I ROMMET UTEN MØBLER ligger en blå luftmadrass. I lange perioder har dette vært sengen til en 16 år gammel gutt med behov for omfattende helsehjelp.
På gulvet står innrammede bilder. De viser gutten sammen med hans nærmeste, moren, som mistet omsorgen for ham da han var tolv.
I denne private barnevernsinstitusjonen har gutten bodd isolert i over tre år.
Før gråt gutten mye. Nå har han sluttet med det, sier moren.
For henne er det et tegn på at gutten er i ferd med å gi opp håpet om å bli hørt.
Gutten behandles på en «uverdig og høyst uforsvarlig måte» av det kommunale barnevernet, mener det statlige barnevernet, Bufetat.
På de tre årene han har bodd isolert, har tilstanden hans forverret seg, ifølge etaten.
Gutten har diagnosen barneautisme og trenger spesiell oppfølging.
Tre voksne ansatte passer på ham til enhver tid.
I 2017 åpnet guttens hjemkommune for å flytte ham ut fra institusjonen han bor i, for å gi ham bedre helsehjelp, viser dokumenter VG har fått innsyn i.
Året etter snudde kommunen.
Så lenge 16-åringen bor isolert i en barnevernsinstitusjon, som han gjør i dag, er det staten som betaler størstedelen av regningen.
Hvis gutten skal flyttes til et kommunalt helsetilbud, må kommunen betale mer.
Bufetat hevder gutten ikke får den hjelpen han trenger – fordi kommunen skal spare penger.
– Vi kommenterer ikke enkeltsaker, sier guttens hjemkommune til VG.
«Gutten sier til meg at det er forferdelig at barn skal leve på denne måten»
Guttens mor
Da barnevernet i 2015 overtok omsorgen for gutten, var begrunnelsen at moren ikke lenger klarte å håndtere hans funksjonshemninger.
Moren sier i dag at det aldri var problemer med gutten hjemme, men at han slet i barnehagen og på skolen. Hun mener hun kunne gitt ham den beste omsorgen av alle, med rett hjelp og støtte.
Han ble plassert på en institusjon som eies av Stendi, Norges største omsorgsaktør. Her har han bodd isolert i et såkalt enetiltak, avbrutt av korte perioder der han har bodd sammen med andre barn.
VG har tidligere avslørt hvordan antallet barn som må bo isolert i enetiltak eller på en institusjon ment for flere, er mer enn fordoblet fra 2014 til 2018.
I oktober i år står VG og guttens mor utenfor institusjonen der 16-åringen bor. Moren har samvær med gutten tolv ganger i året. Hun skal ikke møte sønnen i dag, men noen ganger drar hun hit for å levere pakker med et oppmuntrende kort.
Fire biler står parkert utenfor huset. Her er det ingen nærbutikk, bensinstasjon eller nabolag. Bare tre ansatte og en tenåringsgutt med mørkt hår.
Et smalt vindu i andre etasje er åpent. Det er guttens rom, forteller moren.
Mens gutten har bodd her, har han hatt liten eller ingen mulighet til å ha kontakt med andre barn på sin egen alder, viser dokumenter VG har fått innsyn i.
Disse forholdene bryter med guttens fundamentale menneskerettigheter, mener Bufetat.
Guttens advokat, Willy Saar Pedersen, er rystet:
– I denne saken har barnevernet latt et barn bli liggende på et iskaldt rom på en luftmadrass, psykisk syk. Hensyntatt guttens diagnose og de rammene han lever under, blir han bare sykere og sykere.
– Hadde det vært foreldre som hadde utsatt barnet sitt for slik behandling, ville de risikert politianmeldelse og mulig fengselsstraff, sier advokaten.
BARN I BARNEVERNET er kommunenes ansvar. Men når kommunen skal plassere barnet i en institusjon, har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) plikt til å hjelpe.
Bufetat har i flere år forsøkt å si ifra til kommunen: Det er ikke riktig for gutten, som har så store hjelpebehov, å bo i en barnevernsinstitusjon.
Dette barnet trenger helsehjelp, mener etaten.
I august 2017 var kommunen og Bufetat enige om at det ville ikke være bra for gutten å bo isolert over tid, viser et møtereferat.
Det fantes barneboliger i området, og kommunen skulle undersøke dette nærmere.
Mer enn to år og to måneder senere bor gutten fremdeles isolert på barnevernsinstitusjonen.
