Den ukjente smitteveien

Hvor farlig er det å oppholde seg i samme rom som en smittet, selv om du holder avstand?

Av: Tom Byermoen og Anders Haarr

Det siste året har vi lært oss å sprite hendene, vaske overflater og trodd at vi kan unngå smitte så lenge vi holder avstand.

Den viktigste smitteveien for coronaviruset anses å være dråpesmitte. Personer med covid-19 utskiller dråper og partikler fra munn og nese som inneholder viruset. Smitte kan skje når disse treffer slimhinner i munn, nese og øyne hos mottaker, eller hvis de trekkes ned i lungene.

Men det finnes en smittevei som ikke bryr seg om avstandskravet på to meter. Flere og flere forsknings­rapporter peker på luftsmitte som en viktig smittevei i tillegg til dråpesmitte.

Hvor farlig er det å samles 14 stykker i en leilighet for å spise sushi? Eller holde nachspiel på et hotellrom med åtte personer? Eller ha besøk av mer enn to personer på hytta?

I denne artikkelen kan du selv regne ut risikoen for å bli smittet på denne måten.

Aerosoler

Dråper som kan holde seg svevende i lufta i flere timer.

Dråper som er større enn 100 mikrometer. Faller som regel til bakken på sekunder.

2 m

Aerosoler

Dråper som kan holde seg svevende i lufta i flere timer.

Dråper som er større enn 100 mikrometer. Faller som regel til bakken på sekunder.

2 m

Aerosoler

Dråper som kan holde seg svevende i lufta i flere timer.

Dråper som er større enn 100 mikrometer. Faller som regel til bakken på sekunder.

2 m

Aerosoler

Dråper som kan holde seg svevende i lufta i flere timer.

Dråper som er større enn 100 mikrometer. Faller som regel til bakken på sekunder.

2 m

I motsetning til dråper kan aerosoler holde seg svevende i timevis og spres over større avstander og smitte fra ett rom til et annet, eller fra én etasje til en annen. Meslinger (langt mer smittsomt enn corona) og tuberkulose er eksempel på sykdommer det er dokumentert at smitter på denne måten.

I New Zealand er det nylig laget en rapport som peker på luftsmitte av coronaviruset på et karantenehotell. Personer som oppholdt seg på ulike rom skal ha blitt smittet via en åpen uventilert korridor, bare ved at dørene var åpne i 50 sekunder.

Aerosoler kan ses på som en usynlig «sky» som bare sakte legger seg. Hvis en smittet person er lenge i et rom uten ventilasjon vil det samles mange aerosoler fra den personen i lufta.

Aerosoler dannes f. eks ved hoste, nysing og snakking. Hva slags aktivitet man bedriver, har mye å si for for hvor mye dråper som dannes og hvor mange av dem som er så små at de blir hengende i luften som aerosoler.

Grafikken under viser hvordan forskere ved universitetet i Queensland og Cassino and Southern Lazio mener det kan være etter en time; hver prikk under viser én dose med smitteførende partikler som kan være tilstrekkelig til å smitte andre hvis de pustes inn – ifølge beregninger de har gjort.

Stående

Lett trening

Hard trening

Stille

Snakking

Høy tale

Stående

Lett trening

Hard trening

Stille

Snakking

Høy tale

Stående

Lett trening

Hard trening

Stille

Snakking

Høy tale

Hvor mange smitteførende partikler som utløses av en smittet person er svært usikkert. Vi har basert oss på denne rapporten. En såkalt «superspreder» vil antagelig spre langt flere partikler, mens et barn vil spre vesentlig færre.

Professor Jose L. Jimenez ved universitetet i Colorado-Boulder forsker på corona-luftsmitte og har lenge ment at luftsmitte spiller en mye viktigere rolle i smittespredning og at offisielle helseorganer ikke tar luftsmitte alvorlig nok.

Jimenez og kollegene hans har laget beregninger som viser hvordan de mener man kan bli smittet i ulike rom ved ulike grader av smitteverntiltak. Beregningene er tidligere omtalt i flere internasjonale medier, blant annet El Pais og ligger til grunn for denne, og flere av grafikkene i denne saken.

Modellene tar kun utgangspunkt i luftsmitte, ikke eventuell dråpe- eller kontaktsmitte, og at personene holder to meter avstand. Virusmengden som faktisk må til for å smitte noen, er også usikker.

Seks personer er samlet i et rom, hvor én person er smittet og har et høyt virusnivå i kroppen. Det snakkes høyt.

Etter fire timer sammen vil fem personer bli smittet uavhengig av om det holdes avstand til hverandre.

