Valgomat 2019

Slik laget vi kommunevalgomaten

Inspirasjonen til VGs valgomat for 2019 fant vi hos dansk TV2, som i flere år har laget slike valgomater i samarbeid med det private dataselskapet Paqle og meningsmålingsselskapet Megafon. Takk til Magnus Bjerg Mortensen og Kaare Sørensen i dansk TV2 for all god hjelp.

Med denne oversikten vil vi gå i detalj om hvordan valgomaten ble til - hva som ligger under panseret og hvilke kompromiss vi har måttet gjøre underveis.

Bakgrunnen for valget av valgomat

I et representativt demokrati stemmer du på politikere for at de skal ta beslutninger på dine vegne. Det gjelder også i et partisystem som det norske, og det er ikke alltid sånn at en politiker mener det samme som partiet sitt sentralt. Det spesielle med denne valgomaten er at leseren kan sjekke sine meninger opp mot de enkelte lokalpolitikerne som stiller til valg, ikke bare mot partiprogrammene. Kun seks av ti nordmenn har stemt ved de siste tre kommunevalgene. Med denne valgomaten håper vi på å synliggjøre for leseren verdien av å stemme ved å la dem bli bedre kjent med dem som stiller til valg.

Det er altså ikke bare bare partier og lokale lister som er plassert på en skala her. Vi har invitert lokalpolitikerne til å ta valgomaten før vi publiserer den. Når du som leser tar valgomaten, vil dine svar «matches» de svarene til hver enkelt politiker i din kommune som har svart.

At hver enkelt kandidat svarer

Svarene du ser på hver enkelt politikers profil, er deres egne svar. VG har ikke fortolket deres politiske budskap eller meninger, eller selv plassert dem på en skala.

Vi har fått spørsmål om dette øker sjansen for at politikerne svarer det de tror leserne vil høre, ikke hva de faktisk mener eller partiet står for, får å få flere «matcher». Det er viktig å huske på at svarene til politikerne i valgomaten er offentlige.

Som leser kan du gå inn og se hva «din» politiker har svart. Du kan dermed «avsløre» hva som ligger bak matchen. Vi mener dette styrker velgernes mulighet til å stille politikerne til ansvar for sine løfter og meninger også etter valget.

Så fremt de ikke bevisst har gått inn for det, er sannsynligheten liten for at to personer fra samme parti i samme kommune svarer det samme. Forskjellen mellom «litt enig» og «helt enig» kan være avhengig av hvordan man tolker partiprogrammet, eller man kan være uenig med partilinjen. Vi mener at å presentere flere kandidater fra samme parti er en styrke, fordi det kan få frem meningsmangfold i partiene.

En politiker kan altså mene noe annet enn det som er det gjengse standpunktet i et parti, og det kan reflekteres i matchen du ender opp med i valgomaten. Han eller hun får dermed ikke nødvendigvis gjennomslag for sitt oppgitte standpunkt. Slik er politikken. Vårt mål er å vise deg hva hver enkelt politiker i din kommune, mener og vil kjempe for. De politiske realitetene er ofte annerledes enn partienes ønskelister i et partiprogram.

Ti tema – 30 spørsmål

Valgomaten har ti tema og du må velge to av dem som dine kjernesaker når du tar valgomaten. Du vil få ett spørsmål fra hvert tema, og tre spørsmål om temaene som er spesielt viktige for deg. Hvis du for eksempel velger samferdsel og grunnskole, vil du få tre spørsmål fra disse temaene og ett fra resten. Vårt valg av tema er basert på velgerundersøkelsen fra de to siste kommunevalgene.

Totalt vil du få 14 spørsmål om ti ulike tema. Disse spørsmålene hentes fra totalt 30 spørsmål per kommune om de ulike temaene. Politikerne har svart på alle.

Spørsmålene er ikke like for alle kommuner. Hvilke 30 spørsmål hver kommune får, er basert på kriterier som størrelse, geografi (fylke, strandsone, boplikt) og type organisering – for eksempel om de har eiendomsskatt, eller om de er aktuelle for utbygging av vindmøller.

