Snur du prislappene i en Easy Lavpris-butikk, står det et annet butikknavn på baksiden.

Mannen bak Lime-butikkene har i det skjulte vært sentral i å bygge opp Easy Lavpris.

Samtidig har han sittet i retten, tiltalt for menneskehandel og organisert kriminalitet.

Dommen fra tingretten er knusende:

«Sajjad Hussain fradømmes for alltid retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet».

Lavpriskongen som startet sin første kiosk som 18-åring, og utfordret de store kjedene, er utpekt som hovedmann i en av de mest omfattende straffesakene Norge har sett.

Ni år i fengsel for bedrageri, organisert kriminalitet og menneskehandel gjennom butikkjeden Lime.

Det er juni 2018.

Hussain anker dommen.

Samtidig, 800 meter fra tinghuset i Oslo, er en liten, ny butikk under oppføring. Selskapet Centrum Matbutikk AS er blitt stiftet fire uker tidligere.

Over sommeren kommer det opp plakater med navnet Easy Lavpris.

Butikken åpner. Ved midnatt en gang på høsten sendes det et bilde av en dagsrapport. Den viser at butikken den dagen har solgt varer for litt over 39.000 kroner.

Fra et telefonnummer som tilhører Sajjad Hussain, kommer det et svar:

«Stå på. Vi må tjene minst 50.»

Siden oktober i fjor har VG undersøkt koblinger mellom Sajjad Hussain (43), ti butikker markedsført under navnet Easy Lavpris – og Advokatfirmaet Rogstad, som har forsvart Hussain i retten.

Flere av Easy Lavpris-butikkene har tidligere vært Lime-butikker, viser rettsdokumenter og historiske bilder.

En av disse er butikken i nærheten av tinghuset:

Etter
Før

De historiske bildene fra Google viser at minst syv av de ti Easy Lavpris-butikkene tidligere har vært Lime-butikker – alle i Oslo:

DGrønland
Mandalls gate 4
ETøyen
Jens Bjelkes gate 71
FGalgeberg
Schweigaards gate 92a
ASentrum
Teatergata 1
BSentrum
Calmeyers gate 8b
CGrünerløkka
Thorvald Meyers gate 74
Ammerud *
Scroll
* Butikken på Ammerud overtatt og drevet av folk uten tilknytning til Hussain. Butikken har nå brutt samarbeidet og skiftet navn.

Snur du prisetikettene i noen av butikkene, står det fortsatt Lime på baksiden.

Foto: VG

I offentlige registre er det ingenting som knytter Sajjad Hussain til Easy Lavpris-butikkene.

Men i tekst­meldinger, intervjuer med tidligere ansatte, e‑poster, bilder, videoer og konkurs­innberetninger, trer Sajjad Hussain frem med en sentral rolle.

I september i fjor startet ankebehandlingen av Lime-saken. Samtidig som saken har gått for retten, har Hussain sendt meldinger om innkjøp til de nye Easy Lavpris-butikkene.

Selv om ankesaken ikke er avgjort, har Hussain allerede et rettskraftig forbud mot å drive næringsvirksomhet.

Da VG spurte ham utenfor retten i august i år, benektet Sajjad Hussain at han har noen rolle i Easy Lavpris.

Konfrontert med opplysningene i denne saken svarte Hussain at han ikke hadde tid til å svare på flere spørsmål mens rettssaken pågikk.

Rettssaken ble avsluttet for to uker siden. Hussain har fortsatt ikke besvart VGs spørsmål.

Underveis i Lime-saken har Høyesterett slått fast at stråmannsvirksomhet er ulovlig og normalt skal straffes med ubetinget fengsel.

Advokatfirmaet Rogstad har forsvart Hussain i retten.

Samtidig har advokatkontoret representert selskaper bak Easy Lavpris i dialog med forretningsforbindelser og søknader til offentlige myndigheter. Selskaper som nå kan knyttes til Hussain.

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere.

Det er ingen lov som forbyr et advokatfirma å være både forsvarer og forretnings­advokat for samme person. Men det er en dobbelt­rolle mange advokater styrer unna.

