Kap.

Kampen om Amazonas

Mineraler, skog og beiteland. Alle vil ha en del av de enorme ressursene i Amazonas.

Slaget om regnskogen leder til konflikt, vold og i ytterste konsekvens – drap.

1
Kapittel 1 av 3

– Det er en krigs­situasjon

AMAZONAS (VG) Organiserte kriminelle styrer den ulovlige tømmerhogsten i Amazonas. VG var med da de lekte katt og mus med Bolsonaros styrker i regnskogen.

Et enslig tre er felt over veien som pløyer gjennom den tette regnskogen og tvinger bilkolonnen til å stanse.

Bevæpnede menn i uniform skynder seg ut og leter frem motorsagene. I løpet av et par minutter har de delt stokken i flere biter og rullet den av veien. Ferden kan fortsette.

Miljøpolitiet, militæret og skogvoktere er på vei ut for å beskytte nasjonalparken mot grupper som er ute etter noe av det mest verdifulle Amazonas har å by på: Tømmer.

Dagens mål er flere lastebiler med ulovlig fangst. Satellittbilder har fortalt dem hvor de er.

Avlytting av sambandet har røpet at regnet, som forvandler veiene til gjørme, har hindret dem i å kjøre ut i grålysningen.

Men tømmerhuggerne vet at politiet og militæret er på vei. De har utkikksposter i hus som ligger langs veien og hjelpere på motorsykkel. Alt handler om å vinne tid.

– Hvis de får vite at vi er i ferd med å avdekke noe ulovlig, begynner de å sabotere fremkommeligheten vår, dynke oss i vann, felle trær i veien og så videre, sier Abilio Izekiri, som leder operasjonen.

Izekiri er inspektør i miljøetaten som overvåker parken, ICMBio. Han har ingen uniform, men i beltet bærer han en pistol.

– Det er en krigssituasjon, konstaterer han.

Avskogingen i brasilianske Amazonas har nådd et forrykende tempo.

I løpet av årets første ti måneder forsvant 8408 kvadratkilometer skog, ifølge det statlige romforskningsinstituttet INPEs alarmsystem.

Det er nesten dobbelt så mye som i hele fjor. Utviklingen har ført til at Norge holder tilbake hundrevis av millioner til Amazonasfondet, som støtter prosjekter som bremser avskoging.

Tømmeret brukes til møbler, byggevarer, gulv og produksjon av papir.

Bare en brøkdel av utvinningen skjer etter lover og regler: 90 prosent av trevirket som kommer ut fra Amazonas, stammer fra illegal hogst, anslo det føderale politiet overfor Amazonia Real i september.

Her i nasjonalparken Humaitá pågår den ulovlige hogsten 24 timer i døgnet, ifølge ICMBio. Etaten overvåker aktiviteten fra en base midt i parken, og mener problemet på kort tid er blitt større.

– Det har økt kraftig i år. Daglig går det 30 svære trailere med ulovlig tømmer herfra hver eneste dag, sier Marcelo, en av de ansatte som er med på aksjonen.

Amazonas står i brann», lød de dramatiske overskriftene i sommer. I august ble det registrert 39.000 branner – nærmere tre ganger så mange som samme periode i fjor, ifølge INPE.

Hogst av skog var en av hovedårsakene, ifølge et notat fra det ikke-statlige forskningsinstituttet IPAM. Å brenne land er en velkjent metode for å rydde land og lage beiteland.

Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro har hevdet at tallene avskoging er fabrikkert og sparket INPE-sjefen i august. Men etter et intenst, internasjonalt press sendte han likevel ut militæret for å bistå politiet og skogvokterne i kampen mot ulovlig hogst.

Denne morgenen forlater mannskapet i «Operasjon Grønne Brasil» militærbasen rundt 09.30 på formiddagen. Første stopp skjer etter bare noen hundre meter. En av deres egne porter er låst, men ingen husker hvor nøkkelen er. I 20 minutter settes hele operasjonen på vent.

Izekeri peker bort på noen små hus like ved veien. Der bor folk han vet pleier å varsle de kriminelle.

– Bandene kommer helt sikkert til å vite hvilken vei vi kommer. De kommer ikke til å stanse jobbingen, men hele tiden forsøke å forflytte seg, sier han.

