Her ble Villemo Mari (6) født.

Her ble hennes storebror Astor (8) født.

Her ble hennes storebror Birk (10) født.

Her ble hennes storesøster Kari Elise (16) født.

Storebror Roger (12) er den eneste av de fem søsknene som ble født på sykehus.

Rundt omkring i hele Norge må kvinner reise flere timer i bil, båt eller ambulanse til nærmeste fødested.

VG kan i dag avdekke at flere har fått lengre reise:

Antall kommuner med en reisetid på over to timer har økt med fem prosentpoeng fra 2012 – til 18 prosent.

Det viser en ny undersøkelse der VG har fått svar fra samtlige av landets 422 kommuner. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført av VG i 2012.

Finnmark topper listen: Her har 57 prosent av kommunene mer enn to timer til nærmeste fødested. Sogn og Fjordane er nummer to på listen.

Du kan se reiseveien for din kommune og legge inn din fødselshistorie i kartet under.

Åpne kart
Under 1 time
1-2 timer
2-3 timer
Over 3 timer
Tilbake til artikkel
Tilbake til artikkel

Søk eller klikk på kartet og finn fødselsfakta i din kommune.

Del din fødselshistorie ved dette sykehuset

Lengste reisetid til nærmeste fødeinstitusjon:

Fødende må benytte annen transport enn bil:

Kommunen har følgestjeneste for fødende:

Følgestjenesten er bemannet:

Stillingsprosent til jordmoren i kommunen

Kommentar fra kommunen:

I dag har vi 45 fødeinstitusjoner i Norge. Siden 2009 er det lagt ned seks.

Kampene om de lokale fødetilbudene har fått kvinner i hele Norge til å ta frem stridsøks – og bunad. Den såkalte «bunadsgeriljaen» ble opprinnelig startet som en lokal folkeaksjon for å redde fødeavdelingen på Kristiansund Sykehus – og har nå spredt seg.

<b>BUNADSGERILJAEN:</b> Her marsjerer de.

BUNADSGERILJAEN: Her marsjerer de. Foto: Helge Mikalsen

Flere fødesteder står i fare for å bli stengt.

Selv om Stortinget satte ned foten for flere nedleggelser gjennom et vedtak i fjor, har flere regionale helseforetak planlagt å bygge større, sentraliserte sykehus.

Fødeklinikkene i Kristiansund i Møre og Romsdal, Gjøvik i Oppland, Sandnessjøen og Brønnøysund i Nordland kan bli berørt.

VG har møtt kvinnene som står midt i stridens kjerne.

Halsa

Juli 2013

AMBULANSEN som kjører ut av Halsa kommune, helt ytterst i Møre og Romsdal, har høy fart.

Det er 130 kilometer – to timer – mellom bilen og sykehuset St. Olavs hospital i Trondheim.

Høygravide Astrid Røen Andersen klamrer seg til sengen, prøver å puste. Hun vet at jordmor er på vei.

I en sving kommer pressriene. Fødselen er i gang. Det hviner i dekkene, ambulansen bremser og stopper på en veiskulder.

En møtende bil skrenser opp ved siden av sykebilen, en jordmor løper mot ambulansen.

Hun rekker akkurat inn i bilen, før en liten jente ligger i armene hennes.

<b>FØDESTED:</b> Her ble Villemo (6) født.

FØDESTED: Her ble Villemo (6) født.

Slik gikk det til da Villemo Mari Røen Andersen (6) kom til verden. Hun ble født i en ambulanse.

Det samme gjorde tre av hennes fire søsken.

Mamma Astrid Røen Andersen (35) har aldri brukt mer enn tre timer på å føde.

Innad i familien har barna oppkalt egne svinger, parkeringsplasser og veikryss etter seg.

Kvåle-svingen, langstrekket på Frei, innkjørsel til Damtjønna og Hæmneveien er blitt til Kari-svingen, Birkeplassen, Astor-krysset og Villemo-svingen.

– Hver gang vi kjører forbi deres «sted», roper en av dem ut: «Her ble jeg født», sier Astrid til VG.

<b>SØSKENFLOKKEN:</b> Astrid Røen Andersen og Per Georg Røen har fem barn: Kari Elise (16), Roger (12), Birk (10), Astor (8) og Villemo Mari (6)

SØSKENFLOKKEN: Astrid Røen Andersen og Per Georg Røen har fem barn: Kari Elise (16), Roger (12), Birk (10), Astor (8) og Villemo Mari (6) Foto: privat

Fembarnsfamilien i Halsa kommune på Nordmøre sogner til fødeavdelingen på Kristiansund Sykehus – litt over 90 minutter unna.

Helseforetaket Midt-Norge foreslo i 2018 å samle fødetilbudet i regionen til Molde, fire år før det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal står ferdig, for å spare penger.

Dersom fødeavdelingen i Kristiansund blir lagt ned, kan det bety en reisevei på to til tre timer til nærmeste fødeavdeling for gravide i kommunene Aure, Halsa og Smøla.

<b>BEKYMRET:</b> Astrid Røen Andersen og Per Georg Røen kjemper mot nedleggelsen av Kristiansund sykehus.

BEKYMRET: Astrid Røen Andersen og Per Georg Røen kjemper mot nedleggelsen av Kristiansund sykehus.

Astrid og ektemannen Per Georg Røen Andersen har kjempet for to lokalsykehus. Først for fødeavdelingen på Orkdal sykehus, som ble lagt ned i 2012.

Nå kjemper ekteparet for fødeavdelingen i Kristiansund.

– Ikke glem ytterkantene – vi som bor i fjellområder, på øyer og langt fra sykehus. Det er ikke mange av oss, men vi fortjener den samme tryggheten, sier Astrid.