En advokat risikerer blant annet å bistå i en kriminell handling eller å motta betaling som kommer fra en kriminell handling, ifølge Advokatforeningen.

Styreleder Steingrim Wolland (59) i Advokatfirmaet Rogstad avviser at advokatfirmaet har operert på vegne av Hussain i Easy Lavpris.

– Ingen i vårt selskap har noensinne bistått Sajjad Hussain i hverken forretningsmessige eller arbeidsrettslige forhold, skriver Wolland i en e-post.

Det er 2014. Den ene stemmen i telefonen tilhører Sajjad Hussain. Den andre en bekjent. I tillegg sitter politiet og tar opp alt sammen.

– Kan jeg lage et firma på ditt navn? spør Sajjad.

– Ja, du kan lage, kommer det tilbake.

Sajjad Hussain forsøker å rekruttere en stråmann. Han ber mannen om å sende over navn, personnummer og adresse på sms.

De avslutter samtalen.

Noen måneder senere slår politiet til og butikkjeden Lime går over ende:

NRK Dagsrevyen, 9. sept. 2014

Sajjad Hussain mener i dag at anklagene om menneskehandel er grunnløse.

Men han erkjenner at han styrte Lime-kjeden gjennom et utstrakt nettverk av stråmenn. Bevisene det gjøres rede for i tingrettsdommen, er uansett vanskelige å bortforklare.

I samtalene politiet avlyttet og i e-poster som ble beslaglagt, går det frem at Hussain var reell eier i selskapene som drev Lime-butikkene.

Samtidig holdt Hussain navnet sitt unna offentlige registre.

Slik fikk han et ekstra lag med beskyttelse da politiet skulle forsøke å finne ut hvem som hadde hovedansvaret for det som foregikk i butikkene.

Hussain underskrev dokumenter med andres navn.

Flere av de ti andre tiltalte i Lime-saken (tolv da saken startet) var proforma butikkeiere.

Fakta: Lime-saken

Omtalt som Norges største menneskehandelsak

1. runde
2. runde
Oslo tingrett
Borgarting
lagmannsrett
Advokatfirmaet Rogstad går fra null til seks forsvarere. Det blir utført tolkearbeid for 1,3 mill. kr.
Scroll til høyre for å se hele tidslinjen
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Høsten: Politiet slo til mot 20 butikker i Lime-kjeden.
13 personer ble tiltalt for blant annet organisert kriminalitet og menneskehandel.
Start: Rettssaken startet i Oslo tingrett 20. januar og gikk frem til november samme år.
Advokatfirmaet Rogstad hadde ingen forsvarere i tingretten
Slutt: 11 personer ble dømt for grov menneske­handel. Hoved­tiltalte Sajjad Hussain ble blant annet dømt for menneske­handel, grovt bedrageri og mafia­paragrafen til ni års fengsel.
Start: Ankesaken startet 3. sept.
Advokatfirmaet Rogstad har seks forsvarere i ankesaken
Slutt Ble avsluttet 4. sept. 2020
Vis tidslinje
Skjul tidslinje

De første sporene av Easy Lavpris VG har funnet, er en Facebook-side mars 2017.

På dette tidspunktet representeres Sajjad Hussain av et annet advokatkontor.

Året etter bytter han til Advokatfirmaet Rogstad.

Størrelsen på Lime-saken gjør at Hussain skal bli en av de mest innbringende klientene for Rogstad-kontoret.

Og i kommunen lander en butikksøknad på pulten til en byråkrat.

Mandalls gate 4
Grønland, Oslo
Foto: Google Street View

Sommeren 2018 søker en ny Easy-butikk på Grønland i Oslo om salgsbevilling for alkohol hos Næringsetaten.

Saksbehandlerne legger merke til noe:

De to personene som eier butikklokalene, er slektninger av en annen tiltalt i Lime-saken, kjent under navnet «bingomillionæren».

Næringsetaten vil vite: Skal «bingomillionæren» ha en rolle i den nye butikken på Grønland?