Militærets lastebil med rundt ti soldater kjører sist og har til tider vanskelig for å ta seg frem på skogsveien. De andre bilene må av og til stoppe for å vente på dem. Underveis kan de høre tømmerhuggerne snakke i koder på det avlyttede sambandet:

«Det er en hauk som passerer over her, men vi klarer ikke å drepe ham, gutten, du fatter ikke. De tar alle hønene til kameraten her».

Hør hvordan de kriminelle snakker i koder på sambandet:

Politiet mener hauken de snakker om, er militærhelikopteret som har fløyet over området.

– De vet vi hører på, men de blåser i det. Av og til snakker de direkte til oss: «Dere skal bare komme, dere skal få en varm velkomst». De har til og med truet oss over radio, sier Izekeri.

Det er profesjonelle, organiserte nettverk som står for den ulovlige hogsten, har Brasils justisminister uttalt. De har kapasitet til å kjøpe inn utstyr, inngå samarbeid med sagbruk og utvikle metoder for å kunne selge tømmeret er lovlig, skriver Human Rights Watch i en rapport. Deretter leier de inn lokale som må jobbe under svært dårlige vilkår.

– Store selskaper står bak. De hugger tømmer både ulovlig og lovlig og de forfalsker kvitteringer. Hele kjeden er godt organisert, fra de store helt ned til de som hogger skog, bekrefter Izekeri.

Han innrømmer at de bare klarer å hindre en brøkdel.

– Hvis vi stopper to lastebiler, er det ti andre lastebiler som har gått ut den dagen, uten at vi har sett dem.

Han anslår at det er 40 prosent sjanse for å gjøre pågripelser over en periode på ti dager. Men det er sjelden bakmennene de tar.

– Det er som regel de som er nederst i kjeden. Typisk er det en fyr som er sendt ut for å teste om ruten er klar. Det er samme type strategi som narkobander bruker, sier Izekeri.

Skogvokterne har en farlig jobb. I fjor ble de jaget ut av en bygning i en nærliggende by, forteller Izekeri.

– De satte fyr på bygningen som hevn for en aksjon vi hadde hatt.

Bolsonaros linje har gjort dem enda mer utsatt. Presidenten, som vil ha mer utvikling i Amazonas, har refset miljøeetatenes bøter og sanksjoner.

Regjeringens hans har erstattet sjefene i både ICMBio og søsteretaten Ibama og kuttet i både budsjetter og fullmakter, skriver klimanettstedet Mongabay.

Izekeri forteller om trusler mot både ham og familien hans. De ansatte går med våpen både på jobb og privat.

– Vi har håp om å gjøre en forskjell. Vi er borte fra familien vår 30 dager om gangen og risikerer livet vårt fordi vi gjør noe vi mener er viktig.

Etter nesten tre timers kjøring i og rundt nasjonalparken forsøker operasjonen å finne en vei inn til området de mener lastebilene befinner seg i.

Først møter de på nok en låst port. Militæret setter seg ned for å spise lunsj, mens politiet og ICMBio leter etter en annen vei.

Inngangen til en gård blir undersøkt, men der mener de at det ikke finnes ferske hjulspor.

Det tredje forsøket leder dem til en stor haug med trær og annet avfall som vil ta mange timer å fjerne.

Operasjonslederen er ikke i tvil om at det er lagt der for å hindre dem i å komme videre. Han viser VG et satellittbilde. Den store, blå prikken inne i skogen er lastebilene, sier han. Men de finner ingen vei inn.

Etter fem timer ute i felt gir de opp. De skal komme tilbake på kvelden for å legge ut sperringer – og forhåpentligvis ta lastebiler som forsøker å kjøre ut om natten, sier de.

Er kampen mot ulovlig hogst mulig å vinne?

– Det er komplisert, innrømmer Izekeri.

– Dere har vært med oss for å finne et nytt punkt de nettopp har åpnet. Vi har ennå ikke klart å komme frem til det, men vi skal finne det og angripe det, slik at de ikke får utnyttet området. Det er vår daglige kamp, sier Izekeri.

– Er dette en vanlig dag?

– Ja, det er normalt. Av og til vinner vi, og av og til taper vi. I dag tapte vi.

