Mannen uten frykt

EN HISTORIE OM dødstrusler OG utenforskap

HVORDAN ENDTE HAN her?

Barrikadert bak sin egen dør, med en machete i hånden, mens politiet prøver å slå seg inn i leiligheten, bevæpnet med maskinpistoler.

Drømmen var å bli forsker.

Nå tømmer han et brann­sluknings­apparat mot ansiktene i døråpningen, så hele entreen og trappe­oppgangen tåkelegges.

Fra leiligheten sin har han i flere år sendt drapstrusler til journalister, kjente politikere og politifolk:

«JEG SKAL
putte en
kule I DEG.
DET HAR INGEN
HENSIKT Å spore
DENNE MAILEN. JEG
VET HVOR du bor.
DET KAN SKJE NÅ
ELLER OM TO ÅR.»

Etter at politiet fant Anders Behring Breiviks manifest på PC-en hans, bygde han datamaskinen om til en ugjennomtrengelig festning.

På innsiden av ytterdøren har han spikret bjelker, men politiet kommer seg inn likevel. De finner ham i et hjørne av soverommet, fortsatt med fingrene rundt macheten.

Han har ventet på dem.

– Jeg er etter hvert blitt helt isolert. Jeg definerer meg som en person som står helt utenfor samfunnet, sier mannen til VG.

DETTE ER EN HISTORIE om ekstremisme og utenforskap.

Den handler om en mann som har stearinlys i leiligheten, leser Karl Ove Knausgård og går lange turer på ski. Han er tidlig i 40-årene og bor i Skien.

Gjennom innsyn i politiets etterforskning av en straffesak, intervjuer med en ekspert på digitale spor og egne undersøkelser, har VG gransket mannens avtrykk i sosiale medier.

Dagen før 17. mai i 2017 skriver han, ifølge en politirapport, i Googles søkefelt. To små ord:

Hvordan kan PST og politiet vite hva han er i stand til å gjøre?

– Det kan vi ikke vite helt sikkert, svarer Skule Worpvik, seksjonsleder for Spesiell etterforskning i Sør-Øst politidistrikt.

I mange år har mannen vært en gåte for politiet: Født i Telemark, i en helt vanlig familie. Så skoleflink at han fullførte hovedfag i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, men noe må ha skjedd med ham:

I april i år sto han tiltalt i Nedre Telemark tingrett for blant annet vold mot en politibetjent og for å ha sendt truende tekstmeldinger og e-poster.

Siden rettssaken i april har VG møtt ham fire ganger og gjort flere timer med intervjuer.

– Dette her kommer ikke til å ende særlig bra, sier mannen og forklarer:

– Jeg var ikke så fiendtlig innstilt til politiet før, men nå er jeg blitt en annen person. Jeg er klar til å forsvare meg med våpen om nødvendig.

– Sa du våpen?

– Ja, jeg regner med å bli angrepet når som helst. Jeg kan ikke slappe av i leiligheten min i det hele tatt. Jeg vet aldri hva som kan skje.

– Tenker du å skaffe våpen, for å forsvare deg mot politiet?

– Jeg tror jeg må ha skytevåpen. Det er ikke noe annet som er effektivt.

HVOR
farlig
ER HAN?
Av: Ronny Berg og Espen Rasmussen
Del
1

FRA
HJEMMEBAKTE
BRØD     TIL    
DYNAMITT

VG
VELGER
Å KALLE
HAM
geir
HANSEN.
VALGET
ER IKKE
tilfeldig.

Det samme navnet har Skien-mannen brukt for å skape et vell av anonyme brukerkontoer i sosiale medier, ifølge dommen i Nedre Telemark tingrett og politidokumenter VG har fått innsyn i.

Som en forbryter som endrer utseendet med parykk og plastiske operasjoner, skaper Geir Hansen et ukjent antall identiteter, med forskjellige personligheter på Internett.

Dette er grunnen til at han i mange år går under politiets radar.

VGs undersøkelser avdekker at flere anonyme brukerkontoer kan knyttes til Geir Hansen.

På nyåret i 2009 starter en av disse brukerne, Robocoop, en tråd om fenghetter på Diskusjon.no:

Om høsten samme år deler Robocoop et mer trivielt bilde:

SKIEN-MANNEN har lest gjennom denne reportasjen før publisering. Han er blitt forelagt samtlige meldinger som kan knyttes til brukernavnet Geir Hansen på Twitter og i ulike diskusjonsfora.

– Mitt tilsvar til disse meldingene er at jeg ikke husker å ha skrevet dem, sier han til VG.

Politiets undersøkelser av datautstyret hans viser at han går ut i skogen og fotograferer fjell og vidde med kameraet sitt. Hundrevis av bilder. Fra Femundsmarka og Hardangervidda.

Av og til vender han kameraet mot seg selv, mens han sitter utenfor et telt. Det er aldri noen andre personer på disse bildene.

Uansett hvor Geir Hansen går, går han alene.

Han drar på sykkelferie til Danmark, og en dag besøker han Hitlers Ørnerede i Tyskland.

Gjennom innsyn i straffesaken får VG se et bilde av Geir Hansen som poserer med utstrakt høyrearm, som Adolf Hitler.

Hvorfor reiste han dit?

SOM UNG MANN kjente han seg utenfor, selv om han gikk på ski, spilte data sammen med jevnaldrende og deltok på Landskytterstevnet, oppgir en psykiatrisk sakkyndig i et politidokument VG har fått lese.

På videregående «hadde han ingen kamerater å være sammen med etter skoletiden». I militærtjenesten likte han ikke miljøet og «fikk den samme følelsen av mistilpasning som på ungdomsskolen. Han så på seg selv som en outsider».

Etter hovedfaget studerte han i ett år økonomi og skattefag på Vestlandet.

«Faglig gikk det bra, men sosialt hadde han ingenting med noen andre å gjøre», skriver den sakkyndige i rapporten.

Det blir ikke gjort funn som gjør at den sakkyndige anbefaler videre undersøkelse av Geir Hansen.

7. APRIL 2014 sender han en e-post til en Dagbladet-journalist. E-posten avsluttes med setningen «you shall all die...». Dette er første gang Skule Worpvik ved Grenland politistasjon får høre om Geir Hansen.

