Milliard­bøtene

Sykehusene må skrive ut syke pasienter. Kommunene klarer ikke ta dem imot.
Det får konsekvenser.

DU BLIR INNLAGT på et sykehus for å få behandling eller en operasjon. Når sykehuset mener at du er klar til å skrives ut, skal kommunen ta deg imot og gi deg videre hjelp og behandling.

Slik skal staten og hjemkommunen din samarbeide om å gi deg den helsehjelpen du trenger.

Samhandlingsreformen fra 2012 skulle gjøre dette samarbeidet bedre. Pasientene skulle skrives ut raskere – og tilbudet i kommunene skulle bygges opp.

Riset bak speilet var følgende: Om en kommune ikke klarer å ta imot en pasient, må kommunen betale bøter for hver ekstra dag pasienten er på sykehuset.

VG kan nå avsløre at helseforetakene fra 2012 til 2018 har gitt norske kommuner bøter på nærmere 1,4 milliarder kroner.

Det betyr at kommunene har fått bøter over 300.000 ganger for pasienter de ikke har klart å ta i mot – slik den store helsereformen pålegger dem.

AVSLØRINGEN er resultat av et omfattende innsyn, hvor landets helseforetak har opplyst til VG hva de faktisk har fakturert hver enkelt kommune i dagbøter.

VG er ikke kjent med at disse beløpene tidligere er samlet på kommunenivå. I fjor krevde sykehusene inn bøter for til sammen 272 millioner kroner fra kommunene.

Kartleggingen VG har gjort dokumenterer hvordan samhandlingsreformen blir dyrere og dyrere for mange norske kommuner.

Så mye har faktureringen økt*

2018:

272 mill.

300 mill.

250 mill.

2012:

142 mill.

150 mill.

Samhandlingsreformen innføres

100 mill.

50 mill.

0

2018:

272 mill.

300 mill.

250 mill.

2012:

142 mill.

150 mill.

Samhandlingsreformen innføres

100 mill.

50 mill.

0

2018:

272 mill.

300 mill.

250 mill.

2012:

142 mill.

150 mill.

Samhandlingsreformen innføres

100 mill.

50 mill.

0

2018:

272 mill.

300 mill.

250 mill.

2012:

142 mill.

150 mill.

Samhandlingsreformen innføres

100 mill.

50 mill.

0

*Boten har steget fra 4000 kroner i 2012 til 4747 kroner i 2018.

VGs avsløring er et uttrykk for at det er altfor få senger i sykehusene – og for lite kapasitet i kommunene som skal ta imot pasientene, mener Marit Hermansen, president i Den norske legeforening.

– Det er mye som tyder på at bøtene for utskrivningsklare pasienter er et økonomisk virkemiddel som ikke fungerer. I stedet har det ført til uheldige økonomiske vridningseffekter og stor usikkerhet om dette er til pasientens beste, sier Hermansen til VG.

FREDRIKSTAD kommune er blant kommunene som har hatt størst økning i bøter siden 2012. Da var summen 28.000 kroner.

I fjor betalte kommunen til sammen 4,5 millioner kroner i dagbøter fordi de ikke klarte å ta imot pasienter Sykehuset Østfold hadde skrevet ut.

I år passerte kommunen dette beløpet allerede i oktober.

Hva har skjedd?

– Vi ser at antall pasienter som sykehuset melder til oss, øker veldig. Mer enn vi kunne forutse, sier Lise Wangberg Storhaug, kommuneoverlege i Fredrikstad kommune.

VG møter henne på Fredrikstad kommunale korttidssenter for pasienter. De innlagte som er friske nok, sitter ved bordene i lyse, trivelige fellesrom og spiser middag. De sykeste blir servert på rommene sine. Noen har funnet seg til rette i lenestolene i TV-stuen.

Fra venstre: Torild Heie, avdelingssykepleier ved Fredrikstad korttidssenter, Jon Erik Olsen, kommunaldirektør, Lise Wangberg Storhaug, kommuneoverlege i Fredrikstad og Elin Martinsen, virksomhetsleder ved korttidssenteret.
Fra venstre: Torild Heie, avdelingssykepleier ved Fredrikstad korttidssenter, Jon Erik Olsen, kommunaldirektør, Lise Wangberg Storhaug, kommuneoverlege i Fredrikstad og Elin Martinsen, virksomhetsleder ved korttidssenteret.

– Pasientene vi nå tar imot er tydelig mye dårligere enn de vi fikk inn for fem-seks år siden. Det gjelder både de som sendes hjem og de som kommer til oss her på korttidssenteret eller på kommunale akutte døgnplasser, sier kommuneoverlegen.

VG HAR GJENNOM en rekke artikler omtalt konsekvensene av en av de største helsereformene i nyere tid, Samhandlingsreformen. Pasientene ligger stadig kortere på norske sykehus.

For de eldste og sykeste pasientene får dette store følger.

I juni avdekket VG hvordan gamle, syke mennesker blir kjørt ut fra sykehusene midt på natten, for å frigjøre senger til andre pasienter.