Svaret kommer fra Advokatfirmaet Rogstad:

«Jeg har blitt opplyst om at hverken [«bingomillionæren»] eller [«bingomillionærens» slektning] har noen form for rolle i driften av selskapet, og heller ingenting med driften av selskapet å gjøre», skriver en advokatfullmektig.

Rogstad-fullmektigen skriver at han svarer på vegne av en ung mann født i Syria, med afghansk statsborgerskap, som på dette tidspunktet står som styreleder i butikken.

En stund senere stopper Næringsetaten søknaden.

Etaten har oppdaget at butikken på Grønland har fått en ny eier, uten at etaten er informert.

Den nye eieren er en venn av Sajjad Hussain. Han har vært butikksjef i to av Hussains tidligere butikker.

Fullmektigen som skriver brevet, Håkon Marius Svendsen (31), blir senere en av Sajjad Hussains tre forsvarere i retten.

Svendsen har ikke besvart VGs spørsmål, men styreleder Steingrim Wolland skriver i en kommentar:

«Vi har ikke sett ett seriøst holdepunkt for VGs tankespinn om «koblinger» til og «stråmenn» for Sajjad Hussain, og noen butikk med «Easy» i navnet. Det finnes ikke noen forbindelse, hverken i tid eller personmessig, mellom advokat Svendsens tidligere arbeidsoppgaver som fullmektig og hans senere oppdrag som forsvarer i 2019 og 2020».

Afzzal Ghauri
Foto: Advokat­firmaet Rogstad

Advokat­firmaet Rogstad undersøkes for tiden av Tilsyns­rådet for advokat­virksomhet, etter at VG i februar beskrev Afzzal Ghauris (39) rolle ved advokatkontoret.

Økokrim skal nå ta stilling til hvorvidt etaten skal etterforske tolkeregninger levert i forbindelse med Advokatfirmaet Rogstads arbeid i Lime-saken.

Advokatfirmaets styreleder, Steingrim Wolland, avviser at det har kommet frem regelbrudd eller noe annet kritikkverdig i VGs dekning.

Advokatfirmaet Rogstad har overfor VG også tatt avstand fra å blande forretnings- og forsvareroppdrag.

– Det skal man være veldig forsiktig med, sier partner Arne Gunnar Aas i Advokatfirmaet Hjort.

Han har vært forsvarsadvokat i 35 år og beskriver flere farer ved å blande de to rollene.

– Faren for å ta imot utbytte av en kriminell handling, faren for å bistå i en kriminell handling. Og så kan du havne i en veldig vanskelig situasjon som vitne i en eventuell ny straffesak, sier Aas.

Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, stiller seg bak Aas' resonnement.

Han peker også på noe annet: Mens man som forsvarsadvokat har lov til å holde tilbake opplysninger som kan skade klienten, er situasjonen en annen i sivile saker og forretninger.

– En advokat skal for eksempel ikke fremme en søknad om en offentlig tillatelse, basert på et faktum advokaten vet er feil, sier Wessel-Aas.

I desember 2019 gjorde VG et intervju med styreleder Steingrim Wolland og Afzzal Ghauri ved Advokatfirmaet Rogstad:

Begge avviste at advokatfirmaet hjalp straffesaksklienter med næringsvirksomhet eller finansielle disposisjoner.

Wolland viste samtidig til at det er et stort mangfold i straffesaker. Han trakk frem et tenkt eksempel:

Steingrim Wolland
Foto: Advokat­firmaet Rogstad

En mann driver et verksted, og blir frifunnet for å ha vært for mye på jobben under en sykmelding. En sånn person må det være greit å hjelpe med bilverkstedet sitt senere, som forretnings­advokat, mente Wolland.

– Jeg har en annen klient som ble dømt for svært omfattende lånebedragerier. Jeg hadde jo faen ikke sittet og hjulpet ham med masse selskaps­dokumenter eller foretatt finansielle transaksjoner, sa Wolland.

– Det koker ned til: Ville du hjulpet en mann som hadde brukt en butikk til å svindle, med å sette opp en ny butikk?

– Nei, svarte Wolland.

