F o s t e r f a r e n

Tekst:

Foto:

Design:

Publisert:

Mannen i den turkise T-skjorten har tjent millioner på å selge tjenester til barnevernet.

Her henter han og en kollega en ungdom på Vestlandet i sommer.

Barnevernet vet ikke at mannen er tiltalt for seksuelle overgrep.

Denne historien handler ikke om ungdommen på Vestlandet.

Den handler om mannen i den turkise T-skjorten og hans tidligere fostersønn.

Fostersønnen heter Amir.

I flere måneder har VG undersøkt hva som skjedde etter at Amir anklaget fosterfaren for gjentatte seksuelle overgrep. Fosterfaren nekter straffskyld.

VG kan i dag avsløre hvordan norske myndigheter fortsatte å kjøpe barnevernstjenester for flere titalls millioner – av mannen de selv hadde politianmeldt.

For Amir handlet denne historien om å vente i mer enn tre år på en rettssak som aldri kom.

Foto: Signe Christine Urdal, VG

Historien starter for 17 år siden, den dagen i 2004 da Amir skilles fra tvillingbroren.

De to bor sammen med moren og stefaren på Bømlo, en øy mellom Bergen og Stavanger. Faren deres bor i Oslo.

Tvillingenes tre eldre søsken er i barnevernets omsorg.

Amir har slitt med å holde kontroll på temperamentet i hele sitt liv. På skolen havner han ofte i slåsskamper.

Foto: Signe Christine Urdal, VG

Denne dagen havner han i en slåsskamp hjemme, med tvillingbroren. Moren til de to 11-åringene blir fortvilet.

Hun ringer en psykolog, som følger opp Amir. Psykologen ringer politiet, som henter gutten.

Dette blir den siste kvelden Amir bor hjemme. Tvillingbroren blir boende hos moren.

Barnevernet overtar omsorgen for Amir.

De neste årene er kaotiske. Amir plasseres både på institusjoner og i fosterhjem, men rømmer gang på gang.

Barnevernsgutten havner ofte i trøbbel. Før han når den kriminelle lavalder, er han blitt anmeldt for både ildspåsettelse, tyveri og vold.

Han kommer dårlig overens med nesten alle voksne i barnevernet.

Men på en institusjon der han bor i 2008, møter han en voksenperson som han liker.

Mannen er ung, bare 24 år. De siste årene har han jobbet på skole, på ungdomsklubb og som støttekontakt flere ulike steder. Nå er han vikar på institusjonen der Amir bor.

Amir får et spesielt bånd til mannen. Også i periodene når 24-åringen er i København, der han studerer, ringer de to mye til hverandre.

Mannen skal snart være avgjørende for at Amir slipper fengselsstraff.

Desember 2008: I et hus i Haugesund sitter en bevisstløs gutt bundet fast i en stol. I rommet rundt gutten er det åtte personer.

Amir er én av dem.

På forhånd har de funnet frem gjenstander de skal bruke til å slå ham med. Nå har de torturert gutten i flere timer.

Da han svimer av, venter ungdommene rundt på at han skal våkne igjen. Så fortsetter de.

Amir, som er blitt 15 år, er aktiv i volden.

Han blir dømt til samfunnsstraff, men slipper fengsel, fordi han er så ung.

I tillegg legger lagmannsretten vekt på at han nylig har flyttet sammen med en fosterfar der han for første gang «knytter tettere bånd til en omsorgsperson».

Fosterhjemsordningen er uvanlig.

Fosterfaren er kun ni år eldre enn Amir da de flytter sammen i juni 2009.

25 år gammel går han fra skolebenken i København til å skulle ta seg av en gutt som har omfattende atferdsproblemer.

Men Amir trives. Han opplever at han får frihet hos fosterfaren. Endelig klarer han å fullføre et skoleår. I tillegg bor tvillingbroren bare et par timer unna.

På et julekort den lille fosterfamilien sender ut, smiler begge til kamera mens Amir holder hodet til fosterfaren fast under armen:

Flere år senere skal fosterfaren ringe en tidligere kollega og fortelle at Amir er død.

– Det er tragisk, sier den tidligere kollegaen.

Fosterfaren svarer:

– Jeg har ikke akkurat en stor sorg, jeg, altså.

Foto: Signe Christine Urdal, VG

Det er advokat Brynjar Meling som først fatter mistanke om at noe er galt i fosterhjemmet.

