Laster inn artikkelen

  • 0%
  • 10%
  • 20%
  • 30%
  • 40%
  • 50%
  • 60%
  • 70%
  • 80%
  • 90%
  • 100%
Nettleseren din støtter ikke teknologien «WebGL», og vi kan derfor ikke vise deg denne saken. Tilbake til vg.no
Bygninger fra Norkart, Geovekst og Kristiansand kommune
Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen Sort/hvitt montasje av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen Viggo Kristiansen

Skjebnetimene  i Baneheia

Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) kom aldri hjem fra badeturen. To dager senere blir de funnet voldtatt, drept og gjemt i skogen.

Jan Helge Andersen tilstår. Viggo Kristiansen nekter. Begge blir dømt for ugjerningene som fortsatt ryster Norge.

Jan Helge Andersen er i dag en fri mann. Viggo Kristiansen ble nylig løslatt, etter at straffesaken mot ham ble gjenopptatt.

Kommer påtalemyndigheten til å reise ny straffesak mot Kristiansen, eller ikke?

Politiet foretar i disse dager flere aktive etterforskningsskritt. Blant annet gjennomføres nye DNA-undersøkelser, der ferske prøver fra Kristiansen og Andersen sjekkes opp mot de gamle sporprøvene.

Og hva vet vi egentlig om det som skjedde kvelden 19. mai 2000?

Fredag  
   19. mai
2000 

En varmebølge har preget Kristiansand.

Badestrendene langs kysten, og i turområdet Baneheia, har vært fulle av folk.

Etter nasjonaldagen faller temperaturen, men ikke alle synes det er for kaldt til å bade.

Venninnene Lena (10) og Stine Sofie (8) er på besøk hos åtteåringens far på Grim, like ved Baneheia.

Ved 18.30-tiden går jentene for å kveldsbade i tjernet 3. Stampe.

Gåturen tar bare noen minutter. Ingen vet sikkert hvilken vei de gikk.

Når de kommer frem til badeplassen er jentene kledd i sommerklær, med caps og sandaler. I en bærepose har de badetøy og en flaske appelsinbrus.

De er ikke alene i Baneheia denne kvelden.

Én time  
   tidligere

Ca. 17:30: En turgåer blir oppmerksom på en ung mann som står og speider innover skogen ved tjernet Svarttjønn, nord i Baneheia.

I avhør beskriver turgåeren mannen som kraftig, nesten snauklipt og at det virker som at han ser etter noe eller noen.

Senere, både i fotokonfrontasjon og i retten, peker turgåeren ut Jan Helge Andersen som mannen han så.

Cirka 20 minutter senere kommer en jogger til parkeringsplassen ved Svarttjønn.

Han legger merke til en ung mann som sykler over plassen og innover grusveien til Baneheia. Joggeren legger særlig merke til sykkelen: En moderne terrengmodell med støtdempere både foran og bak.

Etter bare få minutter kommer syklisten tilbake, ifølge joggeren.

Nå triller han sykkelen og har følge med en annen ung mann. De passerer joggeren og blir stående i skråningen på nordsiden av parkeringsplassen. Senere blir de identifisert som Jan Helge Andersen (19) og Viggo Kristiansen (21).

Ti minutter senere, omlag klokken 18, kommer en annen mann til parkeringsplassen.

På lekeplassen like ved får han øye på to personer han kjenner: Kristiansen og Andersen.

Begge to vanket på fritidsklubben han ledet flere år tidligere.

Mannen småprater med dem i noen minutter, og synes det er positivt at begge er sysselsatt. Kristiansen som hjelpemann på søppelbil, mens Andersen utdanner seg til baker. De to kameratene deler interesse for friluftsliv, har erfaring fra heimevernsungdommen og er ofte ute i Baneheia.

Når mannen fra fritidsklubben forlater lekeplassen, sitter Kristiansen og Andersen igjen, forklarer han senere i avhør.

