Slik laget vi valgomaten

I VGs valgomat sammenligner du svarene dine direkte med hva kandidatene selv har svart – ikke hva VG tror de ville ha svart.

Kommunevalget i 2019 var første gang vi lagde valgomat etter denne modellen. Da kunne nordmenn i samtlige kommuner i landet sammenligne svarene sine med kandidatene som faktisk skulle velges. Nå gjør vi det igjen!

Her finner du informasjon om hvordan vi har laget valgomaten, og hvilke avveininger vi har måttet gjøre underveis.

Stortingsvalg er noe annet

Det er to viktige forskjeller mellom kommunevalg og stortingsvalg:

1. I et kommunevalg kan et parti kan være for bompenger i én kommune og mot bompenger i en annen kommune. I et stortingsvalg er variasjonen mindre. Der skal politikere fra hele landet velges inn i én stortingsgruppe og bli enige om de samme sakene.

2. I et kommunevalg har du stor innflytelse over hvilke personer som velges fra hvert parti. Slik er det ikke i et stortingsvalg – der er det rekkefølgen på listen som avgjør.

I VG har vi likevel konkludert med at modellen der politikerne selv svarer, er den beste også i et stortingsvalg.

Men vi har gjort noen endringer i hvordan vi presenterer svarene: Nå legger vi større vekt på hvilket parti du er mest enig med. Men fremdeles kan du sammenligne svarene dine med alle kandidatene, og se nøyaktig hvor dere er enige og hvor dere er uenige.

Hvordan finner vi ut hva et parti mener, når vi bare spør enkeltkandidater? Jo, vi regner rett og slett et gjennomsnitt av alle kandidatene fra dette partiet i ditt valgdistrikt.

Valgdistrikt?

Valgdistrikt, ja – det er et nytt ord! Tidligere snakket vi om fylker.

I 2020 ble 19 fylker slått sammen til 11. Men fremdeles er det de 19 «gamle» fylkene som brukes til stortingsvalget. Dermed har vi måttet børste støvet av ordet valgdistrikt. De 19 valgdistriktene tilsvarer de 19 gamle fylkene.

Bor du i Viken fylke, skal du altså stemme i Østfold, Akershus eller Buskerud valgdistrikt.

Noen velgere har også fått nytt valgdistrikt siden sist. Eksempel: Kommunene Hurum og Røyken i Buskerud ble slått sammen med Asker i Akershus. Hele den nye Asker kommune tilhører Akershus valgdistrikt.

Hvorfor spørre så mange?

Vi har fått spørsmål om hva som er vitsen med å spørre flere kandidater, når de tilhører samme parti og stiller til valg på samme partiprogram.

Det er ikke alle påstandene i valgomaten som har et klart svar i partiprogrammet. Ofte går det an å svare både «helt enig» og «delvis enig», kanskje til og med «hverken eller», og likevel være godt innenfor partiets program. Vi mener det er verdifullt å vise meningsmangfoldet i hvert parti.

Partiene på Stortinget har også litt ulike tradisjoner for hvordan de håndterer intern uenighet. Vi synes ikke det er VGs oppgave å svinge partipisken.

Velg temaer selv

Som leser vil du først bli presentert for 13 til 16 spørsmål, avhengig av hvilket valgdistrikt du tilhører. Du kan svare «vet ikke», men du må svare noe annet enn «vet ikke» på minst 10 spørsmål for å kunne få et resultat.

Så har vi funnet på noe nytt: Når disse første spørsmålene er besvart, kan du velge om du vil svare på flere!

Du kan få resultatet med en gang, eller du kan krysse av for én eller flere interesser du har, og få opp flere spørsmål. På den måten blir resultatet enda bedre tilpasset akkurat deg.

Hvis du vil, er det ingenting i veien for å velge alle temaene. Men det er ikke sikkert resultatet blir noe «riktigere» av det. Da risikerer du at ting du egentlig ikke bryr deg så mye om, teller tungt i sammendraget.

