Vergen kastet alt Arild eide

Rykkinn, 30. august 2016: Det er varm sensommer i drabantbyen like utenfor Oslo. Arild Holeengen har tilbragt de siste timene hos forloveden Eli. De har sett på TV og lekt med Yorkshire terrieren Nora.

Klokken er noen minutter før halv ti og det er skumring ute når Arild tar på seg den grå sommerjakken og setter kursen hjemover til Belsetveien 82. Eli vinker til ham. Han bærer med seg en pose med matvarer.

Som vanlig krysser han gangfeltet i Paal Bergs vei. Bilen som kommer fra venstre bremser ned. Bilen som kommer fra høyre treffer ham. Et vitne som ser hendelsen forteller at 78-åringen blir slengt opp på panseret, treffer frontruta og lander på bakken.

BLE PÅKJØRT: I dette gangfeltet i Rykkinn i Bærum ble Arild Holeengen (79) påkjørt 30. august 2016. Borgarting lagmannsrett dømte bilføreren  til 30 dagers betinget fengsel. Foto: Terje Bringedal, VG
BLE PÅKJØRT: I dette gangfeltet i Rykkinn i Bærum ble Arild Holeengen (79) påkjørt 30. august 2016. Borgarting lagmannsrett dømte bilføreren til 30 dagers betinget fengsel. Foto: Terje Bringedal, VG

Dagen etter får Eli en telefon fra Ullevål universitetssykehus. Arild ligger i koma med alvorlige skader. I løpet av to uker blir han behandlet for hjerneblødning, hjerneødem, lungebetennelse og brudd i ryggsøyle, skinnbein og ribbein, står det i et brev fra sykehuset. Først etter 20 dager blir han vekket fra koma.

Det skal gå elleve måneder før Arild Holeengen kan flytte hjem til leiligheten på Rykkinn.

VG møter Arild Holeengen sammen med kjæresten Eli Løvli. De vil fortelle om erfaringene Arild har hatt. Fire måneder etter ulykken oppnevnte Fylkesmannen i Oslo og Akershus en verge for Arild, som skulle ivareta hans interesser. Et knapt år senere hadde vergen klargjort leiligheten for salg og kastet alle tingene hans - ifølge Arild, mot hans vilje.

Til tross for at Holeengen fortsatt sliter med hukommelsen etter ulykken for to og et halvt år siden, ønsker han nå å bli kvitt vergemålet.

Fakta:
Slik kan du få vergemål

Hvis du selv eller noen rundt deg mener at du ikke kan ivareta dine egne interesser, kan du få et vergemål og få hjelp av en verge.

Fylkesmannen bestemmer om du trenger verge. Vergemålet kan gjelde personlige og økonomiske spørsmål.

Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Vergen kan være et familiemedlem, en bekjent eller en profesjonell verge.

For å få verge må du ha en sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse – f.eks. demens eller psykisk utviklingshemming.

Et vergemål skal være frivillig. Men dersom en lege mener du ikke forstår hva et vergemål innebærer, har det vært slik at du likevel kan få vergemål mot din vilje.

Hvis du skal tvinges til å ha en verge, må en domstol frata deg din rettslige handleevne.

I fjor høst fortalte VG historien om de tre brødrene fra Tolga, Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen som fikk vergemål mot sin vilje. VG har også avdekket at over ni tusen personer har blitt regnet som ikke samtykkekompetent de fem siste årene. Det vil si at man mener at de ikke forstår hva et vergemål er.

Tre brødre på Tolga

Tre brødre på Tolga

Etter sykehusoppholdet ble Arild Holeengen sendt til rehabilitering ved Lønnås bo- og rehabiliteringssenter på Hosle i Bærum.

Legen ved Lønnås skriver at Holeengen har en stor hjerneskade etter påkjørselen og er betydelig kognitiv svekket. Ut fra samtaler med legen har ikke Arild forståelse for hva et vergemål innebærer, og han er delvis desorientert.

