Så skjevt kan USA-valget bli

I teorien er det mulig å få 99,99999 prosent av stemmene – og likevel tape
Av Øyvind Engan og Tom Byermoen

Donald Trump fikk 2 868 686 færre stemmer enn motkandidat Hillary Clinton i presidentvalget i USA for fire år siden. Likevel vant han.

Hvordan kunne det skje?

To ting gjør at presidentvalget i USA kan bli skjevt:

Bor du i en delstat med få innbyggere, teller stemmen din mer enn hvis du bor i en folkerik delstat.

Én stemme i tynt befolkede Wyoming teller like mye som 3,5 stemmer i folkerike Florida.

Men den viktigste forklaringen er vinneren tar alt-prinsippet ved presidentvalgene i USA:

Selv om du bare vinner en delstat hårfint, får du alle valgmennene herfra. Det er valgmennene som formelt peker ut USAs president til slutt.

(To små delstater, Maine og Nebraska, har et litt annet system: De har delt opp staten i flere valgkretser som peker ut noen av valgmennene direkte.)

I forrige valg vant Donald Trump flere store stater hårfint – blant annet Pennsylvania med 0,7 prosentpoeng ...

... og Florida med 1,2 prosentpoeng.

Uten disse to statene hadde Trump tapt valget.

Hillary Clinton vant flere store stater med god margin – blant annet California med 30,1 prosentpoeng ...

... og New York med 22,5 prosentpoeng.

Men alle de ekstra stemmene til Clinton i disse statene var – matematisk sett – bortkastet. Det hadde gjort samme nytten om hun bare hadde hatt én stemmes overvekt.

Hvordan virker disse to tingene sammen?

Sett at en heldig presidentkandidat vinner hårfint de statene hvor hver stemme teller mest.

Den uheldige motkandidaten kan vinne suverent de statene hvor hver stemme teller minst.

Da kan den heldige kandidaten nøye seg med 22,3 prosent av stemmene, og vinne valget ...

... mens den uheldige kandidaten får 77,7 prosent av stemmene, og taper.

Men det stopper ikke der!

Hittil har vi nemlig forutsatt at alle velgerne møter opp. Men det gjør de jo ikke.

Teoretisk er det mulig at det bare møter opp én eneste velger i hver av de 11 statene med flest valgmenn ...

... mens det er fullt fremmøte i de 39 statene med færrest valgmenn.

Da går det faktisk an å bli valgt til president i USA med 0,00001 prosent av stemmene ...

... og det går an å få 99,99999 prosent av stemmene og likevel tape valget.

VGs regnestykker er basert på tall hentet fra United States Census Bureau.
Også i Norge kan valgordningen gi skjeve utslag – se VGs stortingsvalg-spesial.