Er spørsmålene partiske?

Det er lettere å svare ja enn å svare nei på spørsmål vi egentlig ikke har så sterke meninger om. Derfor har vi forsøkt å balansere påstandene slik at noen peker den ene veien og noen peker den andre veien i politikken.

Eksempel på utregning

Når vi skal regne ut hvem du er mest enig med, bruker vi såkalt Manhattan-avstand. Det fungerer slik:

Kandidatens svar
Velgerens svarHelt enigLitt enigHverken/ellerLitt uenigHelt uenig
Helt enig0–1–2–3–4
Litt enig10–1–2–3
Hverken/eller210–1-2
Litt uenig3210-1
Helt uenig43210

Hvis du og kandidaten svarer det samme, er avstanden null. Hvis dere har svart helt motsatt, er avstanden fire.

Hvis avstanden er null på samtlige spørsmål, betyr det at du og kandidaten er 100 prosent enige.

I tillegg kan både du og kandidaten krysse av for «vet ikke». For deg som velger får det samme virkning som å hoppe over hele spørsmålet – vi ser helt bort fra det når vi regner ut enighet.

Hvis en kandidat krysser av for «vet ikke», setter vi enigheten til halvparten av det den ville vært med «hverken eller». For kandidaten lønner det seg altså ikke å svare «vet ikke», og derfor har vi anbefalt kandidatene å svare på samtlige spørsmål.

Alle påstandene du har svart på, teller like mye når vi til slutt viser deg hvilke partier og hvilke kandidater du er mest enig med.

Inne eller ute?

Når vi viser deg resultatet ditt, får du også se hvilke av kandidatene som ligger an til å bli valgt inn på Stortinget. Her bruker vi VGs meningsmålinger som kilde.

VGs meningsmålinger kommer fra Respons Analyse. De bruker dataprogrammet Celius til å beregne antall mandater i hvert valgdistrikt.

Vi skal ha ha nye meningsmålinger hver uke frem til valget, så dette vil endre seg underveis! Og husk at en meningsmåling heller ikke er en fasit – det er feilmarginer begge veier, og det er velgerne som avgjør til slutt.

Hvem er invitert?

VG har invitert samtlige listekandidater for de ni partiene som er på Stortinget i dag. Da arbeidet med valgomaten startet opp, var det Ifølge meningsmålingene svært lite sannsynlig at noen andre enn disse ni partiene ville bli valgt inn. Men i juli kom en meningsmåling i Dagbladet som ga Demokratene ett mandat. Derfor har vi også invitert Demokratene i Vest-Agder, som er der de har størst oppslutning. Demokratene kom inn i valgomaten fire dager etter publisering.

I teorien kunne vi invitert samtlige partier. Den viktigste grunnen til at vi ikke har gjort det, er at det da ville blitt svært vanskelig å lage en liste med påstander som skiller partiene fra hverandre.

Hva lagrer vi om deg som tar valgomaten?

Som ellers på VG lagrer vi informasjon om hvilke sider som besøkes, og hvor lang tid du bruker på de enkelte sidene.

Les gjerne vår personvernerklæring.

I valgomaten lagrer vi i tillegg hvilke spørsmål som blir besvart og hvor mange ganger de forskjellige partiene «vinner» valgomaten. Dette er viktig innsikt når vi lager fremtidige valgomater.

Vi lagrer ikke hva du svarer.

Hvis du besøker valgomaten på nytt med samme nettleser som du brukte sist, vil du oppleve at du finner igjen svarene dine fra forrige gang. Det er fordi svarene lagres i nettleseren din. Nettleseren må kunne huske svarene dine for at du skal kunne sammenligne dem med kandidatenes svar. Men vi i VG vet ikke hva du har svart.

Når det gjelder hva kandidatene har svart på valgomaten, lagrer vi naturlig nok det – ellers hadde ikke tjenesten fungert. Dette gjør vi i henhold til norsk personvernlovgivning, og med kandidatens samtykke.