Tenk på hvor mange mennesker vi møter hver dag.
Se for deg hva som hadde skjedd hvis ingen av oss var vaksinert.

Hvor mange av oss må være vaksinert for å hindre spredning av smittsomme sykdommer?

I dag kom tallene som viser rikets vaksine-tilstand

Hvert år skal norske kommuner rapportere inn tall til Folkehelseinstituttet (FHI) på hvor mange norske barn i aldersgruppene to, ni og 16 år som er vaksinert og for hvilke sykdommer.

I dag kom tallene for 2017 og 2018. Fordi tallene er basert på kommunens egen innrapportering, kan det forekomme svakheter.

Dersom vi bryter ned tallene, sitter vi igjen med det vi velger å kalle «vaksinasjonsgrupper».

Der myndighetene har satt et «måltall» for vaksinedekningen, ble det i 2018 rapportert tall for totalt 3281 slike grupper.

Noen kommuner finnes det ikke offentlige tall for. Årsaken er oftest at kommunen er for liten.

3281 vaksinasjonsgrupper
251 vaksinasjonsgrupper har for lav andel vaksinerte
s

En vaksinegruppe kan for eksempel være 16-åringer i Bergen kommune med/uten mesling-vaksine …

… en annen gruppe kan være 2-åringer i Namsos kommune med/uten kikhoste-vaksine

De ferske 2018-tallene viser at 251 av disse gruppene har en lavere vaksinedekning enn det som kreves for å hindre spredning av sykdommen.

Vi er avhengig av at 95 prosent av befolkningen er vaksinert for å hindre at smittsomme sykdommer sprer seg, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Det kalles flokkimmunitet, og betyr:

Så lenge alle rundt deg er vaksinert, blir du ikke smittet.

Vi vaksinerer oss for å beskytte oss selv, men også for å beskytte andre.

For ikke alle kan vaksineres. Det finnes mennesker med lavt immunforsvar, eller alvorlige syke mennesker, som ikke tåler vaksiner. En av dem er Andrea Solem (2).

Hun tåler ikke vaksiner og er avhengig av at andre barn vaksinerer seg.

Image description
LIVSGLAD: Andrea er en sprudlende jente som elsker å leke med andre barn. Selv om Andrea ser frisk ut, så kan hun ikke ta vaksiner. Derfor må hun holdes unna de som ikke er vaksinert.Foto: Ole Martin Wold

– Jeg vil helst ha henne vaksinert. Men bivirkningene av vaksinen gjør henne veldig syk, så hun kan ikke fullføre vaksinasjonsprogrammet, sier mamma Marita Solem.

– Jeg synes ikke vaksinasjon er en privatsak, jeg synes det er et samfunnsansvar.

Du kan lese Andreas historie her.

Antall røde «vaksinasjonsgrupper» er halvert siden 2016, viser de nye tallene fra Folkehelseinstituttet. Grunnen til at tallene på antall vaksinerte er bedre nå, skyldes flere faktorer. Blant annet har FHI ringt og sjekket med kommuner som har lav dekningsgrad, som kanskje har rapportert feil.

– Vi mener at tallene i realitet er høyere. Det er fremdeles tekniske problemer som drar prosenten ned, sier Evy Dvergsdal, seniorrådgiver ved Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK.

Hvor fort en sykdom sprer seg, dersom flokkimmuniteten synker, varierer fra sykdom til sykdom.

For eksempel spres meslinger og kikhoste raskere enn polio og kusma.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har regnet ut «smittetallet» for hver enkelt sykdom. Tallet viser hvor stor andel av en befolkning som må være vaksinert, for at en sykdom ikke skal spre seg.

I denne oversikten har vi delt smittefaren i tre farger – gult, grønt og rødt – basert på WHOs tall.

Fargene betyr:

Grønt – Tilstrekkelig antall mennesker er vaksinert. Flokkimmuniteten er oppnådd.

