Temperaturer og tørke som knuser alle rekorder har gitt næring til flammene som har herjet Australia. Et område mer enn dobbelt så stort som Danmark har blitt rammet.
Sterk vind, varme og tørke har forsterket skogbrannsesongen i Australia. Landet satte varmerekord to ganger i desember: Sist den 17. desember med en gjennomsnittstemperatur på 41,9°C.
Aldri tidligere har det vært registrert et varmere eller tørrere år i Australia enn i 2019:
Årlig temperatur over eller under snittet (°C)
Årlig nedbør over eller under snittet (mm)
Dette var første gang begge rekordene har blitt slått samme år.
Så langt er brannene i Australia estimert til å ha ødelagt nesten 107 000 kvadratkilometer. Dersom disse områdene hadde vært et land, ville det vært det 106. største i verden – over dobbelt så stort som Danmark.
Klikk deg rundt i kartet nedenfor og se selv. Sirkelen representerer størrelsen på de rammede områdene i Australia.
Estimatet inkluderer ikke tall fra delstaten Northern Territory, hvor det har forekommet skogbranner, men hvor det ikke finnes offisielle bekreftelser på omfang.
Områdene som er brent opp i Australia er langt større enn i Amazonas i 2019, der rundt 9000 kvadratkilometer brant opp.
Verst er situasjonen i delstaten New South Wales (NSW), sørøst i landet, der rundt 49 000 kvadratkilometerne har blitt rammet.
På dette kartet, som er laget av forskere i Australia, kan du se hvor det brenner i Australia akkurat nå. Kartet blir oppdatert kontinuerlig.
Så langt har minst 29 mennesker mistet livet i skogbrannene i Australia og det er estimert at minst 2200 hjem er ødelagt.
Skogbranner har alltid vært en naturlig del av økosystemet i Australia. Mye av dyre- og plantelivet er tilpasset sesongmessige branner. Men i år slår brannene tidligere rekorder.
Økologer ved universitetet Sydney har estimert at rundt én milliard pattedyr, fugler og krypdyr har gått tapt siden september 2019, og frykter at plante- og dyrearter kan ha blitt utryddet. Hele 800 millioner av disse antas å ha dødd i delstaten New South Wales.
Satelittbildet nedenfor er fra 4. januar og viser røykskyene fra branner i delstatene New South Wales og Victoria på sørøst-kysten. Røyken har en brunaktig farge, mens det hvite er vanlige skyer.
Ifølge NASA Earth Observatory er de hvite skyflekkene over røyken sannsynligvis såkalte pyrocumulonimbus-skyer – skyer som kan dannes over store branner.
Newcastle
Sydney
100 km
Canberra
Røykskyer fra
branner 4. januar
Mallacoota
Newcastle
Sydney
100 km
Canberra
Røykskyer
fra branner
4. januar
Mallacoota
Newcastle
Sydney
100 km
Canberra
Røykskyer fra
branner 4. januar
Mallacoota
Newcastle
Sydney
100 km
Canberra
Røykskyer
fra branner
4. januar
Mallacoota
Australia-brannene har påvirket luftkvaliteten så langt unna som i New Zealand, der både himmelen og isbreer har blitt farget. Men også enda lenger unna kan man finne spor av brannene. I følge FNs World Meteorological Organization har røyken drevet over Stillehavet og berørt byer i Sør-Amerika, og kan ha nådd Antarktis.
2. januar 2020 estimerte NASA at brannene hadde ført til et CO2-utslipp på 306 millioner tonn. Til sammenligning tilsvarte Australias totale 2018-karbonutslipp 535 millioner tonn CO2.
Animasjonen nedenfor illustrerer røykens reise. Den er basert på en modell som kombinerer informasjon fra satellitt-, fly- og bakkebaserte observasjonssystemer og bruker data som lufttemperatur, fuktighetsnivå og vindinformasjon for å projisere røykens oppførsel.
Australia er delt inn i ulike delstater, og håndteringen av brannene har inntil nylig skjedd på delstatsnivå.
Australias statsminister Scott Morrison har fått kritikk for ikke å ha tatt advarsler om brannkrisen på alvor, og for å ikke ville adressere klimaendringer som en medvirkende årsak.
2. januar sendte myndighetene ut skip og fly fra militæret for å bistå i krisen, og to dager senere ble også hæren kalt inn.
Publisert: 8. januar 2020
Kilder: The Guardian, The New York Times, NASA Fire Information for Resource Management System, Australian Government Bureau of Meteorology, Wikipedia