Han er forsvarer da Amir blir dømt i tortursaken.

– Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det var, men jeg fikk en litt uggen følelse av relasjonen mellom Amir og fosterfaren, sier Meling.

Fosterfaren ønsker ikke å stille til intervju med VG. Via sin advokat, Thomas Randby, avviser han alle anklager om straffbare forhold.

Brynjar Meling ba flere ganger om å få Amir på tomannshånd, så gutten kunne snakke fritt. Men fosterfaren var alltid med, forteller Meling.

Det går over et år før advokaten får snakket med Amir alene.

– Da hintet han for første gang til at noe ikke var som det skulle. Men han sa at ingen kom til å tro på ham uansett, forteller Meling.

«Tro på hva da?», spurte advokaten.

«Glem det», sa Amir.

«Det er ingen som vil tro på en jævla pakkis likevel».

Fosterhjemmet oppløses på dramatisk vis.

Like etter at han fyller 18, havner Amir og fosterfaren i en voldsom krangel. Fosterfaren går til politiet og anmelder Amir for trusler. Saken blir senere henlagt.

Men nå flytter Amir, bort fra Stavanger og fosterfaren. Han ender i Oslo, i et kollektiv med tvillingbroren.

Han får sin første deltidsjobb på Deli de Luca og forelsker seg i en jente.

Folk rundt ham forteller at de første årene i Oslo er den lykkeligste perioden i livet hans.

– Han hadde endelig en følelse av at han klarte seg selv, forteller tvillingbroren.

Advokat Brynjar Meling klarer ikke å legge fra seg mistanken. I 2013 sitter han og Amir på et spisested sammen.

Slik advokaten husker samtalen, spør han rett ut:

– Forgrep fosterfaren din seg på deg?

Amir, som nå er blitt 20 år gammel, ser ut i luften mens øynene hans fylles med tårer.

Han svarer at Meling vel har forstått det for lenge siden.

Advokaten lurer på om Amir vil anmelde fosterfaren.

Det er ingen vits, ifølge gutten.

Først flere år senere, i 2017, blir fosterfaren politianmeldt for overgrep.

Han bor nå i Oslo og selger barnevernstjenester til det offentlige.

Da politianmeldelsen kommer, er det hverken Amir eller Meling som har slått alarm.

Amir klarer ikke å holde på jobben på Deli de Luca. I noen år går han uten inntekt, før NAV i 2017 gir ham arbeidsavklaringspenger.

Han føler seg mindreverdig. Amir sliter med mareritt om hendelser fra oppveksten. Han har en kompleks form for posttraumatisk stresslidelse, skriver en psykolog i journalen hans.

Høsten 2017 får Amir en telefon fra bydel Frogner i Oslo. Bydelen er i ferd med å inngå en ny avtale med fosterfarens barnevernsselskap.

En av dem som jobber i bydelen, kjenner Amir. Hun har hørt om overgrepsanklagene.

Nå vil barnevernstjenesten i bydelen snakke med Amir.

Han sier ja til møtet.

Men først vil Amir konfrontere fosterfaren med det som skjedde da de bodde sammen.

11. november 2017 sitter to menn ved et bord på en bar i Oslo sentrum.

Det er ikke stor aldersforskjell mellom dem, men livet har ført dem vidt forskjellige steder etter at de flyttet fra hverandre for seks år siden.

Mens Amir sliter, er fosterfaren blitt millionær.

Også fosterfaren har flyttet til Oslo. I hovedstaden fikk han jobb både i offentlig og privat barnevern.

I 2014 kjøpte han seg inn i sitt første firma, som selger tjenester til det offentlige barnevernet.

Han jobbet opp mot 70 timer i uken for å få firmaet opp å stå, skal han senere fortelle.

Arbeidsinnsatsen betaler seg: Fra 2014 til 2021 selger selskapene hans barnevernstjenester til det offentlige for nesten 200 millioner kroner.

I 2017 har den tidligere fosterfaren selv en skattbar inntekt på 5,3 millioner kroner.

Av dem som møter ham, beskrives fosterfaren som dyktig til å snakke med forskjellige folk. Et vinnende vesen. En ambisiøs businessmann.

På baren i Oslo sentrum forteller Amir om telefonen han har fått fra barnevernstjenesten i bydel Frogner.