Når en butikk søker om salgsbevilling, har den inntil nylig måttet legge ved en aksjeeierbok, som viser hvem som eier butikken. Den skal kontrolleres og bekreftes av en uavhengig revisor.

Minst fem av Easy Lavpris-butikkene har fått aksjebøkene sine godkjent av Revisjonsfirmaet Rogstad, som holder til i samme lokaler som Advokatfirmaet Rogstad.

Firmaet har i dag skiftet navn.

49 prosent av revisjonsfirmaet eies av Afzzal Ghauris bror.

Før var aksjene eid av en advokat, som tidligere har fungert som stråmann for Ghauri.

Luksus-SUV-en
Maserati Levante
Foto: Faksimile, finn.no

Easy Lavpris-kjeden vokser til ti butikker i 2018. Eierne har store vyer. En av lavprisbutikkene kjøper inn den italienske luksus-SUV-en Maserati Levante.

Foto:
faksimile, finn.no

Men det blir raskt problemer.

Butikkene har fått viktige avtaler med K. Ekrheim, en grossist som spesialiserer seg på levering av varer til småbutikker i Oslo og omegn.

Kort tid etter at avtalene er inngått, blir flere av butikkdriverne kalt inn til møter.

K. Ekrheim lurer på hvem som står bak kjeden.

Grossisten spør om noen fra Lime er involvert.

K. Ekrheim sender også et brev til et selskap som eier flere av butikkene.

Grossisten ber om dokumentasjon på hvem som står bak selskapet og aksept for å kredittsjekke aksjonærene.

Svaret kommer i en avvisende e-post fra Advokatfirmaet Rogstad.

Kredittsjekk av aksjonærene aksepteres ikke og Ekrheim blir bedt om å nøye seg med det som står i offentlige registre.

K. Ekrheim sier opp alle avtalene sine med butikkene i slutten av oktober 2018. I oppsigelses­brevet, som VG har fått tilgang til, er det ikke oppgitt noen grunn.

– Et av selskapene vi hadde avtale med, begikk et grovt lojalitetsbrudd og vi hevet avtalen med dette selskapet umiddelbart senhøsten 2018. For de øvrige trakk vi oss fra leverings­avtalen, skriver daglig leder Haakon J. Ekrheim i en e-post til VG.

Tapet av K. Ekrheim-avtalen er et tilbakeslag for Easy Lavpris. Men det finnes flere grossister i byen.

I november 2018 dukker to personer opp til et møte med grossisten Finstad Menypartner.

Den ene er Muhain Asghar, en norskpakistaner i 40-årene, som står som eier av en rekke av butikkene.

Den andre er Sajjad Hussain.

– Sajjad sa han ikke hadde noe eierskap i butikkene, men at han eide noen av lokalene. Han kalte seg konsulent eller rådgiver, det var noe i den duren, forteller daglig leder Eivind Finstad.

For Finstad er det ikke noe rødt flagg at én av de tiltalte i Lime-saken er på møtet. Han har tidligere gjort forretninger med Lime.

Finstad beskriver Sajjad Hussain som en god betaler – en han ikke har noe vondt å si om.

Da Finstad ikke fikk tak i norskpakistaneren i 40-årene etter møtet, kontaktet han Hussain om Easy Lavpris, forteller han.

I august i år sier Sajjad Hussain til VG at hans eneste involvering i Easy Lavpris har vært som en konsulent, som har koblet sine gamle leverandører med de nye butikkene.

På spørsmål om hvem som betalte ham for denne jobben, sier Hussain at han ikke fikk betalt, men at planen var at han skulle få betalt av grossistene, deriblant Finstad.

Den forklaringen avviser Finstad:

Det har aldri har vært avtalt eller diskutert at Sajjad Hussain skulle betales som konsulent av Finstad Menypartner, ifølge Eivind Finstad.

Hussain har ikke besvart VGs oppfølgingsspørsmål.

Sajjad Hussain står ikke som eier, styreleder eller kontaktperson i noen av selskapene bak butikkene.

Hussains navn er heller ikke nevnt i 1.200 sider med offentlige dokumenter som omhandler Easy Lavpris-butikkene, som VG har fått innsyn i.

