Han var kommunelege i Tolga:

Nå forteller han sin historie

Tolga-saken

Tidligere kommunelege i Tolga, professor Ola H. Skjeldal (71), sier han ble bedt om å undersøke om en eller flere av brødrene Holøyen var psykisk utviklingshemmet – for at kommunen skulle få mer penger.

Høsten 2018 fortalte VG historien om Tolga-brødrene. De tre brødrene ble feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede. De ble også satt under ulovlige vergemål av Fylkesmannen i Hedmark.

Ola H. Skjeldal

Professor i nevrologi og tidligere kommune­lege i Tolga

NÅ FORTELLER DEN TIDLIGERE kommunelegen i Tolga at daværende rådmann, som kommunens øverste administrative leder, ba ham om å sette eller undersøke diagnoser for en eller flere av Holøyen-brødrene, for at kommunen skulle få mer penger.

I 2010 ble to av brødrene Holøyen uriktig registrert i det statlige inntektssystemet.

Samtidig kan VG fortelle at den daværende virksomhetslederen for helse i Tolga kommune, Kjetil Brodal, ba om å få legeerklæringer for to av brødrene, fordi han antok at de kunne registreres som psykisk utviklingshemmede i tilskuddsordningen.

Tidligere kommunelege Ola H. Skjeldal ønsket i utgangspunktet ikke å involvere seg i Tolga-saken, men sier til VG at han av hensyn til brødrene Holøyen nå vil fortelle det han vet.

Skjeldal sier han reagerer sterkt på at den nåværende ledelsen i Tolga kommune hevder at det ikke var et motiv å øke inntektene til kommunen da brødrene ble registrert som psykisk utviklingshemmede.

– Jeg vet at det er feil, sier Skjeldal til VG.

Ola H. Skjeldal er professor emeritus i nevrologi. Han har vært overlege ved barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet, og har også vært forskningssjef ved Drammen sykehus.

Skjeldal var kommunelege i Tolga i to perioder, mellom 2007 og 2010.

Han beskriver det som skjedde slik:

– Rådmannen kom til meg og ville at jeg skulle sette, eller i alle fall undersøke, diagnosen psykisk utviklingshemming særlig for én av brødrene, med den begrunnelse at man da kom inn under tilskuddsordningen. Jeg sa det ikke var mulig. Det måtte utredes nærmere, og det sa jeg at jeg kunne følge opp.

Skjeldal sier han oppfattet at det var kommuneøkonomien som lå til grunn for forespørselen fra daværende rådmann Knut Sagbakken.

– Rådmannens formål var, slik jeg forsto det, at dette kunne kommunen tjene penger på, sier Skjeldal.

Skjeldal understreker at han ikke mistenker kommunen for bevisst å ha feilregistrert brødrene, og at rådmannen kan ha trodd at de faktisk hadde diagnosen.

– Jeg tror rådmannen var blendet av tilskuddsordningen. Jeg tror ikke han visste hva det vil si å være psykisk utviklingshemmet, han kjente ikke reglene.

Les hele tilsvaret i bunn av saken

Nåværende rådmann i Tolga kommune, Siv Sjøvold, skriver til VG at kommunen må ta ansvar for både manglende og feil rapporteringer. Hun er likevel klar på følgende:

– Personer er ikke bevisst rapportert inn som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter.

– Likevel finner vi det naturlig å presisere at det er viktig for en kommune å få inn penger man rettmessig har krav på.

Alle de tre brødrene har mottatt tjenester fra Tolga kommune.

VGs avsløringer førte til en nasjonal granskning av Tolga-saken. Granskningsrapporten finner ikke holdepunkter for at kommunen bevisst har misbrukt inntektssystemet. Den tidligere kommunelegen ble aldri kontaktet av granskerne.

ADVOKAT NICOLAI V. SKJERDAL i Fend advokatfirma i Oslo forbereder nå et søksmål mot offentlige myndigheter på vegne av to av brødrene, Lars Peder og Magnus Holøyen.

– Vi ser med interesse på disse opplysningene. De bekrefter det inntrykk vi allerede har om at det i kommunen ble et anliggende å øke antallet registreringer av psykisk utviklingshemmede, og at det ble kommunisert om dette internt i kommunen, sier Skjerdal til VG.

– Det blir et av hovedmomentene i forbindelse med erstatningssaken, om Arvid ble utnyttet av et system, sier Arvid Holøyens advokat, Helge Hartz.