– Du vet like godt som meg at du hadde en fremtreden mot meg over flere år som var upassende, sier han.

Fosterfaren kan ikke forstå hvorfor barnevernet har kontaktet Amir. Han nekter flere ganger for å ha gjort noe galt.

– Jeg får ta det direkte, da: Du har gjentatte ganger antastet meg, uten at jeg… Hør på meg nå, sier Amir.

– Nei, dette vil jeg ikke høre på, sier fosterfaren.

Han forlater baren.

Amir følger etter ham og fortsetter å stille ham spørsmål.

Men han får ikke svarene han ber om.

Noen dager senere går den tidligere fosterfaren til politiet.

Han har tatt lydopptak av møtet med Amir på baren. I et dokument har han skrevet ned det som ble sagt.

Han mener den tidligere fostersønnen prøver å presse ham for penger, og leverer en anmeldelse.

Politiet konkluderer med at opptaket ikke viser noen utpressing og henlegger saken.

Amir er stresset og engstelig. Tre dager etter møtet med fosterfaren kontakter han psykologen sin for å få hjelp. Amir vurderer å gå til politiet og fortelle dem om det han ble utsatt for i fosterhjemmet.

Samtidig er han usikker. Er det riktig for ham å anmelde?

Før han rekker å bestemme seg, blir valget tatt for ham.

Barnevernstjenesten i bydel Frogner anmelder fosterfaren for seksuelle overgrep mot Amir.

For Amir blir dette begynnelsen på mer enn tre års venting på en rettssak – som til slutt aldri kommer.

Alle som jobber med barn i Norge, må ha en gyldig politiattest. Når noen blir siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, blir de fratatt denne politiattesten.

Dersom dette gjelder styreleder i et privat barnevernsselskap, er det plikt om å opplyse dette til barnevernet, ifølge regiondirektør Ingrid Pelin Berg i Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Dette skal beskytte barn fra farlige situasjoner.

Politiet tror på det Amir forteller. 6. februar 2019 blir den tidligere fosterfaren tiltalt for å utnytte sin rolle for å begå overgrep mot Amir.

Det betyr at politiet mener de kan bevise at Amir ble utsatt for seksuelle overgrep av mannen som skulle passe på ham.

Men det får ikke barnevernet vite.

Fire måneder etter tiltalen sitter den tidligere fosterfaren og jobber. Han har kjøpt et nytt barnevernsfirma, der han er styreleder.

Nå må han få sendt en e-post til en ansatt før dagen er omme.

«Hadde vært fint om du kom tidlig i morgen. Det er en ekstremt viktig dag», skriver han.

Denne dagen skal Bufetat vurdere om det nykjøpte selskapet fortsatt skal være godkjent for å drive barnevernsinstitusjoner. Etaten skal blant annet sjekke at alle ansatte har gyldig politiattest.

Da to personer fra Bufetat kommer til kontorlokalene, er fosterfaren på reise.

– Hvis han hadde vært til stede den dagen, vil jeg tro at politiattesten hans ville blitt sjekket, sier Berg i Bufetat til VG.

Men ingen sjekker attesten hans, hverken denne dagen eller etterpå. Bufetat spør om det er noe de må vite om som kan være viktig for godkjenningen av selskapet.

Fosterfaren sier ingenting om tiltalen.

Det skal gå et halvt år til før barnevernet får vite at han er tiltalt for seksuelle overgrep.

VG har stilt både fosterfaren og advokaten hans spørsmål om hvorfor han ikke varslet barnevernet om tiltalen.

Advokat Thomas Randby sier at hans mandat er begrenset til å være forsvarer i straffesaken. Han har ikke svart på noen av spørsmålene som gjelder hans klients arbeidsliv.

Fosterfaren har ikke besvart VGs spørsmål.

8 9 1 2 9 0

dager siden Amirs
sak ble anmeldt

Amir ligger apatisk i sengen.

Dagene oppleves lange. De snirkler seg av gårde, forteller han i samtale med en rettspsykiater.

Bare det å støvsuge oppleves som et ork.

Rettssaken mot den tidligere fosterfaren nærmer seg.

I mars 2020, samtidig som coronapandemien er i ferd med å bryte ut i Norge, er det satt av fem dager i Oslo tingrett.

Så, bare én uke før han tror ventetiden skal være slutt, får Amir beskjed:

Saken utsettes.

