Tjener millioner på barn som bor isolert

Bufetat betalte i fjor 650 millioner kroner til private aktører som selger enetiltak. De samme private aktørene har i flere tilfeller også vært pådrivere for at barn skal bo isolert.

Av: Yasmin Alida Sfrintzeris, Marie Golimo Kingsrød, Foto: Jørgen Braastad Grafikk: Tom Byermoen

RAMSHA var 16 år da det ble bestemt at hun skulle bo isolert fra andre barnevernsbarn.

Da hun forsto hvor mange millioner den private institusjonen fikk for å passe på henne, følte hun seg som en vare.

– Det er en prislapp på oss. En usynlig prislapp, sier Ramsha (20) i dag.

VG AVSLØRTE forrige lørdag at antallet barnevernsbarn som bor isolert i såkalte enetiltak eller alene på en institusjon ment for flere barn, er mer enn fordoblet fra 2014 til 2018.

Dette er ikke bare et av de mest inngripende tiltakene i barnevernet, men også den dyreste formen for omsorg.

De siste årene har staten kjøpt enetiltak av private aktører for millioner av kroner.

Når Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) inngår avtale med en privat aktør, må etaten begrunne hvorfor aktøren ble valgt. Dette skjer i en såkalt anskaffelsesprotokoll.

VG har fått innsyn i samtlige anskaffelsesprotokoller for enetiltak fra 2017 og 2018.

I dag kan VG avsløre at de samme private aktørene som tjener penger på barna, også er med i beslutningsprosessen når barn må bo isolert.

De private aktørene har vært med på møter og drøftinger i forkant av at barna ble plassert i enetiltak. I flere tilfeller har de vært aktive pådrivere for enetiltak, viser protokollene.

Barneombud og jurist Inga Bejer Engh mener bruken av private aktører reiser flere spørsmål:

– Hvis det er slik at en institusjon, som tjener penger på barnet, også leverer premissene for om og hvor lenge barnet skal bli værende på institusjonen, er det noe som myndighetene bør se på, sier hun.

– En slik kobling kan være uheldig, og kan fort bli bukken og havresekken, sier barneombudet.

I FJOR UTBETALTE staten mer enn 650 millioner kroner til private aktører for barn i enetiltak, ifølge VGs innsyn hos Bufetat.

Fordelt på regioner ble pengene brukt slik (endring fra 2017):

Nord

40 mill.

- 10 mill.

midt

90 mill.

+ 40 mill.

Øst

202 mill.

Vest

215 mill.

+ 77 mill.

+ 44 mill.

Oslo

SØr

53 mill.

103 mill.

- 20 mill.

+ 57 mill.

Nord

40 mill.

- 10 mill.

midt

90 mill.

+ 40 mill.

Øst

202 mill.

Vest

215 mill.

+ 77 mill.

+ 44 mill.

Oslo

SØr

53 mill.

103 mill.

- 20 mill.

+ 57 mill.

Nord

40 mill.

- 10 mill.

midt

90 mill.

+ 40 mill.

Øst

202 mill.

Vest

215 mill.

+ 77 mill.

+ 44 mill.

Oslo

SØr

53 mill.

103 mill.

- 20 mill.

+ 57 mill.

Nord

40 mill.

- 10 mill.

midt

90 mill.

+ 40 mill.

Øst

202 mill.

Vest

215 mill.

+ 77 mill.

+ 44 mill.

Oslo

SØr

53 mill.

103 mill.

- 20 mill.

+ 57 mill.

*Summene inkluderer tall VG har fått fra Oslo kommune. De kjøper alle tjenester selv, og får ikke hjelp fra Bufetat.

NÅR BUFETAT eller kommunen har bestemt at et barn skal flyttes i et enetiltak hos en privat aktør, skal den private aktøren oppgi hvilke tjenester de vil levere og hva dette vil koste.

VG har fått tilgang til tre årsbudsjetter for barn som har bodd isolert hos private aktører.

Budsjettene viser at de private aktørene forventer å sitte igjen med hundretusener i overskudd:

Totalt budsjett: 5 689 161. Forventet overskudd: 316 960
Totalt budsjett: 4 006 668. Forventet overskudd: 296 790
Totalt budsjett: 5 765 204. Forventet overskudd: 326 332
*Kostnader knyttet direkte til barnet. Husleie kommer i tillegg. Personalkostnader utgjør de største utgiftene.