Med munnbind vil fire personer være i risikoen for å bli smittet. Masker alene forhindrer ikke smitte hvis oppholdet forlenges.

Faren for å bli smittet synker ned til én person hvis alle bruker munnbind, halverer tiden i rommet og lufter.

Her kan du selv bruke Jimenez modell til å regne ut risikoen for å bli smittet av dråper som blir hengende i lufta. (aerosoler.)

Den britiske mutasjonen er dominerende i Norge nå og er antatt å være 30 til 70 prosent mer smittsom. VG har vært i kontakt med Jiménez, som har bidratt til utregning av muterte varianter.

Kalkulatoren gjør kun en utregning basert på en matematisk modell og er ingen fasit på om man kan bli smittet eller ikke. Det største usikkerhetsmomentet er hvor mye smittsomt virus som utløses fra en smittet person. Virusmengde kommer an på hvor den smittede er i sykdommen. Man er på langt nær like smitteførende når det har gått noen dager. FHI mener man smitter mest akkurat like før man får symptomer.

Les ytterligere detaljer om utregningene i faktaboksen under.

Romstørrelse (meter)
Bredde
Lengde
Personer
Tid (timer)
Aktivitetsnivå
Påvirker inn- og utpust
Pusting hos smittet
Utløser flere smittsomme partikler
Munnbind
Lufting
Utskifting av luft per time
Mutasjon
Angir økt smittsomhet

Smitterisiko: 50%

Etter 2 timer i dette rommet kan 2 personer bli smittet.

Detaljert info om kalkulatoren

Vi regner ut risikoen for å bli smittet med Covid-19 ved å bruke en modell utviklet av José Luis Jiménez, kjemiprofessor ved Universitetet i Colorado, som har spesialisert seg på aerosoler og luftsmitte. Forskere fra hele verden har kvalitetssikret beregningene, som baserer seg på publiserte artikler og data som til sammen utgjør et smittescenario. Utregningen vil likevel være begrenset ettersom noen av verdiene den bruker fortsatt er svært usikre. Det største usikkerhetsmomentet er hvor mye smittsomt virus som utløses fra en smittet person.

Beregningene tar KUN utgangspunkt i luftsmitte og inkluderer ikke kontakt- og dråpesmitte som ville resultert i enda høyere smitterisiko. Modellen forutsetter at to meters avstand blir holdt. Det norske avstandskravet i skolen er imidlertid bare én meter. I kalkulatoren kan du derfor fylle rommet med så mange personer at det vil være mindre enn to meter avstand mellom hver. Avstanden til den smittede vil alltid være to meter. Kalkulatoren forutsetter også at ingen er immune eller vaksinerte.

VG har vært i kontakt med Jiménez, som har bidratt til utregning av muterte varianter.

Romstørrelse

Lengde og bredde i rommet velger man selv i kalkulatoren. Høyden i rommet er satt til 2,4 meter.

Pusting og aktivitetsnivå

Den mest usikre parameteren i kalkulatoren er mengden smitteførende partikler som pustes ut, Jimenez regner med en faktor 5-10 i usikkerhet. Hvor mange smitteførende partikler som pustes ut, har mye med aktivitet å gjøre. Aktiviteten hos mottakerne sier også noe om hvor mange smitteførende partikler man puster inn.

Gitt den store usikkerheten i utpust av smitteførende partikler, så er det viktig å tolke smitterisikoen med et ganske stort slingringsmonn. Jimenez anbefaler å tolke smitterisikoen etter hvilken størrelsesordenen den har. Eksempel på intervaller som representerer tilstrekkelig forskjellige verdier kan være: 0,1 % – 1 %, 1 % – 10 %, 10 % – 50 %, 50 % – 100 %

I kalkulatoren har vi brukt et sett med standardverdier for hvor mange smittsome partikler man puster ut, brukt i denne rapporten. Verdiene er for en voksen person. Enheten er quanta/h (smitteførende partikler per time).

  • Hvilende – stille: 2
  • Hvilende – snakking: 9,4
  • Hvilende – høy tale: 60,5
  • Stående – stille: 2,3
  • Stående – snakking: 11,4
  • Stående – høy tale: 65,1
  • Lett trening – stille: 5,6
  • Lett trening – snakking: 26,3
  • Lett trening – høy tale: 170
  • Tung trening – stille: 13,5
  • Tung trening – snakking: 63,1
  • Tung trening – høy tale: 408

Det finnes eksempler på såkalte «superspreder»-hendelser der en smittet person utløser et langt høyere antall smittede partikler. I en korøvelse i Washington ble det beregnet at én smittet person, som smittet store deler av koret, utløste 970 quanta/h.

Så høye verdier kan man ikke bruke i denne kalkulatoren.