St. Olav Hospital

1 time og 55 minutter

Kristiansund Sykehus

1 time og 30 minutter

Trues av nedleggelse

HALSA

Orkdal Sykehus

1 time og 30 minutter

Fødeavdelingen nedlagt

Molde Sykehus

2 timer og 10 minutter

St. Olav Hospital

1 time og 55 minutter

Kristiansund Sykehus

1 time og 30 minutter

Trues av nedleggelse

HALSA

Orkdal Sykehus

1 time og 30 minutter

Fødeavdelingen nedlagt

Molde Sykehus

2 timer og 10 minutter

St. Olav Hospital

1 time og 55 minutter

Kristiansund Sykehus

1 time og 30 minutter

Trues av nedleggelse

HALSA

Orkdal Sykehus

1 time og 30 minutter

Fødeavdelingen nedlagt

Molde Sykehus

2 timer og 10 minutter

I HALSA kommune føder hver tiende kvinne under transport til fødeavdelingen, viser tall som Helse Møre og Romsdal la frem i 2018.

Astrid er blitt sendt i ambulanse til fødeavdelingen fire ganger. Hver gang har en jordmor i møtebil kjørt mot ambulansen og akkurat rukket frem til siste pressrie.

En ambulanse er ikke utstyrt med samme type utstyr som en jordmor. Flere ganger har Astrid fått oppleve at ambulansepersonell ikke har kunnskap om å ta imot barn.

<b>TRUES:</b> Kristiansund sykehus kan bli nedlagt.

TRUES: Kristiansund sykehus kan bli nedlagt.

Fødsel nummer fem ble dråpen som fikk glasset til å renne over for Astrid. Sommeren 2013 var fødeavdelingen i Kristiansund stengt.

Astrid fikk velge om hun ville føde i Trondheim i Trøndelag eller Molde i Møre og Romsdal – begge rundt to timer unna.

Valget falt på Trondheim. Fordi kommunejordmor i Halsa var ute i svangerskapspermisjon, fikk Astrid nummeret til øy-vakten – en kommunal følgetjeneste til sykehus.

Hun skulle ringe når fødselen var i gang.

– Da jeg ringte, fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk noen til å følge meg, fordi jeg skulle føde i Trondheim, som tilhører et annet helseforetak. I stedet ringte vi ambulansen, som kjørte i full fart mot sykehuset – uten jordmor, forteller Astrid.

<b>TRANSPORTFØDSEL:</b> Villemo Mari ble født i en ambulanse. Dette bilde er tatt på pasienthotellet, kort tid etter fødselen.

TRANSPORTFØDSEL: Villemo Mari ble født i en ambulanse. Dette bilde er tatt på pasienthotellet, kort tid etter fødselen. Foto: Privat

Klinikksjef Henrik Erdal i Klinikk for kvinner, barn og ungdom i Helse Møre og Romsdal, beklager at Astrid hadde en slik opplevelse.

Han erkjenner at Helse Møre og Romsdal har hatt utfordringer med å opprettholde en fullverdig dekning av følgetjenesten på Nordmøre, blant annet fordi det er vanskelig å rekruttere jordmødre.

– På generelt grunnlag kan vi si at dersom en fødende velger et sykehus utenfor Helse Møre og Romsdal, må det være oppfølging og kontakt mellom valgt sykehus, kommunehelsetjenesten og den fødende.

I alle svangerskap må fødested avklares så tidlig som mulig, og det må være en plan for hva en skal gjøre dersom akutte situasjoner oppstår, sier Erdal.

Astrid mener hun burde fått følge, selv om hun valgte å føde ved et annet helseforetak:

<b>LANG VEI:</b> Innbyggerne i Halsa kommune må ta ferge for å komme til fødeavdelingen i Kristiansund.

LANG VEI: Innbyggerne i Halsa kommune må ta ferge for å komme til fødeavdelingen i Kristiansund.

– Dersom fødeavdelingen i Kristiansund hadde vært åpen, ville jeg nådd frem. Jeg hadde ikke trengt å bli dyttet inn i ambulanse og ligge fastlåst med rier og usikkerhet en gang til.

I 2010 BESLUTTET regjeringen å legge om fødselsomsorgen i Norge. Bakgrunnen for beslutningen var Stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» fra 2009.

Meldingen etterlyste krav til organisering, kompetanse og oppfølging ved landets fødselsinstitusjoner.

Helsedirektoratet fikk oppdraget, som resulterte i veilederen «Et trygt fødetilbud». Den inneholdt en rekke nye krav til fødselsomsorgen.

– Tidligere var institusjonene inndelt etter volumkrav, altså krav til antall fødsler per år. I 2010 ble dette erstattet med kvalitetskrav, forklarer seniorrådgiver i avdelingen for spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet, Toril Kolås, til VG.

Fødselsomsorgen ble delt på tre nivåer: Kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue.

<b>KJEMPER:</b> Bunadsgeriljaen i demonstrasjon for å beholde Sandnessjøen sykehus.

KJEMPER: Bunadsgeriljaen i demonstrasjon for å beholde Sandnessjøen sykehus. Foto: Helge Mikalsen

Kriteriene for hvem som skulle føde hvor, ble strengere.

For noen fødeavdelinger i distriktene ble kravene vanskelig å oppfylle.

Flere fødestuer som hadde hatt egne gynekologer og anestesileger, ble jordmorstyrt. Det betød at færre barn kunne tas imot her.

Terskelen for å sende gravide videre fra små fødestuer til store sykehus ble lavere.

Det betyr lenger reisevei for flere fødende i distriktet.

<b>VELKOMMEN TIL VERDEN:</b> Slik holder flere av landets fødeavdeling oversikt over hvor mange barn som blir født hvert døgn.

VELKOMMEN TIL VERDEN: Slik holder flere av landets fødeavdeling oversikt over hvor mange barn som blir født hvert døgn. Foto: Vegard Wivestad Grøtt

– Det var ikke helsemyndighetenes intensjon å legge ned fødestuene. Intensjonen var å innføre kvalitetskrav, for å redusere risikoen for alvorlige hendelser, sier Kolås.