Ett barn i enetiltak koster i gjennomsnitt 18.700 kroner i døgnet, oppgir Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Bufetat ber ikke de private aktørene om å levere årsregnskap for hvert enkelt enetiltak.

Fordi det ikke systematisk leveres slike regnskap, er det heller ikke mulig å si hvor mye aktørene tar ut i overskudd per enetiltak

Hovedrutinen er at Bufetat skal kontrollere de tjenestene den private aktøren har tilbudt for hvert enkelt tiltak, basert på hver enkelt kontrakt, oppgir Bufdir-direktør Mari Trommald.

– Bufetat kan når som helst gjøre kontroller av om det er levert tjenester i henhold til avtale, sier hun.

Så mye har de største private aktører fått utbetalt for enetiltak:

Stendi (tidligere Aleris)

255 019 863

12 % av total

omsetning

Humana + TUA

72 729 893

15 % av total omsetning

Olivia Solhaugen AS

39 132 999

30 % av total omsetning

Næromsorg sør

36 373 445

38 % av total omsetning

KOA ungdomstiltak AS

31 961 602

65 % av total omsetning

Stendi (tidligere Aleris)

255 019 863

12 % av total

omsetning

Humana + TUA

72 729 893

15 % av total omsetning

Olivia Solhaugen AS

39 132 999

30 % av total omsetning

Næromsorg sør

36 373 445

38 % av total omsetning

KOA ungdomstiltak AS

31 961 602

65 % av total omsetning

Stendi (tidligere Aleris)

255 019 863

12 % av total

omsetning

Humana + TUA

72 729 893

15 % av total omsetning

Olivia Solhaugen AS

39 132 999

30 % av total omsetning

Næromsorg sør

36 373 445

38 % av total omsetning

KOA ungdomstiltak AS

31 961 602

65 % av total omsetning

Stendi (tidligere Aleris)

255 019 863

12 % av total

omsetning

Humana + TUA

72 729 893

15 % av total omsetning

Olivia Solhaugen AS

39 132 999

30 % av total omsetning

Næromsorg sør

36 373 445

38 % av total omsetning

KOA ungdomstiltak AS

31 961 602

65 % av total omsetning

Forbehold: Tallene er basert på innsyn hos Bufetat og Oslo kommune, i tillegg til årsregnskap i Brønnøysundregistrene. Humana, Olivia Solhaugen og Aberia har flere datterselskaper som også selger enetiltak og andre barnevernstjenester. TUA ble fusjonert inn i Humana i 2017. Humana eier også Koa ungdomstiltak AS. Olivia Kletten AS ble fusjonert inn i Olivia Solhaugen i juni 2018 og er derfor med i denne oversikten.

VINTEREN 2016 blir det bestemt at Ramsha skal bo isolert fra andre barn på Hønefoss, i en institusjon drevet av det private selskapet Tiltak for ungdom Agder (TUA).

På den forrige institusjonen 16-åringen bodde, rømte hun flere ganger. På Hønefoss får to ansatte på vakt ansvar for henne – til enhver tid.

Når hun er på skolen, sitter en av dem på en stol utenfor klasserommet, viser dokumenter VG har fått innsyn i.

Ramsha fortsetter å rømme. I denne perioden utvikler hun et vanskelig forhold til rus. Det setter henne i farlige situasjoner.

– Det var det verste året i mitt liv. Jeg ble på denne tiden bevisst på hva jeg har vært utsatt for opp gjennom årene. Da ble dette min måte å håndtere det på, i en kort periode, sier Ramsha, som ikke har problemer med rus i dag.

Gjennom 2015 og 2016 sender skolen, allmennlegevakten i Oslo og en tidligere fosterfar flere bekymringsmeldinger om hvordan barnevernstjenesten i Alna bydel tar vare på henne.

Det kommer også bekymringsmeldinger om omsorgen hun får på den private institusjonen på Hønefoss.

Høsten 2016 konkluderer Fylkesmannen i Oslo og Akershus med at barnevernsloven er brutt:

«Barneverntjenesten i bydel Alna har over en lengre periode ikke overholdt kravet om forsvarlig behandling og oppfølging av barnevernsaken».

I NOVEMBER samme år sitter Ramsha i møte med kontaktpersonen sin i barnevernet. Også hennes advokat er til stede.