HJEMME IGJEN: Arild Holeengen (79) er tilbake i leiligheten i Belsetveien i Rykkinn, der han har bodd siden 1974. Foto: Andrea Gjestvang, VG
HJEMME IGJEN: Arild Holeengen (79) er tilbake i leiligheten i Belsetveien i Rykkinn, der han har bodd siden 1974. Foto: Andrea Gjestvang, VG

Mannen som blir Arilds verge heter Thomas Simarud. Han driver et enkeltpersonsforetak som i følge Brønnøysundregisteret driver med: «Konsulentvirksomhet relatert til vin. Vergevirksomhet.»

I dag er Simarud verge for 52 personer, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Viken.

I slutten av mars 2017 blir Arild Holeengen tildelt en kommunal omsorgsbolig på Belset i Bærum. Noen få dager senere, 1. april, søker Simarud om Fylkesmannens godkjenning til å selge leiligheten i Belsetveien 82. Begrunnelsen lyder slik:

«Grunnet innflytting i omsorgsbolig som fører til høye faste kostnader. Holeengen skal fortsette å bo i omsorgsbolig».

Dokumenter VG har fått innsyn i, viser at Fylkesmannen i Oslo og Akershus allerede 10. april fattet vedtak om salg av eiendommen i Belsetveien 82.

«Holeengens mening er ikke innhentet i forbindelse med salget, men det er likevel anført at salget er etter Holeengens ønske», skriver fylkesmannen.
VILLE SELGE: I april 2017 godkjente Fylkesmannen i Oslo og Akershus godkjente at Arild Holeengens leilighet i Belsetveien 82 kunne selges. Da Holeengen protesterte, ble salget stoppet. Andrea Gjestvang

Leiligheten og boden til Holeengen blir tømt 24. april, viser fakturaen fra renholdsfirmaet som VG har sett. Innbo og eiendeler ble deretter kjørt til en gjenvinningsstasjon i Bærum, får VG bekreftet av den daglige lederen i firmaet.

I slutten av mai får Arild Holeengen en telefon fra Simarud om at det skal være visning på leiligheten i Belsetveien 5. og 6. juni. Han skrev ned beskjeden på en lapp, og forteller at han også husker samtalen godt.

- Simarud fortalte at jeg måtte være tilgjengelig på telefon etter visningene, fordi leiligheten min skulle selges. Det kom veldig brått på, sier Holeengen til VG.

Arild forteller forloveden Eli om telefonen dagen etter, og hun ber om at salgsprosessen blir stoppet.

31. mai sender vergen en e-post til seniorrådgiver Pål Hamre Ness hos Fylkesmannen. I e-posten opplyser Simarud om at han er blitt oppringt av Holeengen som ønsker å trekke boligen for salg. Simarud ber om veiledning, før han stanser salgsprosessen.

Etter halvannen måned på sykehus og ni måneder på rehabilitering og opphold i omsorgsbolig kan Arild Holeengen endelig flytte hjem til Belsetveien 82 i slutten av juli 2017. En toroms leilighet i fjerde etasje, uten heis.

Da 79-åringen flytter tilbake til leiligheten han har bodd i siden 1974, er alt han har samlet gjennom et langt liv, borte. Møbler, inventar, bøker, verktøy og papirer. Fiskeutstyret, skiene og en kikkert er også borte. Bare et gammelt tørkeskap på badet står igjen, forteller han.

«Hele mitt materielle liv var kastet på dynga. Det var et sjokk.»
FRILUFTSMANN: Arild Holeengen (79) har vært en aktiv turgåer i hele sitt voksne liv. Han har også jobbet frivillig som ryddehjelp i Bærum turlag. Her ser han på bilder fra noen av de mange turene. Andrea Gjestvang

Vergen Thomas Simarud har hevdet at Holeengen ga klarsignal til at leiligheten kunne selges, fordi han hadde fått plass i omsorgsbolig og ikke ville betale for utgifter til to leiligheter. Holeengen sier imidlertid at planen hans hele tiden var å flytte tilbake til Belsetveien.

- Ja, det var målet mitt, at jeg skulle hjem igjen så raskt jeg var frisk nok til å gå trappene opp til fjerde etasje, sier han.