Vi har laget totalt 45 temaspørsmål, og hver kommune får 30 av dem. Forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning har bidratt med rådgivning på spørsmålsstilling. VGs journalister har bidratt med sin kompetanse på alt fra skolepolitikk til næringsliv. Vi har også hatt dialog med de nasjonale politiske partiene om spørsmålene.

Vi har også vært bevisst på fenomenet ja-siing. Mange har tendens til å si seg enig i påstander de ikke har noen klar oppfatning om, framfor å si at de ikke vet. Vi har forsøkt å oppnå en balanse i antall spørsmål hvor det å si seg enig vil slå ut i en bestemt ideologisk retning.

Mange kommuner får de samme spørsmålene, men det kan være store lokale forskjeller på hvordan de slår ut. Et parti som vil ha eiendomsskatt i én kommune, kan være imot det i en annen. I én kommune vil et parti bosette flere flyktninger, mens de ikke vil et annet sted. Vi har prøvd å se på noen av kampsakene hos de nasjonale partiene, samt problemer og utfordringer som hver kommune må ta stilling til, og vise leserne hvordan lokalpolitikerne vil håndtere dette.

Lokale kampsaker

På Frøya har det i år stormet rundt vindmølleutbygging. En valgomat som ikke tar opp det, kan fremstå som meningsløs for leserne der. Vi har hatt som mål å fange opp lokale kampsaker i så mange kommuner som mulig.

Det er minst én og maks fem slike lokale kampsaker for hver kommune.

VGs samarbeidsaviser bidratt i sine nedslagsområder. iTromsø, Harstad Tidende, Trønder-Avisa, Vesterålen Online, Fremtid i Nord, Lindesnes Avis, Folkebladet, Rana No, Altaposten og Saltenposten har alle levert lokale 1-5 spørsmål for sine kommuner, som kommer i tillegg til de 30 temaspørsmålene.

VGs samarbeidsaviser dekker i overkant av 80 av totalt 356 kommuner. For å finne de lokale kampsakene i de resterende kommunene har én faktor vært sentral: Lokale innspill.

De nasjonale partiene fikk i april 2019 tilsendt et påmeldingsskjema til valgomaten som de kunne distribuere til sine kandidater. Der ble hver enkelt politiker oppfordret til å fortelle hvilke lokale kampsaker som var sentrale i deres kommune. Det kom inn i underkant av 1700 innspill fra politikere rundt om i landet.

Vi startet med Norges største kommuner og jobbet oss nedover lista. I noen kommuner kunne ikke politikerne komme opp med kampsaker som de politiske partiene var veldige uenige om. I andre var det flere. Lokalaviser ble også brukt for å finne lokale kampsaker. Noen av de lokale spørsmålene som stilles er allerede avgjort i kommunestyret, men er tatt med fordi de tydelig skiller de lokale partiene fra hverandre på en sak det har vært stor debatt om.

De fleste kommuner har også fått spørsmål om den lokale ordførerkampen, med utgangspunkt i hvem som har makten i dag. I kommuner hvor ordføreren ikke stiller til gjenvalg, er det spørsmål om samme parti fortsatt bør sitte med makten.

Det har vært en tidkrevende jobb å få tak i e-postadressene til de 12 000 potensielle deltakerne i valgomaten, og få dem til å gjennomføre den. Dansk TV2 fikk e-postlister fra de danske partiene, men på grunn av GDPR sa de norske partiene nei til å gi oss dette for sine kandidater.

Å finne de lokale kampsakene er også en tidkrevende jobb i et land med 356 kommuner, så vi visste det ville være umulig å fange opp alt. Derfor laget vi et sikkerhetsnett.

En egen valgkamp-appell

Hver politiker har fått mulighet til å skrive en egen appell på sin profil. Her kan de ta opp lokale saker som vi ikke har fått med i valgomaten, eller utdype om saker de vil kjempe for. Under hvert spørsmål i valgomaten har kandidatene også mulighet til å skrive en utfyllende kommentar.