Politiet har ikke planlagt for at fosterfarens forsvarer vil kalle inn egne vitner. Nå tror ikke dommeren at fem dager er nok til å gjennomføre saken.

Amir må vente enda lenger.

Da saken utsettes, har Bufetat fått vite om tiltalen fra en journalist – ett år etter at den ble tatt ut.

En ansatt i selskapet informerer etaten: Fosterfaren har akkurat trukket seg som styreleder i begge selskapene og har ikke noe med driften å gjøre.

Men er det riktig?

VG har fått innsyn i en rekke e-poster og meldinger fosterfaren har sendt etter at han formelt trekker seg som styreleder. Her skriver han om personalsaker, rapportering til myndighetene og at han er på kontoret til bedriftene.

«Jeg driver en institusjon», skriver han i en av meldingene.

Fosterfaren og advokaten hans har ikke besvart VGs spørsmål om dette.

At fosterfaren var på jobb, bekreftes av Kim Tvinnereim. Han er en tidligere kollega av fosterfaren. Nå driver han et selskap som tidligere har leid ut vikarer til fosterfarens ene firma.

Foto: Gøran Bohlin, VG

– Det er ingen tvil om at han fortsatte å være aktiv i driften av firmaene sine etter at han oppga å ha trukket seg ut. Jeg ble invitert til kontoret hans for å snakke om samarbeidet, oppgir Tvinnereim.

VG har gransket regnskapene til fosterfarens selskaper og fått innsyn i utbetalinger fra det offentlige til selskapene.

Fra fosterfaren ble tiltalt for seksuelle overgrep mot Amir i februar 2019, har det offentlige barnevernet kjøpt tjenester for over 90 millioner kroner av hans selskaper.

9 0 9 0 4 3

dager siden Amirs
sak ble anmeldt

Mens alt dette skjer, venter Amir på den utsatte rettssaken.

Nå skal den gjennomføres i slutten av august 2020.

Han gruer seg til å møte fosterfaren i retten.

Amir skriver en melding til tvillingbroren:

26.08.2020, 17:52 Spørs om eg komme ut i live

Det har vært blytungt å vente hele sommeren, skriver han senere.

Men igjen skjer det noe som skal endre alt.

Bare tre dager før rettssaken skal starte, utsettes den igjen.

Politiet har kalt inn tre vitner, som alle anklager fosterfaren for seksuelle overgrep.

Alle disse tre påståtte overgrepene ligger mer enn 15 år tilbake i tid. Den ene saken er henlagt fordi fosterfaren var under kriminell lavalder da det skal ha skjedd. Den andre er foreldet.

Det tredje forholdet har politiet nettopp opprettet en straffesak på. Denne saken er fremdeles under etterforskning i dag.

Fosterfarens forsvarer protesterer. Det er for kort tid til å forberede et forsvar mot en hittil ukjent og ikke ferdig etterforsket anmeldelse, påpeker han.

Dommeren er enig med forsvareren.

Amir skriver til tvillingbroren:

28.08.2020, 13:26 Har stressa meg og fucket med meg altfor lenge ditta her no. Men alt komme for ein dag

Da ska gå seg te, så blir du en fri sjel igjen

Amir sliter. Den tredje runden med venting gjør det ikke bedre.

Han mister snart NAV-pengene, skriver han i en melding til broren. Hvor skal han bo?

Videre skriver han:

16.09.2020, 09:25 Eg vil ikkje bli en større byrde enn eg e allerede

Den største byrden eg kan tenka meg e at du forsvinne for godt

1 0 9 9 0 2 1

dager siden Amirs
sak ble anmeldt

Rett før jul 2020 kommer Oslo tingrett med en tredje dato for rettssaken.

Rettspsykiateren som har vurdert Amir, skal vitne.

Amir er en gutt som har opplevd mye vondt i oppveksten. Det er når han snakker om fosterfaren at han strever med å forklare seg:

«Når han derimot snakker om de seksuelle overgrepene fra fosterfar, er han følelsesmessig påvirket og rystet i en helt annen grad. Han har vanskelig for å snakke om det, stemmen brister og han «svelger gråten» hele tiden».

