– Etnisk profilering skjer i Norge

Publisert 06. juni 2020
Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I en rapport laget av Antirasistisk Senter i 2017, kommer det frem at 12,2 prosent av dem som oppga å være født av én eller to utenlandskfødte foreldre, svarte at de opplevde å bli stoppet i tilfeldige kontroller flere ganger i måneden. For dem som oppga at begge foreldrene er født i Norge, var tallet 4 prosent.

Kohn forteller at han selv har møtt grupper med minoritetsungdom, hvor alle i gruppen forteller at det har opplevd å bli stoppet av politiet.

– Slik ville det ikke vært om vi spurte en gjeng hvite ungdom på Frogner, mener Kohn.

Se video: Hertuginne Meghan: – Floyds liv betydde noe:

– Nulltoleranse for rasisme

– I politiet er «etnisk profilering» ingen arbeidsmetode, sier Kristin Elnæs, seksjonssjef i forebyggings- og etterretningsseksjonen i Politidirektoratet.

– Politiet har et stort fokus på at kontroll av personer skal foretas på en etisk og kvalitetsmessig forsvarlig måte – etter hjemler i politiloven eller utlendingsloven. Kontroll på bakgrunn av hudfarge skal ikke gjøres, og er ikke et kontrollkriterium, sier Elnæs.

Hun sier at det er nulltoleranse for rasisme i politiet, og at det er beklagelig hvis noen føler seg stigmatisert i møte med dem.

– Strukturell rasisme på sitt verste

Sahar Hassani er daglig leder for Agenda X, en ungdomsorganisasjon under Antirasistisk Senter, som jobber med ungdom som vokser opp i et flerkulturelt miljø. Hun forteller at det som skjer i USA, også preger norsk ungdom.

– Det er strukturell rasisme på sitt verste. Det gjentar seg, fordi det er så inngrodd, sier Hassani.

Hun påpeker at USA er et land med sterke antirasistiske krefter. Likevel har en svart, ubevæpnet mann 3,5 ganger så høy risiko for å bli drept av politiet, som en hvit, ubevæpnet mann, viser en studie.

Les også: Aktivist: – Et voldelig system

Alex Brandon / AP
Foto: Alex Brandon / AP

Hassani mener det ikke er tvil om at det foregår både strukturell rasisme og såkalt hverdagsrasisme også i Norge. Hun trekker frem at mange av ungdommene tilknyttet Agenda X, selv har blitt utsatt for diskriminering.

– Det er alt fra spørsmål som «hvor er du egentlig fra», til at man blir utsatt for identitetsbasert mobbing på skolen fordi man har melaninrik hud eller krusete hår, uten at læreren tar tak i det. Det kan være lærebøker som presenterer stoffet med et «oss og de»-perspektiv, lærere som undervurderer ungdoms forutsetning for å lykkes, eller at politiet bruker etnisk profilering.

Se video: Rydder opp etter kraftige opptøyer: – Føler meg nummen:

Norge har egne historier med rasisme

Kohn mener at den største forskjellen på rasisme i Norge og i USA, er historien vår.

– Likheten er at vi alle er mennesker, sier han.

Selv om vi i Norge ikke har en historie med å undertrykke svarte, slik som USA, har vi våre egne historier, ifølge Kohn. Han trekker særlig frem taterne i Norge.

– Det er det ingenting som matcher. Helt inn i vår tid har Stortinget i Norge innført rasistiske lover for å ta livet at taternes kultur. Så sent som i 1953 ble det innført et forbud for tatere mot å eie hest, noe som var helt sentralt i deres kultur. Denne loven ble fjernet i 1974.

– Etnisk profilering skjer i Norge

Etnisk profilering er ikke bare er et problem i USA, men også noe som skjer i Norge. Det mener Ervin Kohn, nestleder ved antirasistisk senter.

Etnisk profilering er når kriminalitet og etnisitet blir koblet sammen. Det er for eksempel at politiet stopper personer fordi de har en type karakteristikk, som hudfarge eller antatt gruppetilhørighet, som de assosierer med kriminelle.

– I USA erkjenner samfunnsaktørene, også politiet, at etnisk profilering skjer. Men i Norge erkjenner ikke politiet dette, selv om vi har data og undersøkelser på at det faktisk forekommer, sier Kohn.