Tolga, 2007 – 2010

Nevrolog Ola H. Skjeldal jobber som kommunelege på Tolga i to perioder. Fra april 2007 til januar 2008 og igjen fra mars 2009 til mai 2010. I løpet av denne perioden sier han at han ble kontaktet av rådmannen som ba ham sette eller undersøke diagnoser på en eller flere av brødrene Holøyen.

I perioden som kommunelege i Tolga tok Ola H. Skjeldal også imot pasienter. Han sier han kjente godt til familien Holøyen.

– Jeg svarte rådmannen at selv om jeg har jobbet med psykisk utviklingshemmede i mange år, så kan jeg ikke bare sette diagnosen uten videre. Dette måtte utredes, sier Skjeldal.

– Jeg ble ganske forvirret da rådmannen kom til meg, og jeg burde kanskje vært mer bevisst. Men jeg ante jo ikke perspektivet av dette. Det må jeg bare si.

– Hva tenker du om at rådmannen kontaktet deg om dette?

– Det er galt. Det skal en rådmann ikke gjøre. Han skal være min arbeidsgiver rent administrativt, men han skal ikke gå inn og diskutere med meg hva slags diagnose jeg skal gi.

Han sier han ikke opplevde henvendelsen som et press, men som en «stille anmodning».

DAVÆRENDE RÅDMANN, Knut Sagbakken, svarer følgende når han blir konfrontert med uttalelsene fra Ola H. Skjeldal:

– Dette er for meg helt ukjent. Det er veldig rart om jeg som øverste leder skulle blande meg inn på det nivået. Det virker helt merkelig, sier Sagbakken.

– Hvordan opplevde du Ola H. Skjeldal som kommunelege?

– Jeg oppfattet ham som faglig dyktig, og som et godt menneske både å ha kontakt med og å samarbeide med. Jeg har bare positive ting å si om Ola Skjeldal.

Skjeldal sluttet i jobben som kommunelege 30. april 2010. Kun få dager senere ble Lars Peder og Arvid Holøyen for første gang registrert som psykisk utviklingshemmede av kommunen.

Tolga-spesialer

Bla til høyre

Sveip

I den statlige Tolga-granskningen fremkommer det at kommunen innhentet legeattester for brødrene i 2010. Kjetil Brodal var på denne tiden virksomhetslederen for helse i Tolga kommune.Nå forteller Brodal til VG at det var han som ba om å få fremskaffet legeerklæringer for to av brødrene, fordi han antok at de kunne registreres som psykisk utviklingshemmede i tilskuddsordningen.

– Hva ba du legekontoret om da du kontaktet dem om Lars Peder og Arvid Holøyen?

– Vi ba om at dersom de hadde en diagnose som gjorde at de kom inn under samlebegrepet psykisk utviklingshemmede, å få en erklæring på dette fra legen, sier Brodal.

– Hvorfor ba dere om diagnose på spesifikke, navngitte personer?

– De to mottok typer tjenester fra kommunen som kunne tilsi at de kunne falle inn under denne kategorien. Og vi antok at disse brukerne kunne komme inn under den kategorien, sier Brodal – og forteller at dette ble diskutert i administrasjonen, og med andre personer i pleie- og omsorgssektoren i Tolga kommune.

LEGEERKLÆRINGENE KOM IKKE fra Skjeldal – men fra en annen lege i kommunen, Odd Arild Stenslie, ifølge den statlige Tolga-granskningen. I erklæringen beskriver Stenslie en annen diagnose enn psykisk utviklingshemming. Tittelen på erklæringen var: Ad. Registrering kommunale pasienter med Psykomotoriske retardasjon.

Likevel er det disse legeerklæringene som kommunen la til grunn da to av brødrene i 2010 ble en del av kommunens registrering av psykisk utviklingshemmede. Tolga-granskerne mener det er sannsynlig at kommunen misforstod legeerklæringene.

Odd Arild Stenslie ønsker ikke å la seg intervjue av VG, men har i forbindelse med Tolga-granskningen fortalt sin versjon av det som skjedde.

Tolga kommune opplyste til granskerne at de dobbeltsjekket at erklæringen gjaldt psykisk utviklingshemming. Stenslie hevder på sin side at han aldri har bekreftet dette. Han gjør det også klart at han ville bedt om en spesialistutredning før en diagnose kunne fastsettes.

