Det er fredag kveld. På et utested i Bergen shotter en 26 år gammel kvinne tequila med vennegjengen sin. Hun blir full. Så full at hun ikke klarer å taste koden da hun senere skal betale for taxituren hjem.

Tidlig neste morgen våkner hun i sengen sin med taxisjåføren over seg. Hun reagerer umiddelbart, og trekker beina opp som et skjold, forteller hun senere til VG.

Han sier at de hadde frivillig sex.

Kvinnen mener taxisjåføren voldtok henne den natten.

Saken skal snart bli en av mange henlagte voldtektssaker i Vest politidistrikt.

Det er ord mot ord.

Hver dag får tre personer beskjed om at voldtektssaken de har anmeldt er henlagt, viser en kartlegging VG har gjort.

En ferdigbehandlet straffesak har i hovedsak to mulige utfall: Det blir tatt ut tiltale – eller saken henlegges.

De andre vanligste årsakene til henleggelse er at politiet ikke har nok opplysninger til å identifisere en gjerningsperson, at de ikke kan bevise at noe straffbart har skjedd – eller at forholdet er foreldet.

– Voldtektssaker er vanskelige bevismessig. Sex er i utgangspunktet lovlig, og skjer som oftest i et lukket rom. I disse sakene må politiet etterforske og bevise med tilnærmet sikkerhet at det har skjedd en voldtekt. Det finnes sjeldent vitner, forklarer førstestatsadvokat i Oslo, Olav Helge Thue.

– Gjerningsmannen innrømmer ofte å ha hatt sex med fornærmede. Da må det bevises at gjerningsmannen forsto at fornærmede ikke ville ha sex, og tiltvang seg seksuell omgang med vold, trusler eller ved at den fornærmede for eksempel var beruset, sier Thue.

I Norge er det Vest politidistrikt som tar ut færrest tiltaler ut i fra antall etterforskede saker, viser VGs kartlegging. Her ble det tatt ut tiltale i færre enn én av ti voldtektssaker mellom 2015 og 2017. I Nordland politidistrikt endte voldtektssakene i retten dobbelt så ofte.

– Dette er ubehagelig, sier Helge Stave, som leder Felles enhet for etterretning og etterforskning i Vest politidistrikt.

– Det er absolutt ikke godt nok, sier leder for påtaleavdelingen og visepolitimester Ida Melbo Øystese.

– Saksfeltet har ikke alltid fått de ressursene som alvorlighetsgraden tilsier.

Kvinnen våkner klokken ett søndag ettermiddag. Minnene fra natten er vage, men hun kjenner at noe er galt. Det gjør vondt på innsiden av lårene.

Tankene herjer. «Hva skjedde? Det var en mann i leiligheten min i natt. Herregud, det var taxisjåføren».

Politiet reagerer raskt på det 26-åringen forteller i avhør. Taxisjåføren blir pågrepet søndag morgen, omtrent et døgn etter hendelsen.

Fordi kvinnen ikke kunne betale for taxituren, tok han med seg bankkortet som en garanti, sier mannen i avhør. Han hevder at det var kvinnen som ga ham nøklene, i tilfelle hun sovnet. Da han var ferdig på jobb, parkerte han taxien og reiste hjem til henne i sin private bil. Her fant han henne sovende på baderomsgulvet.

Han bar henne inn i sengen. Der gjennomførte han to samleier med henne, forklarer han til politiet.

Hun hadde sagt at hun var villig til å gjøre «hva som helst» for å betale for turen, hevder mannen.

Kvinnen nekter for at hun ga ham nøklene sine. De hadde ikke frivillig sex, mener hun.

Hvordan skal politiet bevise hvem av dem som snakker sant?

Tiltakene ble satt i gang for sent, sier politiledelsen i Vest.

– Vi har ikke satt av nok ressurser til disse sakene. Der har vi ikke være flinke nok, sammenlignet med andre politidistrikter, sier Helge Stave.

Det vil ta tid å snu den dårlige statistikken, vedgår de.

– Frykter dere at det er blitt begått feil underveis i etterforskningen i disse sakene?

– Den angsten prøver jeg å ikke kjenne på. Jeg prøver å ha fokus på at dette nå skal gjøres riktig. Men i den frykten ligger følelsen av at det kan ha blitt gjort feil i denne sakskategorien, som i andre, sier Stave.

– Hovedbekymringen vår er at vi bruker for lang tid. Vi får ikke undersøkt hva som ligger i saken raskt. Da går viktige bevis tapt for oss, sier visepolitimester Øystese.

Beskjeden kommer en kald vinterdag: Statsadvokaten henlegger saken på bevisets stilling.

Kvinnens bistandsadvokat Ellen Eikeseth Mjøs er uenig i avgjørelsen.

– Det finnes nok bevis til å ta ut tiltale, mener hun.

– Det er noe som ikke har fungert når vi ligger nederst på statistikken, mener Andreas Lervik. Han er tillitsvalgt ved Seksjon for vold- og sedelighetsovertredelser i Bergen.

Klagen til Riksadvokaten fører ikke frem. Kvinnens sak blir henlagt.

– Bevissituasjonen i denne saken er svært god. Jeg synes dette er oppsiktsvekkende, sier bistandsadvokat Mjøs.

Etter henleggelsen begynner kvinnen å tvile på seg selv. Hun tviler på politiet, og på rettssystemet.

– Jeg satte meg i en taxi og forventet å komme trygt hjem. Det skremmer meg at rettssystemet godtar dette. Jeg føler at jeg ikke er blitt trodd.

Etter henleggelsen begynner kvinnen i terapi. Hun får diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Alt jeg sitter igjen med er en diagnose jeg kunne vært foruten.

VG har vært i kontakt med mannen, som synes det er for belastende å la seg intervjue om saken.