Men det finnes noen få spor.

Thereses gate 39
Bislett, Oslo
Foto: Google Street View

En Easy Lavpris-butikk på Bislett i Oslo havner på et tidspunkt i en konflikt med boretts­laget i samme bygning.

Krangelen handler om butikkstativer langs fasaden, samt en isboks og en parasoll som er satt ut på fortauet.

Mesteparten av dialogen føres fra e-postkontoer tilknyttet selskapet som står som eier av butikken.

Fra: *****@sajjad.no
Til: Postmottak BSH
Emne: Søknad om standstillatelse, uteservering og vareutstilling i Bydel St. Hanshaugen.

Hei

På vegne av xpress import as sender jeg denne mail.jeg lurer på hvorfor Dere ikke har svart på vår mail i fra Niv 2017?

Xpress Import AS er selskapet som står som eier av butikken.

E-posten er ikke signert med navn, men Sajjad Hussain har tidligere bekreftet overfor VG at han disponerer denne mailkontoen.

I bilder og tekst­meldinger som VG har fått tilgang til, er Sajjad Hussains rolle mer synlig.

På et bilde står Sajjad Hussain bak kassen i en av butikkene.

I en video viser han en kvinne hvor ulike produkter i butikken skal stå:

I en melding kommer det frem at Sajjad Hussain har hatt tilgang til bankkontoen til en av butikkene.

I flere meldinger sender Hussain skjermbilder fra butikkenes fakturasystem. Det er bilder av papirfakturaer som viser innkjøp av varer, spesifisert til selskaper som driver butikkene.

Hussain sender beskjeder om å tømme cashguarder, automatene som skal sikre kontanter i butikkene.

Det er lange lister på varer, purringer på betalinger, bilder fra butikkene og bilder av produkter.

Hussain er involvert i vurderinger om innkjøp av hyller og diskusjoner om hvor tannpastaen skal stå.

Eksemplene her gjelder ikke samtlige Easy Lavpris-butikker.

I dokumentasjonen VG har innhentet, er det indikasjoner på at én butikk, på Ammerud, har vært overtatt og drevet av folk uten tilknytning til Hussain.

Butikken har nå brutt samarbeidet og skiftet navn.

Holtegata 32
Majorstuen, Oslo

Shrooq Katib (25) jobbet i Easy Lavpris i Holtegata i Oslo sammen med sine to yngre brødre.

Så røk hun og brødrene uklar med norskpakistaneren i 40-årene som står som eier av en rekke av butikkene.

Søsknene beskylder ham for trusler; han avviser anklagen som oppspinn og beskylder dem for tyveri.

Det er levert flere anmeldelser, som er henlagt.

I en anmeldelse Katib leverte i februar, kommer det frem at det var Sajjad Hussains storebror de forholdt seg til i hverdagen.

«[norskpakistaneren i 40-årene] er aldri i butikken, kanskje kom en eller to ganger for å snakke med nye ansattene, ikke noe mer. Ellers så er det [Hussains storebror] som er ansvarlig for alt mulig i butikken han kommer nesten hverdag og tar med seg oppgjøret og tar med varer til butikken, så vi hadde direkte kontakt med [Hussains storebror] siden vi startet jobben [...]», står det i anmeldelsen.

I samme anmeldelse står det:

«Jeg har jobbet for [norskpakistaneren i 40-årene] i flere år i mange butikker, og alltid var det noen bak han enten [Hussains storebror] eller Sajjad (bødrene)».

Som dokumentasjon viser Katib frem en rekke Whatsapp-meldinger fra Hussains storebror.

I meldingene ligger det lange bestillingslister på varer, samtaler om lønn, beskjeder om kassaoppgjør og bilder fra butikken:

butikken var ikke låst mef nøkkel
🙂
Husk fakkellys ute
ok
Bra
Og røyk
Og bildet av kjølerom alle hyller
Husk butikken må vaskes skikkelig
Gi beskjed til alle
har gitt beskjed
Send timelister til meg idag
Så jeg kan hjelpe **** å lage oversikt
Jeg har kun ****
ok
min

Katib forteller at Sajjad Hussain sendte henne en melding kort tid etter at hun leverte anmeldelsen:

«Hei, går det bra fikk nettopp vite du hadde noen problem med min venn. Jeg skal fikse dette kjære ring meg ved anledning etter 16.»