– Utfordringen med å oppfylle kravene til kvalitet kan være noe av årsaken til at noen fødestuer ble lagt ned, uten at Helsedirektoratet kjenner bakgrunnen for de enkelte, oppgir hun.

Lege og forsker Hilde Engjom ved Haukeland universitetssykehus har undersøkt 1,2 millioner fødsler i Norge fra 1979 til 2008.

Hennes forskning viser:

– Jeg ble overrasket over at bosted spilte så stor rolle i Norge. Risikoen ved lang reisevei var høy, også for kvinner som reiste til de større fødeavdelingene, sier Engjom. Hun utdyper:

En av ordningene som skal sikre gravide i distriktene trygg oppfølging, er følgetjenesten.

I 2010 ble ansvaret for ordningen overført fra kommunene til helseforetakene.

Det ble fastslått at ordningen skal ha en døgnkontinuerlig vaktberedskap. Alle som har mer enn 90 minutters reisevei, har rett til følge av jordmor.

<b>IKKE FØLGE:</b> Kautokeino er blant kommunene som ikke har en døgnbemannet følgetjeneste. Her kan kvinnene få følge når jordmor er på jobb etter oppsatt turnus, ifølge VGs kartlegging.

IKKE FØLGE: Kautokeino er blant kommunene som ikke har en døgnbemannet følgetjeneste. Her kan kvinnene få følge når jordmor er på jobb etter oppsatt turnus, ifølge VGs kartlegging.

VG kan nå avsløre at det i 77 kommuner hvor noen innbyggere har lengre reisevei enn 90 minutter, mangler en døgnbemannet følgetjeneste – ni år etter at de nye kravene ble innført.

Situasjonen er verst nord i landet:

I Nordland fylke mangler 16 kommuner følgetjeneste. I Trøndelag, Møre og Romsdal og Finnmark mangler mer enn ti kommuner følgetjeneste, ifølge VGs kartlegging.

Herøy

November 2015

DET MURRER i korsryggen. Høygravide Lotte Moe (25) våkner. Klokken viser 05.15.

Novembermorgenen er kald på den lille øya Herøy på Helgelandskysten.

Lotte går i dusjen. Mens hun tørker seg, går vannet.

Snart kommer riene. Samboeren Alf Erik Pettersen ringer fødestuen. Han får beskjed om at de skal ta neste ferge til Sandnessjøen – to timer senere – klokken 07.25.

Lite vet hun nå om hvor fort fødselen skal gå.

Riene intensiveres. Det blir vanskeligere å tenke. Samboeren ringer føden – igjen. Paret blir bedt om å kjøre 2,5 mil til naboøya Dønna, hvor ambulansebåten venter.

Herøy kommune i Helgeland er blant kommunene i Norge som ikke har følgetjeneste – til tross for at reiseveien til nærmeste sykehus er mer enn 90 minutter.

Veien gjennom Herøy kommune over til nabokommunen Dønna er smal og svingete.

Folk her er vant til å stoppe på møteplasser, slippe hverandre forbi og kjøre sakte. Det nytter ikke å ha dårlig tid.

De fleste i øykommunen er på vei til jobb denne morgenen. Det er glatt. Alf Erik knuger om rattet. Riene kommer med stadig jevnere mellomrom.

Det er livsviktig at de rekker frem i tide, tenker han.

<b>FORELDRELYKKE:</b> Lotte Moe og ektemannen Alf Erik Pettersen sammen med sønnene Edvard (3) og Johannes (5).

FORELDRELYKKE: Lotte Moe og ektemannen Alf Erik Pettersen sammen med sønnene Edvard (3) og Johannes (5).

Ti minutter før de svinger inn foran ambulansebåten, kommer pressriene. Lotte må konsentrere seg om ikke å skrike.

Fremdeles er det flere mil mellom dem og sykehuset.

Kjøreturen er overstått, men fortsatt venter en ti minutters reisevei med ambulansebåt og en kort kjøretur til sykehuset på Sandnessjøen.

Det gjelder å knipe.

Om bord på båten kjenner Lotte at hun må på do. Det tar ikke lang tid før hun forstår hva som er i ferd med å skje:

«Nå kommer han», roper hun til ambulansearbeiderne.

<b>KALD START:</b> Lille Edvard ble født i en ambulansebåt midt på vinteren.

KALD START: Lille Edvard ble født i en ambulansebåt midt på vinteren. Foto: Privat

Før matrosen rekker å få henne opp på båren, er hodet ute.

To minutter senere er Edvard født. En frisk gutt på 52 cm og 3760 gram.

Det første han får på seg, er en liten lue laget av tapebandasje – det eneste som finnes om bord på båten.

sykehuset sandnessjøen

1 time og 30 minutter

Trues av nedleggelse

HERØY

sykehuset MO I rana

2 timer og 30 minutter

sykehuset MOsjøen

1 time og 50 minutter

Trues av nedleggelse

sykehuset sandnessjøen

1 time og 30 minutter

Trues av nedleggelse

HERØY

sykehuset MOsjøen

1 time og 50 minutter

Trues av nedleggelse

sykehuset MO I rana

2 timer og 30 minutter

sykehuset sandnessjøen

1 time og 30 minutter

Trues av nedleggelse

HERØY

sykehuset MOsjøen

1 time og 50 minutter

Trues av nedleggelse

sykehuset MO I rana

2 timer og 30 minutter

HELGELAND strekker seg fra Namdalen i sør til Kunna og Saltfjellet i nord. Bosetningen er spredt, og mange bor ute på øyer.

Vær, vind og fergesamband er en del av normalen.

Regionen består av 19 kommuner, har litt over 83.000 innbyggere og utgjør halvparten av arealet i Nordland fylke.

I dag har de tre største byene på Helgeland hvert sitt sykehus: Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Det kan bli endret.