På dette tidspunktet kjenner ikke politiet til de mange meldingene Skien-mannen over flere år har skrevet på sosiale medier.

Geir Hansen pågripes av politiet mens han spiser søndagsmiddag med foreldrene.

Nedre Telemark tingrett beskriver trusselen som «hensynsløs atferd» og ilegger ham en bot på 8.000 kroner.

På kontoret i Skien undrer politisjef Worpvik denne våren: Er dette noe han har sendt etter åtte øl, eller er det en trussel som vil realiseres?

Worpvik er usikker på kapasiteten hans.

Det er han fortsatt:

«frykten
VÅR I
politiet
ER AT VI FÅR
INfORMASJON
SOM VI
ikke
forstår
AT SKAL
PRIORITERES.»

Etter at Skien-mannen får besøk av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), stiller en av de anonyme brukerne et spørsmål på det svenske forumet Flashback, viser VGs undersøkelser:

I dag kaller Skule Worpvik PST-besøket et nøkkeløyeblikk:

– «Politiet ser deg. Det du driver med, er ikke bra». De fleste ville endret atferd der og da, men han fortsetter å jage på.

Egentlig er det først nå det virkelig begynner.

23. MARS 2015 stiller en bruker som kan knyttes til Geir Hansen, nok et spørsmål om dynamitt, denne gang på det svenske diskusjonsforumet Flashback:

24. juni samme år går profilen Vettvilling1 ut på Twitter:

VGs arbeid avdekker at kontoen Vettvilling1 kan knyttes til Geir Hansen.

«Spreng hele NRK i lufta», skriver Vettvilling1 på Twitter 10. september.

5. november 2015 mottar daværende Bergens Tidende-kommentator Mathias Fischer en drapstrussel på Twitter:

Fischer varsler PST på Twitter. De får i beste fall se et øyeblikksbilde av en oppdiktet person, som i neste øyeblikk tar i bruk et nytt, fiktivt navn, som de ikke kan forstå er et alias for den opprinnelige brukeren.

Noen av Geir Hansens brukere opptrer høflig. Profilen Vettvilling1 er sint. 14. november 2015 skriver han om tidligere AUF-leder Eskil Pedersen på Twitter:

Til VG sier Pedersen dette om meldingen:

– Å motta en sånn hetsende trussel er veldig slitsomt og man blir urolig av det.

En februardag i 2015 diskuterer Vettvilling1 krigen med landets øverste politiske leder på Twitter:

PÅ GENERELT grunnlag sier kontraterrorsjef Arne Christian Haugstøyl til VG at det er vanskelig å skille mellom ekstreme ytringer – og ytringer som kommer fra en person som kan være farlig.

– Det er også derfor sikkerhetstjenester bommer, sier Haugstøyl.

– En og samme person kan ha 30 falske profiler han veksler mellom. I tillegg ser dere kun et øyeblikksbilde. Er dette en utfordring for PST?

– Svaret på det er ja. Dette er en utfordring for oss.

I 2009 SKRIVER en av brukerne som kan knyttes til Geir Hansen, om fenghetter og dynamitt.

Seks år senere skriver en av de andre brukerne om å ta seg inn i dynamittcontainere.

Nettstedene er forskjellige, men ideene de samme, år etter år.

Hvis Geir Hansen forlater PC-en og kjører hjem til en kvinnelig politioverbetjent:

Hvor mye farligere er han da?

For det er nettopp det han gjør, ifølge politiet.

FRA
HAGEN
I EN
BLINDGATE
kjenner
POLITI-
OVERBETJENTEN
straks
IGJEN
bilen
hans.

Det er 22. juni 2016.

Tidligere har han sendt henne truende tekstmeldinger og hyttet med neven når hun har passert ham i politibilen.

Nå kjører han sakte forbi huset hennes og stirrer, slipper ikke blikket, og forsvinner videre innover gaten.

Geir Hansen sier til VG at han aldri har gjort dette. Men i Nedre Telemark tingrett dømmes han til fem års forbud mot å ta kontakt med henne.

I retten forteller politioverbetjenten ved Grenland politistasjon at han i juni 2016 kjører til enden av gaten og står i skjul for henne i tre-fire minutter, før han kommer tilbake.

«Dette er så grenseoverskridende», tenker hun og sender en tekstmelding til politileder Skule Worpvik.

Fra og med øyeblikket tenker Worpvik at «han er mer enn et nettroll».

– Dette er et breaking point, sier han.

Politisjefen mener han er farligere nå.

Del
2

POSTKASSEN
SOM
EKSPLODERER    

HVOR
MYE
skade
KAN ET
MENNESKE
utrette,
BARE
HAN ER
villig
TIL Å TA
KONSEKVENSENE?

Først et smell, nesten som et drønn. Politibetjenten løper fra sofaen i stuen mot kjøkkenvinduet, der han ser en hvit røyksky drive gjennom den mørke gaten. Det er en novemberkveld i 2016.

Ikke et menneske å se. På trappen utenfor rekkehuset kjenner han en underlig lukt.

Først da kona går til postkassen neste morgen, ser hun at den er sprengt. De finner igjen deler av den i sin egen hage, 15 meter unna postkassestativet. Bakveggen er farget svart.

Det må ha vært et knallskudd, tenker politibetjenten.

Et knallskudd er en liten sprengladning som brukes militært for å simulere større eksplosjoner under trening.

Tankene hans går til en ransakelse han gjorde hjemme hos en mann syv måneder tidligere. Til sammen var de fire politifolk som møtte opp med hund og skjold. På innsiden av døren i sokkelleiligheten hadde politibetjenten fått øye på et hjemmespikket spyd, og det var mer: Under Geir Hansens arm så han en slire til å bære skjult kniv. I tillegg hadde han kniv i beltet.

Geir Hansen sier til VG at han kun hadde en Hunter jaktkniv i jakkelommen.

Øyeblikket politifolkene la ham i bakken, skal han aldri glemme.

Det skal heller ikke politibetjenten.

– Der og da forsto jeg at han var villig til å forsvare seg eller angripe med våpen, sier politibetjenten, som ønsker å være anonym, til VG.