I rapporten sier Stenslie at han ikke var klar over at uttalelsene fra ham skulle danne grunnlag for statlige tilskudd.

– Hvorfor sendte han den legeattesten til oss da? Det må du spørre ham om, sier den tidligere helselederen i Tolga, Kjetil Brodal.

På spørsmål fra VG om hvorfor de la til grunn en legeerklæring som ikke inneholdt diagnosen psykisk utviklingshemming, svarer Brodal:

– I april 2010 oppfattet jeg, rådmannen og revisor at denne legeattesten inneholdt en diagnose som gikk inn under samlebegrepet psykisk utviklingshemmede og derved var godkjent i henhold til regelverket. I ettertid forstår vi at dette ikke var en godkjent diagnose.

– I diskusjonene rundt disse registreringene, hvor viktig var målet om å få mer penger til kommunen?

– Det var ikke så veldig viktig i det hele tatt. Vi er pålagt av Helsedirektoratet å registrere antallet hvert år, helt sett bort fra at dette er viktig eller uviktig for kommunen, sier Brodal.

Fakta
Kommunenes registrering av psykisk utviklingshemmede
  • Hvert år rapporterer kommunene inn antall innbyggere over 16 år med psykisk utviklingshemming.
  • Disse tallene inngår i den kompliserte beregningen av hvordan midler fra staten skal fordeles mellom kommunene.
  • Personene som registreres må ha diagnosen psykisk utviklingshemming eller en bekreftelse fra en lege eller psykolog på at tilstanden deres tilsvarer psykisk utviklingshemming. I tillegg må de få kommunale tjenester.
  • I 2018 tilsvarte denne kompensasjonen 656.000 kroner per person.
  • Det er Helsedirektoratet som henter inn tallene, som igjen rapporteres videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • Kilde: Helsedirektoratet/KMD

Etter intervjuet understreker Brodal overfor VG følgende:

– Alle landets kommuner er pålagt av Helsedirektoratet å rapportere inn antallet hvert år og når dette gjøres korrekt i henhold til de gjeldende retningslinjene blir kommunens inntekter også riktige.

BRODAL OPPLYSER TIL VG at han fikk oppgaven med å innhente informasjon om diagnoser fra tidligere rådmann Knut Sagbakken.

– Det er ingen tvil om at det var mitt ansvar. Rådmannen er øverste ansvarlig i kommunen, sier Sagbakken til VG.

– Så skal det sies at i saker som dette er vi helt avhengig av å støtte oss på fagfolkene. Om det er leger eller psykologer. I den saken her, som i mange andre saker, er rådmannens jobb, for å si det litt banalt, bare å signere. Man har ikke noe grunnlag for å gå inn på de faglige vurderingene som er gjort. Men det er jeg som er ansvarlig.

– Kan du huske om det var et tema å registrere brødrene i månedene forut for registreringen?

– Nei, det kan jeg ikke huske. Man jobber med så mange saker. Og her har man fagfolk som gjør jobben sin. Og da går man ikke inn i saker som du antyder nå, sier den tidligere rådmannen.

På spørsmål fra VG om hvorfor en legeerklæring uten diagnosen psykisk utviklingshemming ble lagt til grunn for registreringen, svarer Sagbakken per epost:

– Ettersom jeg har signert, er det å oppfatte som godkjent, og godt nok dokumentert. Vi oppfattet legeattesten (diagnosen) til å være innenfor regelverket.

Granskningsrapporten slår fast at regelverket kunne fremstå som uklart.

– Tror du Ola Skjeldal ikke snakker sant?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Sagbakken.

DA BRØDRENE BLE en del av det statlige inntektssystemet i 2010, ga det Tolga kommune rundt én million kroner ekstra i året.

Først fire år senere, i 2014, ble den ene broren utredet og fikk diagnosen psykisk utviklingshemming. Den andre broren fikk kommunen penger for i åtte år - uten at han noensinne hadde diagnosen.

I 2013 ble den tredje broren registrert som psykisk utviklingshemmet - også han på uriktig grunnlag etter en feilført diagnose. Tolga kommune kunne ikke lastes for dette, ifølge den statlige granskningen.