Frem mot 2025 skal en ny sykehusstruktur på plass. En uavhengig ekspertgruppe har pekt på Mo i Rana som beste sted for et stort, nytt sykehus.

Det betyr at reiseveien kan bli lenger.

I dag er Lotte 29 år. Skal hun føde igjen, må hun kanskje kjøre bil i mer enn tre timer.

– I ettertid har jeg tenkt: Hva om han hadde sittet fast? Om det hadde oppstått komplikasjoner?

<b>BLE FORELDRE:</b> Lotte Moe og ektemannen Alf Erik Pettersen rakk ikke frem til sykehuset. Sønnen Edvard ble født langs veien. Her er han (til høyre) sammen med storebror Johannes (5)

BLE FORELDRE: Lotte Moe og ektemannen Alf Erik Pettersen rakk ikke frem til sykehuset. Sønnen Edvard ble født langs veien. Her er han (til høyre) sammen med storebror Johannes (5)

– Jeg tør nesten ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis jeg skulle humpet videre med båt til Mo i Rana. Fødselen var en heftig opplevelse, sier Lotte.

Fagmiljøene er stort sett enige i forslaget om et storsykehus på Helgeland, forteller leder i Nordland legeforening, Margit Steinholt.

Hun er gynekolog, overlege og har jobbet med fødselsomsorg på Helgeland i mange år.

– Det er bedre å samle kreftene, i stedet for å ha to, små sykehus. Men veldig mange av oss ble overrasket over anbefalingen om å legge sykehuset helt nord i regionen, på Mo i Rana, sier Steinholt.

Kvinnene med lengst reisevei i regionen (inntil tre–fire timer), vil få reiseveien forlenget med 90 minutter, forklarer Steinholt.

Flere av de små kommunene sliter allerede med å organisere en fungerende følgetjeneste.

Derfor bør storsykehuset plasseres midt i regionen – og ikke lengst nord, mener hun.

Blir sykehuset lagt til Mo i Rana, kan kommunene helt sør i regionen velge å søke om bli overført til Helse-Midt Norge – til sykehusene på Namsos og i Trondheim, tror Steinholt.

– Det kan få store konsekvenser for regionen. Det nye sykehuset kan miste et pasientgrunnlag på 12.000–15.000 innbyggere, og bli betydelig svekket.

FLERE kommuner er bekymret for at reiseveien til nærmeste fødeavdeling, øker. Flere er også bekymret for at følgetjenesten ikke fungerer optimalt.

I VGs kartlegging svarer over 50 kommuner at disse temaene er en viktig lokalpolitiske saker.

I noen kommuner må kvinner reise en eller to uker i forveien, for å bo på hotell mens de venter på fødsel. Slik er det blant annet i Røst kommune, helt ytterst i Lofoten:

– Det kan hende at den fødende må oppholde seg i Bodø i mange dager før fødselen er i gang. Vedkommende må da bo på hotell og betale alt selv, sier ordfører i Røst kommune, Tor Arne Andreassen.

I fjor ble 351 barn født utenfor sykehus i Norge, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.

171 av barna ble født under transport, 153 hjemme og 27 på annet sted.

Flest transportfødsler eller uplanlagte hjemmefødsler var det i Hordaland, med 43 fødsler.

I VGs kartlegging av fødselsomsorgen i Norge oppgir flere kommuner at de er bekymret for at flere fødestuer og avdelinger skal bli lagt ned.

«En viktig faktor for bosetting er å kjenne seg trygg på at du har fødested innenfor akseptabel reisetid,» skriver Vanylven kommune i VGs undersøkelse.

«På grunn av lang reiseveier skjer flere fødsler underveis, uten jordmorhjelp», oppgir Askvoll kommune.

I Masfjord kommune er det mer enn to timer reisevei til fødeklinikk, med ferge som ikke går om natten. Kommunen har ikke følgetjeneste med ambulanse. I VGs spørreundersøkelse skriver kommunen at de har forsøkt å få dette på plass, uten å nå frem til helseforetaket.

– Foreldre med nyfødte barn kvier seg for den lange reiseveien tilbake fra sykehuset, dersom de blir skrevet ut tidlig, skriver kommunen.

Finnmark er fylket med høyest antall ikke-planlagte fødsler utenfor sykehus, med 2,1 prosent. Landsgjennomsnittet er 0,6 prosent.

Kautokeino

Juni 2019

VEIEN fra Kautokeino til Alta er smal og svingete. Videre til Hammerfest slynger den seg over det flate og langstrakte fjellandskapet Sennalandet.

Når vinterstormene herjer som verst, kan hverken trær eller fjell beskytte deg her.

Tur-retur tar kjøreturen ni timer. Gjennom svangerskapet kjørte Caroline Rasdal Kemi (25) denne strekningen to ganger i måneden.

– Jeg hadde et høyrisikosvangerskap og måtte til Hammerfest for oppfølging, fordi fødestuen på Alta ikke tar imot kompliserte fødsler, sier Caroline.

I Finnmark er det to fødeavdelinger – i Hammerfest og i Kirkenes. For fødende som ikke kan benytte seg av lokale fødestuer, betyr det opp til tre-fire timers reisevei.

Caroline kjørte de fleste turene alene, fordi kjæresten var på jobb. Et stykke ut i svangerskapet fikk hun kraftig bekkenløsning.

Bare det å sette seg inn i bilen gjorde vondt.

– Jeg hadde følt meg tryggere gjennom svangerskapet uten pendlingen. Jeg var mye redd. Jeg vet ikke om jeg vil bli gravid igjen, fordi det er så langt til nærmeste sykehus.

<b>NATURBARN:</b> Nicklas Elian Eira (2) fra Kautokeino elsker å kjøre firehjuling sammen med pappa, Nils Peder J. Eira. Her er de sammen med mamma, Caroline Rasdal Kemi.

