OBS!

Nettleseren du bruker er utdatert, og kan ha problemer med å vise denne siden. Her er noen alternativer:

    Vaksinekappløpet – siste nytt

    Forskere over hele verden kjemper nå for å utvikle en coronavaksine på rekordtid. Her kan du til enhver tid se hvordan de ulike vaksinekandidatene ligger an.
    Vaksiner som testes

    Preklinisk

    Fase 1

    Fase 2

    Fase 3

    0
    0
    0
    0
    +0
    siste uke
    +0
    siste uke
    +0
    siste uke
    +0
    siste uke
    Vaksiner til godkjenning

    Søkt god­kjenning

    EU-godkjent

    Godkjent i Norge

    Godkjent utenfor EU

    0
    0
    0
    0
    +0
    siste uke
    +0
    siste uke
    +0
    siste uke
    +0
    siste uke

    Les mer om hvordan vaksinene utvikles, testes og godkjennes.

    Kandidater

    Klikk på hver enkelt vaksine for å lese mer om dem. Norge vil sikre seg vaksiner gjennom EU-alliansen. Trykk på EU for å se hvilke vaksiner Norge kan få tilgang på. I tillegg satser den globale alliansen COVAX på flere vaksiner.

    Alle

    Hvordan testes vaksinene

    Preklinisk – Før en mulig vaksine kan testes på mennesker, må det gjøres flere studier, blant annet testing på dyr. Her måles effekt av vaksinen og eventuelle bivirkninger.

    Fase 1 – Her starter de første testene på en liten gruppe mennesker. Er vaksinen trygg? Hvilke doser kreves? Har den noen effekt?

    Fase 2 – Vaksinen testes på en større gruppe, fra flere hundre til rundt tusen, gjerne i ulike aldersgrupper, for å måle effekt, dosering og bivirkninger.

    Fase 3 – Flere av coronavaksinene skal testes på rundt 30 000 mennesker. Denne fasen må fullføres før det søkes om godkjenning i EU (og dermed også Norge).

    Godkjenning – I Norge er det Legemiddelverket som godkjenner vaksiner, mens Folkehelseinstituttet (FHI) har ansvaret for innkjøp. Norge er tilknyttet EUs ordning for godkjenning av legemidler – les mer i dette kapittelet.

    Noen produsenter gjennomfører flere testfaser samtidig. Det hender at vaksiner som ikke har gått gjennom alle testfasene, har blitt godkjent i noen land.

    Utviklingstid for andre vaksiner

    Over 10 måneder har gått siden utviklingen av en Coronavaksine startet. Vanligvis kreves det flere år med forskning og testing før en vaksine er klar til bruk. Flere sykdommer venter fortsatt på en vaksine. Jakten på en HIV-vaksine har hittil pågått i 36 år.

    0
    5 år
    10
    15
    20
    25
    30
    35
    Polio: 7 år (1948-1955)
    Meslinger: 9 år (1954-1963)
    Vannkopper: 34 år (1954-1988)
    Kusma: 4 år (1963-1967)
    HPV: 15 år (1991-2006)
    Coronaviruset
    Vanlig utviklingstid for
    vaksiner: 10,7 år

    Hvor langt unna er vaksinene en godkjenning i Norge?

    Norge er med i et europeisk samarbeid, så godkjenninger av vaksiner gjøres i EU-systemet. Her er de tre trinnene søknaden må gjennom:

    1Søker til Det europeiske legemiddelkontoret (EMA)

    Går gjennom data

    EMA begynner først å ta imot forskningsresultater fra produsentene. Det kalles en “rolling review” og er som en søknad under utvikling.

    Ingen kandidater i denne fasen nå

    Formell søknad

    Når vaksineprodusentene mener de har nok forskning, sender de en formell søknad. Da begynner EMA å se på om de kan anbefale en godkjenning.

    Ingen kandidater i denne fasen nå

    Faglig anbefaling

    Når EMA har gått gjennom søknaden, vil de gi sin faglige anbefaling: Tommel opp eller tommel ned.

    Ingen kandidater i denne fasen nå

    2Avgjørelsen tas av EU-kommisjonen

    De første vaksinene vil trolig få en betinget og midlertidig godkjenning av EU-kommisjonen.

    Disse kandidatene ligger til behandling her nå:

    Ingen

    Disse vaksinene er godkjent i EU-landene:

    Ingen

    3Godkjenning i Norge

    Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å godkjenne vedtaket fra EU-kommisjonen innen 30 dager. Men trolig vil det gå svært raskt.

    Disse vaksinene er godkjent i Norge:

    Ingen vaksiner

    Vaksinens vei hjem til deg

    1 Vaksine blir godkjent
    Norge er med i en EU-allianse som har bestilt doser fra flere produsenter. Når en vaksine godkjennes, kan de sendes ut.
    2 FHIs sentrallager
    FHI kan ta imot vaksinenedosene på sitt sentrallager, eller så kan dosene sendes direkte fra produsenten til kommunene.
    3 Din kommune
    Det er kommunene som får ansvaret for å sette vaksinen. Sykehusene skal i tillegg vak­sinere pasienter og/eller ansatte.
    4 Deg?
    Vaksinen blir frivillig og gratis. Hvem som blir anbefalt å ta den og prioritert først, spørs på hvilken vaksine vi får.

    Når en vaksine godkjennes, kreves det vanligvis studier som har gått over ett til to år. Men det finnes unntak for nødsituasjoner, som en pandemi. I situasjoner der det er et stort udekket medisinsk behov, kan myndighetene altså godkjenne en vaksine før man har all dokumentasjon som vanligvis kreves. Det er dette som kalles en midlertidig eller betinget godkjenning. Da gir man altså en godkjenning for ett år, før man har langtidsdata om effekten av vaksinen og bivirkninger.

    Det er imidlertid et klart krav at nytten ved å tilby vaksinen må overstige risikoen ved at man har ikke-fullstendig data. Vaksineprodusenten må fortsette å følge testpersonene og levere mer forskning også etter godkjenningen.

    Når Det europeiske legemiddelkontoret vurderer en søknad, ser de på om vaksinen møter følgende kriterier:

    • Kvalitet: At vaksinen er ren, ikke holder giftige stoffer eller forurensninger og kan produseres på en trygg måte.
    • Sikkerhet: At vaksinen ikke har noen uakseptable bivirkninger eller skadevirkninger. Produsenten må ha dokumentert dette fra kliniske teststudier. De må ha fulgt med på forsøkspersonene som har fått vaksine eller narrevaksine i minst seks uker etter de fikk siste sprøyte, før de søker en betinget godkjenning. Etter at vaksinen har fått en betinget godkjenning, må de fortsette å følge med på disse personene og levere inn resultatene i etterkant.
    • Effekt: At vaksinen virker, rett og slett. At den har en effekt på det den skal motvirke. Det er et klart krav at vaksinen må ha effekt på coronavirus-sykdom. Helst bør vaksinen gi minst 50 prosent beskyttelse mot sykdom. Helst bør studiene også gi svar på om vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom.

    4. desember kom regjeringen med sin prioriteringsliste: Først risikogrupper, deretter helsepersonell. Men dersom smitten kommer ut av kontroll, kan helsepersonell rykke frem og bli prioritert på topp.

    Risikogrupper her er alle over 65 år, samt beboere i omsorgsboliger og sykehjem. I tillegg kommer personer fra 18 til 64 år med en eller flere underliggende sykdommer.