Som leser kan du søke opp dine kandidater direkte, lese appeller og se valgomatsvar uten å ta valgomaten selv.

Ideologiske spørsmål

Målet med de 45 grunnspørsmålene er at et flertall av disse skal dreie seg om forhold som kommunen faktisk har makt over. For eksempel valg av offentlig/private aktører, plassering av skoler og næringsbygg, prioritering av gratis skolemat eller førskole fremfor andre tjenester.

Noen av spørsmålene i valgomaten er likevel overordnede ideologiske spørsmål. De er satt inn for å sikre at valgomaten skiller partiene fra hverandre. En kommune kan ikke bestemme om lokalsykehuset skal bli lagt ned, men dette spørsmålet er likevel tatt med fordi sentrum/periferi-spørsmål er en viktig politisk skillelinje, en stor debatt i valgkampen og kan påvirke hva folk vil stemme.

For å skille ut KrF var det også viktig å se på religiøs-sekulær-dimensjonen. Derfor er abortsaken med, en sak som er viktig for mange tradisjonelle KrF-velgere. På samme måte skiller EØS-saken Ap fra de andre partiene på venstresiden på en av deres kjernesaker, arbeidsliv. Lokale lister og bygdelister får også disse overordnede ideologiske spørsmålene. Dersom lokalpolitikerne ikke har noen mening om disse få overordnede spørsmålene, kan de velge ikke å svare på dem.

Det er i tillegg til de 45 grunnspørsmålene laget to spørsmål som bare stilles i kommuner hvor Rødt eller MDG stiller liste. Det kan innvendes at abort-spørsmålet også bare burde ha blitt stilt i kommuner hvor KrF stiller liste, innvandringsspørsmål som skiller Frp fra de andre partiene bare blitt stilt i kommuner hvor Frp stiller liste osv. Det som ligger under panseret på valgomaten og fordeler spørsmålene er allerede veldig intrikat. Å kjøre spørsmålene opp mot hvem som stiller liste i alle de 356 kommunene har vi derfor ikke prioritert. Dette har vært et kompromiss for at valgomaten skal kunne fungere godt i andre kommuner hvor KrF faktisk stiller liste. Å kjøre en valgomat som tar høyde for hvem som stiller lister hvor, vil være en spennende mulighet å utforske ved senere valg.

Matching med politikerne og vekting

VG har et samarbeid med Megafon, som i Danmark er kjent for meningsmålinger og politisk analyse, om algoritmen bak valgomaten. Siden modellen og oppbygningen av valgomaten er svært lik den som dansk TV2 brukte, har det vært mulig å bruke store deler av deres måte å regne på.

Svarer på halvparten

Som beskrevet ovenfor svarer leserne kun på halvparten så mange spørsmål som politikerne. Dette er gjort for at valgomaten ikke skal bli for omfattende for deg som tar den. Du skal heller ikke skal få for mange spørsmål om tema du ikke er interessert i.

Antall spørsmål

Hver kommune har minst 30 grunnspørsmål, hvor politikeren svarer på alle og leseren svarer på minst 14. Alle kommuner har totalt et sted mellom 30 og 38 spørsmål.

Flest spørsmål har Alta kommune. De har 30 grunnspørsmål, fordelt på de ti ulike temaene. Deretter fem spørsmål om lokale kampsaker fra vår samarbeidspartner Altaposten, ett skillespørsmål for MDG (fordi MDG stiller liste i Alta), ett skillespørsmål for Rødt (fordi Rødt også stiller liste) og et eget spørsmål som går til alle kommunene i Finnmark. Alle kommuner får minst ett spørsmål i tillegg til de 30 grunnspørsmålene. Fem kommuner har 29 grunnspørsmål og 30 spørsmål totalt.