2
Kapittel 2 av 3

Urfolks­områder under press

RONDONIA (VG) Etter at Bolsonaro kom til makten, har vold og ulovlige invasjoner økt, advarer urfolksorganisasjoner. Uru Eu Wau Wau-stammen går ukentlige vaktrunder for å beskytte områdene sine.

Bitaté Uru Eu Wau Wau (19) stiger av mopeden og viser vei inn i den tette regnskogen. Etter få meter når vi en liten lysning. Trær er ryddet vekk. På bakken ligger bein fra villsvin – rester etter måltider.

Dette er spor etter flere titalls personer som tok seg ulovlig inn i området i januar i år, forteller Bitaté.

– De drepte dyr, hugget skog og tok med seg tømmer ut fra området.

Se hvor gruppen tok seg ulovlig inn i regnskogen:

Tross sin unge alder er Bitaté president for en organisasjon som representerer urfolksgruppen Uru Eu Wau Wau. Området de bor i, er definert som et urfolksterritorium, noe som gir dem en grunnlovsfestet rettighet til landet. Alle som vil inn hit, må ha en tillatelse.

Likevel lever de i en konstant konflikt med inntrengere som vil utvinne skog, lete etter mineraler eller selge land som ikke er deres.

– Vi føler oss truet og vi er redde for at det skal skje noe mer alvorlig, sier Bitaté.

Ihele Amazonas blir situasjonen i urfolksområder stadig mer spent. Antallet ulovlige invasjoner har økt kraftig i år, ifølge Det brasilianske misjonsrådet for urfolk, CIMI.

Samtidig rapporterer urfolksorganisasjoner at volden har eskalert etter at Bolsonaro kom til makten i januar. Så sent som i forrige uke ble en vokter i Guajajara-stammen nord i Brasil drept av det lederne mener var ulovlige tømmerhuggere.

Fakta
Angrep på urfolk og urfolksterritorier i Brasil
  • I løpet av årets ni første måneder ble det rapportert om 160 tilfeller av invasjon, ulovlig utnyttelse av naturressurser eller skade på eiendom i 153 urfolksområder, ifølge tall Det brasilianske misjonsrådet for urfolk (CIMI).
  • Det er allerede en kraftig økning fra i fjor, da det ble registrert 111 slike tilfeller i 76 områder.
  • 135 urfolk ble drept i 2018. Det er langt flere enn i 2017, da antallet var 110.
  • CIMI mener økningen er trigget av Bolsonaros uttalelser om at det ikke skal godkjennes flere urfolksområder eller reguleres mer land til etterkommere av slaver.

Bolsonaro vil åpne flere urfolksområder for gruvedrift og har lovet at han ikke vil godkjenne en centimeter mer av urfolksterritorier. Han har også avsatt sjefen for urfolksdirektoratet Funai, som etterpå hevdet at etterfølgeren «fråder av hat» mot urfolk.

– I Bolivia har de en indianer som er president. Hvorfor må vi holde dem som fanger i reservater, som om om de var dyr i zoologisk hage? sa Bolsonaro under valgkampen i fjor, ifølge Globo.

FNs høykommisær for menneskerettigheter frykter mer vold og ba i juli regjeringen om å endre politikken de fører overfor urfolk.

Fakta
Bolsonaros uttalelser om urfolk
  • «Den brasilianske hæren var inkompetent. Kompetent var det nord-amerikanske kavaleriet som utryddet indianerne sine og som i dag ikke har denne typen problemer i sitt land» (1998)
  • «Indianerne snakker ikke språket vårt, de har ikke penger, de har ingen kultur. De er innfødte. Hvordan har det seg at de besitter 13 prosent av det nasjonale territorium?» (2015)
  • «I Bolivia har de en indianer som er president. Hvorfor må vi holde dem som fanger i reservater, som om om de var dyr i zoologisk hage?» (2018)
  • «Interessen for Amazonas handler ikke om indianerne eller de dumme trærne, det handler om utvikling av mineraler». (2019)
  • «Noen av dem har blitt brukt som manipulative verktøy av utenlandske regjeringer, som en del av propagandakrigen. Uheldigvis har en del i Brasil, støttet av NGO-er, behandlet indianere som om de er hulemennesker». (FN, september 2019)

De rundt 160 personene i Uru Eu Wau Wau-stammen bor spredt i et område på rundt 18.000 kvadratkilometer. Det er også hjem for tre urfolksgrupper som lever uten kontakt med omverdenen.

