Den topphemmelige politioperasjonen

Ti uker ingen
skulle vite om

Et løsepengekrav på ni millioner euro i kryptovaluta. Trusler om en 68 år gammel kvinnes død.

Dette er historien om Anne-Elisabeth Hagens forsvinning – og den topphemmelige politioperasjonens desperate jakt på svar.

31. oktober 2018 har regnet laget sørpe av snøen som falt dagen før. Folk i Lørenskog våkner til nyanser av grått denne onsdagen. Slår de på morgennyhetene, hører de om KrFs kommende skjebnemøte om regjeringssamarbeid. Det er halloween, og utpå kvelden skal barn utkledd som små hekser og vampyrer banke på folks dører på jakt etter godteri.

Innerst i en blindvei med utsikt over den lille innsjøen Langvannet på Fjellhamar har ekteparet Anne-Elisabeth og Tom Hagen (begge 68) bodd siden de bygde eneboligen på starten av 1980-tallet.

Ekteparet: Anne-Elisabeth og Tom Hagen er opprinnelig fra Gran og Gjøvik. De har vært gift siden slutten av tenårene. Foto: Politiet / NTB Scanpix

I løpet av morgenen eller tidlig på formiddagen denne onsdagen skjer det noe inne i huset i Sloraveien 4. Anne-Elisabeth Hagen forsvinner – og forblir borte.

De neste ti ukene skal det bli lagt fullstendig lokk på saken av både politi og media.

Dette er fortellingen om hva som skjedde disse høydramatiske ukene som offentligheten ikke fikk ta del i.

Tyve minutters kjøring nordøst for Oslo ligger Fjellhamar. Fylkesvei 159 slynger seg forbi tettbebyggelsen og fortsetter videre mot Lillestrøm.

Dette er Futurum Næringspark i Lørenskog, hvor Tom Hagen driver sin eiendomsvirksomhet fra. Ifølge VGs opplysninger er Hagen på jobb denne onsdagen, men det er uklart når han ankommer.

Etter det VG kjenner til veksler Hagen på å gå og kjøre til Futurum. Av og til kommer han ruslende inn i det åpne kontorlandskapet med matpakken i lommen i åtte-ni-tiden.

Utenfor Hagens kontor fanger overvåkningskameraer opp en mørkkledd mann som går nedover gangveien. Idet han får oversikt over parkeringsplassen hvor Hagen vanligvis parkerer, snur mannen brått. Så går han tilbake den veien han kom fra.

24 minutter senere kommer nok en mann gående langs gangveien – i retning parkeringsplassen. På overvåkningsvideoen kan det se ut som at mannen tar opp en mobiltelefon med venstre hånd, holder den til øret en kort stund og tar den ned igjen.

Når politiet senere åpner etterforskning, skal de fatte mistanke ved oppførselen til disse to mennene. Hvorfor snur den ene seg akkurat der? Og hvorfor ser det ut til at den andre tar en kjapp telefon fra samme sted?

Overvåker de Tom Hagens bevegelser samme morgen som kona forsvinner? Kartlegger de om Anne-Elisabeth Hagen er alene hjemme?

Innerst i Sloraveien har ekteparet Hagen bodd i nesten 40 år. Ifølge VGs opplysninger er Anne-Elisabeth Hagen alene hjemme denne onsdagen. På et tidspunkt denne morgenen eller formiddagen forsvinner hun.

Noe senere skal ektemannen ha kommet hjem til et tomt hus og funnet et brev hvor det fremkommer drapstrusler og et løsepengekrav.

Den svartbeisede eneboligen i Sloraveien ligger tilbaketrukket til, med en tujahekk, en skigard og et skogholt som skjermer for mye innsyn, men ingen port stenger innkjørselen til gårdsplassen og inngangsdøren.

Det er heller ingen videoovervåkning som fanger opp hvem som kjører inn, får VG opplyst. Rett ved huset går blindveien over i en gangvei omkranset av trær.