Fakta
Tolga-saken
  • 6. oktober 2018 fortalte VG historien om de tre brødrene Holøyen som var registrert som psykisk utviklingshemmede på feil grunnlag. Brødrene ble senere satt under ulovlige vergemål av Fylkesmannen i Hedmark.
  • Som følge av VGs avsløring ble det iverksatt en statlig granskning. Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie har bedt brødrene om unnskyldning på vegne av norske myndigheter.
  • VG analyserte ti år med kommunale registreringer av psykisk utviklingshemmede, og fant en sammenheng mellom diagnoser og økonomi i en rekke kommuner. Helsedirektoratet vil undersøke 600 diagnoser i 90 kommuner i løpet av 2019.
  • VG avdekket hvordan registrering av psykisk utviklingshemmede hadde blitt millionbutikk for konsulentselskapet Sødermann AS.
  • VG avdekket hvordan feil bruk av vergemålslordningen har fått konsekvenser for tusenvis av nordmenn.
  • I etterkant av VGs saker skal 18.000 vergemål undersøkes.

Granskerne skriver at man ikke kan gå ut fra at Tolga kommune bevisst har misbrukt inntektssystemet, og at kommunen sannsynligvis har underrapportert antallet tidligere.

«Uavhengig av dette, mener vi saken har fått frem at økonomiske incentiv knyttet til en spesifikk diagnose har noen problemer ved seg», står det i rapporten. De konkluderer også med at Tolga kommune hadde fått utbetalt 7 millioner kroner for mye for de tre brødrene Holøyen.

Granskningsleder Rune Fjeld bekrefter overfor VG at de ikke kontaktet tidligere kommunelege Ola H. Skjeldal i sin gjennomgang av Tolga-saken.

– Utover det vil jeg ikke kommentere saken, sier Fjeld til VG.

Det var kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) som bestilte Tolga-granskningen.

– Nå kommer det nye synspunkter i etterkant av vår granskning. Det var synd vi ikke hadde dette da vi laget vår gjennomgang, sier Mæland.

Statsråden sier at hun velger å forholde seg til granskningsrapporten.

Ola H. Skjeldal synes brødrene har blitt behandlet urettferdig av kommunen, og sier at det var hans egen samvittighet som fikk ham til å ta kontakt med VG nå.

Skjeldal er tydelig på at han ikke har noe ønske om å hevne seg på noen, og forteller at han hadde et godt forhold til både rådmannen og ordføreren da han var kommunelege.

HAN SIER AT HAN HAR vurdert om – og hvordan – han skal informere dagens kommuneledelse om hva som egentlig skjedde:

– Jeg lurte på om jeg skulle ringe til ordføreren. Det var jeg inne på som en tanke, men hun var jo ikke ordfører den gangen og har ikke forstått dette riktig, sier Skjeldal.

– Dette er ti år siden. Hvordan kan du være sikker på at du husker riktig?

– Det bet seg fast den gangen, og jeg har tenkt på det siden saken ble slått opp i VG. Jeg har ikke noe bevis, og det ble jo ikke nedfelt skriftlig. Det vil kunne være en usikkerhet på om jeg husker riktig. Men dette er en riktig fremstilling fra min side.

– Hvorfor har du ikke sagt noe tidligere?

– Jeg tolket det slik at det ikke var noe poeng. Det ble jo fastslått at de feilaktig ble registrert som psykisk utviklingshemmet. Riktig eller galt, så orket jeg ikke gå videre. Men for noen dager siden hevdet kommunen at det aldri var deres intensjon å skaffe penger. Da ble det en helt annen situasjon. Jeg vet positivt at dette er feil.

VG har vært i kontakt med Magnus og Lars Peder Holøyen, og deres advokat Nicolai V. Skjerdal i Fend advokater, samt Arvid Holøyens advokat Helge Hartz i forbindelse med denne saken. Brødrene ønsker ikke å la seg intervjue på dette tidspunktet, men er positive til at det frembringes nye opplysninger i saken.

Nåværende rådmann Siv Sjøvold har ikke ønsket å la seg intervjue av VG. Hun har bedt om at følgende tilsvar publiseres i sin helhet:

Tolga kommune reagerer på at VG fortsatt jobber for å opprettholde det feilaktige bildet som avisen presenterte av Tolga som pengegrisk kommune i oktober i fjor. Som flere andre medier nå har fått med seg, har Tolga kommune ifølge beregninger tapt mer penger på manglende rapportering enn det vi har tjent på feil. Kommunen må selv ta ansvar for både manglende og feil rapporteringer, men personer er ikke bevisst rapportert inn som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter.