Venezuela

Colombia

Ecuador

Amazonas

Uru Eu Wau Wau-

territoriet

Brasil

Peru

Bolivia

Brasilia

Paraguay

Stille-

havet

Atlanter-

havet

Argentina

Urugay

500 km

Venezuela

Colombia

Ecuador

Amazonas

Uru Eu Wau Wau-

territoriet

Brasil

Peru

Bolivia

Brasilia

Paraguay

Stille-

havet

Atlanter-

havet

Argentina

500 km

Urugay

Urfolksdirektoratet Funai skal overvåke området, men ifølge Bitáte kommer de stadig sjeldnere. De siste årene er budsjettene blitt strammet inn, og nå vil også støtten fra Amazonasfondet stoppe opp.

Når de viser seg, forsvinner inntrengerne – bare for å komme tilbake igjen en eller to måneder senere, sier han.

– De rydder land, setter fyr på det og dyrker det. De begynner med små områder, så kommer flere til. Til slutt kommer større landeiere og lager et sammenhengende område, sier Bitaté.

– At den sittende presidenten kritiserer urfolksledere såpass hardt er veldig bekymringsfullt. Vi har mange planer for å bevare og for å kjempe til siste slutt for fremtiden til dette reservatet, sier 19-åringen.

Bosettingen hans består av fire små, enkle hus og en gulmalt skole. Familiene her lever i stor grad av å dyrke kaffe, kakao og mais. Flere griser går løse mellom husene.

For rundt to måneder tok bosettingens eldste med seg piler og buer for å fiske langs elva som renner like i nærheten. Etter å ha fulgt elven et par kilometer, støtte de på tre fremmede menn.

– De var ute for å rekognosere. Vi tok to av dem til fange, mens den tredje stakk av. Vi tok dem med til landsbyen og holdt dem der til de ble hentet av myndighetene, sier Jurip Uru Eu Wau Wau.

Han har gått vakt i området siden 2003. Få dager før VG kom på besøk, ble det holdt et større møte for å organisere ukentlige patruljerer.

– Det er inntrengere på flere fronter, også her, i nærheten av vår egen bosetting. Det får konsekvenser for hjemmet vårt, fisket, elven og luften vi puster i, sier Jurip.

Også Gisele Bleggi ved den føderale påtalemyndigheten i Rondonia er bekymret.

Hun minner om at kriminelle ikke trenger mye oppmuntring.

– De finner et fnugg av håp i hver eneste uttalelse, og i enda større grad med denne regjeringen, som uttaler seg slik de gjør. Det virker som om de legitimerer standpunkt som bryter med lovverket, og med grunnloven, sier hun.

Bleggi har ansvaret for miljø- og urfolkssaker og har aldri har hatt det så travelt som nå, forklarer hun.

– Det er vanskelig å holde igjen, fordi det er kriminalitet på mange fronter. Det er få tjenestemenn og få ressurser tilgjengelig for de som skal passe på disse områdene. Vi befinner oss i en veldig alvorlig situasjon. Det er ikke lett.

Den største trusselen kommer fra de som vil ha jord til å produsere melk og kjøtt, sier hun. Organiserte grupper har forsøkt å selge blant annet Uru Eu Wau Waus områder som om de var privateid.

Hvis et område først er ulovlig okkupert, er det veldig vanskelig å få det tilbake, innrømmer Bleggi. Det krever en større operasjon som involverer flere etater og myndigheter. I enkelte saker må man også avvente en rettsprosess som kan ta opptil 30 år.

– Det finnes eksempler på rettspraksis der rettsvesenet inntar holdninger som underminerer urfolks rettigheter, og som åpner for rettsavgjørelser i favør av de som invaderer. Dette er helt forferdelige avgjørelser, som gjør en motløs, sier Bleggi.

Uru Eu Wau Wau levde isolert frem til starten av 80-tallet.

Ifølge Jurip er 20 av slektningene hans blitt drept av inntrengere de siste tiårene.