MANGE ÅR SENERE forteller politibetjenten i Nedre Telemark tingrett at han skrev en rapport fra hendelsen, som Geir Hansen søkte innsyn i. Slik finner Skien-mannen politibetjentens navn. Det er starten på måneder og år med ubehag.

Til VG sier Geir Hansen at han også har kjent et ubehag, fordi pågripelsen utenfor sokkelleiligheten var en hardhendt provokasjon og personlig fornærmelse.

26. september 2016 sender han derfor en tekstmelding til politibetjenten:

Jævla rasshøl.
Hvor er beskrivelsen av at dere angrep meg?

De to neste ukene ringer han politibetjenten to ganger på hans private mobil.

I mai 2017 blir et dekk på politimannens biltilhenger kuttet opp.

En tjenestehund markerer spor fra en person som har gått rundt huset hans.

I retten sier Geir Hansen at han aldri har vært der, selv om politiets undersøkelser viser at han har søkt på politibetjentens telefonnummer og adresse flere ganger på datamaskinen.

25. januar 2017, klokken 00.40 sender han politibetjenten en ny tekstmelding:

«JÆVLA
SVIN.
INGEN
angriper
MEG PÅ
DENNE MÅTEN
USTRAFFA.»

Overfor VG kaller Skien-mannen meldingene utskjellinger, utløst av sinne, frustrasjon og fortvilelse.

Han ville jobbe innenfor økonomi og forskning, men det ble ingen ansettelser, selv om han søkte flere hundre, oppgir han.

Den siste jobben han har hatt, var som postbud i 20 prosent stilling i 2006.

– Det gjorde at det ble ekstremt ubehagelig, i hvert fall i 2007, 2008, 2009 og 2010. Det kom ekstremt overraskende, at jeg bare møtte veggen, sier han til VG i dag:

– NAV sendte meg på kurs som ikke ga noen mening. Jeg husker blant annet et tiltak fra 2009, hvor det ble vist Youtube-videoer som skulle muntre opp folk som ikke hadde arbeid. Det var helt meningsløst, sier han.

– Jeg husker at det var en skremmende og fortvilende erkjennelse: «Jeg kommer ikke til å få hjelp». «Ingen kan hjelpe meg». Etter hvert mister du orken og gidder ikke prøve lenger.

DET BAR OVER på arbeidsavklaringspenger, uten at han hadde arbeid å se frem til.

– Du venner deg til den situasjonen også. Men det betyr ikke at man er særlig fornøyd med tilværelsen. Jeg hadde håpet å finne på et eller annet å gjøre, sier han.

Etter hvert begynte han å definere seg på en annen måte, som en som står helt utenfor samfunnet.

– Du må unngå å misbruke alkohol og hele tiden passe på at ting ikke ender opp med å flyte ut. For når du ikke har noe sosial kontroll over deg, kan ting skli ut. Andre må være på jobben klokken ni. Men når du ikke møter folk, er du allerede i en utrolig utsatt situasjon.

Etter hvert er jeg blitt helt isolert.

– Dette er en konsekvens av lang tid utenfor arbeidslivet, men det kan også ha å gjøre med hva slags person jeg er, sier han.

HVA KAN SKJE med folk som faller?

I mange måneder kan det være stille fra Geir Hansen. Så lenge at politiet tror han har lagt ting bak seg.

Men en dag dukker en e-post opp i innboksen til politibetjenten som er blitt truet flere ganger tidligere:

18 dager senere får politibetjenten nok en e-post:

Politibetjenten begynner å tenke på Geir Hansen daglig: Hvor langt er han villig til å gå?

Hvis han hører en lyd fra grusen i oppkjørselen til huset, er han straks i vinduet: Er det ham? Men så er det kanskje bare noen som går søndagstur.

– Hodet begynner å jobbe på høygir. Du blir mer påpasselig. Kanskje også litt paranoid, sier politibetjenten til VG.

Han begynner å undersøke bilen sin når han løfter barna inn i den. De får ikke lov til å leke utenfor huset lenger. Geir Hansen har kommet inn i hodet hans.

Politisjef Skule Worpvik får høre om dette og tenker at det er gått for langt.

– I dag mener jeg at vi skulle vært hardere med tiltakene tidligere, sier han.

27. august 2017 sender Geir Hansen en ny tekstmelding til politibetjenten:

Jævla oppblåste faenskap. Du angriper faen ikke meg pga fillesaker som dere selv har fremprovosert

Politiet bestemmer seg for å vise styrke.

Del
3

AKSJONEN:
«KNIV!»      

1.
SEPTEMBER
2017,
KLOKKEN
12.54,
parkeres
EN sivil
VOLKSWAGEN
CARAVELLE
UTENFOR EN
høyblokk
I SKIEN.

Ut hopper en hund og seks menn fra utrykningsenheten i Telemark. De kommer med det kraftigste de har: MP5 maskinpistoler, skjold, og masker av type balaklava, under hjelmer med visir, så bare øynene synes. De har hverken navn eller nummer på de mørke kjeledressene, for å unngå at Geir Hansen skal begynne å gå etter dem også.

De er kommet for å ransake og beslaglegge datautstyret hans.

Først tar de heisen til en av de øverste etasjene, der Hansen bor i en 36 kvadratmeter stor leilighet etter å ha blitt kastet ut av sokkelleiligheten, fordi huseieren reagerte på alle politibesøkene.

Snart sparker de opp sikkerhetslenken i døren, fortsetter gjennom entreen, mens de roper «politi, politi» og får øye på ham på verandaen.

– Det så ut som om han satt og solte seg i en lenestol, sier en som deltok i operasjonen.

Geir Hansen spretter opp. Tre menn går mot ham, den fremste bak et skjold.

Plutselig ser politiets aksjonsleder at Geir Hansen bøyer seg ned og plukker opp noe inntil veggen: En Morakniv. Han legger den inntil hofta, med bladet pekende oppover.

«Han krumma nakken for å gjøre seg klar til kamp», sier aksjonslederen i et politiavhør og forteller hva han ropte:

«Kniv!»

Geir Hansen tar tak i lenestolen og løfter den opp i været. Det er nå to meter mellom ham og dem.

På ny ropes det:

«Slipp det du har i hendene, eller hunden vil bli sluppet!»