«TUA driver bare «business» og tilbyr ikke aktivitet», sier Ramsha, ifølge møtereferatet kontaktpersonen skriver.

Institusjonen på Hønefoss er passiv. Hun får ikke de rammene hun trenger, mener Ramsha.

«Jenta sier hun hadde forventet mer når hun vet at de får seks millioner i året for å passe på henne», står det i møtereferatet.

I dag oppgir barnevernleder Nina Svendsen i bydel Alna til VG at det ble gjort flere tilsyn i institusjonen Ramsha bodde på, etter at Fylkesmannen konkluderte med lovbrudd.

I disse tilsynene ble det ikke konkludert med lovbrudd hverken fra institusjonen eller barneverntjenestens side.

NÅR BUFETAT eller kommunen kjøper tjenester av private aktører, fyller de ut en anskaffelsesprotokoll.

I disse protokollene skal det føres inn hvor mange aktører som kom med tilbud om å ta imot barnet, og eventuelt hvor mange aktører Bufetat eller kommunen kontaktet.

Det skal også begrunnes hvorfor den private aktøren ble valgt.

Det er VGs innsyn i disse protokollene som avdekker at private aktører i flere tilfeller også er med i beslutningsprosessen når barn må bo isolert.

I flere av tilfellene har den private aktøren vært med på møter og drøftinger i forkant av plasseringen av barnet.

I enkelte tilfeller har de private aktørenes påvirkning resultert i at barn er blitt plassert i enetiltak mot det som var kommunes opprinnelige ønske.

Dette er VGs sammendrag av noen saker. I de fleste protokollene er navnet på den private aktøren sladdet. Mange protokoller har vært så sladdet at det ikke har vært mulig å ettergå sakene.

