100 islamister dro fra Norge til Syria for å delta i hellig krig. Minst ti av dem var kvinner. 40 barn med tilknytning til Norge levde under Den islamske staten. Dette er arven etter IS.
I Januar 2015 er Den islamske staten (IS) på sitt mektigste. Terrorhæren har erobret store landområder i Syria og Irak. Tusenvis av fremmedkrigere har kommet for å kjempe for IS.
Ett år senere har kurdiske styrker frigjort flere områder nær grensen til Tyrkia. Samtidig har IS inntatt den historiske byen Palmyra. Krigen mot terrorhæren intensiveres fra flere fronter.
I Januar 2017 har IS-området krympet betraktelig, og det pågår harde kamper om den viktige millionbyen Mosul i Irak. Året før er IS blitt bekjempet i Fallujah, nær hovedstaden Bagdad.
Januar 2018: IS har mistet sin hovedstad Raqqa i Syria. Ingen store byer er lenger under IS-kontroll, og terrorhæren drives mot ørkenområdene rundt Deir ez-Zor. Det går mot slutten for terrorkalifatet.
I mars 2019, fem år etter at kalifatet ble erklært, er 600 IS-krigere omringet i sin siste skanse - i småbyen Baghouz ved elven Eufrat. Tusenvis av sivile, blant dem IS-krigernes koner og barn, er fanget i kampene.
På slutten gjenstår nesten bare fremmedkrigere. De lover å slåss til døden. En av dem som mister livet i de siste kampene er den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmo.
Blant de beseirede er IS-krigernes kvinner og barn. Sammen med eldre menn og IS-krigere som har overgitt seg, samles de i lastebiler og kjøres vekk fra Baghouz.
En norsk IS-kvinne (28) har klart å unnslippe Baghouz med sine to små barn. Før hun fraktes vekk forteller hun journalister at hun angrer på reisen til Syria, og ber om hjelp til å komme hjem til Norge.
Januar 2016 til Mars 2019: De overlevende fra de siste IS-områdene flyttes 300 kilometer til en flyktningleir nær grensen til Irak.
Det er i denne leiren de norske kvinnene og barna er.
Iørkenen nær grensen til Irak ligger den enorme leiren Al-Hol. I et adskilt område sitter fremmedkrigere internert, slik at de ikke kan bevege seg fritt. Hit flyttes også norske IS-kvinner.
Det fremtredende norske IS-medlemmet Aisha Kausar Shezadi (27) kom til leiren allerede i fjor sommer. I løpet av noen uker i mars kommer ytterligere tre kvinner med norsk tilknytning til Al-Hol.
Først kommer en tobarnsmor fra Oslo med norsk-pakistansk bakgrunn. Så blir det kjent at en russisk kvinne, som har tatt med seg sine tre norskfødte barn til IS-området, også har overlevd kampene og kommet seg til leiren. Den tredje som dukker opp er en etnisk norsk kvinne uten barn, som er en ekstrem konvertitt og godt kjent av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Den norsk-pakistanske Oslo-kvinnen forteller at hun desperat ønsker å returnere til Norge, fordi hennes barn er syke. Kvinnens far forteller at han måtte kjøpe fri sin datter ved å betale 20.000 kroner til IS.
Sammen med faren til den kjente norske IS-krigeren Bastian Vaquez, som er bestefar til kvinnens eldste sønn, stiller Oslo-mannen opp til et intervju der bestefedrene trygler norske myndigheter om å hente barna hjem til Norge.
VG-saken om barna til de norske IS-kvinnene setter i gang en opphetet politisk debatt: Et flertall av partiene på Stortinget sier at alle barna må hentes hjem, men statsminister Erna Solberg advarer mot at det ikke finnes noen enkle løsninger.
Samtidig blir det kjent at den svenske morfaren til barna til den drepte IS-krigeren Michael Skråmo har funnet sine syv barnebarn i Syria. Etter intens innsats fikk morfaren bistand fra svenske myndigheter til å hente barna hjem.
Rett etter påske publiseres en reportasje i Aftenposten om fem foreldreløse barn i Al-Hol leiren. Barnas etnisk norske mor er savnet, og faren, en afrikansk mann som har bodd lenge i Norge, er antatt drept.
Samme morgen som saken blir kjent, går regjeringen ut og sier at prioritet nå skal være å hente hjem foreldreløse barn. Også andre norske barn kan hentes dersom deres identitet kan slås fast. Men Erna Solberg er krystallklar på at de øvrige barna kun kan få hjelp dersom mødrene gir dem fra seg.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anslår at rundt 40 barn med tilknytning til Norge har oppholdt seg i IS-området. Barn født av en norsk mor eller far i utlandet etter 2006, har krav på norsk statsborgerskap. Men for å få det kreves DNA-test, og i noen tilfeller fødselsattest.
Dette vet vi om barna av norske IS-medlemmer:
Da de to små barna dukket opp under de siste kampene mot IS, ble det starten på debatten om hva som skulle skje med barna til norske IS-kvinner. Barnas mor er en norsk-pakistansk kvinne (28) som dro til Syria i 2012 for å gifte seg med den profilerte IS-krigeren Bastian Vasquez, som er antatt drept i Syria. Gutten har en lungesykdom, trolig cystisk fibrose, og trenger medisiner. Lillesøsteren har slitt med langvarig diaré, noe som kan føre til alvorlig dehydrering for et lite barn. De to barna sitter i Al-Hol leiren i Syria.
Moren har via sin advokat skrevet et brev til Utenriksdepartementet og bedt om hjelp til å komme hjem til Norge, for barnas skyld. VG får opplyst at begge barna har slitt med infeksjoner, og har fått utlevert antibiotika som har gått ut på dato. Moren har forståelse for at hun risikerer straffeforfølgelse ved en eventuell retur til Norge, og vil samarbeide fullt ut med norsk politi.