– Han står overfor en kraftig overmakt. Nesten alle adlyder når de ser hunden, sier en av politimennene til VG.

EN POLITIMANN retter tjenestevåpenet mot ham, men Geir Hansen slipper ikke stolen.

– Han setter seg i en ekstremt farlig situasjon nå, sier en annen politibetjent til VG.

Da tjenestehunden slippes, skjer imidlertid det uvanlige: Den biter seg fast i feil ben: En politimanns lår. Dette får hundeføreren til å løpe fremover, for å få den vekk.

I kaoset som oppstår, går Hansen for første gang i livet sitt til angrep på politiet. I ett sprang er han borte ved hundeføreren, som står på huk over dyret. Politimannen beskriver i et avhør at Geir Hansen «er over oss som et uvær»:

«...han var helt vill i ansiktet av sinne og aggresjon, og jeg så hvordan han knyttet hendene, og jeg kjente det første slaget da det traff meg over høyre øre. Jeg kjente hvordan slaget forplantet seg gjennom hodet mitt, og jeg kjente hvordan hodet ble dreid i en unaturlig vinkel».

Fem slag totalt.

Etterpå så Geir Hansens hender slik ut:

– Han fortsetter med den samme bestemte villskapen og råskapen. Jeg husker at han ser rett på meg gjennom slagene, forteller politimannen senere i retten.

Da Geir Hansen endelig blir lagt i bakken, skriker han «politijævler jeg skal drepe dere», ifølge avhørsreferatet. Politifolkene sleper ham ut av leiligheten, mens han sparker mot dem.

De setter strips rundt bena hans.

I RETTEN sier Geir Hansen at han fikk «en panikk- og fryktreaksjon etter et aggressivt angrep av maskerte menn i mitt eget hjem».

Til VG sier han at reaksjonen også skyldtes sinne.

«JEG GÅR I
FULL-krig-
MODUS.
JEG GJØR
alt SOM
ER MULIG
å gjøre
MOT DEM.»

Da han blir ført inn i politiets bil, forsøker han å skalle ned aksjonslederen. På vei til arresten i Grenland politistasjon noterer aksjonslederen på en blokk hva Geir Hansen roper: «Dere er faen meg ferdige». «Jeg skal drepe dere». «Dere skal få svi».

Disse utbruddene forklarer Geir Hansen med at «jeg ble utsatt for ekstrem vold og brutalitet», ifølge et avhørsreferat.

Han fortsetter å skrike til dem i bilen:

«Jeg skal skjære hue` av deg». «Jeg skal torturere deg».

På samme tid behandles hundeføreren på legevakten. Han blør fra øret.

På grunn av slagene sliter han i flere måneder med å tygge. Først på legevakten får han høre at Geir Hansen sto med en kniv på verandaen:

– Da jeg skjønte det, ble jeg helt satt ut. Det var hans valg ikke å bruke kniven, men å slå i stedet. Det var helt utenfor min kontroll, og jeg ville ikke hatt en sjans til å forsvare meg. Da kom en etterreaksjon som egentlig har fulgt meg siden. Det er blitt en redsel for at også andre personer kan være villige til å gå så langt, sier han til VG.

POLITIET TENKER at Geir Hansen opptrer grenseoverskridende, og Geir Hansen tenker det samme om dem:

– Etterpå var det noe som forandret seg. Jeg ble sånn … kald. Det kom en kald form for sinne, sier han til VG.

– Mener du et hat?

– Ja, det må være noe sånt. Det var liksom som at sinnet mitt tok en ny form. Jeg brydde meg ikke lenger.

Han mener politiet kunne beslaglagt datautstyret når han ikke var hjemme. Eller ventet på ham utenfor blokken og fulgt med ham opp.

– I stedet dro de meg ut av leiligheten, så jeg har fått en permanent skade i hånden. Når de går på så hardt, kan de skape en person som er ganske farlig.

– Føler du deg farlig?

– Jeg føler ikke at jeg har noen sperrer overfor politiet lenger.

NOEN DAGER etter aksjonen begynner han å sage bjelker som han legger ned i en hjemmesnekret treramme på hver side av døren.

DETTE SKAL
barrikadere
LEILIGHETEN
DØGNET RUNDT,
OG LØFTES BARE
vekk NÅR HAN
SKAL UT FOR Å
HANDLE ELLER
trene.

Løping og vekttrening om sommeren. Ski om vinteren.

For ikke lenge siden fløy han til Stockholm, for å gå i gatene der tidligere statsminister Olof Palme ble skutt i februar 1986.

Han lurer på hvem som drepte ham, forteller han til VG. Han liker å lese sakprosabøker med krimmysterier om Palme, Birgitte Tengs og Thomas Quick, men også romanserien Min Kamp av Karl Ove Knausgård. Til VG sier han at han har lest nesten alt av Knut Hamsun.

På datamaskinen installerer han nettleseren Tor, så han kan surfe uten at noen kan oppdage hvor. I tillegg bruker han krypteringsprogrammet VeraCrypt, som skjuler og beskytter sensitive data.

– Derfor har vi fortsatt lite innsikt i hans verden, sier en spesialetterforsker på digitale spor i Sør-Øst politidistrikt til VG.

I MANGE MÅNEDER av 2018 er det ingen i politiet som hører mer fra Geir Hansen. «Det hjalp å vise styrke», sier en politiansatt til VG at han tenkte.

For Geir Hansen har det en motsatt effekt at politiet viser styrke.

20. januar i år sender han en ny e-post til politibetjenten som han har truet flere ganger:

Ni dager senere, klokken 02.19 på natten, sender han enda en e-post til politibetjenten på jobb:

Politibetjenten løper til bilen og kjører så fort han kan mot huset sitt, for e-posten var allerede en time gammel da han leste den.

Alt han tenker på da han fyker forbi Burger King i Skien, gjennom småskog og øde lyskryss, er den siste setningen i e-posten:

«Jeg er en handlingens mann».

Del
4

OPPDAGEREN:      
«UTVIKLINGEN
HAR   VÆRT      
UVANLIG
EKSTREM»      

TENK DEG
AT DU ÅPNER
dagboken
TIL ET MENNESKE
SOM HAR GJORT
noe ille.
FOR HVER SIDE
DU leser,
kastes NOE
ENDA verre
MOT DEG.