Etter at VG i fjor høst publiserte sin framstilling av Tolga saken, nedsatte regjeringen et utvalg som skulle granske saken. Denne rapporten ble offentligjort 11. februar i år. Rapporten peker på feil i rapporteringen av brødrene Holøyen. Dette er feil som Tolga kommune har tatt til etterretning, samtidig som vi står for de tjenestene kommunen har gitt.

Det er sterkt beklagelig at det nå kommer nye runder med utbretting av forhold rundt familien. På vegne av kommuneadministrasjonen oppfordrer jeg alle til å besinne seg, en henstilling jeg også har kommunisert internt i kommunen.

Rapporten sier også klart at det er ikke funnet holdepunkter for at Tolga kommune bevisst har rapportert feil, for å skaffe seg penger kommunen ikke hadde krav på, slik VG den gang hevdet, og nå fortsetter å stiller spørsmål ved. Granskerne mener at feilføringen baserer seg på misforståelser.

Vi kan ikke se at dialog mellom tidligere rådmann Sagbakken og tidligere kommunelege Skjeldal om diagnoser på psykisk utviklingshemmede i Tolga i 2010, endrer noe på konklusjonene i granskningsrapporten. Faktum er at alle kommuner er pålagt å rapportere inn disse diagnosene til Helsedirektoratet. Da er det helt nødvendig med dialog mellom helsetjenesten og kommuneadministrasjonen for å fremskaffe lovpålagt informasjon. Om det ikke foreligger oppdaterte diagnoser, må slike faktisk framskaffes. Skjeldals påstand om at motivene bak disse samtalene var «økonomisk», motivert får stå for hans regning. Daværende rådmann Sagbakken tar avstand fra disse påstandene og sier at motivene aldri var et tema.

Likevel finner vi det naturlig å presisere at det er viktig for en kommune å få inn penger man rettmessig har krav på. Det er ledelsens ansvar og et viktig premiss for kommunens tjenesteleveranse. Den statlige tilskuddsordningen for personer med psykisk utviklingshemming er en del av kommunenes inntektssystem. Hele tilskuddsordningen er basert på at personer med psykisk utviklingshemming krever oppfølging som skal utløse tilskudd, noe VG ikke synes å ha forstått.

Påstanden om uredelige økonomiske motiv i Tolga kommune holder ikke

Tolga kommune gjennomførte i 2013 en forvaltningsrevisjon, som viste mulig underrapportering av antallet med psykisk utviklingshemming og gyldig tjenestevedtak. Dette resulterte i en økning av antall rapporterte personer inn i tilskuddsordningen fra 2014. Økningen ble grundig gjennomgått og funnet i orden av den statlige granskningen i 2018. (Brødrene Holøyen var ikke en del av denne økningen, siden de var registrert tidligere). Å påstå at en kommune som over år har hatt en underrapportering inn i ordningen, bevisst skal ha misbrukt samme tilskuddsordning gjennom å rapportere feil, faller på sin egen urimelighet.

Uheldige sider ved tilskuddsordningen for psykisk utviklingshemmede

Den statlige granskningen problematiserer uheldige sider ved tilskuddsordningen, og at diagnoser danner grunnlag for kommunens inntektssystem. Tolga kommune mener de kritiske spørsmålene omkring ordningen er viktige å stille. Vi ser at dette også kan føre til irritasjon og misforståelser i dialog mellom administrasjon og helsepersonell, siden diagnoser ikke skal ha noe med penger å gjøre, men være et hjelpemiddel for å yte riktig medisinsk og praktisk bistand. Slik ordningen fungerer har ansvarlige i administrasjonen legitim grunn til å etterspørre diagnosene, men det er legene som utleverer nødvendig informasjon.

Så lenge ordningen er som i dag, har kommunene plikt til å rapportere inn psykisk utviklingshemmede, noe som igjen utløser tilskudd. Det er viktig at helsepersonell/leger er godt kjent med ordningen, slik at det ikke fremstår som utidig at administrasjonen etterspør helseopplysninger i forbindelse med innrapportering av psykisk utviklingshemmede hvert år. Om årsaken til innhenting av diagnoser for en del år tilbake har vært for dårlig kjent i Tolga vites ikke, men det kan forklare noen av påstandene VG nå henger seg opp i. Målet og plikten for alle kommuner er å dokumentere riktig antall personer med både gyldige tjenester og diagnoser. Riktig rapportering av diagnoser vil gi riktig tilskudd.