I august fortalte VG hvordan døende pasienter flyttes rundt mellom forskjellige nivå i helsevesenet. En av dem var Karen Anna Nilsen, som ble flyttet tre ganger på 26 timer – kun få døgn før hun gikk bort.

UTE I KOMMUNENE er det fortvilelse.

– Andre kommuner snakker og planlegger for eldrebølgen. I Fredrikstad ser det ut til at den allerede har truffet, sier Jon Erik Olsen, konstituert kommunaldirektør for helse og omsorg i kommunen.

– I fjor brukte vi mer enn vi fikk. Helse og velferd sprakk med rundt 20 millioner kroner.

I år blir det enda verre.

– Vi har faktisk en prognose nå for 2019 som viser at vi ligger an til et underskudd på 80 til 100 millioner kroner, sier kommunaldirektøren.

Pasient Eivind Pettersen fra Kråkerøy er innlagt på Fredrikstad korttidssenter. Her i samtale med helsefagarbeider Souela Larti fra Athen. Gisle Oddstad/VG
Pasient Eivind Pettersen fra Kråkerøy er innlagt på Fredrikstad korttidssenter. Her i samtale med helsefagarbeider Souela Larti fra Athen. Gisle Oddstad/VG

FREDRIKSTAD kommune er ikke alene om problemene.

VGs kartlegging avdekker at minst 105 kommuner har hatt over 1000 prosent økning i innkrevde bøter siden 2012. Noen av disse er små kommuner der små endringer gjør store utslag.

I flere kommuner utgjør dette mange millioner på kommunebudsjettet.

Karmøy kommune ble fakturert for 128.000 kroner i bøter i 2012. I fjor hadde beløpet økt til 5,4 millioner kroner

Levanger kommune ble fakturert for 56.000 kroner i bøter i 2012. I fjor hadde beløpet økt til 3,9 millioner kroner

I Bodø økte bøtene fra 0 kroner i 2012 til 1,2 millioner kroner i fjor.

– Tallene bekymrer oss i stor grad. Disse overføringene av midler til spesialisthelsetjenesten burde i stedet finansiert kommunale tilbud til våre egne pasienter og brukere, sier Rolf Kåre Jensen, rådmann i Bodø.

I Midt-Norge har kommunene nå tøyd mulighetsrommet så langt som mulig, beskriver Helge Garåsen, kommunaldirektør for helse og velferd i Trondheim.

– Det er nå behov for at staten bidrar med ressurser som gjør kommunene i stand til å løse utfordringene. Hvis ikke dette skjer, vil en stadig større andel av midler som kunne bli brukt i kommunehelsetjenesten gå til straffeavgifter til sykehusene, sier han til VG.

Så mye har sykehusene fakturert

HVORFOR KLARER ikke enkeltkommuner å håndtere en varslet endring bedre? Er det enklere å betale bøtene enn å bygge opp helsetilbudet i kommunen?

I Fredrikstad forteller kommuneledelsen om stor brukervekst, mange innflyttere, mange uføre, en stor økning i tjenester for funksjonshemmede, mange som trenger tjenester fra NAV, og ikke minst, flere multisyke eldre som lever lengre.

– Er det mer penger dere trenger?

– Vi ønsker mer penger, absolutt. De pengene vi betaler i bøter, skulle vi ønske at vi kunne bruke på at hjemmesykepleien hadde mer tid til den enkelte pasient. Jeg må nok si at vi har et stort press på våre hjemmesykepleiere, sier Olsen, som også påpeker at det er krevende å få tak i nok helsepersonell, spesielt sykepleiere.

– Er det da lettere for kommunen å la pasientene bli på sykehusene? Spekulerer dere i dagbøtene?

– Det er ikke sånn at vi lener oss tilbake. Vi vet at Sykehuset i Østfold har store kapasitetsutfordringer. Vi har aldri tenkt at pasienten bare kan være der og vi kan slappe av, sier kommuneoverlege Storhaug.

 Gisle Oddstad/VG
Gisle Oddstad/VG

VG har fremlagt tallene for Terje P. Hagen, professor og leder for Institutt for helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han mener kommunene er blitt mer bevisste på hva det koster å få pasienten tilbake til kommunen, mener han:

– Like etter at Samhandlingsreformen ble iverksatt, var kommunene sterkt motivert for å ta hjem pasientene, og vurderte nok ikke kostnadene særlig grundig, sier Hagen.

– I dag vurderer kommunene om det er billigere å betale fem tusen kroner per døgn opp mot kostnaden ved å ta pasienten hjem.

Milliardbøtene
Slik har VG jobbet

VG søkte samtlige helseforetak/sykehus om innsyn i hva de fakturerte kommunene i dagbøter for pasienter. Dette er pasienter som er klare til videre behandling i kommunen, men som kommunene ikke klarer å ta i mot som pålagt.

Innsynet gjelder for alle landets kommuner i perioden 2012 til og med 2018.

Det er 19 offentlige helseforetak/sykehus i Norge. I tillegg er de private sykehusene Lovisenberg diakonale sykehus AS og Diakonhjemmet i Oslo en del av datamaterialet. (VG mottok ikke tall fra Haraldsplass i Bergen)

Dagboten var på 4000 kroner per pasient per døgn i 2012. I 2018 hadde den økt til 4747 kroner. Det er en økning på cirka 19 prosent.