Besteforeldrene i Norge har gått sammen for å forsøke å overtale norske myndigheter til å gi konsulær bistand, slik at barna kan få reisedokumenter. Moren har fortsatt sitt norske pass.
Guttungen på mellom to og tre år er sønnen til den profilerte norske IS-kvinnen Aisha Kausar Shezadi, og en tunisisk IS-kriger. Moren dro til Syria sammen med et annet barn, født i Norge, som har mistet livet i Syria. Hun er nå i Al-Hol leiren i Syria, og fortalte i fjor at hun ønsker å returnere til Norge av hensyn til sønnen, men om hun fortsatt ønsker det er uklart.
Guttens helsetilstand er ukjent, men han og moren har nå vært i over ett år i leiren, der både sanitære og medisinske forhold er kritiske.
På noen bilder kan man se guttens mor sammen med et annet barn, men det er antatt at dette ikke er et annet søsken, men et barn hun har passet for en annen kvinne.
Bildene av de utmagrede, redde og forvirrede barna som kom seg ut av krigskaoset i Baghouz, viser hvor traumatiserende årene under IS har vært for søskenflokken på syv. Foreldrene til barna er IS-krigeren Michael Skråmo, som har norsk statsborgerskap, men er født i Sverige, og svensk-chilenske Amanda Gonzales. Begge foreldrene har mistet livet, Skråmo under de siste kampene ved Baghouz.
Barnas morfar Patricio Galvez dro til Irak og Syria for å få hentet barna ut av Al-Hol-leiren. Barna er sterkt preget av de vonde opplevelsene de siste årene, særlig de eldste sliter psykisk, har morfaren fortalt til VG. Den minste gutten på ett år veide bare tre kilo da han ble behandlet på sykehuset ved Al-Hol leiren.
Barna kunne ha søkt om norsk statsborgerskap gjennom faren, men de får trolig svensk statsborgerskap gjennom moren. Barna har en sterkere tilknytning til Sverige, der fire av dem er født, og der besteforeldrene bor. Etter flere ukers kamp for sine barnebarn, lyktes det for morfaren å hente ut barna, og få dem hjem til Sverige via Nord-Irak.
Saken om disse syv barna kan bli styrende for hva som skjer med de øvrige barna med norsk tilknytning, ettersom norske myndigheter har sagt at de vil lære av hva svenske myndigheter gjør.
Disse fem barna var ukjente for norske myndigheter, da Aftenposten først fortalte om dem. De tre eldste er født i Norge, og de to yngste i IS-området i Syria. Barneflokken er alene i Al-Hol leiren, faren er antatt død og moren er savnet. VG er kjent med at faren kom til Norge som asylsøker fra Afrika, men at han ikke fikk opphold. Moren er en etnisk norsk kvinne på 30 år. Hennes foreldre i Norge har ikke ønsket å uttale seg til VG, men har tidligere sagt til Aftenposten at de håper norske myndigheter henter barnebarna deres hjem.
Samme dag som saken ble kjent, lovet statsminister Erna Solberg (H) at det skal være en prioritet for Norge å hente hjem foreldreløse barn av norske IS-medlemmer. Men Utenriksdepartementet har presisert at barna må identifiseres via DNA og at man må hente inn mest mulig informasjon om tilstanden til foreldrene, for å søke en bekreftelse på om disse lever eller ikke.
Alle barna er ifølge Aftenpostens journalist svært tynne. Det er en viss usikkerhet knyttet til om søskenflokken består av fem eller fire barn - på bildene fra leiren er det kun fire barn som er med, men i reportasjen er fem barn omtalt.
Tre søsken født i Norge sitter også i Al-Hol leiren sammen med sin norsk-russiske mor. Disse tre barna får neppe returnere til sitt fødeland, fordi moren har mistet sin oppholdstillatelse. Barnas mor kom selv til Norge som barn, men valgte å beholde sitt russiske pass da resten av familien fikk norsk statsborgerskap. Hun dro til Syria sammen med sin mann, ifølge bestemoren i Norge gjorde hun det fordi hun fryktet at han ellers ville ta barna fra henne.
Bestemoren i Norge har gitt NRK et bilde av barna der de ser ut til å være ved god helse, men de har nå bodd flere måneder i interneringsleiren. Moren sa til NRK at de klarte å flykte fra Baghouz under vanskelige omstendigheter. På spørsmål om hun ville hjem til Norge, svarte hun nei.
PST anslår at IS-medlemmer som reiste til Syria fra Norge har fått totalt mellom 38-41 barn, men det er en stor grad av usikkerhet knyttet til det eksakte antallet. Trekker man fra de 18 barna med norsk tilknytning som nå sitter i Al-Hol leiren, så gjenstår anslagsvis mellom 20-23 barn. PST mener at alle de mellom ti-tolv kvinnene som dro fra Norge til Syria har giftet seg og fått ett eller flere barn.
De to norsk-somaliske søstrene som dro fra Bærum til Syria på høsten 2013 har trolig fått ett barn hver, men hvordan det har gått med mødrene og barna er ukjent. I tillegg har tre venninner som hadde gått på samme skole i Oslo og som i 2014 dro til Syria, fått ett eller to barn hver. En norsk-tyrkisk kvinne på 33 år skal også ha født et barn i IS-området i Syria. Hva som har skjedd med disse barna er det også knyttet stor usikkerhet til, flere av mødrene har man ikke hørt livstegn fra det siste året.
Det er også et ukjent antall barn som er født av kvinner fra flere ulike land, men som har fedre som er IS-krigere med en tilknytning til Norge. En norsk-marokkansk islamist som trolig fortsatt er i live i Syria antas å ha fått opp mot fem barn, med flere ulike koner. Barn av norske IS-krigere født i Syria av kvinner fra andre land, vil også kunne få norsk statsborgerskap gjennom sine fedre. Men det vil være en lang prosess å identifisere disse barna, og foreløpig har ingen barn i denne kategorien dukket opp.
