Publisert 04. aug. 2019
Øver på kjemiske, radioaktive og biologiske trusler

17 norske soldater er i Canada for å trene på å håndtere kjemiske, biologiske og radioaktive trusler i et unikt kontraterror-anlegg.

Den varme vinden stryker over præriegresset i delstaten Alberta. I disse dager feires cowboykulturen inne i byen Medicine Hat med rodeo og festival. Ute i villmarken, milevis fra folk, trener soldater fra tolv nasjoner på noen av de farligste stoffene på kloden.

Soldatene møter en fiktiv terrorgruppe som bruker ulovlige stridsmidler for å spre frykt.

– Vi har øvd med blåsyregass, svovelsennepsgass, nervegiften VX, sarin og en del bakterier. I tillegg har vi funnet radioaktivt stoff som den fiktive motstanderen har tenkt å spre, sier løytnant og kjemiingeniør Trond Olsen til VG.

Hot zone

Gjennom anlegget de trener i går en linje med røde kjegler.Ingen krysser den uten videre. På utsiden er det rent. På innsiden kan det ligge stoffer som dreper.

Soldatene som går inn i denne sonen er spesialiserte innen CBRN, den engelske forkortelsen for kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære stoffer.

Bak skimtes rensestasjonene man må gjennom på vei tilbake til trygg sone.

Den som skal inn i den farlige sonen må ikle seg fullt verneutstyr, tape alle åpninger, teste at vernemasken er hermetisk tettet og tre på seks lag hansker. Tar man på noe forurenset, trekker man av et hanskelag for å unngå å spre det.

Når linjen er passert må man gjennom en rensestasjon for å komme tilbake. Soldatene må derfor sørge for at de har med seg alt de trenger inne i fareområdet. Prøver skal lagres i beger som ikke etses i stykker, stoffer skal testes med laboratorieutstyr, soldatene skal ha vann og sambandskontakt med fagfolk utenfor sonen.

En norsk soldat sitter på benken i en rensestasjon og må levere fra seg alt utstyret sitt til dekontaminering etter at hun har vært inne i den farlige sonen. Den nederlandske soldaten hjelper henne å ta av seg alt verneutstyret i henhold til strenge prosedyrer. Det er viktig at forurensing fra sonen ikke spres utenfor linjen.

Kanadisk kontraterrorsenter og det kanadiske motstykket til Forsvarets forskningsinstitutt drifter Counter Terrorism Technology Centre (CTTC).

Anlegget er nærmest unikt i at militære styrker kan trene med skarpe biologiske og kjemiske våpen, ofte i kombinasjon med eksplosiver. Ett feiltrinn kan bli fatalt, så prosedyrene er strenge.

Etter at de tolv NATO-landene har avsluttet øvelsen, vil området stenges helt ned i en periode for å sørge for at det ikke har vært noen form for spredning av farlige stoffer.

Gift og farlige kjemikalier til tross. Varmen er den største utfordringen under øvelsen. Når kvikksølvet i termometeret vibrerer i underkant av 40-gradersmerket blir de tjukke draktene uutholdelig varme. Soldater fått beskjed om å trekke seg ut. Overopphetingen gjør at man blir irrasjonell og det er det ikke rom for når man øver med så farlige substanser.

Her blir en norsk soldat tatt imot ved en italiensk rensestasjon på vei ut av den farlige sonen.

Første verdenskrigs supervåpen

Kjemiske stridsmidler preget første verdenskrig. Både klorgass, tåregass, fosgen og sennepsgass ble brukt, ifølge SNL. Derfor var de stridende partene forberedte på at de også kunne komme under andre verdenskrig. Her trener tyske SS-soldater med vernemasker i tilfelle et gassangrep.

I Norge jobber en liten, men spisset gruppe med å forberede seg på å møte slike trusler. Attentater, angrep og uhell de siste årene har markert behovet for kompetanse for å møte disse truslene.

I sin tale til Oslo Militære Samfund i vår, pekte avtroppende hærsjef Odin Johannessen på viktigheten av feltet.