Gult – Potensiell faresone - ønsket vaksinedekning er ikke oppnådd, men det er heller ikke stor fare for spredning.

Rødt – Et for lavt antall mennesker er vaksinert.

Du kan sjekke din kommune her:

Hvordan spres egentlig smittsomme sykdommer?

Se for deg at du hører et rykte som er så spennende at du ikke klarer å holde det for deg selv.

Du bare fortelle det til noen.

Personen du forteller det til, blir oppspilt. I stedet for å fortelle historien til en ny person, forteller han den til to personer.

Tallet på antall mennesker som vet, dobler seg.

Og slik fortsetter det. Hver dag får dobbelt så mange mennesker høre ryktet.

To personer den ene dagen, fire den neste, åtte den tredje dagen.

Og slik fortsetter det.

Etter 30 dager kan det som var en godt bevart hemmelighet, ha nådd en fjerdedel av jordas befolkning.

Nå snur vi på det.

Se for deg at ryktet ikke er en vandrehistorie, men en smittsom sykdom.

Virus spres på samme måte som rykter. Noen smittes, og sprer sykdommen videre.

Én syk skoleelev kan smitte opp mot en hel skoleklasse med meslinger, dersom ingen er immune. Hver av disse barna kan igjen smitte 12-18 nye personer.

På under åtte dager kan sykdommen spres til hele jordas befolkning, dersom vi ser på det rent matematisk.

Dette «smittetallet», som viser hvor mange mennesker en syk person kan smitte, kalles basic reproduction number (R0).

Hvis «smittetallet» er under 1, vil sykdommen dø ut av seg selv.

Men hvis «smittetallet» er mer enn 1, vil sykdommen kunne spre seg i en ikke-immun befolkning.

Et utbrudd

I et hypotetisk samfunn hvor ingen har immunitet for meslinger, vil en person potensielt kunne smitte 12-18 mennesker, som igjen kan smitte ytterligere 12-18 mennesker. Med et slikt smittetall vil et utbrudd raskt vokse ut av kontroll.

Flokkeffekten

Hver person som blir vaksinert reduserer potensielle smittekilder, og dermed risikoen for uvaksinerte mennesker. Denne reduksjonen i risiko kalles flokkeffekt. Vaksinert mennesker beskytter uvaksinerte mennesker og hjelper til med å bremse spredningen av viruset.

Flokkbeskyttelse

For å raskt stoppe et utbrudd, må hver infiserte person, i snitt, smitte færre enn én annen. I dette eksempelet måtte minst 17 av 18 personer (94 %) trenge immunitet. Dette tallet kan kalles tall for flokkbeskyttelse.

Kilde: New York Times

For 100 år siden var meslinger og kikhoste vanlige barnesykdommer i Norge.

I dag vet mange av oss knapt hva disse sykdommene er.

Men nå kan noen av sykdommene være på vei tilbake. I USA har meslingutbrudd ført til stengte bydeler, bøter og fengsling.

Sykdommene vi vaksinerer oss mot, er langt mer alvorlige enn bivirkningene av vaksiner, mener WHO.

Likevel ser det ut til at vaksineskepsisen øker i Europa og USA.

I Europa ble mer enn 80.000 personer smittet med meslinger i 2018. Det er en tredobling fra året før og 15 ganger så mange som i 2016, ifølge WHO.

Så langt i 2019 er ni personer smittet i Norge, ifølge FHI.

Under kan du se vaksinedekningen i Norges fylker:

Fylkesoversikt

Tilstrekkelig andel vaksinerte
Potensielt for lav andel vaksinerte
For lav andel vaksinerte

Allerede fra første dag i livet utsettes et nyfødt barn for utallige smittestoffer.

Eksponeringen beskytter barnet, men virus og bakterier kan også skade.

Derfor får barnet sin første vaksine allerede etter seks uker.

Du kan se vaksinene i det norske barnevaksinasjonsprogrammet her:

Når får man de ulike vaksinene?