For de norske IS-kvinnene er følgende klart: De vil bli møtt med pågripelse, avhør, etterforskning og mulig straffeforfølgelse dersom de kommer seg til Norge. Det har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slått fast overfor VG. Anslag tyder på at ti eller elleve kvinner dro fra Norge til Syria, og ble tilknyttet til IS. Seks av kvinnene er etterlyst.
Det er usikkert hvor mange av kvinnene som fortsatt lever. Noen av dem som har overlevd kan kan ha valgt å skjule sin identitet. Det finnes også andre internerings- og flyktningleirer i regionen, der de kan ha registrert seg under falske navn og uten å oppgi sin tilknytning til Norge. En annen mulighet er at noen har flyktet videre til opprørsprovinsen Idlib.
Kvinnene i Al-Hol leiren får ikke konsulær bistand fra Utenriksdepartementet, som beskriver saken som svært komplisert. Innad i regjeringen er det uenighet: KrF mener barna ikke skal skilles fra sine mødre, mens Frp mener Norge “ikke bør løfte en finger” for å hjelpe IS-kvinnene med å returnere.
Dette vet vi om de norske IS-kvinnene:
Den norsk-pakistanske kvinnen (28) dro til Syria i 2012 for å gifte seg med den profilerte IS-krigeren Bastian Vasquez, som er antatt drept i Syria. Etter at Vasquez døde, ble hun gift med en egyptisk IS-kriger, som også er antatt drept. Hun har to barn: En gutt på fire, som Vasquez er faren til, og som lider av en alvorlig lungesykdom, og en jente på to, som er egypterens datter. Kvinnen har forklart at hun etter kort tid i Syria angret seg og forsøkte å forlate landet, men ble nektet av Vasquez og av andre menn i IS. Hun hevder at hun aldri har støttet IS, og at hun ikke gjorde annet enn å passe barn og hjem. Hun unnslapp fra den siste IS-holdte byen Baghouz, etter at hennes far betalte 2500 dollar i løsepenger.
Sitter nå i Al-Hol leiren i Syria. Kvinnen har bedt Utenriksdepartementet om hjelp, i et brev sendt fra hennes norske advokat. Besteforeldrene i Norge har gått sammen for å forsøke å overtale norske myndigheter til å gi konsulær bistand, slik at barna hennes kan få reisedokumenter. Hun har fortsatt sitt norske pass.
Dersom hun returnerer til Norge blir hun trolig pågrepet og avhørt av PST, men det er uklart om det er grunnlag for å ta ut tiltale mot henne, ettersom hun dro til Syria før IS ble dannet. Hun nekter for å ha sverget troskap til IS, men PST vil etterforske om hun var med på å radikalisere og rekruttere andre kvinner. Hennes advokat har sagt til VG at kvinnen vil samarbeide med politiet i Norge, dersom hun klarer å returnere.
Shezadi var lenge en kjent profil i det norske islamistmiljøet. Hun ble landskjent da hun reiste rundt og holdt foredrag for skoleklasser, med ansiktssløret niqab. Da hun dro til Syria tok hun med en sønn fra Norge, som mistet livet under dramatiske omstendigheter. I Syria har Shezadi også vært gift i en periode med det norsk-chilenske IS-medlemmet Bastian Vasquez, som er antatt drept. Hun var Vasquez sin kone nummer to. Etter at Vasquez døde ble Shezadi gift på nytt med en mann fra Tunisia. Hun har en ny sønn på to år, som er født i terrorkalifatet til IS, og som tunisieren er antatt far til.
I fjor sommer ble det kjent at den norske IS-kvinnen hadde sluppet ut av IS-området, og hun ba Utenriksdepartementet om hjelp til å komme hjem. Men da VG sist kontaktet Shezadi, uttrykte hun et ønske om å dra til Pakistan i stedet. Shezadi ble ansett som en lederskikkelse blant kvinnene i det norske islamistmiljøet. Ifølge flere kilder skal hun i en periode ha vært kone nummer to til den kjente norske islamisten Arfan Bhatti. Dersom hun returnerer til Norge venter trolig tiltale for å ha sluttet seg til en terrororganisasjon, samt for rekruttering.
Den etnisk norske kvinnen, som er født i 1986, og oppvokst i Verdal, er internasjonalt etterlyst. Kvinnen konverterte til islam etter en reise til Hurghada i Egypt i 2010. Hennes ektemann ble drept i Syria vinteren 2015. Kameraten, som nå er identifisert som Kristian Michelsen, tok seg ut av Syria i 2016, hvorpå han ble fengslet av tyrkiske myndigheter og senere utlevert til Norge. Han ble siden dømt til syv år i fengsel for deltagelse i IS.
Kvinnen dukket i april opp i Al-Hol leiren, der hun i et intervju med Aftenposten forsvarte IS-kalifatets grusomme handlinger med et ekstremt syn på islam. Hun sa hun helst vil bo blant muslimer, men at hun vil til Norge for å få utført en medisinsk operasjon. Hun sa også at hun savnet norsk mat som fiskegrateng, og kattene sine.
Statsadvokat Frederik G. Ranke ved Oslo statsadvokatembeter har uttalt at hun risikerer siktelse for deltakelse i en terrororganisasjon, som har en strafferamme på seks års fengsel. En eventuell siktelse for rekruttering, ved at hun var med på å overtale Michelsen til å komme til Syria, kan føre til dobbelt så lang straff. Kvinnen har ikke barn. Etter det VG er kjent med, er hennes helsetilstand dårlig.