«Han har ikke vist noen form for utvikling eller fremgang i løpet av denne perioden. Tvert imot har hans tilstand forverret seg i løpet av oppholdet», skriver Bufetat i et dokument.
«Gutten min føler seg veldig isolert og kontrollert»
Guttens mor
Gutten utagerer på måter som er svært krevende for dem som er rundt ham i hverdagen. Han har blant annet urinert og gjort fra seg i sengen og på rommet. Han har også stukket gjenstander ned i varmeovner, ifølge advokat Pedersen.
For å løse guttens store utfordringer, har institusjonen i perioder valgt å ha ham sovende på en luftmadrass på gulvet.
Varmeovnen har også vært fjernet fra rommet hans, som har ført til at det er blitt iskaldt, opplyser advokat Pedersen, som har vært på besøk hos gutten.
De nettene gutten ikke får sove, ringer han moren sin.
– Han har fortalt at han fryser, og at luften har gått ut av luftmadrassen. Da tenker jeg: Kan jeg egentlig la ham være der han er? Og bare se på at han får det verre og verre?
Etter å ha snakket med ham, noterer hun på telefonen sin:
«Jeg hører på stemmen og pusten hans at han er redd».
I mai år fikk moren nok. I en e-post til institusjonen krevde hun svar på om luftmadrassen med lekkasje var blitt byttet ut:
Tre måneder senere, i august 2019, kommuniserte moren og Stendi fremdeles om guttens madrass:
Moren er dypt fortvilet:
– Mange ganger har han snakket om at det føles som et fengsel. Han sier at han føler seg død.
Hun kjenner ikke igjen sønnen. Da han var liten, var han en nysgjerrig gutt som ville vite hvordan snøfreseren fungerte og hvordan han kunne reparere biler.
Moren beskriver en gutt som elsket å være på campingtur og hadde Lars Monsen som sitt store forbilde.
– Jeg tror han kunne fått seg en vanlig og god jobb med alternativ utdannelse. Men hvis han må fortsette å bo som nå, med ansatte som omsorgspersoner, vil han aldri kunne leve et verdig og normalt liv, sier hun.
Før jul i 2018 ombestemte kommunen seg. Gutten skulle likevel ikke flyttes til et kommunalt tilbud, men bli boende der han var.
– Bufetat region nord er bekymret for at en hardt presset kommuneøkonomi begrenser oppbyggingen av kommunale heldøgns helse- og omsorgstjenester til et barn med funksjonsnedsettelser, og som samtidig har opplevd omsorgssvikt i hjemmet, sier regiondirektør, Pål Christian Bergstrøm.
Kommunen vil ikke kommentere denne saken, og uttaler seg på generelt grunnlag.
– I utgangspunktet skal ikke kommunene tenke økonomi for å kunne gi nødvendig hjelp. Men det er ikke sånn at kommunene – små eller store – har mye penger. Man må være sikker på at det er et faglig og juridisk nødvendig tiltak før man iverksetter særlig kostnadskrevende tiltak, sier kommunalsjefen for helse og omsorg i kommunen.
Hun registrerer at Bufetat har disse synspunktene:
– Det er slik at det kan være ulike oppfatninger i enkelte sammensatte saker som berører flere forvaltningsnivå og lovverk.
VG navngir ikke kommunen av hensyn til guttens identitet.
28. august i år er situasjonen så fastlåst at Bufetat tar et uvanlig grep.
Etaten sender en bekymringsmelding til Fylkesmannen.
Bufetat kaller guttens opphold på institusjonen som «en form for oppbevaring, heller enn noe egnet tilbud til et barn».
Så lenge han bor der, har Bufetat plikt til å betale regningen.
Videre skriver etaten:«Saken handler om at gutten ikke får nødvendig behandling for sine helsemessige utfordringer, hvilket etter vårt syn utelukkende skyldes kommunens prioriteringer ut fra kommunaløkonomiske hensyn».
Bufetat skriver at det er «rimeligere for kommunen å ha gutten plassert i en barnevernsinstitusjon enn å gi gutten et faktisk egnet kommunalt tilbud».
Institusjonen, Stendi, vil ikke kommentere saken overfor VG. Men i bekymringsmeldingen fra Bufetat kommer det frem at institusjonen selv mener at det er uforsvarlig at gutten oppholder seg der.