Ifølge VGs opplysninger skal Anne-Elisabeth Hagen være alene i huset da de antatte gjerningspersonene tar seg inn. Den hjemmeværende kvinnen blir ofte sett på tur med valpen sin rundt Langvannet i morgentimene, men det er ikke kjent om hun gjorde det den 31. oktober.

En vinternatt i 2005 opplevde ekteparet noe svært skremmende. Mens de lå og sov, tok en mann seg inn den ulåste inngangsdøren og vekte dem. Mannen hadde blitt dratt inn i bilen til et brødrepar på Høybråten. Ved Rådhusparken i Lørenskog, på motsatt side av Langvannet fra Hagens hus, klarte han å rømme. I rettssaken forklarte Tom Hagen at han ble livredd da mannen vekket ham.

Om inngangsdøren var låst denne onsdagen 13 år senere er ukjent, men VG får opplyst at det ikke blir funnet spor av innbrudd.

I løpet av disse morgen- og formiddagstimene snakker Anne-Elisabeth Hagen i telefonen med et nært familiemedlem. Dette skal være det siste sikre livstegnet fra 68-åringen.

Når et annet familiemedlem ringer henne en liten stund etterpå, svarer hun ikke.

Noen timer senere parkerer en sivil politipatrulje på en bensinstasjon i nærheten av Sloraveien. De skal møte Tom Hagen.

Like etter klokka 14 hadde han ringt politiet og fortalt at kona var borte da han kom hjem. At han hadde lett etter henne i flere timer, og at han ikke hadde fått svar da han ringte på mobilen hennes.

Så fortalte han det som gjorde at de hadde avtalt å møtes på et helt annet sted enn eneboligen – grunnen til at politiet ikke kunne komme uniformert: Han hadde funnet et trusselbrev på gebrokkent norsk med krav om ni millioner euro i kryptovalutaen monero.

I etterkant skal politiet fortelle at de med en gang innså at denne saken inneholdt uvanlige elementer som gjorde at en sivil tilnærming var nødvendig. De kunne ikke utelukke at noen holdt familien og boligen under oppsikt for å følge med på at politiet ikke ble koblet inn.

Det som skal bli en storstilt, topphemmelig politioperasjon er i gang. Politiets hovedhypotese er at den 68 år gamle kvinnen er bortført fra sitt eget hjem av én eller flere ukjente gjerningspersoner med et økonomisk motiv.

Øst politidistrikt tar styringen, med bistand fra Kripos, Oslo politidistrikt, Økokrim og nasjonale beredskapsressurser. Også eksperter på gisselforhandling blir hentet inn. De internasjonale politiorganisasjonene Europol og Interpol kobles på.

Moduskandidater kartlegges. Det må hentes erfaring fra lignende saker i utlandet. Slik saken fremstår finnes det ikke noe å sammenligne med i Norge. «Ekstraordinært», beskriver en person tett på etterforskningen. «Ikke sett lignende på verdensbasis», sier en annen. «Høy grad av profesjonalitet», blir også sagt.

Samtidig står politiet overfor et voldsomt dilemma. Ved å holde forsvinningen hemmelig risikerer de å gå glipp av viktige, kanskje helt avgjørende observasjoner og spor. Tradisjonelle etterforskningsskritt som store rundspørringer og kriminaltekniske undersøkelser utendørs må legges bort.

Men alternativet kan ikke bli mer alvorlig. Offentligheten kan ikke få kjennskap til saken, konkluderer politiet.

Ingen politisperrebånd kan dermed sikre åstedet i enden av Sloraveien, men allerede samme ettermiddag gjør politiet likevel en forsiktig tilnærming i nabolaget. En nabo blir oppsøkt av politi som forteller at de leter etter en 13 år gammel jente. En annen får høre en historie om omreisende tyver. Har noen sett noe mistenkelig? Noe uvanlig? Men de forteller ikke hva som egentlig har skjedd.