0 år
1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
11 år
12 år
13 år
14 år
15 år

6 uker

  • Rotavirussykdom
  • Premature barn født før svangerskapsuke 32, skal tilbys en ekstra dose Difteri, Tetanus, Kikhoste, Poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B- og hepatitt B-infeksjon.
  • Tuberkulose (barn med foreldre fra høyendemiske land)

3 måneder

  • Rotavirussykdom
  • Kombinasjonsvaksine:
    • Difteri
    • Tetanus
    • Kikhoste
    • Poliomyelitt
    • Haemophilus influenzae-type B
    • Hepatitt B-infeksjon
  • Pneumokokksykdom

5 måneder

  • Kombinasjonsvaksine:
    • Difteri
    • Tetanus
    • Kikhoste
    • Poliomyelitt
    • Haemophilus influenzae-type B
    • Hepatitt B-infeksjon
  • Pneumokokksykdom

12 måneder

  • Kombinasjonsvaksine:
    • Difteri
    • Tetanus
    • Kikhoste
    • Poliomyelitt
    • Haemophilus influenzae-type B
    • Hepatitt B-infeksjon
  • Pneumokokksykdom

15 måneder

  • Kombinasjonsvaksine (MMR):
    • Meslinger
    • Kusma
    • Røde hunder

2. trinn (ca. 7 år)

  • Kombinasjonsvaksine (DTP-IPV):
    • Difteri
    • Tetanus
    • Kikhoste
    • Poliomyelitt

6. trinn (ca. 11 år)

  • Kombinasjonsvaksine (MMR):
    • Meslinger
    • Kusma
    • Røde hunder

7. trinn (ca. 12 år)

  • Humant papillomavirus (HPV), 2 doser

10. trinn (ca. 15 år)

  • Kombinasjonsvaksine (DTP-IPV):
    • Difteri
    • Tetanus
    • Kikhoste
    • Poliomyelitt

Det norske barnevaksinasjonsprogrammet består av ni vaksiner. Flere av dem er kombinasjonsvaksiner. Til sammen beskytter de oss mot 12 sykdommer.

Barn av innvandrere og asylsøkere under 15 år skal helst vaksineres så raskt som mulig etter ankomst i Norge.

Den første vaksinen som blir tilbudt, er MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder. Ved usikker vaksinestatus er det bedre å gi for mange enn for få vaksinedoser, mener Folkehelseinstituttet.

Fordi nordmenn reiser stadig mer blir vi anbefalt å etterfylle noen vaksiner - såkalte «oppfriskningsvaksiner».

Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio skal vi helst fylle på hvert tiende år, mens meslingvaksinen varer livet ut.

Du kan sjekke dine vaksiner ved å logge inn her.

Dette er sykdommene vi vaksinerer oss mot:

Rotavirussykdom
Vaksineres ved: 6 uker
Innført: 2014

Rotavirus fører til mer enn 450.000 dødsfall årlig på verdensbasis. Forekomsten av klinisk sykdom i Norge før vaksineinnføringen var høyest i aldersgruppen 6-24 måneder. Sykdommen forløper typisk med feber, oppkast, og vanntynn diaré, og kan i verste fall føre til alvorlig dehydrering og dødsfall.

Difteri
Vaksineres ved: 3 måneder, 5 måneder, 12 måneder, 7 år, 15 år
Innført: 1952

Difteri er en bakterie som sprer seg ved kontakt- eller dråpesmitte. Sykdommen forløper vanligvis som en akutt infeksjon i øvre luftveier. Bakterien kan gi celleskade i organer som hjertemuskelatur, nervevev, lever og nyrer. Dødeligheten angis å være 5-10 prosent.