Eksempel på utregning og vekting

Leserens svar på valgomaten sammenlignes med hva politikerens svar. Utgangspunktet for utregningen er såkalt Manhattan-avstand. Et eksempel på hvordan vi regner avstand mellom velger og kandidat i ett spørsmål er gitt i tabellen nedenfor:

Kandidatens svar
Velgerens svarHelt enigLitt enigHverken/ellerLitt uenigHelt uenig
Helt enig0–1–2–3–4
Litt enig10–1–2–3
Hverken/eller210–1-2
Litt uenig3210-1
Helt uenig43210

Hvis både velger og kandidat har valgt samme svar, er avstanden null. Hvis de har svart på motsatt ende av skalaen, er avstanden fire.

I tillegg har vi alternativet «Vet ikke». Dette scores som halvparten av verdien man ville fått om man valgte «Hverken/eller».

Den maksimale poengsummen man kan få for et gitt spørsmål, avgjøres av typen spørsmål. Slik er de ulike spørsmålstypene vektet:

Type spørsmålVekt
A.Grunnspørsmål63 %
B.Lokale spørsmål15 %
C.Ekstra spørsmål fra velgerens kjernesaker16 %
D.Samsvar mellom velger og politikers kjernesaker6 %
Totalt A+B+C+D100 %

Type D er basert på valg av kjernesaker. Politikeren kan velge mellom 2 og 4 av disse som er spesielt viktig for seg. Leseren velger to. For en full match må politikeren ha velgerens to kjernesaker blant sine egne.

Utslaget av vektingen, vil variere fra kommune til kommune. Dette er fordi ulike kommuner har litt ulike antall og typer spørsmål.

Her kan du se hvordan vektingsmodellen slår ut for Alta kommune:

Type spørsmålAntallMaks poeng per spmVekt
A.Grunnspørsmål106,3 %63 %
B.Lokale spørsmål + MDG + RØDT81,875 %15 %
C.Ekstra spørsmål fra velgerens kjernesaker44 %16 %
D.Samsvar mellom velger og politikers kjernesaker23 %6 %
Totalt A+B+C+D24100 %

Og her kan du se hvordan vektingsmodellen slår ut for Sula kommune:

Type spørsmålAntallMaks poeng per spmVekt
A.Grunnspørsmål106,3 %63 %
B.Lokale spørsmål 27,5 %15 %
C.Ekstra spørsmål fra velgerens kjernesaker44 %16 %
D.Samsvar mellom velger og politikers kjernesaker23 %6 %
Totalt A+B+C+D18100 %

Kriteriene for å bli med i valgomaten

Av kapasitetshensyn har VG måttet sette tydelige rammer og avgrensninger på hvilke partier og lokale lister som ble invitert til valgomaten. De er som følger:

  • Etablerte nasjonale partier som sitter på Stortinget i dag
  • Partier eller lokale lister som sitter i kommunestyret i dag.
  • Andre (for eksempel nyoppstartede lister) må kunne sannsynliggjøre, gjennom å vise til meningsmålinger eller nyere tids valgoppslutning, at de har en reell sjanse til å få plass i kommunestyret.

Blant disse partiene er alle kandidater på 1. - 5. listeplass til kommunestyrevalget invitert til å delta. I enkelte tilfeller har vi latt listene erstatte en av sine topp 5-kandidater med en annen kandidat lenger ned på listen.

Hva lagres om de som tar valgomaten?

Som ellers på VG lagres det informasjon om hvilke sider som besøkes, og hvor lang tid man bruker på de enkelte sidene.

Les gjerne vår personvernerklæring.

I valgomaten lagrer vi i tillegg hvilke spørsmål folk svarer på. Dette er for å kunne se hvor langt folk kommer før de eventuelt gir opp, som kan være god innsikt når vi lager fremtidige valgomater. Vi lagrer ikke hva leserne svarer på påstandene, og heller ikke aggregert statistikk over hvem de blir mest enige med.

Når det gjelder hva kandidatene har svart på valgomaten, lagrer vi naturlig nok dette for å kunne lage en slik tjeneste. Dette gjøres selvsagt i henhold til norsk personvernlovgivning, med kandidatens samtykke.