– Vi må skille mellom mobbing og kritikk

Publisert 02. feb. 2020

Er virkelig influenserne og følgerne deres så ømfintlige for kritikk at de slenger ut mobbekortet og avskriver kritikk som personangrep så fort de er uenige, eller synes kritikken er ubehagelig?

Max Emanuelson
Foto: Max Emanuelson

Under fredagens Vixen Awards, influenser-bransjens egen prisutdeling, vant influenser Kristin Gjelsvik prisen for årets sterke mening. Den prisen fikk hun for å ha laget en videoblogg der hun uttalte at influenser Sophie Elise Isachsen er «Norges farligste forbilde», som følge av hennes mediedekning av plastiske operasjoner og inngrep.

I sin takketale fredag sa Gjelsvik at hun hadde håpet på endring etter at hun publiserte den nevnte videobloggen for ti måneder siden, men at den eneste endringen hun har sett, er «puppestørrelser, neser og hoftebredder».

Se tordentalen i videoen under:

Gjelsvik kritiserte også TV 2 for å dokumentere rumpeoperasjonen, en såkalt BBL (Brazilian butlift) i beste sendetid i programmet «Sophie Elises Verden».

Dette er betimelig kritikk. Kritikk som går på aktørers valg av publisering, reklamering og legitimering av en kynisk praksis som utvilsomt profitterer på det ekstreme kroppspresset.

Kroppspresset går hardest utover usikker og sårbar ungdom. Selv om kritikken er aldri så berettiget, hagler det inn kommentarer om at dette er mobbing. Dette er personangrep.

Hallgeir Vågenes
Foto: Hallgeir Vågenes

Ikke bare er det ansvarsfraskrivende å avfeie konstruktiv kritikk som personangrep og mobbing. Det er også å undergrave alvoret ved mobbing.

Er influenser-bransjen og deres publikum så ømfintlige for kritikk, at de slenger ut mobbekortet eller avskriver kritikken som personangrep, så fort de er uenige eller synes kritikken er ubehagelig? Hvordan kan en aktør som Sophie Elise i det ene øyeblikket vinne en pris for årets business – som jo anerkjenner og understreker det faktum at influensere i aller høyeste grad driver business – og i neste øyeblikk slippe alt ansvar så snart businessen blir kritisert?

Mattis Sandblad
Foto: Mattis Sandblad

Jeg synes det er påfallende hvordan så mange influensere trer inn og ut av forbilde-rollen slik det passer dem. At de gladelig tar imot applaus og skryt når det passer seg, men gir fra seg ansvaret når det frister – med standard replikker som: «Det er jo bare å slutte å følge meg», «det er ingen som tvinger deg til å lese det jeg skriver», eller: «Nå orker jeg ikke flere stygge kommentarer. Jeg mottar faktisk drapstrusler» – som en indirekte avvisning mot ytterligere reaksjoner.

I det virkelige liv ville det vært som å henge opp en lapp i butikkvinduet med beskjeden: «Vi er dessverre stengt, kom tilbake senere».

Det er utvilsomt – og uakseptabelt – at offentlige personer, herunder også influensere, mottar store mengder usaklig hets. Selv undertegnede, med ca. én følger i forhold til influenserne, mottar også drapstrusler og meldinger av typen: «Hold kjeft, din stygge drittkjerring, ellers voldtar jeg deg». 

Hallgeir Vågenes
Foto: Hallgeir Vågenes

Jeg vet hvor utmattende det kan oppleves å få slike meldinger, og jeg kan levende forestille meg støyet det utløser når du har flere hundre tusen mennesker som følger med på deg. 

Vi må likevel klare å skille mellom hva som er mobbing og personangrep, og hva som er saklig og konstruktiv kritikk.

Gjelsviks tale og engasjement kan brukes som et glimrende eksempel for nettopp å illustrere dette skillet. Dersom Kristin Gjelsvik hadde stått på scenen og beskrevet Sophie Elise med skjellsord, eller angrepet henne for ting hun ikke kan noe for – da snakker vi personangrep.

At mediehusene, TV 2 og Sophie Elise Isachsen benytter sine plattformer, og sin rekkevidde, til å fremme plastisk kirurgi, kan få hvem som helst til å sette tacoen i halsen. Da er det på sin plass å ansvarliggjøre dem for det valget. 

Jeg forstår at det er vanskelig å skille mellom jobb og privatliv når jobben din i stor grad handler om å utlevere privatlivet. Det slutter imidlertid å være privat når innholdet valgfritt publiseres, og dermed angår det også publikum og målgruppen. 

I polariseringens tid, og med kommentarfeltets lavterskel tilgjengelighet, er offentlig kommunikasjon et potensielt minefelt, fylt av gråsoner.

Hallgeir Vågenes
Foto: Hallgeir Vågenes

Det tillater oss å lage egne spilleregler (som med eksempelet om at en influenser kan åpne og stenge sjappa slik de ønsker), egne definisjoner og generell synsing. 

Kommentarfeltene bugner over av unyanserte kommentarer à la : «Jeg er på ditt lag!», «ikke bry deg om hva andre mener», «de andre er bare misunnelige», «dette er mobbing» 

Det er som om influensere og kommentarfelt får operere i en svart/ hvitt-verden. Enten må du heie uhemmet, eller så er du mot vedkommende – og da kan du være så god å forlate den aktuelle bloggen eller Instagram-kontoen.

Det finnes ingen annen arbeidsplass hvor dette er oppnåelig, fruktbart, ei heller ønsket, praksis. Som om noen andre bare kan gjemme seg på kontoret og lukke døren dersom sjefen eller kunden reagerer negativt på noe du gjør i arbeidstiden. 

Influensere og deres annonsør- og markedsføringspartnere ønsker å oppnå reaksjoner. Da er det ekstra viktig at de lytter til reaksjonene når de kommer. 

Vi kan ikke bli hudløse, innta offerrollen og gå i forsvarsposisjon bare fordi en diskusjon eller et tema er ubehagelig eller komplekst. Vi må tvert imot statuere et eksempel for hvordan vi imøtegår og forholder oss til en diskusjon og debatt.

Når vi vet at så mange unge utsettes for mobbing, er vi nødt til å ta det på alvor. Det gjør vi ikke når vi undergraver eller bagatelliserer alvorlighetsgraden ved å slenge ut mobbekortet i feil anledning. Slik som nå.

– Vi må skille mellom mobbing og kritikk

Det ble temperatur under fredagensVixen Awards. Da Kristin Gjelsvikmottok prisen for «årets sterke mening», benyttet hun anledningen til å fyre løs mot Sophie Elise Isaksen, som satt i salen.

– Det er et paradoks at den personen som er grunnen til at jeg vinner denne prisen nettopp vant prisen for årets business og er nominert til årets blogger, tordnet hun, og refererte til videoen hun publiserte i fjor, hvor hun kalte Sophie Elise«Norges dårligste og farligste forbilde».Talen skapte reaksjoner, både i salen og på nett.

Komiker og forfatter Sofie Frøysaa var også tilstede. I en kronikk skriver hun om hvordan det har blitt for lett å kalle kritikk for mobbing. Sveip opp for å lese.