Som den eldste i bosettingen minnes Tari Uru Eu Wau Wau en tid da alt var skog. Det fantes ingen byer og han kunne gå over store områder til fots.

– Nå møter du inntrengere som sier de vil drepe deg. Det fantes ikke før.

Fakta
Urfolk i Brasil
  • Ifølge anslag er det nærmere 900.000 urfolk i Brasil. Det finnes 270 ulike urfolksgrupper, ifølge Instituto Socioambiental.
  • 643 områder er definert som urfolksområder. Disse utgjør 13 prosent av Brasils areal.
  • Ifølge Det brasilianske misjonsrådet for urfolk (CIMI) venter ytterligere 821 på å bli godkjent. I FN i september erklærte Bolsonaro at han vil stanse alle disse prosessene.
  • Brasils grunnlov fra 1988 anerkjenner urfolk som de første og naturlige landeierne og gir dem rettighetene til områdene.
  • Det anslås at over 100 urfolksgrupper i Brasil fortsatt lever uten kontakt med omverdenen.
  • Kilder: Instituto Socioambiental, International Work Group for International Affairs, Povos Indigenas Brasil, CIMI
3
Kapittel 3 av 3

– Dreper for land

AMAZONAS-SKOGEN (VG) I mange år har dette vært Amado Pedro da Silvas (67) hjem. Nå blir det truet av en stor jordeier som vil dyrke mer soya.

Den pensjonerte småbrukeren peker ut over et stort jorde. Gresset har såvidt begynt å gro igjen etter brannen for rundt tre måneder siden.

– Her var det mange trær, det var frukt og kastanjer, sukker han.

Da Silva hevder eiendommen er hans, men det var ikke han som ryddet skogen og satte fyr på stubbene.

– En dag kom to traktorer. De kjørte over området med en svær kabel mellom seg og pløyde ned alt. Etterpå tente de på, sier da Silva.

I mange år har han hatt et enkelt, lite hjem med bølgeblikktak her i Amazonas-skogen, halvannen times kjøring fra Rondonias hovedstad Porto Velho.

I tillegg til en beskjeden pensjon lever han av det han dyrker: Banan, mango og lime. I skogen høster han nøtter og tapper saft fra sukkerrør.

Nå står han i strid med en stor soyaprodusent som gjør hevd på området. Da Silva sier han har en brukstillatelse, men motparten hevder den er ugyldig.

Småbrukeren viser VG en video av politi og fremmede menn som kom på døren hans for noen måneder siden. Det var soyaprodusentens menn, sier han.

– De kom hit for å skremme meg til trekke meg fra prosessen.

VG har ikke lykkes i å få en kommentar fra produsenten eller selskapet hans.

Fakta
Soyaproduksjon i Brasil
  • Nest etter kvegdrift er soya den største driveren til avskoging i Sør-Amerika, ifølge Regnskogfondet.
  • Brasil er blant verdens største eksportører. Eksporten var verdt rundt 33 milliarder dollar i 2018, ifølge klimanettstedet MongaBay.
  • 12 prosent av dyrkingen av soyabønner skjer på uregistrert land, ifølge en rapport fra de ikke-statlige organisasjonene Trase og Imaflora.
  • 11,7 millioner hektar i Amazonas, 117.000 kvadratkilometer, ble brukt til soyaproduksjon i 2017, ifølge Amazonasfondet.
  • Norge importerer store mengder soya, hovedsakelig til bruk i fiske- og dyrefôr. Mesteparten kommer fra Brasil, ifølge Regnskogfondet.

Jordkonflikter som dette, mellom fattige småbrukere og store landeiere, er det mange av i det landlige Amazonas.

Den katolske organisasjonen Pastoral Land Comittee (CPT) bistår småbrukerne.

– Historisk sett har landområdene i Brasil vært ujevnt fordelt og konsentrert på noen få, store landeiere. Vår hovedoppgave er å hjelpe de fattige jordeierne til å organisere seg slik at de kan forsvare sine egne rettigheter, sier søster Ana Maria Delazeri.

I Brasil kan du hevde bruksrett på statlig land etter en viss tid. Men lovverket er komplisert og saksbehandlingen tar tid, noe som åpner for konflikter og kriminalitet. Historisk marginaliserte grupper blir truet av landbruket, gruveindustrien og ulovlige tømmerhuggere, ifølge en rapport fra Climate Policy Initiative.