Etter dette finnes ingen sikre observasjoner av Viggo Kristiansen eller Jan Helge Andersen i eller ved Baneheia. Det er heller ingen som ser dem dra hjemover.

Det er nå  
   under én time
til jentene   
  forsvinner

Like etter klokken 18.30 gjør Stine Sofie og Lena seg klare til å bade.

En av dem legger på svøm mot flytebryggen, mens den andre holder seg nærmere land, forklarer flere vitner.

En jogger ser de to jentene herje og leke i vannet, idet hun tar en kort pause på den minste av de to bryggene ved badeplassen.

To studenter som skal bade får kontakt med jentene. De opplever dem som bemerkelsesverdig glade og kontaktsøkende. Når den ene studenten står på stupebrettet, klar til å hoppe, vil jentene dytte ham uti.

Fra motsatt side av tjernet ser en mann to jenter som bader, hyler og har det gøy.

Cirka klokken 18.50 forlater studentene badebryggen. Da befinner de to jentene seg fremdeles der.

Dette er
  den siste
observasjonen 
 av Stine Sofie
og Lena   

En time senere sykler en urolig Jostein Sørstrønen raskeste vei til badeplassen. Han ser ikke spor etter datteren Stine Sofie eller venninnen. Badebryggen virker tørr.

To dager senere skal jentene bli funnet voldtatt og drept cirka 70 meter unna stien han sykler på.

Vitne-  
observasjonene

Rundt 130 personer som hevder å ha gjort observasjoner i Baneheia denne kvelden, blir avhørt.

Mange er usikre på når de hørte eller så noe, men flere gir politiet informasjon som blir viktig. Retten legger senere til grunn at drapene skjedde mellom klokken 19 og 20.

Vitnenes plassering i kartet er cirkaangivelser basert på hva de har forklart i politiavhør.

En gang mellom 19 og 19.30 er en kvinne ute på verandaen for å hente klesvask. Hun opplyser til politiet at hun hører to kvinneskrik fra Baneheia.

En mann lufter hunden sin Timmy i nærheten av åstedet da hunden reagerer.

Den stopper, snuser og begynner å bjeffe. Til politiet sier eieren at den pleier å oppføre seg slik når det er dyr i terrenget. Han anslår selv at klokken er cirka 20 når hunden markerer, men andre vitner mener de observerte hundeeieren i området i tidsrommet 19 til 19.30.

Cirka klokken 20 hører en jogger et antall korte skrik fra skogen. Da befinner han seg på gangveien like øst for åstedet. Noen ender blir skremt opp fra tjernet.

En turgåer hører kraftige raslelyder fra skogen i tidsrommet 20.15-20.30.

Han stopper opp og kikker seg rundt, men ser ingenting. Politiets rekonstruksjon tyder på at han da er 20-30 meter unna åstedet.

Litt senere hører en kvinne lyder fra skogen like ved åstedet. Knaking, rasling og dunking, forklarer hun til politiet. Hun blir stående en stund og kikke mot skogen, men får ikke øye på noen.

Mange har hørt og sett mye i Baneheia denne kvelden.

Ingen vet sikkert når eller hvor jentene gikk etter at studentene forlot dem ved badeplassen.

To dager senere blir jentene funnet i skogen. Det utløser full drapsalarm.

Omstridt 
  mobilbevis

Det er ingen bevis som binder Kristiansen til åstedet og ugjerningene, men Andersen hevder de to begikk drapene sammen.

Kristiansen hevder at flere SMS-er kan bevise at han ikke var på åstedet i tidsrommet hvor politiet mener drapene skjedde. Endrede forklaringer, DNA-bevis og basestasjoner skal bli sentralt i etterforskningen.

Klokken 18.55: Viggo Kristiansen mottar en sms - cirka fem minutter etter den siste sikre observasjon av jentene. Ingen vet sikkert hvem som sendte meldingen, hva som stod der eller om Kristiansen leste den da den ble mottatt.

