Slik måler de bevegelsene på Mannen

For tredje gang i år er det rødt farenivå på fjellpartiet Veslemannen, etter at det gikk flere steinsprang og hastigheten til fjellet økte. I ti år har selskapet Cautus Geo overvåket bevegelsene i fjellet.

Fredag morgen gikk det nok et steinsprang fra fjellpartiet Veslemannen. Bildet viser steinspranget 14. september 2018.

– Nå er hastigheten om lag 500 millimeter i døgnet i øvre del av området, og 60 millimeter i døgnet i frontpartiet, meldte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), like etter klokken 14 fredag da farenivået igjen ble økt til rødt.

I ti år har Cautus Geo overvåket fjellet Mannen. Firmaet er starte av Atle Gerhardsen og Lars Krangnes. Det hele startet med to lasere i 2009, men da det ble oppdaget store bevegelser på fjellpartiet Veslemannen i 2014 trappet de opp overvåkningen.

– Da ble det satt opp flere måleinstrumenter for å overvåke områdene der også, sier ansvarlig for teknologi og utvikling i Cautus Geo, Lars Krangnes til VG.

Det siste året har Cautus Geo jobbet med utvikling av ny teknologi som kan måle steinsprang. Systemet er koblet opp mot et kamera som starter opptak når skredet går. Dette er video av steinspranget fredag 19. juli 2019.

Nå har selskapet flere overvåkningsinstrumenter i det rasutsatte fjellpartiet. Til sammen er det to 1D-lasere, åtte GNSS (Global Satellite System) målestasjoner, åtte strekkstag, ett geofonsystem, system som måler lyd og støy, fire tiltsensorer som måler endringer i vinkler, flere kameraer og ro radarer nede i Romsdalen. Instrumentene sender inn data som blir analysert i sanntid og som har en alarmfunksjon. Ved bevegelser i fjellpartiet blir de ansvarlige i NVE varslet med SMS og e-post.

GNSS-mastene er hovedsystemet som måler bevegelsene på Mannen, og det er i dag plassert åtte master rundt om på fjellet for å måle bevegelser i de ulike områdene.

– En står på toppen på et område som ikke beveger seg og resten står på ulike områder nedover fjellsiden. De gir kontinuerlig informasjon om det bestemte området beveger seg, sier Krangnes.

Hvert 15. minutt, året rundt, sendes det ut resultater fra GNSS-mastene.

– GNSS-instrumentet henter inn data fra satellitter som går rundt jorden. Disse dataene gir en nøyaktig 3D-posisjon. Ut fra de signalene klarer vi å beregne en posisjon på enhetene med millimeter nøyaktighet.

Rundt om fjellpartiet er det åtte GNSS-master. Ved siden av GNSS-mastene er det også etablert geofonsystemer som måler rystelser når det går steinsprang.

Det er også plassert ulike andre sensorer rundt omkring på fjellet, slik at man kan måle hastighetene på forskjellige områder på fjellet.

– Fjellpartiet Veslemannen måles med radar. Radarene måler på overflaten av fjellet. En av radarene står nede i Romsdalen og måler oppover fjellet. Radarene måler hastigheten til fjellet.

På Mannen er det to lasere. Begge er plassert på ulike steder på de siden av fjellpartiet som er stabilt og ikke flytter seg.

– Laseren måler avstanden kontinuerlig, altså hvor mye fjellet beveger seg utover. Dette gir oss informasjon om hastigheten på den øvrige delen av fjellpartiet.

Hvert år må de opp for å vedlikeholde instrumentene. På bildet er Atle Gerhardsen i en GNSS-mast på ettersyn.

– Det er både for å være sikre på at sensorer og kabler ikke er skadet og at de fungerer som de skal. Utstyret er plassert i krevende terreng og det er en kortere periode av året en kan bevege seg rundt i fjellsiden og det er da viktig at alt utstyr er kontrollert før snøen kommer, forklarer Krangnes.

Han forteller at noe av grunnen til at de har flere instrumenter er fordi noen av instrumentene kan gå ned med i snøskred eller steinras. Han trekker frem at strekkstagene, som måler avstander mellom ulike steinblokker og står utsatt til og derfor ofte blir ødelagt når det går skred eller ras.

– Men vi bruker også ulike teknologier når vi måler for å verifisere bevegelsene, forteller han.

Publisert: 20.07.19 08:42