I påfølgende meldingsutvekslinger lover Hussain å rydde opp.

Så ber han henne sende norskpakistaneren i 40-årene en melding om at hun likevel ikke anmelder ham.

Sajjad Hussains storebror er medtiltalt i Lime-saken og ble dømt til tre år og åtte måneders fengsel i første runde.

Han dukker også opp flere steder i historien om Easy Lavpris.

Men historien hans, og forholdet til lillebror Sajjad, er komplisert.

Selv om begge brødrene opererte under Lime-navnet, var samarbeidet begrenset.

Storebroren betalte ikke kjedeavgift, hadde et eget kassasystem og unnlot ofte å delta på fellesmøter.

En e-post beslaglagt av politiet viser hvordan dette opprørte lillebroren.

Storebroren dukker opp i minst fire ulike episoder i Easy Lavpris’ historie, men VG har ikke funnet noen dokumentasjon som utpeker ham som eier av noen av butikkene.

Selv avviser storebroren også å ha vært en leder eller eier.

På spørsmål om hvem eierne var, svarer han:

– Jeg vil ikke nevne de navnene, på hvilke personer som har eierskap og har drevet dem.

Storebroren legger til:

– Jeg prøver å leve et nytt liv. Jeg fokuserer på å bli ferdig med saken.

Grossisten Eivind Finstad forteller at storebroren dukket opp i et forretningsmøte.

Finstad sier at han oppfattet det som at storebroren hadde en rolle i Easy Lavpris.

Storebroren bekrefter at han var i møtet med Finstad. Han sier han var der fordi eierne av kjeden spurte ham om å bli med.

– De som drev Easy, eller eierne, de visste at [jeg] er en flink kjøpmann som hadde peiling på varer, på priser, analyse. [...] Så jeg har vært på et møte og hjulpet dem med å finne priser, sier storebroren.

– Var du på det møtet sammen med [norskpakistaneren i 40-årene] og Sajjad?

– Jeg vil ikke nevne hvem som var med på det møtet.

Eivind Finstad sier det var to andre personer med på møtet:

Sajjad Hussain og norskpakistaneren i 40-årene.

Calmeyers gate 8b
Sentrum, Oslo
Foto: Google Street View

Norsk-afghaneren Ziaulhaq Zazai (27) jobbet i en Easy Lavpris-butikk i Calmeyers gate i Oslo høsten 2019.

I dag jobber han på laksefabrikk. VG treffer ham hjemme på nordspissen av Frøya, helt ytterst på trøndelagskysten.

– De sa det var Sajjad som styrte butikkene, sier Zazai.

I det daglige forholdt han seg til personen som sto som styreleder i selskapet som drev butikken, Centrum Matbutikk as.

Så gikk butikken konkurs, uten at han hadde fått utbetalt lønn.

Ikke lenge etterpå kom fire personer på kveldstid og begynte å tømme varelageret, forteller Zazai.

Han oppdaget dem fordi han bodde i blokken hvor butikken lå.

Da Zazai gikk ned og henvendte seg til dem, fikk han beskjed om at det hele var godkjent av Sajjad, som styrte butikkene, forteller han.

Zazai snakket med Sajjad kun én gang på telefon, forteller han. Temaet var lønnen han ikke hadde fått.

– Han sa han skulle fikse det, sier Zazai.

Zazai hørte aldri Sajjad omtalt med noe annet enn fornavn. Han kjente ikke etternavnet hans, sier han.

Han har ikke møtt ham ansikt til ansikt. På telefonen hans ligger det én Sajjad i kontaktlisten.

Telefonnummeret tilhører Sajjad Hussain.

Zazais opplysning om at varelageret ble hentet av ansatte i en annen Easy Lavpris-butikk, bekreftes av dokumenter fra konkursboet.