Verdier for innpust er tatt fra tabell 6-2 og 6-3 i denne håndboken fra EPA. Enheten er kubikkmeter per time (tabellen er per minutt). Verdiene er et gjennomsnitt for kvinner og menn, og vi har tatt verdiene fra alderssegmentet 41–51 i tabellene og ganget med 60. For å få fire kategorier av aktivitet (som for utpust) har vi utelatt verdiene for moderat intensitet fra tabellene og jamført verdiene for aktivitetsnivå på følgende måte:

  • Søvn – Hvilende: 0,3
  • Passiv – Stående: 0,288
  • Lett Intensitet – Lett Trening: 0,78
  • Høy intensitet – Tung trening: 3,12

Munnbind

Type munnbind og hvordan man bruker det har mye å si for effekten. Slik har vi satt effekten hos smittebærer:

Vanlig munnbind

Effekten er satt til 50 %. En gjennomsnittlig verdi for hele befolkningen. Effekten kan variere mellom 10 % og 80 % med variasjon i type munnbind og hvordan de er brukt.

N95-maske

Et slikt munnbind er anslått å fjerne 99 % av partiklene som mest sannsynlig kan inneholde virus. Det forutsetter imidlertid at masken sitter perfekt og ikke har noen lekkasjer. Effekten i kalkulatoren er satt til 90 % som er et optimistisk anslag for den generelle befolkningen, ifølge Jimenez.

Luftstrømmen er forskjellig på innpust og utpust. Dette påvirker aerosolene og gjør at effektiviteten til masker kan være forskjellig på inn og utpust. Effekt hos mottaker er satt slik:

Vanlig munnbind: 30 %

N95-maske: 90 %

Mutasjoner

Den britiske mutasjonen er oppgitt å være mellom 30 og 70 prosent mer smittsom. Også den Sør-afrikanske og Brasilianske mutasjonen er oppgitt å være mer smittsom. Det er fortsatt usikkert akkurat hvor mye mer smittsomme de ulike variantene er. I kalkulatoren kan du selv angi hvor mye mer smittsomt en mutasjon skal være.

Lufting

Oppgis i «ACH, air-changes-per-hour», antall ganger luften i rommet blir byttet med utendørsluft.

  • 0,5–1,5: Vanlig verdi for hus med vinduene lukket. Avhenger av hvor tett konstruksjonene er. Eldre bygninger har ofte høyere verdi.
  • 3–15: Estimerte verdier for hus med åpne vinduer. Varierer i stor grad av værforholdene ute og geometrien i rommet.

Tid

Tiden påvirker endel faktorer: Konsentrasjonen av smitteførende aerosoler, mengden luft ikke-smittede har pustet inn, mengden luft som har blitt byttet ut (ventilasjon) og mengden virus brutt ned eller avsatt til overflater.

Nedbryting av virus

Dette inkluderer henfallsraten til virus i aerosoler og raten virus overføres til overflater (deponeres). Ratene har enhet per time. Henfallsraten beskriver hvor fort mengden virus i aerosoler minker uten tilførsel av nye viruspartikler. Henfallsraten til virus i aerosoler er valgt til rundt 0,6–0,7, som er det samme som UV-kalkulatoren gir med UV – 0 (innendørs), en temperatur rundt 20 grader celsius og luftfuktighet rundt 40 %. Deponeringsraten til overflater er satt til 0,24 basert på denne artikkelen.

Luftfilter

Kalkulatoren inkluderer ikke utregning med «HEPA»-filter som kan filtrere bort små luftpartikler og dermed senke smitterisikoen.

Med stengte serveringssteder, butikker og strenge begrensninger på hvor mange man kan samles er det nesten bare skoler hvor mange fortsatt kan møtes. Og det er blant unge mye av smitten skjer nå.

New York Times har sammen med flere eksperter laget modeller for hvordan luftsmitte (aerosoler) kan spres i et dårlig utluftet (ventilert) klasserom. Det amerikanske Folkehelseinstituttet, CDC har også laget egne veiledninger med anbefalinger om lufting i klasserom for å unngå coronasmitte.

De oppdaterte norske veilederne inneholder ingen slike anbefalinger.

Flere av grafikkene og beregningene i denne saken ble omtalt i en sak om smitteutbruddet i Halden. Da mente FHI at illustrasjonene er mindre relevante for norske forhold, fordi det er ventilasjonskrav til offentlige bygg her, og fordi gjennomlufting om vinteren er utopisk på steder med dårlig ventilasjon når det er mange minusgrader ute.