Psykiateren skriver også om hvorfor Amir ble boende i fosterhjemmet, på tross av at fosterfaren skal ha utsatt ham for overgrep:

«Han sier han i starten hadde det så bra hos fosterfar at han bagatelliserte disse hendelsene. Han sier han følte det som en bagatell å bli seksuelt misbrukt en gang i uken i forhold til det å sitte på en institusjon hele tiden, for det hadde han opplevd over mange år».

Både rettspsykiaterens rapport og de andre bevisene skal legges frem i Oslo tingrett i april 2021.

Amir har fremdeles fire måneder igjen å vente.

1 1 0 4 3 6 5

Ingen vet hva Amir tenker på i de siste ukene og dagene, men han forlater nesten aldri leiligheten sin på Tøyen lenger.

Han isolerer seg fra venner og fra familien sin.

To dager etter at Amir fyller 28 år, den 30. januar 2021, blir han funnet død i sin egen leilighet. Han var der alene.

En uke senere finner storesøsteren hans Amirs notatbok i leiligheten. Øverst på en av sidene har han skrevet:

«Tør å være glad».

Amir fikk det verre for hver måned etterforskningen varte, sier tvillingbroren hans i dag.

– Og da han hadde forberedt seg på å få det overstått, ble det utsatt. For hver utsettelse ble det ti ganger verre for ham, sier tvillingbroren.

VG har stilt politiet en rekke spørsmål om etterforskningen, de to utsettelsene av rettssaken og belastningen dette medførte både for Amir og den overgrepstiltalte fosterfaren.

Oslo-politiet avslår først å svare på VGs spørsmål.

– Vi har gjort en vurdering, og finner ikke å kunne bidra i denne omgang, skriver politiadvokat Hilde Hermanrud Strand i en e-post til VG.

Etter å ha fått ytterligere spørsmål, svarer Strand at politiet fortsatt mener det var riktig å utsette rettssaken den andre gangen, fordi politiet fikk flere opplysninger og det var behov «for en bredere bevisførsel».

Det er én måned etter at Amir dør at fosterfaren ringer til sin tidligere kollega Kim Tvinnereim.

Tvinnereim tar opp samtalen.

– Amir er død, sier fosterfaren.

Tvinnereim lurer på hva fosterfaren vil. Derfor sørger han for å få tatt opp samtalen.

Her kan du høre hva som blir sagt:

Hverken fosterfaren eller hans advokat vil kommentere innholdet i lydklippet.

Hva skjer egentlig med en rettssak når det viktigste vitnet ikke lever lenger?

Politiet og påtalemyndigheten bruker lang tid på å finne ut av det. Først 19. april, nesten tre måneder etter at Amir dør, og bare én uke før saken skal starte, får familien hans beskjeden:

Siden Amir er død, trenger ikke fosterfaren forsvare seg mot anklagene hans.

Fordi Amir ikke kan vitne selv, er opptak fra vitneavhørene politiene gjorde med ham den eneste muligheten til å høre historien med hans egne ord.

Men domstolene tillater sjelden at lydopptak av politiavhør spilles av i retten.

Påtalemyndigheten tror ikke at retten vil tillate det i Amirs sak. Og uten hans vitnemål mener de at det ikke finnes nok beviser.

Derfor henlegges overgrepssaken.

– Jeg tenkte bare «Faen, så urettferdig», sier tvillingbroren i dag.

Etter henleggelsen leverer den tidligere fosterfaren en politiattest til Bufetat. Der kommer det frem at han ikke lenger har noen overgrepssak mot seg.

Han kan fortsette å jobbe med barn i barnevernet.

Men i juni i år tar saken nok en vending.

Riksadvokaten griper inn. Han mener overgrepssaken mot fosterfaren aldri burde vært henlagt.

Politiet instrueres til å gjenoppta etterforskningen, etter klage fra bistandsadvokaten til Amirs familie.

I mellomtiden har også Amirs tvillingbror fremmet påstander om fosterfaren til politiet. Saken er i dag under etterforskning.

Hverken fosterfaren eller advokaten hans har svart på hvordan han stiller seg til tvillingbrorens anklager.

Gjenopptagelsen av Amirs sak betyr at fosterfaren på nytt er tiltalt for overgrep.

Heller ikke nå informerer han barnevernet. I stedet fortsetter han å jobbe som om det ikke er noen overgrepssak mot ham.

Det er nå fosterfaren drar til Vestlandet for å hente en ungdom.