I anonyme biler med falske skilter kommer krimteknikere daglig til boligen i jakt på spor innendørs. Noen naboer stusser over økt trafikk – og at lysene inne hos Hagen nå står på døgnet rundt. Det har de ikke pleid å gjøre før.

4. desember 2018: Fra Rådhusparken, på andre siden av Langvannet, er vinduene dekket til og huset ser forlatt ut. Da har det gått 34 dager siden forsvinningen.

Politiet skal senere fortelle at de vet at den skjulte tilnærmingen kan føre til at spor blir kalde, forringet eller borte. Samtidig utelukker de heller ikke at de går for langt i måten de nå jobber på: At tiltakene med å dekke over at de er politi ikke er gode nok for å skjule at en etterforskning pågår.

I en tidlig fase av etterforskningen henter politiet inn store mengder overvåkningsmateriale i jakten på svar. Eieren av en bensinstasjonen 600 meter unna skal senere fortelle at han hadde politiet på besøk i ukevis. Også Lørenskog kommune og andre bedrifter leverer ut materiale til etterforskerne.

Samtidig går sekunder over til minutter, over til dager og uker. Adventstiden nærmer seg. Anne-Elisabeth Hagen er fremdeles borte – og det har ikke kommet et eneste livstegn.

En ti minutters kjøretur fra åstedet ligger hjertet i den hemmelige politioperasjonen, Skedsmo politistasjon på Lillestrøm.

Der, bak glass og rød mur, jobber store ressurser på spreng i jakten på svar.

Underveis blir også flere medier kjent med saken: Aftenposten, Romerikes Blad, Dagens Næringsliv og VG. Alle får den samme sterke henstillingen om fullstendig taushet.

Det har også blitt fremsatt en annen trussel, får VG opplyst: Ved medieomtale vil Anne-Elisabeth Hagen dø.

Samtlige medier velger å følge politiets oppfordring. VG kjenner til at politiet i denne perioden løpende vurderer å gå ut i offentligheten for å få publikums hjelp. Men de grove truslene mot 68-åringens liv og helse veier tyngst, og hemmeligholdet fortsetter.

Også internt i politiet holdes det en lav profil. De som vet, lurer alle på det samme:

Hvorfor Anne-Elisabeth Hagen?

Dyrekjær: Anne-Elisabeth Hagen beskrives som svært glad i dyr. Hun og ektemannen skaffet seg en valp i fjor. Her er den forsvunne kvinnen med familiens tidligere hund. Foto: Politiet

Hun – mor til tre voksne barn i 30- og 40-årene, og bestemor til flere – har selv ingen formue, men ektemannen Tom Hagen er søkkrik. Ifølge Kapitals liste over Norges rikeste ligger han på 172. plass med en registrert ligningsformue på 884 millioner kroner. Nettoformuen ble i 2018 anslått å være 1,7 milliarder kroner.

Men likevel. Hvorfor akkurat nummer 172 på listen over Norges rikeste? Hvorfor akkurat Tom Hagen, en mediesky milliardær som lever et tilsynelatende tilbaketrukket liv i en normal utseende enebolig i et stille nabolag på Fjellhamar?

Dersom dette handler om en bortføring, kan det finnes noen koblinger til familien eller ektemannens forretninger? Hva skal i så fall motivet være? Eller er det hele helt tilfeldig? Etter det VG får opplyst endevender familien livene sine i jakten på svar på disse spørsmålene. Det skal ikke ha vært noe trusselbilde mot ham i forkant eller ha kommet noe slags forvarsel.

I andre halvdel av november får Anne-Elisabeth Hagens familie oppnevnt bistandsadvokat. Etter kort tid velger de å bytte. Fra månedsskiftet november-desember er det advokat Svein Holden, aktor under 22. juli-terrorsaken, som ivaretar deres interesser.