– Er vi i stand til å håndtere den type utfordringer her hjemme? Jeg mener åpenbart nei, det er vi ikke. Følgelig tror jeg det vil være klokt å bygge ut denne kapasiteten, en kapasitet som vi til dels har hatt i Hæren, sa Johannessen til VG i mars.

Skripal-attentatet

Et spray på håndleddet. Uvanlig oljede konsistens for en parfyme. Vifting under nesen for å lukte. Ingen særlig duft.

15 minutter etter at Dawn Sturgess testet innholdet i den lille flakongen merket Nina Ricci som hun fikk av kjæresten Charlie Rowley, klaget hun over kraftig hodepine. Rowley forklarer til The Guardian at han fant flasken utendørs, innpakket i cellofan.

De to ble funnet bevisstløse i sitt hjem i Amesbury. Et par dager senere døde Sturgess.

Benken i Salisbury

Måneder tidligere, i mars 2018, ble en kvinne og en mann funnet bevisstløse på en benk i Salisbury i Storbritannia. Alarmen gikk da det ble klart at de to var forgiftet. Stoffet ble identifisert som nervegiften Novichok. En drøy uke etter at de to ble funnet, kunngjorde Storbritannias statsminister Theresa May at Russland mest sannsynlig sto bak angrepet.

Den bevisstløse mannen var den russiske dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter Julia. Politiet tror at nervegiften ble sprayet på dørhåndtaket til huset hans med det samme flaskeinnholdet som siden krevde livet til Dawn Sturgess, ifølge CNN.

Scenarioer som det i Storbritannia kan møte de norske soldatene i container-landsbyen på den kanadiske prærien. Deler av oppdraget er å skaffe seg nok etterretning før man går inn i«hot zone» til å vite hvilke redskaper man skal ha med seg. Resten må de finne ut og rapportere fra innsiden.

Funnene fra «hot zone» fraktes ut og testes i et mobilt laboratorium.

Tolker funnene fra faresonen

Soldatene i felt kommuniserer fortløpende med eksperter utenfor faresonen.

– Vi tar de opplysningene vi finner og prøver å finne ut hva den fiktive motstanderen i felt holder på med. Etter at oppdraget er gjennomført må vi rydde opp og sørge for at det er trygt der vi ferdes, sier løytnant og kjemiingeniør Trond Olsen til VG.

Så må de forsøke å finne ut hva motstanderens neste trekk blir. I øvelsen er det lagt ut ledetråder som gir en pekepinne på hva neste utfordring kan dreie seg om.

Det hvite pulveret på granaten er et påvisningspulver for å se hva slags type stridsmiddel det er i området. Det blir rødt dersom det reagerer med sennepsstridsmiddel.

Bevis sikres fra øvingsområdet. Noen av prøvene legges i tre forseglede beholdere for å hindre lekkasje. Soldatene som sikrer prøvene må gjøre det på en måte som ikke setter kollegene i laboratoriet utenfor «hot zone» i fare.

Motstanderen er som regel en terrorcelle som vil utføre en eller annen form for kriminell handling mot det fiktive samfunnet NATO-styrkene lever i i øvelsesscenarioet.

– De vil skape frykt ved å skade en statsleder eller påvirke totalbefolkningen. Det kan gå på å forurense drikkevannet, lage improviserte distribusjonsenheter som kan forurense luft og de kan kombinere det med eksplosiver for å skremme eller skape større spredning, forklarer kaptein Allan Søreng, som har spesialisert seg innenfor eksplosivrydding.

Med til Canada er også såkalte Explosive Ordnance Disposal-personell (EOD), som håndterer trusler som har med improviserte sprengningsmetoder – både med og uten eksplosiver – og konvensjonell ammunisjon med kjemiske, biologiske og radioaktive stoffer å gjøre.

Soldatene med ekspertise på eksplosiver kjennetegnes på stridsvestene de har på seg over vernedrakten. De er de første som går inn i faresonen, for å sikre stedet før CBRN-soldatene begynner sitt arbeid. I bakgrunnen skimtes trallen de bruker til å frakte utstyr inn i den farlige sonen.