BLE RASKT BEDRE: Arild Holeengen (79) fikk store skader i påkjørselen for to og et halvt år siden, men kom seg overraskende raskt til hektene. I dag går han uten problemer trappene opp til leiligheten i fjerde etasje. Foto: Andrea Gjestvang
BLE RASKT BEDRE: Arild Holeengen (79) fikk store skader i påkjørselen for to og et halvt år siden, men kom seg overraskende raskt til hektene. I dag går han uten problemer trappene opp til leiligheten i fjerde etasje. Foto: Andrea Gjestvang

Holeengen sier flere av eiendelene som ble kastet, var ting som betydde mye for ham. Særlig savner han bøkene sine, mange av dem kjøpt i et antikvariat i Ullevålsveien i Oslo langt tilbake i tid.

- Jeg var veldig glad i bøkene mine. Alt verktøyet mitt, som jeg hadde samlet gjennom mange år, er også borte. Bilder, vitnemål og eksamenspapirer ble heller ikke tatt vare på, sier han.

Holeengen jobbet hos fiskeutstyrprodusenten Mustad i mer enn ti år, og fra sin gamle arbeidsplass hadde han tatt vare på en liten boks med små kroker. Et kjært minne, men også det gikk på dynga.

- Det er trist å tenke på.

Arild Holeengen innrømmer at ulykken har skadet hukommelsen hans. Men han føler seg likevel trygg på at han aldri har ønsket å selge leiligheten sin. At han aldri har sagt ja til at alt han eier skulle kastes på dynga.

«Jeg ville aldri godtatt at tingene mine ble kastet. Jeg underskrev heller aldri på at leiligheten min kunne selges»
SAVNER TINGENE SINE: Arild Holeengen (79) sier han aldri ville godkjent at alle eiendelene hans ble kastet. - Jeg var veldig glad i bøkene mine, sier han. Foto: Andrea Gjestvang

En underverge var den som fikk hovedansvaret for å klargjøre leiligheten for salg. I en redegjørelse Thomas Simarud har sendt til Fylkesmannen, referer han til et “bekreftet telefonnotat” fra denne assistenten:

«2-3 plastposer med bilder og figurer ble tatt med til omsorgsbolig etter vergehavers ønske. Jeg var med til leiligheten 6-7 ganger i flytteprosess til omsorgsbolig og hver eneste gang avslo han forespørsel om å ha med seg eiendeler og innbo. Han ønsket at det skulle kjøpes nytt og at det gamle skulle kastes da han ventet på erstatning etter ulykken. Vergehavers venninne avslo også tilbud om inventar. Alt i leiligheten var gammelt og slitt og hadde ingen verdi».

Eli Løvli, som har vært forlovet med Holeengen i åtte år, forteller en annen historie.

- Jeg var i leiligheten med Arild og vergeassistenten før tingene ble fjernet. Da tok jeg vare på tre bøker. Jeg fikk også en stol, men den kom fra omsorgsleiligheten på Belset. Stolen var for stor for den lille leiligheten hans der.

Løvli sier at vergeassistenten la ting i kasser, mens de var i leiligheten. Dette var ting Arild skulle ha med seg til Belset, sier hun.

- Han tok med seg noen modellfly han hadde laget i ungdomsårene, og noen bilder, til omsorgsboligen.

- Arild var overbevist om at tingene hans ville bli tatt vare på mens han bodde i omsorgsboligen, at det skulle lagres. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, men hva skulle vi si? Det var andre som hadde makten der, sier hun.

Eli sier at de to ikke skjønte hva som foregikk.

- Jeg husker vi snakket om hvem som hadde bestemt at leiligheten skulle selges. “Hva er det som skjer”, spurte vi oss.

GODE VENNER: Hver eneste dag gikk Arild Holeengen (79) tur med hunden til forloveden Eli Løvli, Yorkshire terrieren Nora. Her leker de sammen i leiligheten til Løvli. Foto: Privat

79-åringen har ofte tenkt på å melde saken til politiet.Han mener i motsetning til vergen at han har mistet store verdier.

- Jeg lå ofte og tenkte på alt som var borte etter at jeg hadde lagt meg om kveldene. Det som skjedde var helt vanvittig, sier han.

Holeengens nåværende verge, Anne Kari Vindenes, mener Thomas Simarud gikk langt utover sine fullmakter, og at han opptrådte uaktsomt da Holeengens innbo og løsøre ble kastet.