Klokken 18.57: Det sendes en sms fra Kristiansens mobil. Den gikk til en venninne av ham. Hun har forklart at Kristiansen iblant sendte flørtende meldinger.

I dette tidsrommet er Kristiansens mobil tilknyttet basestasjonen EG_A.

Hvor mobilen var og hvor Viggo Kristiansen befant seg når disse meldingene ble sendt, like før klokken 19, er en del av stridens kjerne.

Under rettssaken våren 2001 påsto Andersen at Kristiansen pleide å oppbevare mobiltelefonen i en sykkelveske. Han husket derimot ikke om veska hang på sykkelen denne kvelden.

Kristiansen hevdet hardnakket at han var hjemme etter at han og Andersen forlot hverandre ved lekeplassen.

Det er god mobildekning i Baneheia, men basestasjonene har begrenset rekkevidde.

Derfor veksler mobiltelefoner mellom ulike basestasjoner når brukeren beveger seg.

Eksperter mener det er umulig å gjenskape nøyaktig hvordan dekningen var i Baneheia drapskvelden.

Grundige undersøkelser som er gjort viser at basestasjonen EG_A dekker området der Kristiansen bodde, samt de nordre delene av Baneheia.

Ekspertene har ikke klart å få dekning fra EG_A ved badebryggen ved 3. Stampe eller åstedet. Fra åstedet til basestasjonens dekningsområde anslås det å være 150 til 400 meter i luftlinje, ifølge analyser.

Det er dette som har støttet opp om Kristiansens påstand: At han var hjemme da drapene skjedde.

Det røde området som vises her tilsvarer det sannsynlige dekningsområdet for basestasjonen EG_A, ifølge Telenors analyser basert på målinger og estimat.

Klokken 19.24: Viggo Kristiansens mobil mottar en sms. Mobiltelefonen er fremdeles i kontakt med basestasjon EG_A. Når meldingen blir lest, eller hvem som sendte den, er ukjent.

Klokken 19.37: Det sendes en sms fra Viggo Kristiansens mobil. Også nå er mobiltelefonen tilkoblet EG_A. På dette tidspunktet har det gått 40 minutter siden den forrige meldingen ble sendt. Denne går også til kvinnen som fikk meldingen klokken 18.57.

Etter dette er det ikke aktivitet på Kristiansens mobil før klokken 20.19.

Da ringer han en kamerat og forteller at han og Jan Helge Andersen ikke har noe å gjøre.

Kameraten har besøk av en annen mann. Begge blir invitert på besøk til «bua» - en redskapsbod utenfor Kristiansens hjem, hvor han og Andersen ofte oppholdt seg.

Stine Sofies   
  far begynner å
bli alvorlig
bekymret.  

Cirka klokken 20.30 drar Jostein Sørstrønen tilbake til Baneheia.

Han sykler igjen samme vei, forbi stampene og opp til badeplassen. Han spør folk han møter om de har sett jentene, men det er ingen spor etter dem.

Cirka klokken 21 kommer Jostein Sørstrønen hjem uten å ha funnet dem.

Omtrent samtidig ankommer Kristiansens kamerater «bua».

Kristiansen og Andersen sitter da utenfor med hver sin øl. Dette bekrefter alle fire senere i avhør.

Kameratene opplever Kristiansen og Andersen som avvisende. «Så sprø de virket i dag», sier den ene kameraten etterpå. Senere skal politiet mene at kameratene ble invitert for å skaffe Kristiansen og Andersen alibi.

Moren til Kristiansen sier i avhør at hun hørte sønnen utenfor huset på tidlig kveld, men hun er usikker. Kristiansens foreldre passer barnebarnet, som ligger og sover. Da de går til byen senere på kvelden, overlater de ansvaret til sønnen.

Kristiansen sitter ute på trappen sammen med Andersen og de to kameratene da de går. Foreldrene er usikre i sine tidsangivelser denne kvelden.