NATURBARN: Nicklas Elian Eira (2) fra Kautokeino elsker å kjøre firehjuling sammen med pappa, Nils Peder J. Eira. Her er de sammen med mamma, Caroline Rasdal Kemi.

Alta har 20.000 innbyggere. Kommunen har et helsesenter, men ønsker seg et sykehus. Så langt er en tredel av byens befolkning medlemmer av Facebook-gruppen «Sykehus til Alta».

Ukentlig samler Facebook-gruppen inn penger til utstyr som sykehuset trenger.

I 2018 ble sykehusets eneste fødeseng oppgradert for første gang på 20 år, til en prislapp på 260.000 kroner – en spleisegave fra innbyggerne.

Også et lystgassapparat har fødestua fått av byens ildsjeler.

– Et sykehus hadde vært en helt ny trygghet for oss. Det er ikke bare den lange reiseveien som er problemet, men været, snøen og stormene som herjer hele vinteren, sier Caroline.

<b>DRØMMEN:</b> Innbyggerne i Alta ønsker seg et eget sykehus. Blant dem som kjemper for dette, er Caroline Rasdal Kemi (25).

DRØMMEN: Innbyggerne i Alta ønsker seg et eget sykehus. Blant dem som kjemper for dette, er Caroline Rasdal Kemi (25).

Hun fødte i juli 2017. Turen fra Kautokeino til Alta med ambulanse midt på natten, føltes lenger enn normalt. I Alta sto ambulanseflyet klart til å frakte henne videre til Hammerfest.

Flyet landet akkurat i tide: På sykehuset ble Caroline kjørt rett inn på operasjonsstua for et hastekeisersnitt.

<b>SKREMMENDE:</b> Fødselen til Caroline Rasdal Kemi (25) gikk fort: Etter ankomst til sykehuset bar det rett til operasjonsstua.

SKREMMENDE: Fødselen til Caroline Rasdal Kemi (25) gikk fort: Etter ankomst til sykehuset bar det rett til operasjonsstua.

– Jeg hadde bekymret meg mye for reiseveien. Jeg visste at jeg måtte til Hammerfest, og at det kunne bli kritisk dersom fødselen startet i ambulansen eller på flyet, sier Caroline.

– Denne gangen gikk det heldigvis bra.

hammerfest sykehus

3 timer og 45 minutter

alta helsesenter

1 time og 45 minutter

Tar ikke imot kompliserte fødsler

Kautokeino

hammerfest sykehus

3 timer og 45 minutter

alta helsesenter

1 time og 45 minutter

Tar ikke imot kompliserte fødsler

Kautokeino

hammerfest sykehus

3 timer og 45 minutter

alta helsesenter

1 time og 45 minutter

Tar ikke imot kompliserte fødsler

Kautokeino

STORE, sentraliserte sykehus har mange fordeler, mener seksjonsoverlege for gynekologi, Elisabeth Balstad Magnussen, ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim.

– Her skal et keisersnitt kunne utføres innen 15 minutter. Fødsels-, barne- og anestesilege, samt anestesisykepleier, må ha tilstedevakt – hele tiden, sier hun.

Fødselsomsorgen i Norge holder en svært høy kvalitet. Dødeligheten blant fostre og nyfødte barn har aldri vært lavere, mener Balstad:

– Få eller ingen mødre dør i forbindelse med svangerskap og fødsel. Antallet fødsler utenfor institusjon har vært stabilt gjennom de siste 20 årene, selv om det er blitt færre fødeinstitusjoner. Dette understreker at fødetilbudet er trygt, mener hun.

Samtidig meldes det om kapasitetsutfordringer ved flere av de største sykehusene.

Ved St. Olavs hospital må fødeavdelingen kutte i kostnadene. I fjor høst ble syv av 28 barselrom stengt, ifølge Adresseavisen.

På de store fødeavdelingene på Østlandet er det gjentatte ganger blitt varslet om sprengt kapasitet og for få jordmødre på jobb, blant annet av Den Norske Jordmorforeningen.

FRYKTEN: Jordmor og foretakstillitsvalgt Lene Bachmann ved OUS er alvorlig bekymret over situasjonen blant jordmødre på de store fødeavdelingene.

FRYKTEN: Jordmor og foretakstillitsvalgt Lene Bachmann ved OUS er alvorlig bekymret over situasjonen blant jordmødre på de store fødeavdelingene. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus i Bergen er det kuttet 18 årsverk siden 2015, viser en rapport fra Helse Bergen.

I samme periode har bruken av overtid og merarbeid økt med 50 prosent.

Arbeidsforholdene beskrives som uutholdelige av de ansatte på Kvinneklinikken, ifølge et varsel sendt til Arbeidstilsynet og Fylkeslegen i mai 2019, som VG har fått innsyn i.

HEKTISK: Det er hektisk aktivitet og mye papirarbeid på pauserommet på Kvinneklinikken i Bergen. Ingrid Stedje (t.h) diskuterer med jordmorkollega Martha Morland. Sittende i forgrunnen er hjelpepleier Anne Wally. Til venstre jordmor Sara Herfelt.

HEKTISK: Det er hektisk aktivitet og mye papirarbeid på pauserommet på Kvinneklinikken i Bergen. Ingrid Stedje (t.h) diskuterer med jordmorkollega Martha Morland. Sittende i forgrunnen er hjelpepleier Anne Wally. Til venstre jordmor Sara Herfelt.

«Vi hører om kolleger som gråter på jobb, om kollegaer som er så frustrert at de ikke greier å la være å gråte hjemme og om kollegaer som sover dårlig og lite», står det i varselet.

– Vi har ikke merket noe forskjell siden varselet ble sendt, sier jordmor ved Kvinneklinikken i Bergen, Ingrid Stedje, til VG..