Kvinnen er etnisk norsk og reiste til Syria da terrorkalifatet til IS var på sitt største for noen få år siden. Hun dro sammen med sin ektemann, som opprinnelig kom til Norge fra et afrikansk land. Paret hadde med seg tre norskfødte barn til Syria, og der fikk de to eller ett barn til. Kvinnens familie i Norge var ikke klar over hvor hun dro, og trodde lenge at hun var på ferie i Afrika.
Mannen er antatt drept, og kvinnen er også savnet etter de siste kampene mot IS-landsbyen Baghouz. Hun kom vekk fra sine barn en gang i løpet av mars, og barneflokken sitter nå uten mor eller far i leiren Al-Hol, der en journalist på oppdrag for Aftenposten lagde en reportasje om dem.
VG vet at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) var kjent med at kvinnen var i Syria sammen med sin mann og barn. VG har vært i kontakt med kvinnens mor, som ikke ønsker å gi noen kommentar. Til Aftenposten har foreldrene i Norge uttalt at de håper at datteren fortsatt er i live, og at barnebarna deres hentes hjem til Norge. Etter saken om de foreldreløse barna til den norske kvinnen, uttalte statsminister Erna Solberg (H) at å hente hjem foreldreløse barn skal ha prioritet.
Den norsk-russiske kvinnen tok med seg tre norskfødte barn til Syria. Hun er etter det VG kjenner til 23 år gammel. Hun sitter også internert i Al-Hol leiren, etter å ha overlevd de siste kampene i IS-byen Baghouz. Da NRK forsøkte å intervjue kvinnen sa hun at hun ikke ville tilbake til Norge, og fortalte at hun hadde tre barn. Kvinnen har ikke norsk statsborgerskap og oppholdstillatelsen hun hadde før hun dro til Syria er trolig ikke gyldig lenger.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) trodde først det dreide seg om en annen kvinne, men etter innslaget på NRK, tok en mor i Norge kontakt med kanalen. Hun kunne fortelle at kvinnen var hennes datter, og at hun kom til Norge som barn. Da moren og kvinnens brødre fikk norsk statsborgerskap, valgte datteren å beholde sitt russiske statsborgerskap. Hun skal ifølge moren ha vært gift med en russisk mann, som skal ha presset henne til å bli med til Syria i 2016. De tre barna er alle født i Norge.
I oktober 2013 forsvant de to søstrene, da på 16 og 19 år, fra deres hjem i Bærum. I 2017 uttalte faren, som kom til Norge som asylsøker fra Somalia, at han trodde de fortsatt var i live. Kvinnene er omtalt i boken "To søstre" av forfatter Åsne Seierstad. Etter det VG kjenner til, har ikke familien gitt opp håpet om å finne de to kvinnene, selv om det ikke er registrert meldinger fra dem på lenge.
Faren deres har flere ganger forsøkt å hente hjem sine døtre. Ifølge faren hadde jentene vært vanlige, skoleflinke jenter som hadde gjennomgått en rask radikalisering over noen måneder. Det skal ha vært storesøsteren som var den mest aktive i radikale, islamske miljøer i Norge, og hun skal ha giftet seg med en fremtredende islamist med eritreisk bakgrunn som dro fra Norge til Syria for å bli IS-kriger. Skal ha fått en datter i IS-området.
Den yngste av "To søstre", omtalt i boken til forfatter Åsne Seierstad. Skal ha forlatt Norge i oktober 2013 da hun var 16 år, etter at storesøsteren, som da var 19 år, skal ha dratt henne inn i et radikalt miljø. I 2017 uttalte faren, som kom til Norge som asylsøker fra Somalia, at han trodde de fortsatt var i live. Etter det VG kjenner til, har ikke familien gitt opp håpet om å finne de to kvinnene, selv om det ikke er registrert meldinger fra dem på lenge.
Ifølge faren hadde jentene vært vanlige, skoleflinke jenter som hadde gjennomgått en rask radikalisering over noen måneder. VG har fått opplysninger om at den yngste jenta skal ha blitt skadet i Syria, ved et tidligere tilfelle. Akkurat som storesøsteren, skal hun ha fått en datter i IS-området.
I februar 2015 ble det kjent at PST i Norge hadde sendt ut et såkalt oransje varsel til andre lands sikkerhetstjenester på en norsk-marokkansk kvinne. De fryktet at kvinnen hadde til hensikt å bli selvmordsbomber i en terroraksjon. Men kvinnen avviste opplysningene i en melding til VG. Hun forklarte at hun var i Syria.
Dit hadde hun dratt for å gifte seg med en IS-kriger og være del av det selverklærte kalifatet. Det kom frem at kvinnen hadde reist til Syria inspirert av to andre unge kvinner, som hun hadde gått i klasse med på en skole i Oslo. Kilder beskrev de tre unge kvinnene som nære venner, som hadde blitt radikalisert samtidig.
De tre var en periode aktive på sosiale medier, inne fra IS-området. Den norsk-marokkanske kvinnen skal ha fått minst ett barn i Syria, men status for både mor og barn er nå ukjent.
Kom til Norge som flyktning fra Russland, men faren og et annet familiemedlem ble nektet asyl i Norge. Dette skjedde samtidig som den da 16 år gamle jenta begynte å fatte stor interesse for islam, og ble radikalisert. Hun gikk i samme klasse på en skole i Oslo med to andre unge kvinner som reiste omtrent samtidig til Syria. Den norsk-russiske kvinnen var i Norge blitt kjæreste med en mann fra Vadsø, som hadde bakgrunn fra Kaukasus.
Etter å ha dratt til Syria bodde den norsk-russiske kvinnen først sammen med den ene klassevenninen, noe hun beskrev som "heftig" på sosiale medier, før hun giftet seg og flyttet sammen med kjæresten. De to har fått en datter sammen i Syria, men det antas at mannen er drept i kampene. Status på både mor og datter er ukjent, men det er ikke registrert kontakt ut av Syria fra dem på lang tid.