Klokken 22.10 ringer Jostein Sørstrønen til politiet. Dette er første gang Stine Sofie har forsvunnet, forteller han. Like etter rykker politiet ut til boligen på Grim.

I 23-tiden sykler to politikonstabler innover Baneheia i retning 3. Stampe. Deretter settes hunder inn i letingen.

Senere skal bekjente reagere på at Andersen og Kristiansen ikke deltar i leteaksjonen som strekker seg over to døgn. Begge hadde bakgrunn fra HV-ungdommen og var lommekjent i Baneheia.

Omtrent samtidig som politiet begynner å lete etter jentene, kommer Kristiansens svigerinne til huset der han sitter barnevakt. Hun har forklart at han sitter i sofaen, røyker og ser på TV.

De småprater før Kristiansens foreldre kommer hjem. Hverken svigerinnen eller foreldrene skal ha merket noe spesielt ved ham, har de forklart til politiet.

Klokken er cirka 23.30 da Jostein Sørstrønen tar en ny telefonsamtale.

Han ringer Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie, og sier:

«Nå må du ikke
få panikk».

Knapt to døgn 
  senere blir
de savnede 
  jentene funnet.

De ligger drept, skjult i skogen under vegetasjon, like ved flere av Baneheias mange stier.

Erkjennelse av drap, avsløring av ukjente overgrep mot barn, beskyldninger om løgn og to bestevenner på kollisjonskurs, er bare noe av det som er i vente.

Flere endringer i forklaringene til Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen gjør at det tidlig sås tvil om begges troverdighet.

Politiets
  rundspørring:

Han forklarer at han kom hjem fra jobb klokken 11 på formiddagen, og at han var i og ved hjemmet frem til Andersen kom på besøk klokken 19.30. De ble sittende på trappa utenfor til ca 23.30-23.45. Han sier ikke noe om at han var i Baneheia denne kvelden.

Han forklarer at han var hos Kristiansen fra cirka klokken 20 den kvelden jentene forsvant. Ved 20.30-tiden dro han hjemom for å dusje, før han returnerte og ble hos Kristiansen til midnatt. Han nevner ikke at han var i Baneheia.

Avhørt som
vitne:  

I sitt første vitneavhør forklarer Kristiansen at han var hjemme i tidsrommet 18 til 21 drapskvelden, og fastholder at Andersen kom på besøk rundt klokken 19.30. Cirka klokken 20.30 gikk Andersen hjem for å dusje og kom tilbake rundt klokken 21. Ved 22.15-tiden fikk de besøk av to kompiser.

Da Andersen forklarer seg som vitne første gang - drøye to uker etter drapene - forteller han at han skulle på løpetrening i Baneheia klokken 18 den fredagen, men at ingen dukket opp. Han løp alene, og ankom boligen til Kristiansen klokken 19.30. I neste avhør konfronteres han med at HV-ungdommen ikke har løpetrening i Baneheia på fredager. Han erkjenner det, men fastholder at han løp alene.

Før det andre avhøret har han møtt lederen av fritidsklubben, som fortalte at han husker å ha møtt kameratene i Baneheia drapskvelden. Dette skal komme til å endre Kristiansens forklaring. Nå forteller Kristiansen uoppfordret om dette, og sier at han trodde dette hadde skjedd dagen før.

I avhøret forklarer han først at han møtte Andersen ved bommen, men når han konfronteres med at en jogger så ham sykle inn i Baneheia, bekrefter Kristiansen at han dro inn for å se etter Andersen. Vitnet har forklart politiet at de to kom gående ut like etter at Kristiansen syklet inn. Dette bekrefter Kristiansen.

Han forklarer at han dro alene hjem til «bua» etter å ha snakket med Andersen på lekeplassen i 10-15 minutter.