Senhøsten går over til vinter. Det er den tiden av året når snø faller over snø som har falt for så å tine igjen, for så å bli speilblank. I norske hjem tennes det første adventslyset.

I huset innerst i blindveien henger det ingen adventsstjerner. Flere av vinduene, som egentlig har panoramautsikt over den lille innsjøen Langvannet, er fremdeles dekket til. Ikke innsyn, ikke utsyn.

Menneskene som løper og går langs innsjøen aner ingenting om at de er i nærheten av et åsted – bortsett fra politispanerne fra Oslo politidistrikt, som ifølge VGs opplysninger er tungt inne med spaning.

Nå har Anne-Elisabeth Hagen vært forsvunnet i over en måned uten at familien har hørt noe som helst fra henne.

Premisset om at kvinnen vil bli drept hvis politiet får vite om saken, fortsetter å skape en svært utfordrende og uvant situasjon for etterforskerne.

Den hemmelige saumfaringen av åstedet tar lang tid, men politiet sikrer potensielle spor. Etter det VG kjenner til, mener politiet at 68-åringen ble angrepet på badet.

Mens naboene pynter verandaer og hager med lyslenker, bor Tom Hagen fremdeles hos et nært familiemedlem. Det har han gjort helt siden forsvinningen. Familien skal ha forsøkt å leve som vanlig, hvilket blant annet innebærer at Hagen fortsetter å dra til jobben på Futurum Næringspark, ifølge VGs opplysninger.

Det er kontakt – en form for kommunikasjon – med de antatte kidnapperne. Den skal være svært begrenset, og etter det VG kjenner til foregår den via kodede meldinger i kryptovalutaen monero. For å sende beskjeder til motparten må det betales – for det er i transaksjonene beskjeder kan gis.

Grafikk: Dette er Monero
Vis

Ifølge VGs opplysninger har måten gjerningspersonene har kommunisert på vekket oppsikt innad i politiet.

«En kritisk fase» er ordene som blir brukt for å beskrive saken i denne perioden. Det vil være kritisk en uke til, kanskje mer, er den kryptiske beskjeden som blir gitt.

På Fjellhamar har det blitt kaldt igjen. Langs turstien rundt Langvannet er grantrærne tunge av snø. Stopper turgåerne ved den fredede Svenskefurua og kaster et blikk over innsjøen, ser de rett på åstedet.

Et stykke ut i desember får VG for første gang opplysninger om at man ikke vet om Anne-Elisabeth Hagen er i live. På dette tidspunktet skal politiet ha få ledetråder, og fraværet av spor skal være et stort problem, får VG opplyst. Etterforskningen beskrives som «meget krevende». Samtidig gjentar politiet sin innstendige oppfordring til mediene om ikke å publisere noe. Det er fremdeles betydelig fare for Anne-Elisabeth Hagens liv og helse.

Fra Kripos' lokaler på Bryn i Oslo setter datakrimenheten inn betydelige ressurser i jakten på digitale spor etter gjerningspersonene, får VG opplyst. Eksterne eksperter på kryptovaluta blir også konsultert.

Det tredje adventslyset tennes i norske hjem. Nå ser ikke huset innerst i blindveien lenger forlatt ut. Fra vinduene skinner det fra adventsstaker og adventstjerner.

Etter det VG kjenner til er de kriminaltekniske undersøkelsene ferdig i denne perioden, og Tom Hagen kan flytte hjem igjen.

Fra politiets side jobbes det nå i en bestemt retning, ifølge VGs opplysninger.

Etterforskningen pågår for fullt med en omfattende innsamling og bearbeidelse av materiale.

Likevel lar svarene vente på seg. Ingen er mistenkt eller siktet. Fremdeles sies det at saken er inne i «en kritisk fase».

Ifølge VGs opplysninger ber etterforskerne på saken nå Politi-Norge om tips til moduskandidater og tilreisende kriminelle.

Naboer blir kontaktet av politiet som spør om de så noe mistenkelig den aktuelle dagen. Samtidig pålegger politiet dem taushetsplikt, også overfor ektefeller.