Den tredje av tre venninner fra Oslo som dro omtrent samtidig til Syria. Har bakgrunn fra Tsjetsjenia, og mistet faren sin mens hun var i slutten av barneårene. Personer i Norge har overfor VG beskrevet oppveksten hennes som turbulent.
I rettsdokumenter kommer det frem at hennes familie ble flyttet rundt på flere asylmottak før de fikk bosette seg i Oslo. I Syria skal hun ha blitt gift med en IS-kriger og blitt mor til ett barn. Det er ikke registrert kontakt ut fra kvinnen på en lang stund.
Født i Norge, med bakgrunn fra Tyrkia. Lite informasjon er kjent om hvordan kvinnen ble radikalisert, men hun var på et tidspunkt kjæreste med en norsk-algerisk mann i begynnelsen av 30-årene, som var blant de første til å dra til Syria.
Mannen sluttet seg til opprørssoldater i Idlib-provinsen nær grensen til Tyrkia. Der døde han i et rakettangrep i september 2013, etter harde kamper mot syriske regjeringssoldater og soldater fra den libanesiske Hizbollah-militsen. Skjebnen til den norsk-tyrkiske kvinnen etter dette er uklar, men hun skal også ha fått et barn inne i IS-området.
Leiren der de norske IS-kvinnene sitter har vokst voldsomt de siste månedene. Den skulle opprinnelige huse 10.000 mennesker, men har økt til nær 80.000, og dekker nå et stort område nær grensen til nabolandet Irak.
Norges Røde Kors har besøkt leiren, og beskriver kapasiteten som sprengt. De medisinske og sanitære forholdene er svært dårlige, og det haster å avlaste leiren som helhet, mener organisasjonen.
Den internasjonale Røde Kors komiteen (ICRC) er aktive med hjelpearbeid inne i leiren, og kan kontakte og registrere de norske kvinnene og deres barn. Men ICRC kan ikke bidra til å gjennomføre DNA-tester som trengs for å identifisere barna. Organisasjonen advarer norske myndigheter mot at barna splittes fra sine mødre.
Området der leiren ligger er kontrollert av den kurdiskdominerte SDF-militsen. Militsen dominerer en selverklært uavhengig region, som kurderne kaller Rojava.
100 km
Svartehavet
GEORGIA
Ankara
ARM.
aserbajdsjan
Tyrkia
Rojava
Selverklært uavhengig kurdisk region
Det Kaspiske hav
Kurdistan
Region i Irak som ønsker uavhengighet
Al-Hol
Teheran
Syria
Iran
Middelhavet
Irak
Damaskus
Bagdad
Områder med stor kurdisk befolkning.
100 km
Svartehavet
GEORGIA
Ankara
ARM.
aserbajdsjan
Tyrkia
Det
Kaspiske hav
Rojava
Selverklært uavhengig kurdisk region
Kurdistan
Region i Irak som ønsker uavhengighet
Al-Hol
Teheran
Syria
Middelhavet
Iran
Irak
Damaskus
Bagdad
Områder med stor kurdisk befolkning.
100 km
Svartehavet
GEORGIA
ARM.
Tyrkia
Rojava
Selverklært uavhengig kurdisk region
Kurdistan
Region i Irak som ønsker uavhengighet
Al-Hol
Syria
Irak
IraN
Damaskus
Bagdad
Områder med stor kurdisk befolkning.
100 km
Svartehavet
Områder med stor kurdisk befolkning.
Tyrkia
Rojava
Selverklært uavhengig kurdisk region
IraN
Al-Hol
Syria
Kurdistan
Region i Irak som ønsker uavhengighet
Damaskus
Bagdad
Irak
Å hente barn av norske IS-krigere ut fra Rojava er spesielt komplisert, siden de kudiske selvstyremyndighetene der ikke er anerkjent av nabolandene.
Like fullt er det denne veien ut av Syria som er den mest aktuelle for barn av norske IS-medlemmer: Det er via denne ruten at morfaren til barna av den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmo har lyktes med å hente ut sine syv barnebarn.
Mars 2019: Slik ser flyktningleiren ut. Kilde: OCHA/ReliefWeb
Leiren ligger i et ørkenområde der vintrene er isende kalde, og somrene glohete. De som bor i leiren er ofte presset inn i overfylte telt, fordi det ikke er nok såkalte familietelt.
Mange av IS-krigerne som dro fra Norge er blitt drept i kampene. PST anslår at minst 40 av de rundt hundre personene som dro til Syria fra Norge nå er døde - flertallet av dem menn. Ytterligere 40 har enten returnert til Norge, der flertallet er blitt straffeforfulgt, eller de har reist til andre land.
Det antas at kun 20 menn og kvinner som dro fra Norge fortsatt befinner seg i Syria. Men blant denne siste gruppen er flere savnet.
PST har gitt VG en ny oversikt, som viser at rundt 60 prosent av dem som dro fra Norge var norske statsborgere. Dersom noen av disse fortsatt er i live, kan de ikke nektes retur til Norge, har statsminister Erna Solberg slått fast.
De kurdiske selvstyremyndighetene har bedt vestlige myndigheter om å hente hjem sine borgere, men tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har tatt til orde for at de heller dømmes i Syria. Waras etterfølger, Jøran Kallmyr (Frp), har sagt at Norge vil trekke tilbake oppholdstillatelsen for IS-medlemmer som ikke hadde norsk statsborgerskap.
For barn født av norske IS-krigere med utenlandske kvinner som mor, vil samme regler gjelde som for barn av norske IS-kvinner: Disse barna kan få norsk statsborgerskap dersom slektskap til en norsk far fastslås ved DNA. Foreløpig har ingen barn i denne kategorien dukket opp.