Her i Rondonia ble over 500 familier kastet ut eller bortvist i fjor, ifølge en rapport fra CPT. Organisasjonen har registrert flere hundre væpnede aksjoner. Flere ble drept.

Fakta
Jordkonflikter i landlige Amazonas
  • I de ni Amazonas-statene ble det registrert 727 konflikter som involverte nærmere 600.000 personer i fjor, ifølge CPT. 59.000 av disse bodde i delstaten Rondonia.
  • 4620 familier er utvist eller bortvist fra områder.
  • 24 personer ble drept og 17 ble forsøkt drept, opplyser CPT.
  • En rapport fra Climate Policy Initiative påpeker at både systemet og lovverket som skal regulere landrettigheter i Brasil er svært komplekst.

Delazeri nøler ikke når hun skal beskrive alvoret:

– De kommer og tar seg til rette, sier hun på generelt grunnlag, før hun legger til:

– Hvis noen protesterer, kan det fort hende de får en kule i hodet.

Noen kilometer fra da Silvas enkle hus bor 87 familier som frykter å bli bortvist fra hjemmene sine.

Lucinete Correia viser oss et område med felte trær og opprevet jord. Her bodde rundt 150 personer.

Correia forteller en dramatisk historie om hvordan de ble fjernet fra området en formiddag i fjor:

En gruppe maskerte, grønnkledde menn kom fra flere kanter og omringet dem. I hendene hadde mennene køller og pepperspray.

Da Correia protesterte, tok de tak i en psykisk utviklingshemmet ung mann, slo ham og sprayet ham i øynene, sier hun.

– Den dag i dag blir jeg skjelven av å tenke på det.

Correia vet ikke hvem mennene var, men sier de kom sammen med politiet. To andre personer som sier de var til stede, forteller samme historie.

Familienes talsperson Hélio Moreira Lopes (57) forteller at de kom hit fordi de ikke hadde annet land.

– Det viktigste Gud har gitt oss, er ikke klær eller andre eiendeler. Det er jorden som gir næring til alle. Det er den mest verdifulle myntenheten som finnes, slår han fast.

Lopes oppgir at de fikk en brukstillatelse fra den statlige etaten INCRA i 2017. Men etter at en større jordeier gjorde krav på grunnen, ville ikke etaten bekrefte papiret, sier han.

Nylig fikk jordeieren medhold i en midlertidig rettsavgjørelse.

Lopes legger ikke skjul på hva han synes om systemet.

– Dette er store landeiere med mye penger. Offentlige ansatte får en pupp å sutte på. Det er det som kalles bestikkelser, sier han insisterende.

Også CPT stiller spørsmål ved avgjørelsen.

– De kommer til dommeren med et papir som har et offentlig stempel og som sier at mine rettigheter er eldre enn din. Ofte er datoen satt tilbake i tid, sier Delazeri.

INCRA bekrefter at etaten kjenner til tilfeller der dokumenter forfalskes for å hevde eiendomsrett. Etaten skriver i en e-post at den ikke lenger har ansvar for å fordele land i Boa Sorte, som følge av at Bolsonaro oppløste et jordfordelingsprogram i januar i år.

Flere av familiene VG møter forteller om episoder der landeiernes menn har kommet sammen med politiet for å kaste dem ut. De kommer når som helst, om dagen eller natten, sier de.

– Det er sånn det fungerer; det er de store som blir hørt, alt som skjer er i deres interesse. Landeierne dukker aldri opp selv, de betaler folk for å gjøre jobben for seg. De er veldig mektige, sier søster Delazeri.

Amado Pedro da Silva har ingen naboer. De som bodde her før, har blitt truet til å dra eller selge, sier han. Han forteller at han har hørt skuddvekslinger og at også han har blitt advart.

For en stund siden laget han små hull på veggene som vender ut mot gårdsplassen. Slik kan han ha oversikt uten å måtte gå ut.

– Jeg er redd, særlig om kveldene og nettene. Jeg slår alltid av lysene, slik at ingen kan se om jeg er her.

Publisert: 9. november 2019

Introvideo: Andreilson da Silva Rodrigues