- Arild Holeengen er sterkt preget av dette fordi familiebilder, attester og andre minnegjenstander ikke lar seg erstatte, skriver Vindenes i et brev til Fylkesmannen.

Hun har ikke ønsket å la seg intervjue av VG.

Eli Løvli sier at hun ble sjokkert da hun skjønte at vergen hadde kastet alt Arild eide.

- Jeg husker godt da jeg kom opp i den tomme leiligheten. Det var ikke noe der. Arild har alltid vært en samler. Det var et hardt slag for ham at alt han hadde tatt vare på gjennom et langt liv, var borte.

Løvli sier at hun tror Arild på dette tidspunktet ikke helt forstod hva som foregikk.

- Jeg tror ikke han skjønte at det var avgjort at leiligheten skulle selges. Først da vi så den annonsert for salg på Finn, gikk det opp for oss hva som var i ferd med å skje. Da fikk jeg stoppet prosessen, sier Eli.

- Bærum kommune opplyser til oss at du skal ha uttalt på et møte på Lønnås at dere hadde bestemt dere for å selge leilighetene deres og kjøpe leilighet sammen. Er det riktig?

- Jeg hadde foreslått for Arild at vi skulle flytte sammen i en større leilighet, men det ville ikke Arild. Han ville bo der han bodde, i sin egen leilighet. I dag bor vi hver for oss, selv om vi er forlovet.

VG har vært i kontakt med flere familiemedlemmer og venner av Arild Holeengen. De mener det er helt usannsynlig at han skal ha ønsket at alt han eide ble kastet.

Per Hylland (69) er nevøen til Arild Holeengen, og de to har vært gode venner i mange år. De har fisket og gått lange turer sommer som vinter, og kjenner hverandre godt. Heller ikke Hylland kan tro at Holeengen hadde gitt klarsignal til at alt han eide skulle kastes.

- Det er vanskelig å forstå. Jeg synes det som har skjedd er veldig ille, sier Hylland.

FISKELYKKE: Arild Holeengen (79) har alltid vært glad i å fiske. Disse bildene er fra turer han og nevøen Per Hylland (69) var på i årene fra 2009 til 2013. Foto: Privat

En sykepleier på Belset som hadde god kjennskap til Holeengen og hans sak, har opplyst til Fylkesmannen at hennes oppfatning er at Holeengen ikke kjente til at innbo ble kastet eller at leiligheten skulle selges.

I september 2017, et år etter ulykken, skrev Holeengen et brev til Fylkesmannen, og ba om hjelp til å få opphevet vergemålet:

«Jeg handler alt jeg trenger, helt alene. Og jeg går til og fra kjøpesenteret, uten hjelpemidler. Jeg mener at jeg ikke lenger trenger verge. Og jeg håper dere kan bistå meg, slik at jeg kommer ut av dette».

I november samme år fikk han avslag. Han sendte et nytt brev, der han ba om å få bytte verge.

!
Loven slår fast at det skal være frivillig å få en verge. Etter VGs avsløringer om Tolga-brødrene i 2018, bestemte justisminister Tor Mikkel Wara at det skal sendes brev til 18.000 personer som i dag har verge, for å forsikre seg om at vergemålene er frivillig.

Den nye vergen reagerer da hun får høre hva som har skjedd med Holeengens eiendeler.

«Undertegnede har sjekket om verge hadde vedtak for avhending av løsøre, noe som ser ut til ikke være tilfelle. Undertegnede har forsøkt å kontakte Simarud for å finne ut hva han har gjort med alle eiendelene, og han opplyser at alt er kastet», står det i klagen som går fra Anne Kari Vindenes til Fylkesmannen 14. september i fjor.

Vindenes ble ny verge for Arild Holeengen i februar 2018. Hun mener Simarud burde utvist ekstra varsomhet på bakgrunn av Holeengens helsetilstand.

- Det er min mening at en verge bør være forsiktig med å kaste ting - spesielt i en situasjon hvor man vet at vergehaver har dårlig hukommelse/hodeskade, skriver hun.

Hun reagerer også på kostnadene for rydding og tømming av leiligheten. Fra april til og med juli, belastes Arild Holeengens konto for 80.255 kroner til tre underverger som ble engasjert av Thomas Simarud.