Til konkursboet kom det også inn et lønnskrav fra en annen ansatt. Han oppga å ha jobbet for «[styrelederen i selskapet], [norskpakistaneren i 40 årene] og Sajjad».

Fra:
Til:

Hei,

Jeg jobbet på Centrum Matbutikk (Calmeyers gate 8) i fjor (Juni-August) for , og Sajjad som gikk konkurs. Jeg skulle få lønn og feriepenger i fjor og i år men har ikke fått ennå. […]

Mannen som var styreleder i Easy Lavpris-butikken i Calmeyers gate, forteller at det var Sajjad Hussain som i 2018 tok initiativ til at han skulle starte butikk.

– Han mente at vårt vennskap var modent nok til at jeg kunne gå inn som eier sammen med ham, sier styrelederen.

Calmeyers gate er oppkalt etter en av 1700-tallets mest suksessfulle kjøpmenn i Christiania.

For styrelederen gikk det ikke så bra. I dag har han og Hussain røket uklar om hvem som skylder den andre penger etter konkursen.

På papiret hadde styrelederen bare én medeier: den samme norskpakistaneren i 40-årene som står som eier av en rekke Easy Lavpris-butikker.

Denne mannen frontet i realiteten Sajjads eierskap, forteller styrelederen.

Sstyrelederen har også vært hos Advokatfirmaet Rogstad i forbindelse med butikkdriften, da en ansatt ble sykmeldt og slet med å få utbetalinger fra Nav.

– Hvem sendte deg dit?

– Det var Sajjad.

– Hvem møtte du hos Advokatfirmaet Rogstad?

– Jeg tok kontakt med Afzzal Ghauri. Jeg hadde et møte med Afzzal, pluss en fullmektig.

– Hvor dere diskuterte den konkrete saken?

– Ja.

Afzzal Ghauri er den bedrageridømte daglige lederen i Advokatfirmaet Rogstad.

Ghauri har beskrevet sin rolle i advokatfirmaet som en administrasjonssjef – en som ikke involverer seg i advokatvirksomheten og klientenes saker.

VG har fått tilgang på e-postkorrespondanse fra Advokatfirmaet Rogstad knyttet til den aktuelle saken.

I en e-post går det frem at Ghauri var til stede på møterommet i det innledende møtet om saken.

Ghauri har ikke besvart VGs spørsmål i denne saken.

Syv dager etter at VG konfronterer Sajjad Hussain med styrelederens uttalelser, sender styrelederen en signert erklæring til VG.

Han trekker alle sine uttalelser og ber om at VG ikke bruker intervjuet.

Han skriver at det likevel ikke stemmer at Sajjad Hussain har vært medeier i butikken, men kun har hjulpet dem som en konsulent.

– Jeg kan ikke se at den bistand jeg og min medeier [norskpakistaneren i 40-årene] har fått av Sajjad Hussain i tilknytning til driften i vår butikk er problematisk, skriver styrelederen.

VG har valgt både å trykke styrelederens opprinnelige uttalelser og hans nye forklaring.

For historien om Hussain og styrelederen slutter ikke her.

Sajjad Hussain har aldri vært noen eier eller leder i Easy Lavpris, ifølge norskpakistaneren i 40-årene som står som eier av flere av butikkene.

– Jeg har i mange år eid flere selskaper, både helt og delvis, og er den reelle eier av alle, skriver norskpakistaneren, Muhain Asghar, i en e-post til VG.

– Hva har vært Sajjad Hussains rolle i Easy Lavpris?

– Jeg har kjent Sajjad i veldig mange år. Han kan veldig mye om dagligvarebutikker, og jeg har mange ganger bedt om råd og hjelp fra ham. I en lang periode var jeg alvorlig syk, og var da avhengig av betydelig hjelp fra Sajid Hussain og [annen medeier i to av selskapene]. Det er ikke noe spesielt ved dette.

– Hva er bakgrunnen for at Advokatfirmaet Rogstad og Revisjonsfirmaet Rogstad har bistått flere av butikkene?

– Selskapene har i mange år brukt flere forskjellige advokat-, regnskaps- og revisjonsfirmaer.