I 2016 utarbeidet FHI en rapport om inneklima i skoler og barnehager. Der sier de selv at «svært mange skoler i Norge har et dårlig inneklima på grunn av manglende vedlikehold.»

Nå er våren i anmars og med varmere utetemperaturer vil det bli lettere å lufte ofte også i Norge.

En annen grunn til å glede seg til våren er at viruset ikke overlever like lenge i vårlig klima.

Sikkerhetsdepartementet i USA har i laboratorieundersøkelser funnet ut hvordan viruset overlever lenger i kald og tørr luft, men blir raskt svekket av varme og sollys.

I kalkulatoren under kan du se hvordan faktorene UV-indeks (UV-lys fra sola), temperatur og relativ luftfuktighet påvirker levetiden til coronaviruset i aerosoler. Kalkulatoren tar ikke hensyn til andre faktorer som kan påvirke dette, som ventilasjon.

I Danmark anbefaler FHIs kolleger i Sundhedsstyrelsen at man lufter flere ganger daglig i ditt eget hjem for å minske risikoen for luftsmitte. De har laget videoer og publisert flere annonser med anbefaling om å lufte:

Det finnes også flere såkalte supersprederhendelser, hvor én smittet person har smittet langt flere enn i modellen som brukes i denne artikkelen. Det mest kjente tilfellet av luftsmitte er fra en korøvelse i USA, hvor store deler av koret ble smittet selv om de holdt avstand og fulgte smittevernreglene.

Også i Norge finnes det eksempler hvor nesten hele koret ble smittet.

I en studie fra Seoul i Sør Korea har forskere studert hvordan åtte personer fra fem leiligheter i samme bygning ble smittet i løpet av fire dager.

Studien konkluderer med at det var ingen annen mulighet enn at de ble smittet via et felles lufteanlegg i leilighetene.

Ventilasjonskanal:

Etasje:

13

12

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Alle leilighetene deler ventilasjons­system via badet.

Temperatur­forskjellen mellom ute og inne gjør at luften kan gå inn og ut av leilighetene.

Leilighetsbygg fra 1988

Ventilasjonskanal:

Etasje:

13

12

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Alle leilighetene deler ventilasjons­system via badet.

Temperatur­forskjellen mellom ute og inne gjør at luften kan gå inn og ut av leilighetene.

Leilighetsbygg fra 1988

Ventilasjonskanal:

Etasje:

13

12

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Alle leilighetene deler ventilasjons­system via badet.

Temperatur­forskjellen mellom ute og inne gjør at luften kan gå inn og ut av leilighetene.

Leilighetsbygg fra 1988

Ventilasjonskanal:

Etasje:

13

12

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Alle leilighetene deler ventilasjons­system via badet.

Temperatur­forskjellen mellom ute og inne gjør at luften kan gå inn og ut av leilighetene.

Leilighetsbygg fra 1988

Mikrobiolog og professor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge er blant forskerne som hele tiden har ment at aerosolene bidrar vesentlig til smittespredning i tillegg til dråpesmitte.

Klein mener det bare er Norge og Sverige som ikke fullt ut anerkjenner denne smitteveien, og at det er viktig at alle smitteveier må avbrytes for å kontrollere pandemien.

Hva er de viktigste tiltakene for å unngå luftsmitte?

- Vi kan aldri være helt trygge, bare tryggere. Derfor må vi ta så mange tiltak som mulig for å redusere risikoen. Du bør prøve å unngå eller redusere så mye som mulig situasjoner som letter innånding av utåndet luft fra andre, tenk deg at du vil unngå innånding av sigarettrøyk eller hvitløkslukt fra andre.

Preben Aavitsland i FHI sier til VG at de siden starten av pandemien har antatt at luftbåren smitte kan forekomme i enkelte tilfeller, særlig under visse prosedyrer i sykehus.

Aavitsland forteller at det har vært en rekke hendelser der man antar, men ikke helt beviser at luftbåren smitte har hatt betydning, slik som i flere av de tilfellene vi omtaler.

– Vårt råd er at man hjemme og på skolen og arbeidsplassen har normalt god ventilasjon. Vi tilrår ikke å øke luftutskiftningen, for det kan gi for tørr luft, noe som minsker størrelsen på spyttdråpene og skader slimhinnene våre slik at det kan bli mer smitte, sier Aavitsland.

Rettelse 7.9.2021 kl. 11.15:
Ved første lasting av smittekalkulatoren var raten av innpust satt til det dobbelte av hva den skulle være. Ved bruk av smittekalkulaktoren ble verdiene satt korrekt og fortsatte å være rett. Verdiene ved første innlasting er nå rettet. Pusteverdien på den smittede er samtidig endret til «Høy tale».

Publisert: 28. mars 2021