I tredje vitneavhør forteller Andersen at Kristiansen har fortalt at han møtte lederen for fritidsklubben, og sier for første gang at Kristiansen også var i Baneheia den kvelden. Hvorfor har han ikke fortalt dette før, spør politiet. Andersen svarer at han «ikke husket det» og «ikke tenkte over det». Samtidig fastholder Andersen at de aldri var innenfor bommen som leder inn i Baneheia, men når han senere i avhøret konfronteres med flere vitneobservasjoner, innrømmer han at de var det.

Politiet sikrer seg et DNA-bevis - et kjønnshår - fra åstedet.

Dette sjekkes opp mot personer de har i søkelyset, og de ber Kristiansen om en spyttprøve.

Politiet ber også om en prøve fra Andersen, og får DNA-treff.

Nesten fire måneder etter drapene, 13. september, blir Kristiansen og Andersen pågrepet og siktet for ugjerningene.

Avhørt som
  siktet:

Før første siktetavhør informeres Andersen om at DNA-funnet gjør at politiet vet at han er en av gjerningsmennene. I en samtale med avhøreren, uten forsvarer til stede, får han forklart fordelene ved å tilstå. Denne samtalen ble i ettertid kritisert, fordi politiet gikk langt i å antyde at Andersen kunne være offer for Kristiansens dominans:

«Andersen ble dessuten spurt om han selv kunne være et slags offer i saken – i den forstand at hans beste kamerat Viggo Kristiansen – kunne ha vært den mest aktive på åstedet. Da jeg kom inn på dette emnet, så var det tydelig at Andersen fikk noe å tenke på. Vi snakket litt frem og tilbake om Andersens og Kristiansens forhold – det var ikke tvil om at Kristiansen var den »sterke» – den som bestemte. Jeg spurte så om hva Andersen hadde gjort på åstedet. Han forklarte da at han hadde drept den minste jenta, og at det var Kristiansen som hadde drept den eldste. (...) Andersen hevdet videre at det var Viggo som hadde forgrepet seg på jentene».

Andersen forteller i detalj: At de møtte jentene på stien og at Kristiansen lokket jentene lengre inn i skogen ved å si at de trengte hjelp med å flytte noen kattunger. Andersen hevder at Kristiansen forgrep seg på begge jentene, før han drepte den eldste av dem. Ifølge Andersen tvang Kristiansen ham til å drepe den yngste jenta. Han beskriver også hvordan likene ble flyttet og dekket til av kvister og blader. Jentenes badetøy og andre eiendeler ble gjemt i en mur.

I sitt første avhør som siktet vet Kristiansen at Andersen har tilstått å ha vært med under drapene. Kristiansen uttrykker at han er veldig overrasket. Selv erkjenner han ikke straffskyld. Han fastholder sin siste forklaring. Da han konfronteres med at den ikke er troverdig, svarer Kristiansen:

«Det jeg forteller er sannheten, og dersom Jan Helge vil dra med uskyldige, så dømmer dere en uskyldig mann».

I åtte påfølgende avhør fastholder Andersen i grove trekk tilståelsesforklaringen, men nekter fremdeles å ha begått overgrep. I et avhør forteller han om overgrep Kristiansen tidligere hadde begått mot en syv år gammel jente. Andersen forteller at han var vitne til dette. Kristiansen blir senere dømt for gjentatte overgrep mot jenta.

Andersen forteller også at han og Kristiansen observerte det som trolig var Stine Sofie og Lena fra en kolle rett vest for badeplassen. De iaktok dem kanskje et halvt minutt, før de gikk ned mot stien.

Kristiansen er nå blitt varetektsfengslet i åtte uker. Retten vektlegger Andersens forklaring, som understøttes av øvrige tekniske bevis og at Kristiansen har endret sin forklaring på vesentlige punkter. For eksempel at han forklarte at han ikke hadde vært i Baneheia, men senere innrømmet å ha vært der. Han sier:

«Jeg forteller min sannhet og jeg har ren samvittighet».