Etaten retter kritikken mot kommunen, og ber Fylkesmannen om en vurdering av saken:
«Vi anser situasjonen nå som så prekær at Fylkesmannen omgående må involveres i saken».
To måneder er gått siden Fylkesmannen mottok denne bekymringsmeldingen.
I slutten av september i år åpner Fylkesmannen tilsynssak. Kommunens oppfølging av gutten skal undersøkes.
– Bufetat omtaler guttens situasjonen som prekær. Er det forsvarlig at det tar så lang tid for dere å behandle denne saken?
– Vi har ikke vurdert barnets bosituasjon som akutt, sier Hilde Bremnes, oppvekst- og barnevernsdirektør ved Fylkesmannen i Troms og Finnmark.
Det er gjennomført to tilsyn i året på guttens institusjon, oppgir Fylkesmannen.
Guttens advokat, Willy Saar Pedersen, har jobbet med barnevernssaker i 15 år:
– I løpet av alle disse årene har jeg sett mye rart. Men dette er en type grov offentlig omsorgssvikt som man vanskelig kan forstå at er en realitet i 2019.
At Bufetat sender en bekymringsmelding slik det er gjort i denne saken, har Pedersen aldri sett tidligere.
I guttens dokumenter fremkommer det at institusjonen har sagt opp plassen hans fra 31. desember 2019, fordi de ansatte ikke klarer å snu guttens utvikling.
– Det betyr at det offentlige må plassere ham et annet sted. Ingen vet hvor, hvilket tilbud han får eller når han eventuelt får det. Det er en vanskelig situasjon, sier advokaten.
Hjemme hos guttens mor står et rom klart til ham. Donald-blader er samlet i permer. Klær ligger brettet i skuffene.
På sengen, som til enhver tid er oppredd, ligger det en pute med teksten «Sometimes I just need a bear hug».
Det beskriver gutten godt, tenker moren.
Hun har forsøkt å få omsorgen tilbake, men har ikke vunnet frem.
– Jeg vil så gjerne gi ham kjærlighet, trygghet og en god, myk seng.
Hun opplever at sønnen ikke har fått den helsehjelpen han skulle hatt.
– Hvorfor er det ingen som prøver å forstå? De ser bare på atferden til disse barna – hvorfor prøver de ikke å hjelpe? Hvorfor skal disse barna bare gjemmes bort?
– Og så vil ikke engang kommunen innrømme at dette har vært feil.
Da det ble besluttet ikke å gi moren omsorgen tilbake, viste retten blant annet til den sakkyndiges vurdering av gutten:
«Min vurdering er at slik vanskene hans fremstår i dag, er det lite sannsynlig at noen foreldre vil kunne ha ivaretatt omsorgen for ham uten omfattende hjelp fra det offentlige».
Gutten er glad i å reise og være på camping, forteller moren.
Kommunen sier på generelt grunnlag at avgjørelsene i disse sakene skal være etter barnets beste - uavhengig av om det er helse- og omsorgstjenester eller barnevern.
– Mener kommunen at tilbudet denne gutten får, er forsvarlig?
– Vi kommenterer ikke enkeltsaker.
– Denne gutten har sovet på en luftmadrass. Hvilket ansvar har dere for at barn ikke blir behandlet på en uverdig måte?
– Det har jeg ingen kommentar til, og vi kommenterer ikke enkeltsaker, sier kommunalsjefen for helse og oppvekst i den aktuelle kommunen til VG.
Kommunen viser til Bufetat, som har plassert gutten på institusjonen.
– Regionen har sendt inn bekymringsmelding til Fylkesmannen, basert på vår faglige vurdering av at ungdommen trenger en annen type tiltak enn det barnevernet kan tilby, sier direktør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm.
– Hvordan kan et barn utsettes for denne typen behandling, uten at Bufetat griper inn direkte?
– Bufetat har fulgt denne saken svært nøye opp. Det har på bakgrunn av kunnskap om guttens funksjonsnedsettelse vært satt inn forsterkningstiltak, og det er blant annet søkt etter fagpersonell med vernepleierutdanning, sier Bergstrøm.
Tilsyn fra Fylkesmannen viser at gutten får et forsvarlig barnevernsfaglig tjenestetilbud, sier Bergstrøm. Men hverken institusjonen eller Bufetat mener at gutten får riktig helsebehandling, utdyper direktøren.
– Det er derfor vi har klaget saken inn for Fylkesmannen.