Heller ingen norske IS-krigere er blitt registrert i de kurdiske interneringsleirene. Men PST antar at flere fortsatt er i Syria, noen i fengsel, mens andre har gått over fra IS til de al-Qaida-tilknyttede krigerne i den urolige Idlib-provinsen.
Dette vet vi om et uvalg av de norske IS-krigerne:
Etter å ha vært et aktivt medlem av ekstremistgruppen Profetens Ummah i Oslo, reiste Skien-mannen til Syria i oktober 2012. Sommeren 2014 publiserte IS en propagandavideo der Vasquez viser fram en rekke fanger i grenseområdene mellom Syria og Irak – før bygningen de holdes i blir sprengt i luften, mens Vasquez smiler og gir Allah ære.
Terrorvideoen medførte at Vasquez, som har chilensk bakgrunn, ble en av de mest profilerte norske fremmedkrigerne tilsluttet terroristene i IS. Det antas at han ble drept i Syria i 2015. Etter det VG kjenner til skal forklaringen fra hans tidligere kone være at han døde i en eksplosjon.
Vasquez var gift med en norsk-pakistansk kvinne som fremdeles er i live i Syria. Sammen har de en sønn på fire år, som har en lungesykdom og som sitter internert i Al-Hol med sin to år gamle halvsøster og moren. Vasquez skal også på et tidspunkt ha vært gift med den sentrale IS-kvinnen Aisha Kausar Shezadi, som da var hans kone nummer to.
Som 13-åring kom mannen til Norge som enslig asylsøker fra Eritrea og bodde i flere år hos en norsk fosterfamilie i Bærum. Etter videregående flyttet han til Volda for å studere. I desember 2012 dro han til Syria, og skal ha vært med i Nusra-fronten før han sluttet seg til IS. Der skal han ha fått lederoppgaver. I Syria skal han ha vært gift med den eldste av de to søstrene fra Bærum, og de to skal sammen ha fått et barn, som vil ha krav på norsk statsborgeskap dersom det fortsatt er i live.
Høsten 2014 kom det en nyhetsmelding på TV2 om at mannen hadde blitt drept, men i 2017 kom kontrabeskjeden. Da meldte PST at han var i live, og at han er under etterforskning for deltakelse i en terrororganisasjon. Dersom han fremdeles er i live, vil han være den lengstlevende norske Syria-fareren. Det har ikke kommet meldinger om at han har mistet livet i de siste kampene mot IS.
Neganov flyttet fra Russland til Norge med deler av sin familie da han var 17 år gammel. Han var lenge aktiv i et ekstremt norsk-russisk nynazist-miljø. Han poserte på flere bilder med nynazistisk propaganda, blant annet lot han seg avbilde med nazihilsen på minnesmerket for falne, sovjetiske soldater i 2010. Men han konverterte til islam, og ble raskt radikalisert, og dro til Syria. I juni 2014 ble han innrullert i en av IS sine treningsleire, ifølge NRK.
Er nå etterlyst av Interpol av russiske myndigheter. Ifølge VGs opplysninger sitter han nå fengslet i Syria. Han har ikke norsk statsborgerskap, og oppholdstillatelsen han tidligere hadde har gått ut. Men han har en tilknytning til Norge gjennom en nær slektning med norsk statsborgerskap.
Østfoldingen var tilknyttet Profetens Ummah før han reiste til Syria mars 2013. Ifølge en Interpol-etterlysning går han også under navnet Abdul Hakim Ryding. Etter ankomsten til Syria la konvertitten ut flere innlegg der han fortalte om livet som IS-kriger, og oppfordret andre til å komme til Syria.
I 2012 var Ryding involvert i en episode i Oslo sentrum der han sammen med tre andre menn skal ha kjørt i høy hastighet etter en mann og en kvinne. Under biljakten skal det ha blitt avfyrt flere skudd med et håndvåpen mot bilen som mannen og kvinnen kjørte, ifølge tiltalen. Ryding møtte aldri opp i retten ettersom han på det tidspunktet befant seg i Syria.
Ryding har status "ukjent", men det er sannsynlig at han har mistet livet i kamper for IS. Ingen skal ha hørt fra ham på svært lang tid.
Michael Nikolai Skråmo er norsk statsborger med norske foreldre, men har bodd i Sverige hele livet. Han ble født i Bergsjö utenfor Göteborg - og konverterte til islam i 2005. Da hadde han nettopp fullført kokkeutdannelse i hjembyen. Kort tid etter konverteringen reiste han til Egypt, hvor han skal ha lært seg arabisk. Ifølge Expressen skal han ha blitt mer og mer radikal med årene frem til han i september 2014 tok med seg sin svenske kone Amanda Gonzales og deres fire barn til Syria for å kjempe med IS.
I februar 2015 dukket han opp i en video som skal være innspilt i nærheten av Kobani i Syria, hvor kurdiske styrker til slutt drev IS-terroristene ut av byen. I mars 2019 kom meldingen om Skråmos død. Noen uker tidligere døde hans kone, som han etter ankomst hadde fått ytterligere tre barn med. De syv foreldreløse barna er nylig hentet ut av Syria etter initiativ fra morfaren, og etter et opphold i Irak har barna ankommet Sverige.
Den afrikanske mannen kom til Norge som tenåring. Han var ifølge VGs opplysninger aktiv i et radikalt miljø, og PST var kjent med at han hadde dratt til Syria. Med seg hadde han sin etnisk norske kone, som hadde konvertert til islam, og deres tre norskfødte barn.
Lite var kjent om mannen før Aftenposten skrev en sak om barna hans i april. Ifølge avisen hadde paret fått ytterligere to barn i Syria, før mannen skal ha blitt drept. Dette forteller hans svigermor at hun fikk høre av sin datter. Så ble også barnas mor selv savnet. De fem foreldreløse barna er nå en prioritet å hente hjem for norske myndigheter.