I 2018 ble det registrert 1.500 interne avviksmeldinger ved kvinneklinikken. Avvikene går i hovedsak på lav bemanning og har mange likhetstrekk:

Flere fødende må dele jordmor. Igangsatte fødsler blir utsatt, selv om det er fare for sykdom hos mor eller barn.

Det blir ikke gitt smertestillende tidsnok, og de ansatte har dårlig tid til barselomsorg, amming og oppfølging.

– Mange er frustrerte. Vi står i det, og backer hverandre. Vi rekker ikke å spise eller gå på do, men vi gjør det vi kan for å holde på arbeidsmoralen, sier Stedje.

<b>FRUSTRERT:</b> Jordmor Ingrid Stedje sier det er vanskelig å gå på jobb hver dag og være redd for at noe skal gå galt pga underbemanning.

FRUSTRERT: Jordmor Ingrid Stedje sier det er vanskelig å gå på jobb hver dag og være redd for at noe skal gå galt pga underbemanning.

De ansatte mener bemanningen må økes med 16 nye årsverk for å minske arbeidspresset.

Helse Bergen tar bekymringen på alvor, sier viseadministrerende direktør Randi-Luise Møgster til VG:

– Vår interne kartlegging og Fylkeslegens tilsyn viser at vi driver forsvarlig og at det nå ikke er grunnlag for å øke bemanningen, oppgir hun.

Klinikkledelsen skal i tiden fremover snakke med medarbeidere for å høre hva de kan gjøre annerledes og bedre i tiden fremover, forklarer Møgster.

– Når Bent Høie sier at sykehusene i Norge fungerer bra, blir jeg sint. Han skulle vært her og sett hvordan livet er på gulvet, sier Stedje.

Trondheim

3. august 2016

I KJELLEREN på St. Olavs hospital i Trondheim står en høygravid kvinne og puster. Ektemannen Thomas prøver å holde fatningen, men innser at de er innestengt.

Panikken slår i magen.

«Hva om jeg føder i kjelleren?» tenker Mari.

Noen timer tidligere, samme morgen:

De første riene vekker Mari Rui Heiniger (35) klokken 06.00.

Hun ringer jordmor i Oppdal, som bekrefter at fødselen er i gang, og får beskjed om å kjøre mot St. Olavs i Trondheim – to timer unna.

Etter nedleggelsen av fødeavdelingen på Orkdal sjukehus i 2012 ble fødeklinikken i Trondheim den nærmeste for gravide i fjellregionen.

Mari hadde bekymret seg for kjøreturen.

Hva om fødselen går fort, og barnet blir født i bilen?

Heldigvis kommer riene med jevne mellomrom. To timer senere er de fremme i Trondheim.

Thomas hjelper Mari inn i heisen til fødeavdelingen.

Endelig i trygge hender, tenker Mari, men det tar ikke lang tid før hun forstår at de beveger seg nedover – ikke oppover.

En vaskerobot har kuppet heisen, og de blir kastet ut i kjelleren. Thomas forsøker å tilkalle en ny heis, men det nytter ikke:

Uten nøkkelkort kommer de ingen vei.

– Etter en stund kom heldigvis noen forbi, som låste oss ut med en kommentar om at flere har født i kjelleren, skal Mari Rui Heiniger fortelle senere.

Oppe på fødestuen blir Mari sendt til pasienthotellet. Vannet går. Det bærer tilbake på føden, hvor de ansatte er midt i et vaktskifte.

En jordmor hjelper Mari ned i et badekar, ber ektemannen dusje henne på ryggen og forsvinner.

<b>UTKANTEN:</b> Mari Rui Heiniger og ektemannen bor landlig til utenfor Oppdal sentrum i Trøndelag fylke.

UTKANTEN: Mari Rui Heiniger og ektemannen bor landlig til utenfor Oppdal sentrum i Trøndelag fylke.

I tiden som følger, er jordmor innom en gang i timen, hevder Mari. Hun skriker uavbrutt, men ingen kommer.

Da pressriene melder sin ankomst, får Mari beskjed om ikke å presse:

Hun må vente på jordmor.

Mari er utslitt da jordmor kommer. Hun orker ikke mer, og ville bare gi opp.

– Det tekniske utstyret fungerte ikke. Jordmor måtte føle på magen min når riene kommer, og ba meg om å presse. Til tross for at jeg var påkoblet riestimulerende midler, hadde jeg ingen kontakt med riene lenger. Å presse uten trykketrang er en håpløs jobb, sier Mari til VG Helg i dag.

En fødselslege ble tilkalt for å hjelpe til med å forløse gutten, som veide 4.800 gram.

NYFØDT: Her har Johannes akkurat kommet hjem fra sykehuset. Han ligger på fanget til mamma Mari Rui Heiniger.

NYFØDT: Her har Johannes akkurat kommet hjem fra sykehuset. Han ligger på fanget til mamma Mari Rui Heiniger. Foto: Privat

Seksjonsoverlege for gynekologi ved St. Olavs hospital, Elisabeth Balstad Magnussen, avviser påstanden om at flere har født i kjelleren, men erkjenner at sykehuset har hatt problemer med heisen:

– Dette skyldes at akuttheisen ikke var tilgjengelig for pasienter. Dette ble endret, til dels på grunn av denne episoden for tre år siden, og det er nå alltid tilgjengelig heis for pasientene.

Sykehuset ønsker ikke å kommentere enkelthendelser overfor VG, men gjentar beklagelsen de ga til Mari og understreker at de tar alle klager på alvor.

Hendelsen har ført til en endring i heissystemet.

Det skal også tas en individuell vurdering av mors behov for omsorg og støtte i de første dagene etter fødsel.

St. olavs hospital

1 time og 45 minutter

orkdal sjukehus

1 time og 40 minutter

Fødeavdelingen nedlagt

Oppdal

orkdal sjukehus

1 time og 40 minutter

Fødeavdelingen nedlagt

St. olavs hospital

1 time og 45 minutter

Oppdal

orkdal sjukehus

1 time og 40 minutter

Fødeavdelingen nedlagt

St. olavs hospital

1 time og 45 minutter

Oppdal

TO DAGER senere må de nybakte foreldrene reise hjem med lille Johannes. Mari er kritisk til oppfølgingen hun fikk under fødselen.