Gutt
Foreslo enetiltak
Barnevernet i guttens hjemkommune hadde et konkret ønske om at gutten skulle bo på et ungdoms- og familiesenter der han tidligere hadde vært på avlastning. Der var det ikke plass til gutten. Bufetat, som bestemmer hvor barnevernsbarn skal bo, kontaktet flere private aktører. En av de private aktørene ønsket å gi et tilbud. Da de fikk beskrevet guttens situasjon, mente de at det var behov for å skjerme gutten i enetiltak «inntil videre», i motsetning til kommunen. Dette takket Bufetat ja til. Dermed måtte gutten, som er mellom seks og tolv år, bo i enetiltak.
Gutt
Var med i møte
Da gutten skulle flyttes, ble det gjennomført drøftinger mellom kommunen, Bufetat og den private aktøren han allerede bodde hos. I møtet ble det bestemt at gutten skulle plasseres i enetiltak hos den samme private aktøren. De ansatte som gutten hadde «en viss relasjon til», fulgte ham videre i enetiltaket. Gutten hadde en god utvikling hos den private aktøren, ifølge Bufetat.
Jente
Var med på drøftinger
Bufetat var i jevnlige drøftinger med blant annet en privat aktør om hvordan jenta skulle bo. Bufetat bestemte til slutt at jenta skulle bo i enetiltak hos den samme private aktøren. Andre alternativ ble ikke vurdert på grunn av jentas «tilhørighet og relasjon» til den private aktøren.
Barn
Tok beslutning i fellesskap
I denne saken opplyser søknadsseksjonen i Barne- og familieetaten i Oslo kommune at beslutningen om at barnet skulle flyttes til et enetiltak, «ble gjort i fellesskap» mellom barnevernstjenesten, Barne- og familieetaten og den private aktøren der barnet skulle bo. Bydelene i Oslo kommune inngår selv avtaler med private aktører, uten å gå gjennom Bufetat.
Barn
Foreslo enetiltak
I denne saken opplyser søknadsseksjonen i Barne- og familieetaten i Oslo kommune at forslaget om flytting til enetiltak for barnet ble fremmet av barnevernstjenesten og den private aktøren i fellesskap. Etter at Barne- og familieetaten hadde vurdert saken, ble barnet flyttet i enetiltak. Bydelene i Oslo kommune inngår selv avtaler med private aktører, uten å gå gjennom Bufetat.
Barn
Foreslo forlengelse av enetiltak
I denne saken opplyser søknadsseksjonen i Barne- og familieetaten i Oslo kommune at barneverntjenesten og den private aktøren vurderte om barnet skulle bo i enetiltak. Barnet hadde store utfordringer i gruppe med andre. Den private aktøren mente barnet hadde behov som tilsa at vedkommende skulle flyttes i enetiltak for en periode. Senere foreslo den private aktøren forlengelse av enetiltaket, og fikk ja fra Oslo kommune. Bydelene i Oslo kommune inngår selv avtaler med private aktører, uten å gå gjennom Bufetat.
Gutt
Foreslo enetiltak
Bufetat kontaktet to private aktører for å finne en institusjonsplass med andre barn til gutten. Begge aktørene var bekymret for å la gutten bo med andre barn. Begge ba om ressurser til å kunne skjerme gutten fra andre barn ved behov. Det fikk de ikke. Gutten flyttet likevel inn hos en av de to private aktørene fordi det hastet å finne et bosted til ham. Den private aktøren kom så med grundig informasjon om deres arbeid med gutten og hva de kunne tilby innenfor et enetiltak. Dette takket Bufetat ja til. Gutten endte med å bo isolert fra andre barn strid med det opprinnelige forespørselen fra Bufetat.
Gutt
Foreslo enetiltak
Gutten måtte flyttes akutt fra den private institusjonen der han bodde. Den private aktøren mente det var behov for dobbel bemanning i enetiltak rundt gutten, fordi han hadde omfattende problemer og måtte skjermes fra de andre barna. Ifølge barnevernet i guttens hjemkommune var det institusjonens behov som utløste at gutten måtte flyttes til et nytt tiltak. Det forelå ingen vedtak om flytting fra kommunen. Bufetat plasserte da gutten i enetiltak hos den samme private aktøren.
Gutt
Mente gutt ikke kunne bo med andre barn
Gutten hadde bodd alene i avdelingen hos en privat aktør en periode, før et nytt barn flyttet inn. Personalet mente opprinnelig at dette ville gå bra, men gutten truet og skadet det andre barnet. Den private aktøren mente da at gutten ikke kunne bo med andre barn, og Bufetat sa ja til at gutten ble flyttet i et enetiltak hos samme aktør.
Gutt
Foreslo enetiltak
En tolv år gammel gutt bodde i en Aleris-institusjon på et tun med andre barn, men han ble «skremt av å observere andre ungdommer som utagerer». Institusjonen forsøkte å skjerme barnet fra å se disse episodene, uten hell. Aleris tilbød derfor et nytt enetiltak til gutten, med økt bemanning. Bufetat takket ja.
Jente
Besluttet å ikke ta inn flere barn
Jenta bodde i en Aleris-institusjon. Aleris besluttet ikke å ta inn flere barn med jenta, på grunn av «hennes atferd og omfattende hjelpebehov». Hun ble derfor boende alene. Aleris og Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) mente at hun ville ha godt av å ha voksne rundt seg døgnet rundt. På bakgrunn av Aleris’ vurdering og erfaringer med jenta, samt det faglige opplegget de kunne tilby, takket Bufetat ja til et enetiltak hos Aleris.
Barn
Foreslo enetiltak
I denne saken opplyser søknadsseksjonen i Barne- og familieetaten i Oslo kommune at barneverntjenesten i bydelen og den private aktøren deltok i vurdering rundt hvordan barnet skulle bo. Den private aktøren foreslo et enetiltak for barnet, med bakgrunn i barnets behov og fungering over tid, samt opprettholdelse av relasjoner. Dette godtok Oslo kommune. Bydelene i Oslo kommune inngår selv avtaler med private aktører, uten å gå gjennom Bufetat.

DEN ENDELIGE faglige beslutningen om hvor og hvordan barnet skal bo, tas alltid av Bufetat.

– Institusjonene selv, offentlig eller privat, skal ikke ha noe med den faglige beslutningen å gjøre, bortsett fra å presentere sitt faglige tilbud, sier jurist Geir Kjell Andersland.

Den tidligere statssekretæren i Sosialdepartementet og tidligere direktøren i Bufetat, region Vest, har lest sammendragene fra anskaffelsesprotokollene VG i dag presenterer.

– Om Bufetat i praksis lar institusjonen selv avgjøre at det for eksempel skal være enetiltak, som i noen av eksemplene her, har Bufetat abdisert fra sitt faglige ansvar, sier Andersland.