Den 45 år gamle jihadistkrigeren har bakgrunn fra Marokko. Svært lite er kjent om ham, men ifølge VGs kilder skal han har hatt en lederrolle i IS etter at han dro til Syria. Mannen er av interesse for norske myndigheter av to grunner: Den ene er at han skal ha forlatt IS-området før de siste kampene, og sluttet seg til andre ekstreme grupper i den siste opprørsprovinsen Idlib. Der skal han på ny ha fått en lederrolle i en gruppe med utspring i al-Qaida i Syria.
Den andre grunnen til at mannen er interessant at det antas at han fått opp mot fem barn med flere kvinner i Syria. 45-åringen har norsk statsborgerskap, så barn han har fått i Syria kan i teorien også bli norske statsborgere, dersom slektskap kan bevises ved DNA-test. Men det er høyst usikkert hvor disse barna befinner seg.
Vadsø-mannen, opprinnelig fra Nord-Kaukasus, reiste i februar 2014 til Syria. Der la han ut bilde av seg selv i sosiale medier med stridstøy og gevær. Sammen med en kamerat fra Vadsø, samt Edelbijev og Magomadov fra Fredrikstad, kjempet han med den tsjetsjenske IS-bataljon i Kobane.
Kamerat av den andre Vadsø-mannen, som reiste til Syria i mai 2014. Drev med bryting mens han bodde i Norge. På Facebook la han ut IS-propaganda, og skal ha fått barn med en norsk kvinne som reiste etter ham. Kjempet også i den tsjetsjenske IS-bataljonen i Kobane. Man har ikke fanget opp livstegn fra mannen, eller kvinnen han fikk barn med, på lang tid.
Som ungdom var han et lovende fotballtalent som scoret mål for Odd-juniorene. Hans fødenavn er Ahmed Mohammed Bashir, men 19 år gammel skiftet han navn til Djibril Abdi Bashir: i Koranen er Djibril engelen Gabriel som ga den hellige skrift til Muhammed. Abdi betyr "Guds tjener" og er et av Allahs 99 navn. I denne perioden skal han ha blitt svært religiøs.
Flere år senere - i september 2012 reiste han til Syria. Da han kom hjem i januar 2014 ble han pågrepet og siktet for terrortilknytning og støtte til IS. Oslo tingrett dømte han til fengsel i fire år og tre måneder, mens lagmannsretten hevet straffen til fire år og seks måneder. Høyesterett senket sommeren 2016 straffen igjen, til fire år og tre måneder. Bashir erkjente tilslutning, men hevder han kun bidro humanitært.
Bærumsmannen reiste inn i Syria i august 2012. Da han kom hjem januar 2014 ble han pågrepet. Han ble stilt for retten sammen med Djibril Abdi Bashir og dømt for å ha kjempet med våpen for IS. Oslo tingrett dømte han til fengsel i fire år og tre måneder, mens lagmannsretten hevet straffen til fire år og seks måneder. Høyesterett senket sommeren 2016 straffen igjen, til fire år og tre måneder.
Han nektet hele tiden straffskyld og hevdet han var med i en mer moderat opprørsgruppe. Valons yngre bror Visar ble også dømt i saken, men ikke for å ha deltatt i kamp. Visar Avdyli fikk åtte måneders fengsel for å ha gitt materiell støtte til brødreparets tredje bror, Egzon (senere død), ved å handle inn klær som skulle sendes til ham i Syria.
Norsk-tsjetsjeneren kom til Norge sammen med familien i 2002, som flyktning fra Russlands brutale krigføring i Tsjetsjenia. I Fredrikstad ble han en aktiv kickbokser og han elsket å trene. Samtidig var han politisk frustrert: Han var opprørt over de russiske myndighetenes overgrep mot hans eget folk i Kaukasus-regionen, og han avskydde Israels handlinger mot palestinerne.
En sensommerdag i august, mens foreldrene var på ferie, tok Edelbijev opp et lån og kjøpte en Mercedes. Sammen med Ishaq Ahmed fra Fredrikstad kjørte han gjennom Europa, til Tyrkia - og tok seg over grensen til Syria. Der slutter han seg til en tsjetsjensk gruppe som senere ble en del av IS. Et knapt år senere returnerer han til Tyrkia - for å gifte seg med en jente han har kommet i kontakt med gjennom venner - russiske Diana Ramazanova.
Etter en bryllupsreise i Tyrkia drar ekteparet til Syria. Fredrikstad-mannen ble trolig drept i et amerikansk bombeangrep i den syriske byen Kobane i desember 2014. Få uker senere sprenger hans kone, som på det tidspunktet var gravid, seg selv i luften utenfor en politistasjon i Tyrkia.
Ahmed skal ha reist gjennom Europa, til Tyrkia sammen med kameraten Abu Aluevitsj Edelbijev i 2013. I Syria ble han skutt i beinet, og returnerte til Norge i 2014. Han skulle reise tilbake,ifølge dommen mot ham, etter et sykehusopphold og behandling i Norge, men endte i stedet opp i fengsel. I 2015 ble han i Oslo tingrett dømt til åtte års fengsel for å ha deltatt i og støttet Den islamske staten (IS) og Nusrafronten i Syria, noe han nektet for. Han hevdet selv at han reiste til Syria for å drive humanitært arbeid.
Faren døde da Sanchez Hammer bare var tre måneder og gutten vokste opp som enebarn med sin filippinske mor i Fredrikstad. Høsten 2013 hadde flere jevnaldrende dratt fra Østfold-byen for å bli IS-krigere, blant annet vennene Abu Aluevitsh Edelbjev og Ishaq Ahmed. Sanchez Hammer fulgte etter. Han hadde da endret navn til Abdul Hakim Sanchez Hammer.