Attentatet på diktatorbroren

13. april 2017 sto halvbroren til den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un på flyplassen i Kuala Lumpur. Ved den selvbetjente innsjekkingsautomaten kom to kvinner mot ham. Den ene kastet en væske i ansiktet hans, den andre dro et tøystykke over øynene hans.

På bildet ser man Kim Jong-nam som snakker med sikkerhetspersonell ved flyplassen for å fortelle hva som er skjedd.

Kort tid senere døde han.

Obduksjonen viste spor av nervegassen VX. De to kjemikaliene han ble påført dannet trolig den livsfarlige giften.

Etterpå ble avgangshallen ved flyplassen stengt av og sjekket av spesialister på giftige kjemikalier og andre farlige stoffer.

Les mer om diktatorbrorens død her.

Terror-middel

Det er sjelden i dag at stater benytter seg av CBRN-stridsmidler. Det har en stor politisk kostnad som følge av en rekke internasjonale avtaler for å hindre utvikling, lagring og bruk av slike midler.

Terrorgruppene ønsker å utvikle dette. De jobber hardt med dette, sier oberstløytnant Espen Jargren, sjef for Forsvarets ABC-skole som utdanner fagfolk i CBRN-feltet.

Likevel er det som regel slik at dersom de lykkes med et enkelt angrep, går beredskapen opp sånn at de i neste omgang ikke påvirker noe særlig.

Han betegner slike enkeltangrep som «nålestikk», det kan smerte når det skjer, men det er ikke en måte å slå ut motstanderen på.

Disse tilfellene er oppsiktsvekkende, likevel rykker sivile nødetater i Norge ut daglig på kjemikaliehendelser, trykksatte gasser pulverbrev og lignende.

20. februar gikk alarmen her i Norge, da en varebil med en beholder med kaliumcyanid ble stjålet på Lørenskog.

– Ja, cyanidet er farlig og deler man den opp, er det nok til å ta livet av 100–200 mennesker, men da skal den puttes inn i munnen til alle disse menneskene. Hvis den lekker ut og trekker ned i bakken, da blir det lokal forurensing en liten stund, men den fordamper, forklarer Jargren.

I nesten to uker var giften på avveie før den ble funnet blant flere andre medikamenter under en rutinekontroll. Fire personer er siktet for biltyveri i saken.

Jargren forklarer at frykten for biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen har langt større effekt enn det våpnene har i seg selv.

– Det farligste med det fagfeltet her, det er alle som blir redde og alle politikerne som tar feil beslutninger fordi de ikke vet. Enten reagerer de ikke, som er feil, ellers overreagerer de, som også er feil. Faktakunnskap er kjempeviktig

Brevet på Stokke

Pulverbrev dukker opp til stadighet. Noen av dem er farlige, andre har harmløst innhold. I 2001 ble fem personer drept og 17 andre syke da en rekke miltbrann-brev ble sendt ut i USA.

En junikveld i 2016 følte de ansatte ved Stokke postterminal svie, kløe og pusteproblemer da det falt hvitt pulver ut av en postforsendelse. 44 ansatte ble sendt til sykehus.

Tester av pulveret viste imidlertid at det dreide seg om et ufarlig melprodukt.

Vrak og kongressbygninger

Utfordringene kan oppstå i ulike miljøer, derfor har de alt fra laboratorier, garasjer og bilvrak til eksplosjonsrammede busser, flyvrak, kongressentre og containere som kan bygges om til andre typer bygninger i den kanadiske ødemarken.

Etter tre uker i Canada med stadig mer komplekse øvelser, er de norske soldatene satt inn som del av et internasjonal lag. Det er mannskapskrevende situasjoner. Det er både slitsomt å ha på seg vernedrakter og det er nødvendig å ha folk med den rette spissede kompetansen i felt.

Det kanskje det vanskeligste er å ta avgjørelsen om man er ferdig i faresonen eller om det kan være andre potensielle farer, sier kaptein Allan Søreng, som er troppssjef og har spesialisert seg innenfor eksplosiver.

På bildet gir EOD-personell soldatene med ekspertise på farlige stoffer tommel opp til å gå inn i et bygg som er antatt åsted for CBRN-materiale.