Omtrent slik må det ha vært for politiets spesialetterforsker på digitale spor i Sør-Øst politidistrikt å undersøke Geir Hansens datamaskiner.

I en lydtett lab på politistasjonen i Grenland – bak en dør med kodelås – finner han Anders Behring Breiviks manifest og bilder av terroristen med gevær og uniform på Hansens maskin.

I et vitnemål i Nedre Telemark tingrett forteller han senere at Geir Hansen har lastet ned en fil i pdf-format fra et forum med våpen og bombeoppskrifter: «The Encyclopedia of Explosives and Related Items».

Ingen i Sør-Øst politidistrikt kan mer om Geir Hansens digitale liv enn spesialetterforskeren, som VG har snakket med.

Til sammen har han undersøkt Hansens datautstyr tre ganger siden 2016.

– Jeg synes utviklingen hans har vært uvanlig ekstrem, sier spesialetterforskeren til VG:

– Jeg har vært inne i saker med grov vold, og jeg har sett effekten av helt spesiell atferd. Men jeg har aldri sett en prosess som dette.

I begynnelsen fikk han et bilde av en velformulert og gjennomtenkt person.

– Kombinerer du dette med alle bildene han tar av seg selv, og alt det ekstreme han etter hvert skriver, får du en veldig spesiell profil, mener han.

Analysen av nettaktiviteten fortalte spesialetterforskeren at Geir Hansen har interesse for tysk militærhistorie og anti-islamisten Peder Are Nøstvold Jensen, alias «Fjordman».

– Jeg ser at det er en reise han er på, for det skjer en utvikling. Og vi har sett sånne reiser før, sier han:

«I STEDET FOR
Å SE UTOVER
SER HAN
innover.
INTERNETT
BLIR HANS
vindu
MOT VERDEN.»

I Nedre Telemark tingrett sier Geir Hansen til dommeren at han ikke identifiserer seg med ytre høyre.

– Jeg har ikke noen ideologi. Jeg har også lastet ned videoer fra al-Qaida og sanger fra islam, uten at det gjør meg til islamist.

UNDER DEN SIVILE rettssaken om Anders Behring Breiviks soningsforhold i Skien i mars 2016 oppdager politiet at Geir Hansen en dag står utenfor fengselet hvor terroristen soner.

Politiet bortviser ham. Dette får spesialetterforskeren rapport om.

– Det ble mer og mer tydelig for oss at dette var noe mer enn et nettroll som var bittert, sier han:

I Nedre Telemark tingrett forteller han at Hansen søker på «guns and darknet», og at han søker på navn og adresser til politifolk. Samtidig får spesialetterforskeren rapporter om trusler mot politikolleger.

– Han finner frem til en manual fra det norske Forsvaret om skarpskyttergeværet 12,7 mm, forteller spesialetterforskeren i retten:

– Jeg fant også et kompendium for US Marines, om hvordan du jobber med psyken din for å gå i krig: «Introduction to combat mindset».

Dette alarmerte politiet:

– Spesielt når vi visste at han hadde spurt på sosiale medier om skytestilling i felt, sier spesialetterforskeren til VG.

Geir Hansen mener etterforskeren har fått en hang up på ham:

– Hvis funnene på datamaskinen er så urovekkende som politiet skal ha det til:

Hvorfor tiltaler de meg ikke for terrorplanlegging? I stedet utnytter de dette til å sverte meg, sier han.

29. JANUAR 2019, klokken 12.40, prøver politiet å slå seg gjennom Geir Hansens ytterdør med en rambukk. Det er snart 12 timer siden kollegaen deres kjørte i full fart hjem etter å ha mottatt en e-post fra Skien-mannen om at han er «en handlingens mann».

Ingen kom til huset hans.

DA LÅSEN
GIR ETTER,
SETTER DE ET
bryte-
verktøy
I DØRKAMMEN,
FOR Å LØSNE
FESTENE TIL
bjelkene
PÅ INNSIDEN.

Gjennom glipen i døren tømmer Geir Hansen pulveret fra et brannslukningsapparat mot dem. Politiet spruter pepperspray tilbake. De ser at han holder rundt en machete.

Det er 14 måneder siden politiets forrige aksjon mot leiligheten.

Nå løper han inn på soverommet og fester et tau til en krok på innsiden av soveromsdøren, trekker tauet over til den andre enden av rommet, slik at døren ikke skal kunne åpnes fra utsiden. Men politiet klarer det likevel.

– Kom ut, med hendene synlig!

Han står i et hjørne av rommet, men slipper ikke macheten. Da spruter politiet pepperspray mot kroppen hans og flere steder i rommet, lukker soveromsdøren og venter til han kommer ut, omtåket, med sviende øyne.

Macheten ligger igjen på sengen:

I arresten på Grenland politistasjon roper han navnet til politibetjenten som han har truet flere ganger:

– Jeg skal drepe ham.

I Nedre Telemark tingrett vises et videoklipp av episoden. Til vakthavende politibetjent i arresten sier han klokken 20.51 denne kvelden:

– Konsekvensen av dette er at jeg gjør noe jævlig. Jeg bryr meg ikke om jeg må sitte 21 år i fengsel.

I RETTEN SPØR aktor Bjørn Bunkholt Sæter om han mener alvor med truslene om å drepe:

– Jeg vet ikke. Det bør i hvert fall få noen konsekvenser, svarer han.

Snart spør aktor:

– Kommer du til å utøve vold?

Forsvarer Vibeke Hein Bæra avbryter.

– Dette trenger du ikke svare på.

Dommeren spør ham:

– Men når du sier det skal få konsekvenser: Hva mener du da?

Bæra ber dommeren gjøre klienten kjent med rettighetene sine:

– Du har ikke plikt til å svare på spørsmål som kan utsette deg selv for straff.

Geir Hansen blir stille:

– Jeg klarer ikke å svare på hva som vil skje, men jeg velger ikke å svare på det.

Bakerst i salen sitter politibetjenten som han har truet siden 2016. Til VG sier han:

– Det som er skummelt, er at han har et oppheng. Hvis han blir mer og mer irritert og frustrert: Hvor ender det?

