Av Nilas Johnsen, Tom Byermoen (grafikk), Erlend Ofte Arntsen, Marianne Vikås, Vilde Kalsaas Worren (video)
100 islamister dro fra Norge til Syria for å delta i hellig krig. Minst ti av dem var kvinner. 40 barn med tilknytning til Norge levde under Den islamske staten. Dette er arven etter IS.
I Januar 2015 er Den islamske staten (IS) på sitt mektigste. Terrorhæren har erobret store landområder i Syria og Irak. Tusenvis av fremmedkrigere har kommet for å kjempe for IS.
Ett år senere har kurdiske styrker frigjort flere områder nær grensen til Tyrkia. Samtidig har IS inntatt den historiske byen Palmyra. Krigen mot terrorhæren intensiveres fra flere fronter.
I Januar 2017 har IS-området krympet betraktelig, og det pågår harde kamper om den viktige millionbyen Mosul i Irak. Året før er IS blitt bekjempet i Fallujah, nær hovedstaden Bagdad.
Januar 2018: IS har mistet sin hovedstad Raqqa i Syria. Ingen store byer er lenger under IS-kontroll, og terrorhæren drives mot ørkenområdene rundt Deir ez-Zor. Det går mot slutten for terrorkalifatet.
I mars 2019, fem år etter at kalifatet ble erklært, er 600 IS-krigere omringet i sin siste skanse - i småbyen Baghouz ved elven Eufrat. Tusenvis av sivile, blant dem IS-krigernes koner og barn, er fanget i kampene.
På slutten gjenstår nesten bare fremmedkrigere. De lover å slåss til døden. En av dem som mister livet i de siste kampene er den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmo.
Blant de beseirede er IS-krigernes kvinner og barn. Sammen med eldre menn og IS-krigere som har overgitt seg, samles de i lastebiler og kjøres vekk fra Baghouz.
En norsk IS-kvinne (28) har klart å unnslippe Baghouz med sine to små barn. Før hun fraktes vekk forteller hun journalister at hun angrer på reisen til Syria, og ber om hjelp til å komme hjem til Norge.
Januar 2019 til Mars 2019: De overlevende fra de siste IS-områdene flyttes 300 kilometer til en flyktningleir nær grensen til Irak.
Det er i denne leiren de norske kvinnene og barna er.
Iørkenen nær grensen til Irak ligger den enorme leiren Al-Hol. I et adskilt område sitter fremmedkrigere internert, slik at de ikke kan bevege seg fritt. Hit flyttes også norske IS-kvinner.
Det fremtredende norske IS-medlemmet Aisha Kausar Shezadi (27) kom til leiren allerede i fjor sommer. I løpet av noen uker i mars kommer ytterligere tre kvinner med norsk tilknytning til Al-Hol.
Først kommer en tobarnsmor fra Oslo med norsk-pakistansk bakgrunn. Så blir det kjent at en russisk kvinne, som har tatt med seg sine tre norskfødte barn til IS-området, også har overlevd kampene og kommet seg til leiren. Den tredje som dukker opp er en etnisk norsk kvinne uten barn, som er en ekstrem konvertitt og godt kjent av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Den norsk-pakistanske Oslo-kvinnen forteller at hun desperat ønsker å returnere til Norge, fordi hennes barn er syke. Kvinnens far forteller at han måtte kjøpe fri sin datter ved å betale 20.000 kroner til IS.
Sammen med faren til den kjente norske IS-krigeren Bastian Vaquez, som er bestefar til kvinnens eldste sønn, stiller Oslo-mannen opp til et intervju der bestefedrene trygler norske myndigheter om å hente barna hjem til Norge.
VG-saken om barna til de norske IS-kvinnene setter i gang en opphetet politisk debatt: Et flertall av partiene på Stortinget sier at alle barna må hentes hjem, men statsminister Erna Solberg advarer mot at det ikke finnes noen enkle løsninger.
Samtidig blir det kjent at den svenske morfaren til barna til den drepte IS-krigeren Michael Skråmo har funnet sine syv barnebarn i Syria. Etter intens innsats fikk morfaren bistand fra svenske myndigheter til å hente barna hjem.
Rett etter påske publiseres en reportasje i Aftenposten om fem foreldreløse barn i Al-Hol leiren. Barnas etnisk norske mor er savnet, og faren, en afrikansk mann som har bodd lenge i Norge, er antatt drept.
Samme morgen som saken blir kjent, går regjeringen ut og sier at prioritet nå skal være å hente hjem foreldreløse barn. Også andre norske barn kan hentes dersom deres identitet kan slås fast. Men Erna Solberg er krystallklar på at de øvrige barna kun kan få hjelp dersom mødrene gir dem fra seg.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anslår at rundt 40 barn med tilknytning til Norge har oppholdt seg i IS-området. Barn født av en norsk mor eller far i utlandet etter 2006, har krav på norsk statsborgerskap. Men for å få det kreves DNA-test, og i noen tilfeller fødselsattest.
Dette vet vi om barna av norske IS-medlemmer:
For de norske IS-kvinnene er følgende klart: De vil bli møtt med pågripelse, avhør, etterforskning og mulig straffeforfølgelse dersom de kommer seg til Norge. Det har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slått fast overfor VG. Anslag tyder på at ti eller elleve kvinner dro fra Norge til Syria, og ble tilknyttet til IS. Seks av kvinnene er etterlyst.