Sykehusene offentliggjør regelmessig totalt hvor mange døgn pasienter er blitt liggende på sykehuset i påvente av å bli tatt imot av kommunene.

Det vil være avvik mellom offentlig innrapporterte døgn og det faktisk fakturerte beløpet.

Dette skyldes to forhold: Utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern rapporteres inn på døgn, men det er ikke betalingsplikt for disse pasientene i perioden 2012-2018.

For det andre vil uenigheter mellom kommune og sykehus, og påfølgende endringer/korrigeringer i fakturaer og hva kommunen betaler, registreres i regnskapssystemet, og ikke nødvendigvis i pasientjournalsystemet hvor antall døgn er registrert.

VG har derfor bedt om tall fra helseforetakenes fakturerings- og regnskapssystemer, for å forsikre at dataene viser hva det faktisk er sendt faktura på.

I enkelte tilfeller har helseforetakene likevel sendt data fra pasientjournalsystemet. I disse tilfellene har helseforetaket bekreftet overfor VG at deres internrutiner forsikrer at tallene viser faktiske/reelle fakturabeløp.

Det kan i enkelte kommuner være små differanser i hva sykehuset har sendt faktura på, og hva kommunen har registrert som betalt. Dette kan skyldes regnskapsmessige korrigeringer, forskyvninger, etter-registreringer og/eller klager på bot, som ikke er kommet med på riktig år.

Det er i kommuneoversikten oppgitt hva kommunen har brukt på helse og omsorg per innbygger. Tallet er hentet fra Statistisk sentralbyrå og består av følgende poster: Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, helse- og omsorgstjenester i institusjon og til hjemmeboende, tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene og institusjonslokaler.

Befolkningsdata er hentet fra SSB.

KORTIDSSENTERET i Fredrikstad har 87 sengeplasser. Hittil i år har 99,1 prosent av sengene til enhver tid vært opptatt, ifølge kommunen. Hvis noen skal inn, må noen ut.

«Det er aldri en ledig seng. Bare hvis noen dør på kvelden, kan en seng bli stående ledig – til neste morgen»

Elin Martinsen, virksomhetsleder for Fredrikstad korttidssenter

At pasientene er kortere innlagt ved Sykehuset Østfold i dag enn før Samhandlingsreformen ble innført, er en ønsket utvikling. Det har vært et mål for sykehuset å redusere unødvendig venting for innlagte pasienter.

– Vi er enige i at pasientene er mer pleietrengende når de skrives ut nå enn før, og at medisinsk behandling som tidligere var forbeholdt sykehus, nå gis på helsehusene. Vi mener at dette er til det beste for pasientene, sier Bjørn Hødal, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Østfold

For kommuneoverlegen i Fredrikstad oppleves situasjonen som en dobbelt straff. Kommunen betaler bøter i millionklassen, og har ikke penger til å bygge opp sitt eget tilbud.

– Dagbøter er et omdømmeproblem, et pengeproblem, et samhandlingsproblem og kanskje ikke det optimale for pasienten, sier Lise Wangberg Storhaug.

Milliardbøtene
Fakta om dagbøtene

Kommuner er lovpålagt å betale for pasienter sykehuset mener er klare til å skrives ut til videre behandling i kommunen, men som kommunen sier de ikke kan ta imot.

Før samhandlingsreformen ble innført 1.1.2012 betalte kommuner fra dag 10 etter at pasienten var utskrivningsklar fra sykehuset. Boten var på 1600 kroner. Etter samhandlingsreformen gjelder betalingsplikten fra dag én.

I 2019 er dagboten på 4 885 kroner.

Ved samhandlingsreformens oppstart fikk kommunene en engangssum på 560 millioner kroner øremerket tiltak for å ta imot utskrivningsklare pasienter.

Før 2019 er det bare somatiske pasienter som har utløst betalingsplikten. Fra og med i år må kommunene også betale for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling.

Betalingsplikten gjelder fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar

Det er kommunens ansvar å sørge for at de har nok ressurser til at de kan ta imot og behandle pasientene videre.

Det er som hovedregel sykehusets plikt å varsle kommunen innen 24 timer etter innleggelse, dersom en pasient har behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehus.

Pasienten skrives ut når legen ved sykehuset mener det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold på sykehuset. Når pasienten er utskrivningsklar, skal kommunen straks varsles.

Kommunen skal deretter straks gi beskjed tilbake om de kan ta imot pasienten eller ikke. Og når de eventuelt kan ta imot pasienten.

Loven pålegger sykehuset å sende med pasienten epikrise eller tilsvarende informasjon, slik at pasienten kan få forsvarlig behandling i kommunen. Kommunen kan kreve redegjørelse for hvorfor pasienten er sendt til kommunen.

Kilde: Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter og Prop. 91 L (2010-2011), kapittel 40 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter (40.6.1)

Publisert: 21. november 2019
Tips oss herKryptert tips

Siste nytt