VG HAR FREMLAGT hovedtrekkene i VGs funn fra anskaffelsesprotokollene for Mari Trommald, som er direktør i Bufdir og øverste leder for det statlige barnevernet i Norge.

– Det skal være barnets behov som legges til grunn når Bufetat bestemmer seg for hva slags tiltak barnet skal bo i, sier Trommald og fortsetter:

– Dersom de private legger utilbørlig press eller fremstiller det som helt nødvendig med et enetiltak, er det ikke bra. Av og til er enetiltak i tråd med barnets behov, men det er Bufetat som alltid skal ta avgjørelsen for plassering.

– Kan den private aktøren ha hatt for stor påvirkning i enkeltsaker?

– Vi har ikke noen indikasjoner på det. Vi er opptatt av at det er kommunen og Bufetat som bestemmer, sier Trommald.

BUFDIR HAR BEDT regionene om å være særlig oppmerksom på at den private aktøren ikke er en pådriver for at barn må bo i enetiltak.

Direktoratet har hatt møter med de største private aktørene for å formidle at barn først og fremst skal bo i gruppetiltak.

– Når mener Bufdir at det greit at den private aktøren er involvert i spørsmål rundt hvordan barnet skal bo?

– Det kan være viktig å samle inn kunnskap om hva de private kan tilby og hva de tenker rundt barnet – særlig i tilfeller der den private aktøren kjenner barnet, sier Trommald.

Bufetat er trent til å vurdere informasjonen som kommer inn til dem, påpeker hun.

I tillegg har etaten etablert et nasjonalt innkjøpsmiljø som skal bistå i forhandlinger og kvalitetssikre tilbud fra private.

Har du tips? Kontakt oss her!

SIDEN SLUTTEN av fjoråret har Bufdir og Bufetat jobbet målrettet for å få ned antall enetiltak.

Ifølge direktoratet er det kun opprettet fire nye enetiltak siden november i fjor.

I Bufdirs årsrapport for 2018 ble den store økningen i kjøp av enetiltak problematisert. «Høy andel enetiltak gir stort utslag på utgiftsnivået», står det blant annet.

– Hvor avgjørende var økonomien for at dere sendte ut styringssignaler om å redusere antallet enetiltak?

– Økonomi og kvalitet er to sider av denne saken. Av kvalitets- og økonomiske hensyn er vi opptatt av at barn skal bo i gruppetiltak. Det er helt klart at enetiltak er veldig dyrt og det er ingen grunn til å bruke det mer enn nødvendig, sier Trommald.

SELSKAPET som drev institusjonen Ramsha bodde på, er i dag fusjonert inn i morselskapet Humana omsorg og assistanse.

«Det er åpenbart at et enetiltak er kostbart, men det er ikke spesielt lønnsomt», skriver fagsjef Rune Midtgård en epost til VG.

Han vil ikke kommentere enkeltsaker, som Ramshas tilfelle.

Vanligvis budsjetterer Humana omsorg og assistanse med et overskudd på tre til fem prosent – og ofte lavere, oppgir Midtgård.

«Det som koster, er lønn til ansatte. Opp mot 80 prosent av en døgnpris er knyttet til direkte lønnskostnader», skriver han.

Stendi, tidligere kjent som Aleris, er den største private aktøren som tilbyr enetiltak. Svein Arne Rosland, områdedirektør i Stendi, svarer følgende på spørsmål om de private aktrørenes rolle:

«Det er barneverntjenesten og Bufetat som vurderer og beslutter tiltak. Vårt anliggende er å ha de tiltakene som offentlig myndighet etterspør.»

BARNEVERNET har i dag ansvar for barn og unge med mer komplekse behov enn tidligere, poengterer Bufdir-direktør Mari Trommald.

Dette skyldes blant annet nedtrappingen i tilbudet for barn i psykisk helsevern – og at færre barn blir fengslet, mener hun.

Det er mange av disse barna som er blitt plassert i enetiltak, oppgir Trommald.

I fjor gikk direktoratet gjennom 85 gruppetiltak.

– Der hvor gruppetiltakene hadde en systematisk tilnærming til barna, så vi at gruppetiltak var det beste. Kunnskapen vi fikk da, har vi brukt til å bedre kvaliteten i gruppetiltak, sier Bufdir-direktør Mari Trommald.

Publisert: 12. oktober 2019
Tips oss her ｜ Kryptert tips

Mer om Barnevern

ANNONSE