Stivkrampe (Tetanus)
Vaksineres ved: 3 måneder, 5 måneder, 12 måneder, 7 år, 15 år
Innført: 1952

Stivkrampe skyldes giftstoff fra en bakterie. Smittestoffet finnes utbredt i naturen og i tarmkanalen hos en rekke dyr. Bakterien kommer inn i kroppen gjennom forurensede sår og formerer seg i det skadede vevet. Sykdommen starter typisk med muskelsvikt i kjevene, så i nakke og rygg, og etterhvert smertefulle spasmer. Selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy. I dag er stivkrampe i Norge sjeldent, med 0-2 tilfeller årlig.

Kikhoste
Vaksineres ved: 3 måneder, 5 måneder, 12 måneder, 7 år, 15 år
Innført: 1952

Sykdommen smitter ved dråpesmitte og angriper primært luftveiene. Den starter normalt med forkjølelsessymptomer, og etter noen dager til en uke vil sykdommen i typiske tilfeller utvikle seg til karakteristiske hosteanfall med kiking, som skyldes toksiner bakterien utskiller. Dette kan vare i 2-3 måneder, og komplikasjoner kan oppstå. I sjeldne tilfeller kan kikhoste føre til hjerneskade. Sykdommen er alvorligst hos spedbarn. Det har ikke vært dødsfall av kikhoste blant spedbarn i Norge siden 2004.

Poliomyelitt
Vaksineres ved: 3 måneder, 5 måneder, 12 måneder, 7 år, 15 år
Innført: 1956

Sykdommen gir akutt infeksjon. De fleste tilfellene forløper med lette symptomer som feber, snue, muskelsmerter eller kvalme og oppkast. Noen få pasienter kan få alvorlig hjernehinnebetennelse og/eller lammelser. Det har ikke forekommet poliosmitte i Norge siden 1969, og det siste importerte tilfellet var i 1992.

Haemophilus influenzae-type B-infeksjon (Hib)
Vaksineres ved: 3 måneder. Tilbys en ekstra dose til til barn med foreldre fra høyendemiske land
Innført: 1992

Frem til Hib-vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet, var Hib den hyppigste årsaken til bakteriell hjernehinnebetennelse, blodforgiftig (sepsis), infeksjon i beinvev og akutt strupelokkbetennelse hos små barn i Norge. En betydelig andel av pasientene fikk varig mén. Dødeligheten angis å være 3-8 prosent.

Hepatitt B-virus
Vaksineres ved: 3 måneder, 5 måneder, 12 måneder
Innført: 2016

Hepatitt B-viruset forårsaker akutt leverbetennelse eller kronisk bærertilstand av viruset. Viruset finnes hovedsakelig i blod og i kroppsvæsker. Viruset smitter gjennom blod, seksuell kontakt og fra mor til barn.

Pneumokokksykdom
Vaksineres ved: 3 måneder, 5 måneder, 12 måneder
Innført: 2006

Pneumokokker hører til kroppens normale flora, og finnes i halsen til friske personer, spesielt barn. Pneumokokker er en av de vanligste bakterielle årsakene til blodforgiftning og hjernehinnebetennelse (systemisk pneumokokksykdom). Systemisk pneumokokksykdom har en dødelighet på 20 prosent. Dødeligheten er høy til tross for antibiotikabehandling.

Meslinger
Vaksineres ved: 15 måneder, 11 år
Innført: 1969

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner. Sykdommen kjennetegnes av snue (betennelse i neseslimhinnene), øyekatarr, moderat feber, hoste og utslett i munnen. Utslett begynner typisk i ansiktet, bak ørene og på halsen. Det sprer seg fort til kroppen. Sykdommen er den alvorligste barnesykdommen. Meslinger påvirker immunforsvaret og gir stor risiko for ettersykdommer. I etterkrigstiden er det registrert gjennomsnittlig ni meslingdødsfall årlig her i landet.