Den største overføringen er på 26.000 kroner, og er ført som sosiale tjenester. Ifølge Simarud gjelder dette besøk før flytting, innkjøp og montering av møbler, henting av ting på hjelpemiddelsentralen, oppsyn med leilighet og diverse.

I tillegg belastes han 14.250 kroner for tømming og vasking av leiligheten i Belsetveien 82. Meglerfirmaet som fikk oppdraget med å selge leiligheten fakturerte 23.803 kroner.

!
FYLKESMANNEN: «Det er ikke grunnlag for å konkludere med at utgiftene Holeengen har betalt tilknyttet flytting og øvrige tjenester som er ytet til ham er for høye, men vi kan heller ikke fastslå at de betalte kostnader er riktige og rimelige gitt den dokumentasjonen som foreligger»

Thomas Simarud har to ganger avslått VGs forespørsler om intervju. Han sier han ikke vil snakke om saken, verken på telefon eller i møte med VGs journalister. VG har sendt Simarud en rekke spørsmål på e-post, som ikke er blitt besvart.

- Jeg har ingen kommentarer til dette, og henviser til Fylkesmannen, skriver Simarud til VG.

Simarud har overfor Fylkesmannen hevdet at Holeengen ga klart uttrykk for at innboet skulle kastes. Han skriver:

«Jeg hadde gjentatte samtaler med vergehaver om hva vergehaver ønsket å gjøre med innbo og løsøre før salg. Vergehaver ble gitt mulighet til å instruere hva som skulle gjøres med innbo og løsøre, men ønsket at alt dette skulle kastes.»

“Vergehaver var selv med rundt for å handle nytt innbo til omsorgsleilighet”, skriver han.

Simarud skriver videre at testamentet som ble funnet i Holeengens bolig ikke ga noen føringer for eiendeler.

«Jeg gikk personlig nøye gjennom hele leiligheten og det var ingen ting som oppfylte krav til søknad om avhending av løsøre grunnet større verdi, usedvanlig karakter, av spesiell interesse eller andre søknadspliktige kriterier. Innbo og løsøre var gammelt og nærmest verdiløst».

Thomas Simarud sendte i fjor høst en klage på Holeengens nåværende verge Anne Kari Vindenes til Fylkesmannen, etter at han selv hadde blitt klaget inn av Vindenes inn for måten vergeoppdraget for Holeengen var blitt utført på.

Rettssal K12, 20. november 2018: Arild Holeengen står i vitneboksen. Han forteller hvordan livet har forandret seg etter ulykken.

«Før gikk jeg fra Rykkinn til Sandvika for å handle. Nå er jeg redd for å gå meg bort. Det er så mange nye hus».
I RETTEN: Mannen som kjørte på Arild Holeengen i en fotgjengerovergang 2016 ble dømt til 21 dagers betinget fengsel i Asker og Bærum tingrett, men anket saken til lagmannsretten. Her er Holeengen fotografert like før han skal forklare seg i Borgarting lagmannsrett 20. november i fjor. Foto: Hanne Kristin Hjardar

Forloveden Eli har sett forandringene på nært hold. Fra den sterke, turglade mannen som ble kalt «Vandreren» fordi han gikk lange turer nesten hver dag. Til en mann som opplever at både kroppen og hodet er kraftig svekket.

– Det har vært forferdelig synd på Arild de siste årene, sier hun.

– Først skjer ulykken og så mister han alt han eier.

Bilføreren blir dømt til 30 dagers betinget fengsel. Han må også betale 80.000 kroner i oppreisningserstatning til Holeengen.

Legen som skrev erklæringen om vergemål, har henvist VGs spørsmål til ledelsen i Bærum kommune.

Seksjonsleder Mariann Iversen i Bærum kommune skriver i et brev til VG at legen hadde flere samtaler med Holeengen før vergemålet ble opprettet.

- Holeengen stilte seg på det tidspunktet positivt til oppnevnelse, men var opptatt av om han ble umyndiggjort. Han fikk bekreftelse på at han ikke ble det, og at vergemålet kunne endres/oppheves.