Det er usikkert hvor mange av kvinnene som fortsatt lever. Noen av dem som har overlevd kan kan ha valgt å skjule sin identitet. Det finnes også andre internerings- og flyktningleirer i regionen, der de kan ha registrert seg under falske navn og uten å oppgi sin tilknytning til Norge. En annen mulighet er at noen har flyktet videre til opprørsprovinsen Idlib.
Kvinnene i Al-Hol leiren får ikke konsulær bistand fra Utenriksdepartementet, som beskriver saken som svært komplisert. Innad i regjeringen er det uenighet: KrF mener barna ikke skal skilles fra sine mødre, mens Frp mener Norge “ikke bør løfte en finger” for å hjelpe IS-kvinnene med å returnere.
Dette vet vi om de norske IS-kvinnene:
Leiren der de norske IS-kvinnene sitter har vokst voldsomt de siste månedene. Den skulle opprinnelige huse 10.000 mennesker, men har økt til nær 80.000, og dekker nå et stort område nær grensen til nabolandet Irak.
Norges Røde Kors har besøkt leiren, og beskriver kapasiteten som sprengt. De medisinske og sanitære forholdene er svært dårlige, og det haster å avlaste leiren som helhet, mener organisasjonen.
Den internasjonale Røde Kors komiteen (ICRC) er aktive med hjelpearbeid inne i leiren, og kan kontakte og registrere de norske kvinnene og deres barn. Men ICRC kan ikke bidra til å gjennomføre DNA-tester som trengs for å identifisere barna. Organisasjonen advarer norske myndigheter mot at barna splittes fra sine mødre.
Området der leiren ligger er kontrollert av den kurdiskdominerte SDF-militsen. Militsen dominerer en selverklært uavhengig region, som kurderne kaller Rojava.
100 km
Svartehavet
GEORGIA
Ankara
ARM.
aserbajdsjan
Tyrkia
Rojava
Selverklært uavhengig kurdisk region
Det Kaspiske hav
Kurdistan
Region i Irak som ønsker uavhengighet
Al-Hol
Teheran
Syria
Iran
Middelhavet
Irak
Damaskus
Bagdad
Områder med stor kurdisk befolkning.
100 km
Svartehavet
GEORGIA
Ankara
ARM.
aserbajdsjan
Tyrkia
Det
Kaspiske hav
Rojava
Selverklært uavhengig kurdisk region
Kurdistan
Region i Irak som ønsker uavhengighet
Al-Hol
Teheran
Syria
Middelhavet
Iran
Irak
Damaskus
Bagdad
Områder med stor kurdisk befolkning.
100 km
Svartehavet
GEORGIA
ARM.
Tyrkia
Rojava
Selverklært uavhengig kurdisk region
Kurdistan
Region i Irak som ønsker uavhengighet
Al-Hol
Syria
Irak
IraN
Damaskus
Bagdad
Områder med stor kurdisk befolkning.
100 km
Svartehavet
Områder med stor kurdisk befolkning.
Tyrkia
Rojava
Selverklært uavhengig kurdisk region
IraN
Al-Hol
Syria
Kurdistan
Region i Irak som ønsker uavhengighet
Damaskus
Bagdad
Irak
Å hente barn av norske IS-krigere ut fra Rojava er spesielt komplisert, siden de kudiske selvstyremyndighetene der ikke er anerkjent av nabolandene.
Like fullt er det denne veien ut av Syria som er den mest aktuelle for barn av norske IS-medlemmer: Det er via denne ruten at morfaren til barna av den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmo har lyktes med å hente ut sine syv barnebarn.
Mars 2019: Slik ser flyktningleiren ut. Kilde: OCHA/ReliefWeb
Leiren ligger i et ørkenområde der vintrene er isende kalde, og somrene glohete. De som bor i leiren er ofte presset inn i overfylte telt, fordi det ikke er nok såkalte familietelt.
Mange av IS-krigerne som dro fra Norge er blitt drept i kampene. PST anslår at minst 40 av de rundt hundre personene som dro til Syria fra Norge nå er døde - flertallet av dem menn. Ytterligere 40 har enten returnert til Norge, der flertallet er blitt straffeforfulgt, eller de har reist til andre land.
Det antas at kun 20 menn og kvinner som dro fra Norge fortsatt befinner seg i Syria. Men blant denne siste gruppen er flere savnet.
PST har gitt VG en ny oversikt, som viser at rundt 60 prosent av dem som dro fra Norge var norske statsborgere. Dersom noen av disse fortsatt er i live, kan de ikke nektes retur til Norge, har statsminister Erna Solberg slått fast.
De kurdiske selvstyremyndighetene har bedt vestlige myndigheter om å hente hjem sine borgere, men tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har tatt til orde for at de heller dømmes i Syria. Waras etterfølger, Jøran Kallmyr (Frp), har sagt at Norge vil trekke tilbake oppholdstillatelsen for IS-medlemmer som ikke hadde norsk statsborgerskap.
For barn født av norske IS-krigere med utenlandske kvinner som mor, vil samme regler gjelde som for barn av norske IS-kvinner: Disse barna kan få norsk statsborgerskap dersom slektskap til en norsk far fastslås ved DNA. Foreløpig har ingen barn i denne kategorien dukket opp.
Heller ingen norske IS-krigere er blitt registrert i de kurdiske interneringsleirene. Men PST antar at flere fortsatt er i Syria, noen i fengsel, mens andre har gått over fra IS til de al-Qaida-tilknyttede krigerne i den urolige Idlib-provinsen.
Dette vet vi om et uvalg av de norske IS-krigerne:
Publisert: 18. Mai 2019