I sosiale medier dukket det senere opp bilder der han poserte væpnet med fryktede IS-kommandanter. De samme kommandantene er i andre sammenhenger avbildet med avkappede menneskehoder, som Dagbladet var først til å omtale våren 2014. Ifølge VGs opplysninger har Sanchez Hammer gjennomgått en militær utdannelse i Syria, og hadde en operativ rolle som kriger i væpnet kamp. Døde i mars 2015.
I januar 2012 gjør Avdyli seg bemerket for første gang i det radikale miljøet som etter hvert blir Profetens Ummah. Der blir han en markant skikkelse og talsmann. I februar 2014 reiste Avdyli til Syria, men til familien skal han ha uttrykt at han skulle til Kosovo.
I Syria blir han jihadistkriger, og den 28. april 2014 ble han drept. I et intervju med Aftenposten etter dødsfallet, sa hans far å at han hadde gjort sitt beste for å oppdra Egzon til å bli «en god samfunnsborger», og at han har vært bekymret etter at sønnen ble en del av det islamistiske miljøet på Østlandet.
Konvertitten fra Halden reiste til Syria i september 2014 og tilsluttet seg IS.I tiden før hadde han vært aktiv i Profetens Ummah. Et annet Profetens Ummah-medlem, Ubaydullah Hussain, ble dømt ti ni års fengsel for deltakelse i IS, men et av tiltalepunktene var også rekruttering av blant annet Thom Alexander Karlsen.
Hussain ble frikjent for rekruttering av Karlsen i tingretten, men ble senere dømt for det forholdet i lagmannsretten. Ifølge lagmannsretten var Hussains påvirkning «den helt avgjørende årsaken til at Karlsen til slutt tok valget om å dra til Syria.» I mars 2015 ble Karlsen drept i kamper i byen Kobane, der IS førte en blodig terrorkrig mot den primært kurdiske befolkningen.
Da Mahmoud gjennomførte et selvmordsangrep i Bagdad 2. juni 2014 som tok livet til åtte personer, ble han kjent som «Norges første selvmordsbomber». I etterkant ble han hyllet som den 49. «martyren» til IS av terrorstaten selv.
Som med så mange andre radikaliserte, sjokkerte endringene i hans liv dem som kjente ham. En tidligere skolevenninne har overfor VG beskrevet ham som en sjarmerende mann som snakket perfekt norsk. Mahmoud, med bakgrunn fra Tunisia, hadde bodd i Norge i fem år da han dro til Syria for å kjempe for IS. Men forstanderen i Oslo-moskéen Rabita, Basim Ghozlan, var ikke like overrasket. Han fortalte VG hvordan Mahmoud under et opphold i hjemlandet hadde begynt å interessere seg for jihad og legge ut esktreme videoer på nettet.
Konvertitt som reiste sammen med sin kone inn i Syria august 2014. Da mannen ble drept i februar 2015 skrev konen følgende: «Anse ikke dem som ble drept for Guds sak, som døde. Nei, de er levende hos Herren og mottar av Hans gaver».
Paret var fra Trøndelag, og venner i omgangskretsen ble sjokkerte over hvor raskt de ble radikalisert etter å ha konvertert til islam. Familien visste ikke at mannen var muslim før han sluttet å spise svinekjøtt og begynte å be fem ganger om dagen. Paret skal ha overtalt en venn til å bli med dem til Syria, den nå straffedømte og identifiserte Kristian Michelsen. Den drepte mannens kone har overlevd Kalifatet - og sitter nå i flyktningleiren Al-Hol sammen med andre norske IS-kvinner. Hun forsvarer fortsatt IS.
Reiste etter trønderekteparet i november 2014, etter å ha lagt ut IS-propaganda på nettet, og sluttet seg til terrorgruppen i Syria. Skrev hjem til en venninne at han deltok i farlige oppdrag. I juni 2016 hadde han fått nok, og flyktet til Tyrkia, der han ble pågrepet og etter hvert utlevert til Norge.
Under avhør i Tyrkia hevdet Michelsen at han ikke hadde kriget aktivt for IS, men kun hatt sivile jobber som å bære vann. Men like fullt ble han tiltalt i Norge, og i november 2017 ble han dømt til syv år og seks måneders fengsel for deltakelse i Den islamske staten (IS) og terrorforbund.
I 2018 ble fembarnsfaren fra Senja dømt til 6,5 års fengsel for terrorforbund og deltakelse i terrororganisasjonen Islamsk stat (IS) i Borgarting lagmannsrett.I august 2014 tok han med seg kone og fem barn til Syria og var der i fire uker. Fembarnsfaren har hele tiden nektet straffskyld i saken.
Sammen med Hasan Ahmed, også han fra Fredrikstad, reiste Magomadov til Syria høsten 2014. Våren 2015 kom han hjem og ble siktet og varetektsfengslet. I april 2017 ble han dømt til 7,5 års fengsel for både terrorforbund og deltakelse i IS.
Dro sammen med Magomadov høsten 2014, men returnerte til Norge etter bare noen uker. Ahmed ble i Borgarting lagmannsrett frifunnet for terrorforbund, men funnet skyldig for deltakelse i IS og dermed dømt til fire års fengsel. Det er to år mindre enn i Oslo tingrett, hvor han ble funnet skyldig også for å ha inngått terrorforbund.
Reiste til Syria februar 2014 og sluttet seg til IS. Ble drept i mai samme år. Var svogeren til IS-dømte Djibril Bashir.
Skal ha reist til Syria i 2014 og tilsluttet seg IS. Var kamerat av Ishaq Ahmed, Abu Edelbjiev og Torleif Hammer i Fredrikstad. Ble meldt død av TV 2 i mars 2015.
Tilhørte Fredrikstad-miljøet sammen med Ishaq Ahmed, Abu Edelbjiev og Torleif Hammer. Ble meldt død av TV 2 i oktober 2014.
Publisert: 18. Mai 2019