Kusma
Vaksineres ved: 15 måneder, 11 år
Innført: 1983

Kusma er vanligvis en mild barnesykdom som foregår uten spesifikke symptomer i 20 prosent av tilfellene. Sykdommen kjennetegnes av feber, hevelse av ørespyttkjertelen og andre spyttkjertler. 15 prosent får hjernehinnebetennelse. Gutter som får kusma etter puberteten kan få betennelse i testiklene, som kan føre til nedsatt fertilitet. Kusma kan også føre til spontanabort.

Røde hunder
Vaksineres ved: 15 måneder, 11 år
Innført: 1978

Røde hunder skyldes rubellavirus. Rubella er en mild febersykdom med luftveissymptomer. Utslett forekommer hos 50-80 prosent, og mange får hovne og ømme lymfeknuter. Rubella i svangerskapet kan føre til infeksjon hos fosteret.

Humant papillomavirus (HPV)
Vaksineres ved: 12 år (3 doser)
Innført: 2009

HPV er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen hos både kvinner og menn. Det er anslått at over 70 prosent av seksuelt aktive menn og kvinner vil få en HPV-infeksjon i løpet av livet. Vanligvis forløper infeksjonen uten symptomer og går over av seg selv, men hos noen blir infeksjonen vedvarende. Infeksjonen kan over tid føre til alvorlig celleforandringer som igjen kan føre til livmorhalskreft.

Tuberkulose (BCG-vaksine)
Vaksineres ved: Gis til barn i spedbarnsalderen i definerte risikogrupper
Innført: Fra 2009 tilbys vaksinen bare til barn som har en eller to foreldre fra et land med høy forekomst av tuberkulose.

Tuberkolose smitter ved dråpesmitte fra personer med ubehandlet lungetuberkulose. Bare 5-10 prosent av de som er smittet vil i løpet av livet utvikle tuberkulose-sykdom. De resterende blir ikke syke, men bærer en latent infeksjon. Tuberkulosesykdom angriper oftest lungene, men kan angripe ethvert organsystem.

Hvorfor er noen mennesker redde for vaksiner?

Frykten for vaksiner har eksistert like lenge som vaksinene, men i Europa har vaksineskepsisen aldri vært høyere, ifølge Vaccine Confident Project.

Det er en uavhengig organisasjon som blant annet overvåker forekomsten av vaksineskepsis i verden.

I 2018 pekte WHO på vaksinemotstand som en av verdens største helsetrusler.

Økningen av falske nyheter - såkalt «fake news» - kan være noe av årsaken, skriver avisen The Guardian, som peker på flere eksempler:

For en måned siden fikk et video av en fransk mor som er vaksinemotstander 1,3 millioner visninger på Facebook. Klippet er delt mange tusen ganger.

En doktor ved navn Henri Joyeux, også han fransk, mistet nylig legelisensen. Likevel når han ut til sine mer enn 150.000 Facebook-følgere med skrekkhistorier om vaksiner ukentlig.

Mytene om bivirkninger og farene ved vaksiner er mange. Og ved hjelp av sosiale medier, spres feilinformasjon fortere enn noen gang.

Vaksineskeptikere er blant annet bekymret for bivirkninger, men alle legemidler har bivirkninger. De fleste ved vaksinering er milde og forbigående: Lett feber, ømhet ved stikkstedet eller kortvarig allergi.

Av 824.500 doser i barnevaksinasjonsprogrammet i 2017, kom det inn 591 meldinger om mistenkte bivirkninger. 11 prosent av disse var klassifisert som alvorlige. Men kun 0,008 prosent av gitte vaksinedoser fører til bivirkninger som klassifiseres som alvorlige, som allergisk reaksjon.

Hvorfor treffer vaksinemotstanderne så mange mennesker?

Mennesker kan være dårlige til å bedømme sannsynlighet. Det henger sammen med at vi hater å miste følelsen av kontroll.

Slik forklarer forfatterne Sara E. Gorman og Jack M. Gorman noe av grunnen til at vaksineskepsis øker i boken «Denying to the Grave: Hvorfor benekter vi livsviktige fakta?»