Asghar avviser også Ekrheims anklage om at et grovt lojalitetsbrudd lå bak hevingen av avtalen om levering av varer.

Høsten 2019 sendes et brev til Thon Eiendom, som eier lokalene til flere av Easy-butikkene.

Brevet er en anonym bekymringsmelding; avsenderen eller avsenderne oppgir kun å være en gruppe ansatte i butikkene.

«Meldingen er anonym fordi vi er en gjeng tidligere ansatte knyttet til forskjellige easy lavpris [...] samt frogner mat, vi mener å ha blitt utsatt for urettmessig arbeidsforhold eller sosialdumping med lave lønninger …», står det i starten av brevet.

Frogner Mat er en annen butikk som Sajjad Hussain har drevet og eid. I Lime-saken er den nevnt over 50 ganger i tingrettsdommen.

I dag er den registrert på den samme norskpakistaneren i 40-årene som står som eier av en rekke Easy Lavpris-butikker.

«Men dette er bare starten», fortsetter varselet.

«For deres tidligere leietakere fra et par år tilbake for flere av de lokalene er nemlig Lime sakens involverte står sentral bak [norskpakistaneren i 40-årene]. Ved at dem har skjulte eierskap eller eieforhold uten å være registrert i offentlig register eller at de mottar god del utbytte eller noe form for leie fra [norskpakistaneren i 40-årene] eller at de betaler leie for å drive butikk i deres tidligere Lime butikk lokaler men bare i navnet til [norskpakistaneren i 40-årene] nå», står det litt lenger ned i brevet.

Videre beskrives det hvordan flere av de tiltalte i Lime-saken har besøkt butikkene hyppig, instruert ansatte, stått i kassen, hentet papirer og bidratt ved levering og henting av varer.

I dag har Thon ikke lenger leieavtaler med noen av butikkene, oppgir selskapet.

Visekonsernsjef Ole-Christian Hallerud i Thon Eiendom vil ikke svare på hva som ble gjort med varselet.

Etter hvert som problemene tårner seg opp, rakner Easy Lavpris i sømmene.

Flere av selskapene bak butikkene går konkurs eller blir tvangsoppløst.

I minst en av konkursene er det levert inn en politianmeldelse fra bostyrer.

I midten av august i år ble ytterligere to selskaper bak butikkene slått konkurs etter krav fra kemneren.

Samtidig er det siden i vår lagt ut annonser på Finn hvor det søkes nye drivere til noen av butikkene.

Enkelte butikker har fjernet Easy Lavpris-logoene, men er i drift.

Like før sommerferien i år går Sajjad Hussain inn på Café Sara i Torggata i Oslo sentrum.

Han skal møte den tidligere styrelederen for butikken i Calmeyers gate.

De to begynner å snakke om en mann som driver en butikk på Lilleborg i Oslo, utenfor Easy Lavpris-kjeden.

Sajjad Hussain har formelt ingen rolle i butikken.

Likevel forteller Hussain at mannen skulle kjøpe butikken av ham, men mannen klarte ikke å skaffe hele kjøpesummen.

– Da han kjøpte butikken av meg, ga han meg ikke penger. 80.000 kroner fikk jeg av ham, som jeg ga tilbake, fordi han er psykopat, jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre. Jeg sendte tilbake 80.000 kroner og sa til ham at du er en ansatt og du skal jobbe som en ansatt, sier Hussain.

Så begynner de å snakke om konkursen til Easy Lavpris-butikken i Calmeyers gate.

Hussain leser fra tekstmeldinger hvor de krangler om hvem som skylder hvem penger. Han leser opp summer som har gått til grossister som Finstad. Så sier han:

– Jeg har tapt 1,5 millioner kroner på grunn av deg. Hvem skal gjøre opp for det?

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere.

Styrelederen har ikke besvart VGs spørsmål om møtet. Han viser i en tekstmelding til erklæringen sin.

VG har spurt Hussain hvordan han kunne tape 1,5 millioner kroner på butikken uten å være investor eller eier.

Hussain har ikke besvart spørsmålet.

Publisert: Lørdag 19. september 2020