene endrer seg hele tiden.

I hovedsak feil: Vaksinene i BVP virker godt. I Norge er de fleste tradisjonelle barnesykdommer nærmest forsvunnet som følge av massevaksinering. Men særlig influensavaksiner kan ha mindre effekt.

6. Vaksiner blir ikke grundig testet, i alle fall ikke de nye

Alle vaksiner går gjennom mange runder med tester, først i laboratoriet og senere med frivillige grupper og i ulike land. Innføring av nye vaksiner i BVP tar mange år. De har gjerne vært brukt i andre land i mange år før vi begynner i Norge. Unntak er pandemivaksiner hvor rask tilgang er vesentlig for å bremse spredning av smitte.

Feil: Vaksiner testes grundig og lenge. Rotavirus-vaksinen ble testet ut på 60 000 barn, og HPV på 30 000 kvinner. Begge er fulgt opp med massive studier i etterkant.

7. Kroppen blir herdet av sykdom

Immunsystemet ser ikke forskjell på om bakterien/viruset er naturlig eller i form av en vaksine. Immunresponsen er den samme. Men ved naturlig smitte må man gjennomgå et sykdomsforløp. Det er fryktelig ubehagelig, kan være farlig, gi senskader eller i verste fall føre til død. For eksempel kan røde hunder under svangerskapet føre til fosterskader, og leverkreft kan være en følge av kronisk hepatitt B-virusinfeksjon. Ved noen tilfeller kan man få en bedre og krafigere immunrespons ved naturlig smitte, i andre tilfeller kan man få det ved vaksinasjon. Det går begge veier.

I hovedsak feil: Naturlig smitte er mye farligere. Enkelte vaksiner må ofte gis flere ganger for å oppnå samme beskyttelse som ved en infeksjon. Og motsatt: Noen infeksjoner kan også gi dårligere beskyttelse enn vaksiner.

8. Barns immunsystem overveldes av vaksiner

Ved vaksinering utnytter man nettopp kroppens naturlige forsvarsmekanismer, men med mye mindre risiko enn ved å utsette barn og voksne for såkalt naturlig smitte. Kroppen tåler en mengde ulike immunologiske utfordringer samtidig. Et nyfødt barn møter millioner av mikrober fra første øyeblikk.

Feil: I flere forskningsstuder er det regnet ut at selv om 11 ulike vaksiner blir gitt samtidig, vil bare en liten prosent av barnets immunsystem bli engasjert.

9. Vaksiner er en pengemaskin for medisinindustrien

Det er ingen tvil om at legemiddelindustrien tjener gode penger på vaksiner, men de tjener mye på alle typer medisiner. Enkelte legemiddelfirmaer prioriterer ikke nødvendigvis forskning og utvikling av medisiner eller vaksiner mot sykdommer som ikke er så vanlig i den vestlige verden.

Delvis riktig: De tjener penger på alle typer medisiner.

10. God ernæring, rent vann og hygiene er viktigere enn vaksiner

Kosthold, renslighet og generelt god hygiene er viktig for å holde seg generelt frisk. Vaksiner utvikles ikke for å beskytte oss mot trivielle sykdommer, men mot farlige sykdommer. Blir man først smittet spiller det ingen rolle om man er ren på hendene. Sykdommen når alle.

Feil: Kosthold og hygiene hjelper ikke mot farlige sykdommer. Meslingviruset finnes for eksempel i store mengder i spytt og spres ved fjerndråpesmitte gjennom host eller nys.