Videre skriver forfatterne:

Vi overdriver faren for hendelser med lav sannsynlighet. For eksempel frykter vi generelt flyreiser mer enn det å kjøre bil.

På samme måte kan det være lettere å tro på en historie om et barn som fikk allergiske reaksjoner etter vaksinasjon, enn tall og fakta.

Fordi historien spiller på følelser, ikke fornuft.

Når det skrives og deles på sosiale medier at barna våre kan bli syke av vaksiner, øker skepsisen.

Videre viser vaksineskeptikere ofte til forskningsartikler, som ikke er kvalitetssikret, men som hevder at vaksiner er farlige.

Et eksempel på en slik forskningsartikkel er skrevet av den britiske legen Andrew Wakefield i 1998.

Han hevdet at MMR-vaksinen (mot meslinger, kusma og røde hunder) kunne gi autisme i små barn. Den ble publiserte i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet, men påstandene ble senere tilbakevist.

Selv om forskningen hans i dag blir sett på som usann, har Wakefield fremdeles tilhengere verden over.

Skepsisen mot MMR-vaksinen er fremdeles utbredt, 20 år etter at artikkelen ble skrevet.

Blant dem som har støttet Wakefields hypotese, er USAs president Donald Trump.

Hvorfor blir noe skeptiske til vaksiner?

I Norge er det veldig få hardnakkede vaksinemotstandere, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Antallet norske barn på to år som har fått det anbefalte antallet vaksiner mot for eksempel meslinger, stivkrampe og kikhoste er 96 prosent.

De resterende fire prosentene inkluderer de som ikke kan ta vaksiner på grunn av sykdom, de som må utsette en vaksine og de som har flyttet til Norge og er i ferd med å oppdatere vaksinene sine.

De faktiske motstanderne er få - de er på promillenivå - sier FHI.

Vaksineskepsis oppstår som oftest i såkalte «lommer».

Ingen vaksinerte

Ingen flokkbeskyttelse og stort utbrudd.

Vaksinerte jevnet fordelt

Full flokkbeskyttelse og ingen utbrudd.

«Lommer» med uvaksinerte

Gir delvis flokkbeskyttelse, men kan føre til store utbrudd

En «lomme» kan oppstå i små områder med lav dekning. Miljøer der flere som ikke har beskyttelse, bor eller kommer sammen. Det kan gjøre at smitten sprer seg.

Bare dersom de rundt «lommer» er vaksinert, vil spredningen stoppe opp.

Jo høyere dekningen er i befolkningen, jo mindre «lommer» får vi. Da blir sannsynligheten for spredning mindre.

Det finnes ikke et enkelt svar på hvorfor vaksineskepsis øker i Europa.

Vaksinemotstanderne er en sammensatt gruppe, forklarer immunolog og førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, Tone Fredsvik Gregers.

Hun har gitt ut boken «Alt du må vite om vaksiner».

Det er ikke veldig mange som er ordentlig konspiratoriske, mener hun. Men noen kan være skeptiske. Ofte er de engstelige fordi de ikke vet nok, og velger å tro på den informasjonen som er lettest tilgjengelig.

Det er blitt vanskeligere enn noen gang å vite hvilke informasjon som er sann, og hva som er skrevet for å lure oss.

Myndighetene i hvert enkelt land står overfor store utfordringer:

For å bekjempe økt vaksineskepsis, må de i større grad være til stede på helt nye plattformer og svarer på spørsmål fra befolkningen.

For sannheten er at den største gruppen skeptikere, ikke nødvendigvis er motstandere.

De er vanlige folk med spørsmål, på jakt etter svar.

Utvikling: Sondre Nilsen, Tom Byermoen, Jarle Brenna og Jari Bakken

Kilder: Folkehelseinstituttet (FHI), Verdens helseorganisasjon (WHO), The New York Times

Publisert: 11. april 2019

ANNONSE