Like før jul blir VG gjort kjent med at ingenting indikerer et raskt gjennombrudd i saken. I løpet av de mange ukene som har gått, har VG flere ganger fått opplysninger om at det ikke kommer til å skje noe i tiden fremover.

Handler det om en frist? En dato? Ordet «oppsettet» går igjen. At «oppsettet» gjør at saken nødvendigvis vil ta tid. At «oppsettet» er kjernen.

Tre dager før julaften holdes det et møte i tredje etasje på politistasjonen i Ski. Politiet har kalt inn redaktørene i mediene som kjenner til forsvinningssaken. Hovedbudskapet er at det fremdeles er svært stor fare for Anne-Elisabeth Hagens liv og helse.

Etter det VG kjenner til finner ikke politiet noen kobling mellom de antatte gjerningspersonene og familien Hagen, så teorien om at ekteparet er tilfeldig utvalgt styrkes. Samtidig jobber politiet i denne perioden med å bedre kommunikasjonen med motparten.

Julaften kommer – og romjulen passerer, fremdeles uten et eneste livstegn etter 68-åringen.

Det er blitt 2019, og Anne-Elisabeth Hagen forsvant i fjor. Etterforskningen går inn i sin tredje måned, og fremdeles vet offentligheten ingenting.

Temperaturen på tettstedet i Lørenskog ligger på én minus, på null, på to pluss. Isen har lagt seg over hele Langvannet, så tykk og sikker at folk går på skøyter der. Noen barn aker i bakken på motsatt side av innsjøen. Rett nedenfor huset i enden av blindveien står en isfisker i formiddagssolen. Der inne, hvor politiet mener at Anne-Elisabeth Hagen ble ført bort mot sin vilje, henger fremdeles julestjerner i vinduene.

Ni uker har gått. Ni uker uten tegn til liv. Og tiden går ubønnhørlig videre til andre uke i januar. Himmelen er grå. Det begynner å snø igjen. Som om alt går på repeat.

Det blir mer og mer klart for VG at politiet nå er i ferd med å endre strategi. Det snakkes om at det planlegges en pressekonferanse. Men avgjørelsen er fremdeles svært vanskelig for politiet: Faren for Anne-Elisabeth Hagens liv må veies opp mot det å komme videre i etterforskningen.

Til slutt må politiet fatte den tunge beslutningen. Nå kan de ikke lenger holde dette hemmelig. De trenger publikums hjelp.

Har noen sett noe ved huset i enden av blindveien den 31. oktober i fjor? Gjenkjenner noen mennene som gikk utenfor Futurum Næringspark tidlig denne morgenen? Har noen observert mistenkelig aktivitet i forkant som kan tyde på kartlegging av Anne-Elisabeth og Tom Hagens liv?

Har noen lagt merke til noe i nærmiljøet sitt de ti påfølgende ukene, et potensielt «safe house», handlinger som kan indikere at noen holdes fanget? Mistenkelige innkjøp, tildekking av vinduer, oppussing av hus, fremmede biler og mennesker?

Tidlig om morgenen onsdag 9. januar publiserer mediene sine første saker.

Klokken 11 stiller politiinspektør Tommy Brøske, øverste leder av etterforskningen, seg opp foran et fulltallig pressekorps i Lillestrøm.

Han bryter tausheten med disse rystende ordene:

«Øst politidistrikt har i flere uker etterforsket en sak der en kvinne har vært savnet fra sitt hjem på Fjellhamar i Lørenskog. Saken etterforskes som frihetsberøvelse etter straffelovens paragraf 2.55. Det siste sikre livstegn er fra onsdag 31. oktober 2018. Det er fremsatt krav om løsepenger og alvorlige krav om trusler i saken.»

Da er det gått 70 dager siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant.

Publisert: 13. januar 2019

VG Direkte: Alt om forsvinningen

ANNONSE