Politifolk er trent til å bekjempe narkotikaligaer og nådeløse gjengkriminelle. Men mot atferden til den enslige, trygdede Geir Hansen er de nesten forsvarsløse.

Det eneste politietaten kan tilby sine ansatte er husalarm, lyskastere og nattlig patruljering ved huset, ifølge politileder Skule Worpvik.

– Det er ingen som kan hjelpe deg godt nok med disse følelsene. Du må bare leve med det, sier politimannen til VG.

10. april i år blir Geir Hansen dømt til ett år i fengsel for vold mot en polititjenestemann og motarbeidelse av rettssystemet.

Han blir dømt for å ha rettet kniv mot politiet og sendt åtte truende tekstmeldinger og e-poster til polititjenestemenn, samt ni tilfeller av verbale trusler, og for å ha skåret opp et dekk på en politibil.

Han blir også dømt for trusler mot ansatte i Porsgrunn kommune og ilagt fem års forbud mot å ta kontakt med tre ansatte ved Grenland politistasjon.

Politibetjenten som mottok flest trusler fra Geir Hansen, sier til VG at han vurderer å slutte i politiet.

Han tror ikke Geir Hansen vil legge dette bak seg.

Del
5

«JEG TROR    
JEG MÅ HA
SKYTEVÅPEN»  

HVORDAN
SER EN
fryktløs
– ELLER EN
desperat
UT?

Han kommer mot oss ved brygga i Skien, med en liten sekk over skuldra, kledd i turanorakk, kortklipt skjegg og hår. Som en småbarnspappa som nettopp har parkert barnevognen, for å kjøpe seg en kaffe latte. Men Geir Hansen går aldri på kafé i Skien.

I byens gater har han gått rundt i 10 år. Alene.

Vi går inn på et spisested, der han legger en håndskrevet papirlapp, med datoer og beskrivelser på et bord. Han fremstår reservert og vennlig.

Fra desember skal han sone de siste tre og en halv månedene av dommen.

– Jeg føler meg faktisk grei nå. Men et par måneder etter at jeg kom ut av fengselet i sommer, ble det skikkelig ille.

Han tenker seg om:

– Jeg fikk en reaksjon. Jeg kan ikke beskrive det, men det var spesielt. Da var jeg på nippet til å gå til fastlegen, for å finne ut hva som foregikk. Det må nesten skyldes alt som har skjedd de siste tre-fire årene. Det har vært en form for psykisk tortur. Spesielt når jeg ikke hadde så mye å gå på fra før av.

Han samler hendene på bordet.

– Det oppsto en frykt for å bli skikkelig dårlig og at det ikke skulle gi seg. Jeg ble redd for å gå rundt med en konstant begravelsesstemning i hodet. Den forsvant litt på kveldstid, men så kom det tilbake på morran. Da blir du jo urolig. Kan jeg ha blitt permanent syk på grunn av alt som er skjedd? Frykten ligger i bakhodet, men jeg håper på det beste.

GEIR HANSEN mener at politiet har eskalert en konflikt. Politiet mener det samme om ham. Geir Hansen forstår ikke hvordan politiet tenker, og politiet forstår ikke ham.

«ingen
AV MINE
forsøk
PÅ Å OPPNÅ
rett-
ferdighet
HAR NÅDD
FREM.

I oktober 2017 klaget han politiets første aksjon mot leiligheten hans inn for Spesialenheten for politisaker. Politiet henla klagen 22. mai året etter.

– Det var som å møte en vegg. Null respons. Til og med dommerne virker å være fiendtlig innstilt overfor meg. Jeg føler at alle ser på meg på en dårlig måte.

Dette kommer også til uttrykk i e-poster han sender til en politiadvokat i Sør-Øst politidistrikt:

«Kan jeg få et svar snart?» spør han i en e-post VG har fått innsyn i.

– Politiet har gjort meg veldig frustrert, sier han i dag.

AKTIV SKILØPER: På balkongen står skiene han bruker flere ganger i uken.
AKTIV SKILØPER: På balkongen står skiene han bruker flere ganger i uken.
BOKHYLLA: Geir Hansen er spesielt opptatt av krimmysterier fra virkeligheten.
BOKHYLLA: Geir Hansen er spesielt opptatt av krimmysterier fra virkeligheten.

FOR GEIR HANSEN begynte frustrasjonen med ransakingen og pågripelsen ved sokkelleiligheten 28. april 2016.

– Det var en voldsomt aggressiv politimann som ropte inn gjennom vinduet mitt. Jeg gikk ut og møtte dem i døren, for å høre hva det var for noe. Da kastet fire personer seg over meg med en gang og la meg i bakken. Denne aksjonen gjorde at jeg sendte meldinger til politimannen som var ansvarlig for aksjonen. Dette ledet bare til nye aksjoner mot meg.

En av politibetjentene som deltok i aksjonen, sier til VG at de måtte bruke mer makt fordi Geir Hansen satte seg til motverge.

VG spør ham:

– Politifolkene var bedt om å utføre en jobb av ledelsen i Sør-Øst politidistrikt?

– Men de kan ikke være bedt om å gjøre det på den måten de gjorde? Etterpå har politiet eskalert og eskalert konflikten.

– 25. januar 2017 skrev du til en av politibetjentene: «Jævla svin. Ingen angriper meg på denne måten ustraffa». Hvordan ville du at han skulle forstå meldingen?

– Hva skal jeg si? Som jeg har fortalt, ligger det er en forhistorie her.

– Ble meldingene og e-postene sendt for å ta igjen?

– Helt klart. Hele denne saken begynte med en fyllerørmelding til en Dagbladet-journalist i 2014. Så vokste det helt ut av proporsjoner. Jeg har forsøkt å si fra, men er blitt møtt med sterkere og sterkere motstand og virkemidler fra politiet.

– Hvis du ikke hadde sendt de første tekstmeldingene, ville ikke politiet trengt å gjøre noen ting?

– Det var umulig. Det handlet om å stå opp for meg selv.

– Ser du ikke at du også har spilt en rolle i eskaleringen?

– Jeg skjønner spørsmålet, men politiet gjorde ingen forsøk på å forstå en person som har stått utenfor arbeidslivet i årevis. I stedet trykket de meg bare enda lenger ned.