- Er det sannsynlig, slik du vurderer det, at Holeengen skulle ønske å kvitte seg med alt han hadde av innbo og eiendeler, inkludert bøker, klær, vitnemål og andre personlige ting?

- På generelt grunnlag er det ikke vanlig å ønske å kvitte seg med personlige eiendeler. I dokumentasjonen fra Belset omsorgsbolig er salg av leilighet og innbo ikke omtalt.

Ifølge Iversen var Holeengens ønske at han ganske raskt ville prøve å bo i leiligheten sin etter at han hadde flyttet inn i omsorgsboligen.

- Botiden på Belset omsorgsbolig ble derfor av kort varighet, ettersom han allerede etter cirka fire måneder flyttet til Belsetveien 82, skriver seksjonslederen.

Vergeassistenten som pakket ned leiligheten,

sier til VG at Arild Holeengen både hadde samtykket til at leiligheten kunne selges, og at innbo og eiendeler skulle kastes, da han flyttet til omsorgsboligen.

- Jeg var i leiligheten med Arild mange ganger, Han sa hver gang at han ville ha nye ting. Det var ingenting av verdi i leiligheten. Alt var gammelt og slitt, sier han.

Undervergen sier at Arild på dette tidspunktet var veldig redusert, og at det var han som insisterte på at noen personlige eiendeler måtte tas vare på.

- Det var jeg som sørget for at modellflyene, og bildene, ble tatt med til omsorgsleiligheten. Han fikk alt som var av bilder og personlige skriv.

MÅTTE KJØPE NYTT: Etter at leiligheten til Arild Holeengen (79) ble tømt, måtte han kjøpe flere nye møbler, blant annet stolen han sitter i på bildet. Et skap ble kjøpt på Finn, av en slektning. Foto: Andrea Gjestvang
MÅTTE KJØPE NYTT: Etter at leiligheten til Arild Holeengen (79) ble tømt, måtte han kjøpe flere nye møbler, blant annet stolen han sitter i på bildet. Et skap ble kjøpt på Finn, av en slektning. Foto: Andrea Gjestvang

14. februar i år hadde Fylkesmannen ferdigbehandlet klagen fra Vindenes på den tidligere vergens opptreden i saken. Konklusjonen var at det var påstand mot påstand både når det gjaldt tømming av innboet og det planlagte salget.

- Det er ikke etterprøvbar dokumentasjon i saken som kan sannsynliggjøre at Holeengens anførsler er riktig, eller at Simaruds versjon stemmer, skriver avdelingsdirektør Eldbjørg Sande i svaret til Holeengens nåværende verge.

Fylkesmannen kommenterer også at Holeengen og vergen kun møttes én gang - mens han var på rehabilitering. Fylkesmannen har foretatt en kartlegging av alle sakene til Simarud, og hovedfunnet er at han generelt ivaretar sine vergeoppdrag på en tilfredsstillende måte.

- Fylkesmannen har gitt klart uttrykk overfor våre faste verger at alle vergehavere skal besøkes, og at dette skal skje i det omfanget som er nødvendig for å ivareta vergehavers interesser tilfredsstillende, påpeker Sande.

Ettersom de kun møttes én gang, er det sannsynlig at vergen ikke hadde fått med seg den betydelige bedringen hos Holeengen etter ulykken, skriver Fylkesmannen videre.

- Legger man Holeengens versjon til grunn kan dette ha vært avgjørende for de disposisjonene som ble gjennomført, og at manglende medvirkning har medført disposisjoner i strid med Holeengens vilje, slår Fylkesmannen fast.

Publisert: 22. april 2019
Tips oss herKryptert tips

6. oktober 2018

Tre brøde på Tolga

Brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen ble registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune – uten at de hadde fått vite det selv.

 

Les brødrenes historie

14. oktober 2018

Tilskudd uten tilsyn

I dag har norske kommuner registrert 3000 flere psykisk utviklingshemmende, enn for ti år siden. Registreringen påvirker hvor mye penger de får.

 

Finn din kommune

15. november 2018

Verge mot sin vilje

Det skal være frivillig å få en verge. Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge uten at de har blitt spurt om det er noe de selv ønsker.

 

Se kartleggingen

Siste nytt