Kristiansen får vite at Andersen har forklart seg «detaljert og troverdig» om at Kristiansen tok initiativ til drapene og at han forgrep seg på begge jentene og drepte den ene. Kristiansen sier han ikke forstår hvorfor Andersen lyver om dette. Kristiansen fastholder at Andersen kom til ham i 19.15-19.30-tiden drapskvelden. Da politiet sier at Andersen ikke kan ha vært hos ham klokken 19.30, svarer Kristiansen at det Andersen sier er feil og at han ikke skjønner hvorfor han trekker ham inn i dette.

Han sier at han ikke husker om han hadde med seg mobiltelefonen i Baneheia drapskvelden.

Så tar Andersens
  forklaring en
ny vending: 

Andersen hevder at Kristiansen tvang ham til å forgripe seg på en av jentene. Før dette har Andersen hele tiden nektet for å ha begått overgrep. Han kommer så med en forklaring om en berøring, som han ikke anser som et overgrep.

Han tror det var den eldste, men er ikke sikker. Andersen hevder Kristiansen stod med en kniv og truet med å drepe ham om han ikke forgrep seg på jenta.

Kristiansen spørres ut om en kniv han hevder å ha funnet på en fylling og lagt i verktøykassen sin. Denne skal ha vært lik den blå mora-kniven Andersen mener er drapsvåpenet. Kristiansen blir spurt hvorfor denne kniven nå er borte - men det har han ikke svar på. Han fastholder at han ikke har noe med drapene å gjøre.

På en rekonstruksjon i Baneheia får han spørsmål om han hadde sædavgang på åstedet. Han svarer nei.

Politiet fortsetter å grille ham om kniven. Avhøreren spør om Kristiansen tidligere har vært involvert i trusler med kniv. Han bekrefter at han har truet familiemedlemmer med kniv da han var yngre. Han blir også gjort kjent med noe av det Andersen har sagt i avhør:

«Siktede forklarer at han og Viggo ble enige om at de skulle gi hverandre alibi hvis politiet spurte hvor de hadde vært. De skulle si at siktede kom hjem til Viggo etter løpeturen - og at siktede kom kl. 19.30».

I avhøret svarer Kristiansen:

«Da sitter Jan Helge og lyver. Vi har aldri avtalt noe alibi».

Kristiansen blir også spurt om han har begått overgrep mot andre barn enn de han nå er siktet for. Han svarer at han aldri har begått overgrep mot noen.

Politiet sitter nå med helt nye bevis. Først får Andersen kun vite at det er sæd av samme type som hans DNA som er påvist i saken. Da forklarer Andersen at det kan ha kommet fra en tidligere utløsning.

Han konfronteres med at hans sædrester er funnet på den yngste jenta. Tidligere har Andersen ment at han forgrep seg på den eldste, så politiet stiller seg nå tvilende til hans forklaring.

Han mener eneste mulige forklaring er at Kristiansen har «fraktet dette» fra den ene jenta til den andre.

Andersen fastholder at han kun berørte den jenta som ble misbrukt først, men sier han nå forstår at det må ha vært den yngste.

Politiet avhører den syv år gamle jenta som Andersen hadde fortalt at Kristiansen hadde forgrepet seg på.

Etter å ha blitt konfrontert med jentas forklaring, innrømmer Kristiansen å ha begått overgrep mot henne. Han hevder at det skjedde fem ganger, men konfronteres med at jenta har sagt at det skjedde flere enn ti ganger over en periode på rundt to år, fra Kristiansen var 15 år. Hun beskrev også at det ble utøvd makt mot henne, noe han nekter for.

På spørsmål hvordan han fikk henne med seg, forklarer Kristiansen at han lokket med å si at:

«det lå noe der nede og at hun skulle få noe hvis hun kom».

Han fortsatte:

«De små er lettlurte - og det var ho».

Etter drapene

I 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid. Andersen ble dømt til 19 års fengsel.