– Hva tenker du om at politibetjenten er blitt redd for familien sin?

– Jeg er selvsagt ikke ute etter familien hans.

BLODSPOR: På et filtteppe på balkongen finnes en påminnelse om politiets aksjon mot ham.
BLODSPOR: På et filtteppe på balkongen finnes en påminnelse om politiets aksjon mot ham.
VERANDAUTSIKT: Fra blokken i Skien har han utsikt over byen.
VERANDAUTSIKT: Fra blokken i Skien har han utsikt over byen.

HAR POLITIET lagt meg for hat? har han spurt seg:

– Er det fordi jeg er politisk interessert og kritisk til innvandringen?

Han bekrefter at han har lastet ned flere artikler fra anti-islamisten «Fjordman» og besøkte Ørneredet i Tyskland i 2011.

– Det er et turistmål. Dit reiser folk fra hele verden, sier han og fortsetter:

– Innvandringsmotstanden har vært der siden jeg var 20 år. Den har sikkert økt på med årene, men det har også innvandringen. Det er ikke tvil om hva jeg mener. Men det er merkelig hvis myndighetene er ute etter folk med visse meninger, bare fordi de ikke deler meningene selv.

– Hvorfor lastet du ned manifestet til Anders Behring Breivik?

– Jeg måtte lese det. Det var en helt absurd gjerning, å skyte ned så mange mennesker. Jeg måtte se hva dette var for noe.

Om hvorfor han oppholdt seg utenfor Skien fengsel mens ankesaken til terroristen pågikk, svarer han:

– Jeg bor rett i nærheten og dro dit, fordi jeg var nysgjerrig. Alt av riksmedier sto utenfor der, så jeg ville se om det var noe å se.

I dommen fra Nedre Telemark tingrett står det at postmottaket i Porsgrunn kommune mottok en e-post 11. mars 2017, med e-postadresse «hevnerenabb»:

«Ekla Ap kommune. Utøya hitlerjugend svikerne er på sin femte vekstsesong i jorda og det gror godt. Skal punche kommunalsjefene deres in the face på deres private adresser».

Avsender var Geir Hansen, med e-postadresse hevnerenabb@zoho.eu, ifølge dommen:

– Dommeren har misforstått tekniske bevis. De har ikke IP-adresse eller andre bevis, sier han nå.

– Retten mener det er bevist at e-posten er knyttet til deg?

– Ja, men hvorfor? Det ble ført for lite dokumentasjon.

HAN ERKJENNER å ha lest artikler på et forum med våpen og bombeoppskrifter, og et kompendium for US Marines om «The combat mine». Det samme med det norske forsvarets skarpskyttermateriale og en manual om et skarpskyttergevær:

– Det har jeg nok sett på og lastet ned, men det er ikke forbud mot det.

– Når du samtidig googler adressen til politifolk som du har truet med å drepe: Ser du at det kan skape frykt?

– Det er politiet som har valgt å se på min PC. Jeg har ikke bedt om det. Etter hvert ser de jo det de vil se, ikke sant. Det blir selvoppfyllende profetier. Jeg har også lastet ned materiale om al-Qaida og en video fra en islamist, men det ble ikke trukket frem i retten. Politiet plukker ut de bitene som passer i puslespillet deres og får tunnelsyn.

Han bekrefter at han har lastet ned et bilde av den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.

– Det er fordi jeg lurte på hva de står for. Hvis du er en person som er interessert i mye, laster du ned mye.

– Men hvorfor er du interessert i automatrifler?

– Jeg begynte å skyte med rifle da jeg var 10 år gammel og har deltatt på landsskytterstevnet flere ganger. Det gikk ganske bra også.

– Politiet fant ut at du har lastet ned tekniske tegninger av krematoriene i konsentrasjonsleirene fra krigen og hvordan de brukes. Hvorfor det?

– Det var vel for å etterforske sannhetsgehalten i Holocaust og gasskamrene, og hvorvidt teoriene om hva som skjedde der, kan etterprøves. Norske jøder kom ikke tilbake, så noe må ha skjedd. Jeg er bare interessert i å finne ut hva.

– Politiet har funnet et fotografi av deg, hvor du poserer som Adolf Hitler?

– Det er et komibilde! Det er et sånt John Cleese-bilde! Jeg bare lekte meg med kameraet. Det var aldri ment for noen andres øyne.

Han rister på hodet og ler litt:

– Jeg fatter ikke at de ikke forsto at det var en vits.

– Hva er humoren?

– Det er noe komisk med barten hans, som mange har karikert før. Til og med Fleksnes hadde barberskum på overleppen.

– Når politiet legger alle funnene på datamaskinen din sammen, må de bli bekymret?

– Det er mulig, det. Men da tolker de absolutt alt i verste mening.

– Dagen før 17. mai i 2017 googlet du «terror» og «barnetoget», ifølge politiet?

– Barnetoget?

Kort pause:

– Det var vel fordi jeg lurte på om noen kunne gjøre det. Det var i hvert fall ganske vanlig med terror i Europa i 2015. Jeg har vel lurt på om det også kunne ramme Norge. Mange gjorde nok det samme søket som meg dette året.

Han ser oppgitt ut:

– Det er en absurd spekulasjon. Terroren i Europa var IS-drevet. Men politiet mener jo at jeg tilhører ytre høyre.

«DE MÅ
NESTEN
BESTEMME
SEG
OM JEG ER EN
islamist
ELLER høyre-
EKSTREMIST.»

VG KONFRONTERER HAM med politiets påstand om at «han er på en reise». At det skjer en utvikling.

– Politiet og PST har snakket om radikalisering i samfunnet i 10 år nå. De ser jo bare det. De tror at alle er radikaliserte. De har fått det på hjernen. Men hvis de går etter folk, vil de kanskje skape en person som blir sånn etter hvert.

– Hva mener du?

– De risikerer å skape det de prøver å unngå. De har kanskje allerede gjort det.

– Mener du at det er politiet som eventuelt har radikalisert deg?