Der fotograferer VG han sammen med ungdommen på en parkeringsplass utenfor en institusjon. Han har på dette tidspunktet ikke lov til å jobbe med barn.

To måneder senere legger VG bildet på et bord foran regiondirektør Ingrid Pelin Berg i Bufetat.

Frem til dette øyeblikket har ikke etaten visst at mannen har vært på Vestlandet for å hente ungdommen.

– Hvordan kan det skje at et barn i barnevernets omsorg setter seg inn i en bil sammen med en mann tiltalt for seksuelle overgrep?

– Det ser ikke bra ut i det hele tatt, og vi ser svært alvorlig på det. Jeg skjønner veldig godt at man reagerer på det. Systemet med politiattester skal bidra til å forhindre slike situasjoner, men systemet har noen svakheter, sier regiondirektør Berg.

I oktober i år – mer enn halvannet år etter han ble tiltalt første gang – trekker etaten tilbake godkjenningen det ene firmaet hadde som barnevernsinstitusjon.

Det andre firmaet kjøper etaten ingen tjenester av – selv om det fortsatt brukes av flere norske kommuner.

– Burde ikke godkjenningen fra Bufetat blitt trukket tilbake tidligere?

– Det kan man alltid stille spørsmål ved, hvor raskt man skal være på i en sånn sak. Men vi er avhengige av at den type informasjon tilflyter oss. Så snart vi ble kjent med tiltalen, iverksatte vi umiddelbare tiltak, sier regiondirektør Berg.

Hun forklarer at ansvaret for å si ifra ligger hos mannen selv, siden han eier selskapet.

Slik systemet fungerer, er barnevernet dermed avhengig av at eieren varsler om en overgrepstiltale mot seg selv.

– Burde det ikke vært et system der politiet automatisk gir barnevernet beskjed hvis de tar ut tiltale mot en person som jobber med sårbare barn?

– Jeg tror det er så enkelt som at det ikke er blitt løftet opp tidligere. Nå kan jo denne saken føre til at vi ser litt annerledes på det, og på hvilke forbedringer vi eventuelt kan gjøre i vårt kontrollarbeid, sier Berg.

På spørsmål om hvorfor politiet ikke varslet barnevernet, skriver politiadvokat Hilde Hermanrud Strand:

– I denne saken kom anmeldelsen fra barnevernstjenesten, så de var allerede kjent med saken.

Det var det kommunale barnevernet som anmeldte fosterfaren, mens Bufetat er det statlige barnevernet.

– Barnevernet i Norge er ikke én etat, men mange selvstendige organisasjoner. Det er politi, påtalemyndighet og domstolene som har hjemmel og plikt til å informere om siktelser, tiltaler og dommer til dem de mener skal vite om slikt, sier regiondirektør Berg i Bufetat.

VG har sendt en rekke spørsmål til fosterfaren, som viser til sin forsvarer, Thomas Randby.

Randby svarer ikke på VGs spørsmål, men skriver:

– Som du vet, er mitt mandat og oppdrag begrenset til å være forsvarer i straffesaken.

Det er også slik – som du og VG er kjent med, at jeg av formelle grunner ikke har anledning til i mediene å utøve et reelt forsvar av min klient mot de påstander som er fremsatt. Opplysningene i straffesaksdokumentene er i stor utstrekning underlagt taushetsplikt.

I en senere e-post fortsetter forsvareren:

– Politiets etterforskning har pågått i (snart) fire år, og den er en stor belastning for alle involverte.

Min klient har hele tiden nektet straffskyld, og han har forholdt seg til samme forklaring i hele perioden. Han er blitt utsatt for beskyldninger, med stadige endringer av forklaringer og påstander.

Videre skriver Randby:

– Hovedtiltalen ble henlagt av statsadvokaten i april 2021. Det ble inngitt klage over henleggelsen, men statsadvokaten fastholdt at saken burde henlegges. Riksadvokaten omgjorde imidlertid henleggelsen i juni 2021 og beordret ytterligere etterforskning.

Igjen står familien til Amir.

De har, som Amir, ventet på rettssaken i flere år.

– Jeg håper at saken faktisk ender i retten og Amir blir trodd der, sier broren hans.

– Men det er jo for sent.

Alt fortalt

Hør podkasten «Fostersønnen»

En podkastserie fra VG Alt fortalt

Alt fortalt Hør podkasten «Fostersønnen» her