– Noen ekstra dager med ro, mat og hvile kunne spart meg for depresjonen jeg slet med i året som fulgte. Det er så viktig at spesielt kvinner i distriktene får bli lenge nok på sykehuset. Når vi først er hjemme, er det ingen vei tilbake, sier Mari.

<b>FØDTE HER:</b> Mari Rui Heiniger fødte sønnen på St. Olavs hospital i Trondheim.

FØDTE HER: Mari Rui Heiniger fødte sønnen på St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: Markus Aarstad

Liggetiden ved norske sykehus har gått ned fra 3,8 døgn i 2000 til 2,6 i år, viser tall VG har hentet fra Folkehelseinstituttet.

Via jordmor Eva Ishoel i Oppdal kommunen sendte Mari en klage til St. Olavs hospital i etterkant av fødselen:

«Mari og Thomas ble foreldre første gang 03.08.16. Det ble en svært traumatisk opplevelse for begge. Klagesak gjelder mangelfull oppfølging under fødsel, dårlig kommunikasjon med jordmor og ingen tilbud om smertelindring», står det i klagen som VG har sett.

MARI BLE innkalt til et møte på sykehuset og fikk en beklagelse på vegne av jordmor.

– Jeg hadde forventet å få en slags garanti for at dette ikke ville skje igjen, men det fikk jeg ikke.

I oktober 2019 venter Mari og ektemannen sitt andre barn:

– Nå vet jeg at jeg må stå på kravene. Jeg synes det er synd at omsorgen på de store sykehusene blir glemt, fordi det er hektisk. Ikke alle er superkvinner. Det finnes sårbare kvinner, som trenger ekstra oppfølging.

– Jeg har følt mye på skyld og skam, fordi jeg ikke taklet fødselen, ser Mari.

<b>HASTVERK:</b> Flere ganger i året fødes det barn ombord i en ambulanse.

HASTVERK: Flere ganger i året fødes det barn ombord i en ambulanse. Foto: Frode Hansen

DET FØDES langs veien, i hjemmet, i ambulanser, privatbiler, og i taxi på vei til sykehuset.

I vår tid fødes nesten dobbelt så mange barn utenfor sykehus som i 1980, ifølge forskning gjennomført av Björn Gunnarson på vegne av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 2013.

Fra 1999 til 2013 lå barnedødeligheten på 4,9 ved fødsler på institusjon.

For uplanlagte fødsler utenfor sykehus var tallet 11,4 – mer enn dobbelt så høyt, viser forskningen.

Siden 2009 har tallet på fødeinstitusjoner med akuttfunksjon i Norge vært lavere enn Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler, basert på folketall, ifølge lege og forsker Hilde Engjom.

Engjom disputerte med sin doktorgradsavhandling i 2018. Forskningen er blitt publisert i flere anerkjente tidsskrifter.

I Norge har vi 39 fullverdige fødeavdelinger og klinikker, samt seks fødestuer.

Det beregnede behovet ut fra folketall er litt over 50, ifølge anbefalingen fra WHO.

– Dersom utsatte grupper, som for eksempel kvinner i distriktene, kan få ytterligere ulemper av nye endringer i sykehusstrukturen, er det grunn til å være varsom, sier Engjom.

Gjøvik

Tordag 20. juni 2019

LENE HOMMEDAL (33) vandrer hvileløst rundt hjemme i huset på Gjøvik.

Utenfor vinduene har sommeren satt sitt preg på byen, og det er varmt. Men Lene orker ikke å sitte ute.

I stedet fortsetter hun å gå.

Hvis hun bare beveger seg nok, kanskje fødselen starter da?

Det er fire dager til termin. To dager til fødeavdelingen i Gjøvik stenger for sommeren.

Skal Lene føde i Gjøvik, må vannet gå i løpet av de neste 24 timene.

Hvis ikke må Lene kjøre til Lillehammer – en time unna.

Hun har gått til modningsakupunktur ved Gjøvik sykehus – i håp om å kunne føde før avdelingen stenger.

Nå begynner det å se mørkt ut.

Lene vet at hun ikke har lang vei til nærmeste fødeavdeling, sammenlignet med andre.

Men da Sienna Helen (4) ble født, gikk det fort.

Hadde hun og ektemannen Leon Esfahani måttet kjøre til Lillehammer den gangen, ville datteren ha blitt født i et veikryss.

<b>SPENT:</b> Sienna (4) har gledet seg lenge til å bli storesøster. Her sammen med pappa Leon Esfahani.

SPENT: Sienna (4) har gledet seg lenge til å bli storesøster. Her sammen med pappa Leon Esfahani.

Det er usikkerheten som gjør Lene urolig. Hun vet at en time kan ha mye å si.

Hva om den andre fødselen går enda raskere?

Sykehuset innlandet lillehammer

50 minutter

BIRI

Nytt hovedsykehus?

Moelv

Nytt hovedsykehus?

Sykehuset innlandet elverum

Sykehuset innlandet gjøvik

5 minutter

Sommerstengt

Gjøvik

Hamar sykehus

Sykehuset innlandet lillehammer

50 minutter

BIRI

Nytt hovedsykehus?

Moelv

Nytt hovedsykehus?

Hamar sykehus

Gjøvik

Sykehuset innlandet gjøvik

5 minutter

Sommerstengt

Sykehuset innlandet lillehammer

50 minutter

BIRI

Nytt hovedsykehus?

Moelv

Nytt hovedsykehus?

Gjøvik

Hamar sykehus

Sykehuset innlandet gjøvik

5 minutter

Sommerstengt

IGJØVIK og nærliggende kommuner som Toten, Land og Hurdal ser flere innbyggere den sommerstengte fødeavdelingen på Gjøvik sykehus som et varsel for fremtiden. Flere er urolige.