– Ja, det er et paradoks. De går etter folk og oppnår det motsatte. Du kan jo ikke bli en annen person bare ved å lese noe på nettet. Jeg vet at de tror det og er veldig opptatt av det. Men jeg klarer ikke å se at bagatellmessig nettaktivitet skal være noe for politiet eller PST å prioritere. De risikerer bare å gjøre mange mennesker mer fortvilet og forbanna.

HAN SPØR ut i luften:

– Må jeg gjøre noe veldig ille for å komme noen vei, eller få til et oppgjør? Det er sånne tanker som har begynt å feste seg.

– At du må slå tilbake?

– Ja, det virker som om det er umulig å la dette ligge. De kom med hele innsatsstyrken i Telemark, som om det var en terroraksjon. Jeg kunne blitt drept. Derfor er det helt usannsynlig at jeg kan la dette ligge nå. Å gi meg, føles helt umulig.

Han legger trykk på det siste ordet:

Umulig. Sånn er det bare. Her er det ikke noen vei tilbake.

– Hva tenker du på da?

– Jeg vet ikke. Det er bare en tanke som har slått meg.

Det er nå han sier at han er klar til å forsvare seg med våpen, fordi han ikke er trygg i sin egen leilighet lenger, fordi politiet kan komme. Da VG spør om han har våpen, er svaret at han kun har en machete.

– Hvor tror du dette vil ende?

– Det er det jeg frykter. Jeg vet ikke hva som kan skje.

Del
6

POLITISJEFEN:
«ET NYTT      
KRIMINALITETS-
FENOMEN»

HVILKE
trusler
ER TOMME
ord
OG
hvilke
KAN ENDE I EN
handling?

Det spør Skule Worpvik, seksjonsleder for Spesiell etterforskning i Sør-Øst politidistrikt. Han sitter på kontoret sitt på Grenland politistasjon i Skien.

– Det vi er opptatt av, er hvilken kapasitet en person har. Disse vurderingene er det hovedsakelig PST som følger opp, men politiet får også stadig flere av disse sakene. Det er et litt nytt kriminalitetsfenomen for oss, sier Worpvik.

Fortsatt synes han det er vanskelig å vurdere Geir Hansens kapasitet.

– Jeg tenker at han er en person som har bygd opp en aggresjon mot samfunnet og spesielt politiet. Det er vanskelig å si hvor sinnet kommer fra og hvorfor han opprettholder trusselnivået, sier han:

– Væremåten hans i direkte kontakt med politiet overrasker meg i stor grad. Det at han går mot etaten som privatpersoner, for å skape ubehag og frykt, er noe vi ser veldig sjelden. Over flere år har han vist en sterk og uvanlig motivasjon for å påvirke og gjengjelde.

– Hva tenker du om funnene på datamaskinen hans?

– Å vurdere en persons kapasitet i forhold til hva han søker etter på nettet eller laster ned, eller skriver på sosiale medier, er veldig vanskelig. For meg er det vel så urovekkende at han holdt på i det skjulte i lang tid, og ble identifisert av oss, men ikke brydde seg. Hvorfor kjører han hjem til en av politifolkene våre? Det skaper frykt.

DET ER VIKTIG å belyse hvordan trusler påvirker hverdagen til dagens politifolk, mener Worpvik.

– De som var ideologiske eller truende før, ble synlige i gatebildet, enten de var blitzere eller høyreekstremister. Dette har nå i stor grad flyttet seg til nettet, sier Worpvik.

Han tror utenforskap er en viktig forklaring på netthets.

– Hvis du er 17 år og faller ut av skolen, settes det inn masse ressurser på å få deg tilbake igjen. Men hva skal vi gjøre når folk er blitt 30 og 40 år gamle? Dele ut gratis bingokuponger? Det er synd at vi som samfunn ikke har et bedre sikkerhetsnett eller oppfølging av folk som faller utenfor.

– Mannen VG skriver om reagerer på politiets behandling av ham?

– Ja, og det er en viktig ting for oss å evaluere. Vi går ganske hardt på i den aksjonen i 2017. Det å gå inn i leiligheten hans med masker, er i den øvre grensen for hva vi bør gjøre, etter min mening, sier Worpvik.

I Nedre Telemark tingrett fremkom det at Spesialenheten for politisaker henla Skien-mannens klage mot politiet.

– Jeg mener at det er en balansegang mellom når vi skal prøve dialog, og når vi skal markere styrke og beskytte oss. Noen av dem han har truet, er småbarnsforeldre som bare bor noen minutter unna ham.

– Han mener at politiet har eskalert konflikten. Ikke han?

– Det blir å snu det på hodet. Vi aksjoner basert på hans handlinger. Hadde disse opphørt, hadde det ikke vært behov for oss å være i kontakt med ham overhodet.

– Han har truet flere av dine kollegaer. Har det påvirket politiets beslutning om å slå hardt tilbake?

– Vi skal ikke straffe noen. Vi går inn med tilstrekkelig styrke for å gjennomføre oppdraget og sikre mannskapet.

– Når du leser hvordan han har opplevd kontakten med politiet, burde dere heller koplet på andre etater i kommunen?

– Generelt kan jeg si at det er viktig for oss å jobbe tverrfaglig og kanalisere utfordringer til andre problemeiere enn politiet.

– I stedet for aksjonen, med masker og maskinpistoler: Kunne dere ventet utenfor blokken hans og beslaglagt datautstyret på den måten?

– Det kan vi evaluere. Dette forteller at vi har vært i en litt vanskelig situasjon, og det er motparten som gjør den vanskelig. Jeg har personlig forsøkt med dialog, og det har vært helt greie samtaler. Likevel har det ikke endret atferden hans.

Geir Hansen reagerer på Worpviks uttalelser. Spesielt synes han det er vanskelig å forstå Worpviks uttalelse om at «politiet skulle vært hardere med tiltakene tidligere».

– Det fremstår som helt grotesk. Uttalelsene hans ellers virker ganske flåsete og hånlige. Politiet har åpenbart ubegrenset med ressurser tilgjengelig når jeg skriver og sier noe. I 2016 ledet frustrasjonsutbrudd på SMS og e-post til tre ulike aksjoner mot meg. Alle ble henlagt av politiet i Larvik.

Publisert: 30. november 2019
Tips oss herKryptert tips

ANNONSE