«Drap på barn under slike omstendigheter er uvanlig hjerteløse og frastøtende handlinger», skrev lagmannsretten i sin dom.

Kristiansen ble samtidig dømt for overgrep mot den syv år gamle jenta som Andersen fortalte om. Dommen omfattet også plagsom opptreden mot en kvinne han kikket på gjennom soveromsvinduet hennes.

Rettstegning fra straffesaken. Tegning: Harald Nygård

Kristiansen var også tiltalt for å ha forgrepet seg mot den syv år gamle jentas lillebror, noe Kristiansen nektet for. Han ble frifunnet for straff, men ble dømt til å betale erstatning fordi retten mente det var klar sannsynlighets­overvekt for at han hadde forgrepet seg på gutten.

I retten kom det frem at Kristiansen var beryktet som utagerende, truende og seksualisert i sin adferd. Vitner fortalte om krenkende oppførsel og tilrop mot kvinner.

I «bua» beslagla politiet det de har betegnet som store mengder grove volds- og pornofilmer.

«Bua», redskapsboden utenfor Kristiansens bolig. Foto: Politiet

Etter dommen i byretten kontakter lederen for fritidsklubben politiet med en ny opplysning: Han hevder Kristiansen hadde sagt til ham at han hadde dratt for å overnatte hos sin bestemor etter at de møttes den kvelden. Bestemoren bodde på aldershjem. Kristiansens far fortalte politiet at sønnen aldri hadde overnattet der.

Andersen har forklart at Kristiansen parkerte sykkelen sin ved bommen før drapene. Ingen vitner har forklart at de så den der - noe Kristiansens støttespillere mener peker på at Andersens forklaring er usann. Gjenopptakelseskommisjonen tillegger manglende vitneobservasjoner av sykkelen en viss betydning, men peker også på at de vitnene som ble avhørt tidsnært ikke ble spurt om sykkelen. De som ble spurt ble avhørt månedsvis etter drapene.

I 2016 ble Andersen prøveløslatt og prøvetiden utløp i 2019. Han lever i dag under ny identitet.

Kristiansen ble løslatt 1. juni 2021 som følge av at straffesaken mot ham ble gjenåpnet i februar i år.

Viggo Kristiansen utenfor hjemmet i Kristiansand sammen med faren Svein Kristiansen etter løslatelsen. Foto: Mattis Sandblad

Et av de største stridstemaene i saken er fortsatt DNA.

Viggo Kristiansens DNA-profil ble aldri funnet på åstedet i Baneheia.

Uidentifiserte DNA-funn på jentene ble imidlertid under rettssaken i 2002 oppfattet som sikre tegn på at det hadde vært flere gjerningspersoner, men dagens eksperter er ikke enige.

Det er i dag ikke DNA-bevis for at det var flere gjerningspersoner på åstedet, skriver Gjenopptakelseskommisjonens flertall, med henvisning til flere ekspertuttalelser.

Norge var i sjokk etter barnedrapene i Baneheia. Ved åstedet ble det lagt ned blomster og bamser. Foto: Nicolai Prebensen

Dagen etter at Kristiansen ble løslatt, ba politiet om ny DNA-prøve av ham.

Kommisjonens flertall mener også at Kristiansens mobiltelefonbruk drapskvelden taler imot at han var på åstedet. I lys av et svekket DNA-bevis er mobilbeviset styrket til fordel for Kristiansen, skriver de.

Samtidig skriver en samlet kommisjon at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig.

Oslo politidistrikt har satt i gang ny etterforskning av drapssaken. Til slutt skal Riksadvokaten avgjøre om det skal tas ut tiltale, eller om det skal bes om frifinnende dom uten hovedforhandling.

En avgjørelse er ventet tidligst høsten 2021.

VGs podcast «Krimpodden»

Hør Krimpoddens analyser og episoder om Baneheia her

Lytt nå