Frykten for at nedleggelsen skal bli permanent, har satt seg.

– Vi ble ikke spurt på forhånd. Ingen av jordmødrene eller barnepleierne som jobber her ønsket dette. Det er en stille start på nedleggelse, det er det vi tenker, sa jordmor på Gjøvik sykehus, Karen Marie Jacobsen, til VG i juni.

<b>KJEMPER IMOT:</b> For første gang hadde fødeavdelingen på Gjøvik sommerstengt i år. Denne gjengen har startet

KJEMPER IMOT: For første gang hadde fødeavdelingen på Gjøvik sommerstengt i år. Denne gjengen har startet "Gjøvik-geriljaen", som kjemper mot nedleggelse. Fra venstre: jordmor Kari Marie Jacobsen, Marianne Sundlisæter Skinner, med datter Evie, Kjetil Koll-Hansen og Ulla Adelein Neraasen. Foto: Helge Mikalsen

Så langt har fire jordmødre sluttet som følge av at avdelingen for første gang holder sommerstengt.

På landsbasis ble om lag tusen kvinner med termin i perioden berørt av sommerstengte fødeavdelinger i år, ifølge en kartlegging VG har gjort.

I januar i år vedtok styret i Helse Sør-Øst at Innlandet skal få et nytt hovedsykehus til 8,65 milliarder kroner.

Sykehuset skal bygges ved Mjøsbrua – enten på Biri eller Moelv – litt sør i regionen, som strekker seg fra Oslo-regionen i sør til Trøndelag i nord.

Et nytt storsykehus har flere fordeler, mener Helse Sør-Øst.

I dag flyttes pasienter ofte mellom sykehusene i regionen. Har en pasient flere helseproblemer, må personen ofte flyttes fra sykehus til sykehus.

Store avstander og lang responstid for ambulanse fører til merbelastning for pasientene.

Et nytt sykehus kan føre til ny avdelingsstruktur på Sykehuset Innlandets avdelinger på Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum.

Dersom fødetilbudet rammes, kan kvinner i distriktet få en reisevei på to – opp til tre – timer.

<b>HØYGRAVID:</b> Lene Hommedal, noen timer før fødselen.

HØYGRAVID: Lene Hommedal, noen timer før fødselen. Foto: Privat

GJØVIK, LØRDAG 22. JUNI 2019

VANNET går klokken 12.00. Lene og Leon er i en barnebursdag sammen med datteren Sienna (5), da de forstår at fødselen er i gang.

Like i nærheten stenger fødeavdelingen på Gjøvik sykehus dørene for sommeren.

Lene kaster seg i bilen, men kommer for sent.

I stedet setter de kurs mot Lillehammer.

På sykehuset blir de tatt imot av jordmor, og får tildelt et rom. Men babyen lar vente på seg.

Først klokken 02.30 natt til søndag våkner Lene av at fødselen er i gang. Tre kvarter senere kommer Kian Matteo til verden.

<b>NYFØDT:</b> Kian Matteo ble født midt på natten, og fødselen gikk fort.

NYFØDT: Kian Matteo ble født midt på natten, og fødselen gikk fort. Foto: Privat

– Fødselen var en fin opplevelse. Vi hadde en flink jordmor, fra sykehuset på Gjøvik, skal Lene fortelle senere.

Familien flyttes til barselavdelingen. De blir møtt av en jordmor som forteller at det er fullt på barselavdelingen. De kan få et familierom, men bare hvis de blir værende til tirsdag – to dager senere.

Det ønsket ikke Lene. Hun vil sove en natt, og reise hjem til datteren.

Familien blir flyttet til et rom for flere fødende, med en seng og tilbud om en madrass på gulvet, som ikke dukker opp.

<b>FØLGES OPP:</b> Kian Matteo blir undersøkt av jordmor kort tid etter fødselen.

FØLGES OPP: Kian Matteo blir undersøkt av jordmor kort tid etter fødselen. Foto: Privat

Rommet er trangt, det går folk inn og ut, og det er vanskelig å finne roen eller sove.

De bestemmer seg for å reise hjem – bare ti timer etter fødselen.

På grunn av blodtypen skulle Lene hatt en sprøyte rett etter fødselen. Sprøyten, som er en viktig rutine dersom hun skal ha barn senere, blir glemt.

– Sprøyten har en tidsfrist på 72 timer, og det ble fanget opp i tide da vi reiste tilbake på sykehuset for en kontroll tirsdag morgen, forteller Leon til VG.

Avdelingssjef ved Kvinneklinikken på Sykehuset Innlandet, Stian Westad, bekrefter at det skjedde en feil:

– Det ble ikke skrevet avviksmelding på dette, noe vi i ettertid ser at burde vært gjort, sier Westad. Han beklager at familien fikk en dårlig opplevelse.

– Her må vi ha kommunisert dårlig, og det er vårt ansvar. Pasientene våre skal kunne få familierom også ved kortere opphold, og vi beklager at vi ikke har formidlet dette godt nok.

<b>FØRSTE MØTE:</b> Sienna(4) møter lillebror for første gang.

FØRSTE MØTE: Sienna(4) møter lillebror for første gang. Foto: Privat

DE FØRSTE dagene hjemme sliter Lene med smerter i rygg og mage. Hun har mye vondt, og må frem og tilbake til Lillehammer på kontroll.

Senere skal hun beskrive opplevelsen på Lillehammer som kaotisk.

– Vi har ikke så stort nettverk eller familie på Gjøvik. Lokalsykehuset og oppfølgingen derfra har vært avgjørende for oss, sier Lene.

Hun vurderer å klage inn hendelsen til Fylkesmannen.

– Vi skal gjøre det vi kan for å beholde lokalsykehuset, sier hun.