Fratatt styring over eget liv – uten å bli hørt

Hvert år får tusenvis verger fordi de ikke kan ta vare på seg selv eller sin egen økonomi.

Siden vergemålet skal være frivillig, krever loven at du skal samtykke.

Men dersom det antas at du ikke er i stand til å forstå hva et vergemål er, eller hvorfor du trenger det, kan det gjøres unntak fra loven.

Nå kan VG avsløre at unntaket er brukt i over 9000 vergemål de siste fem årene. Det betyr at flere tusen trolig har fått verge uten at de har blitt snakket med.

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) innrømmer at loven har blitt brukt feil.

VGs forside 6. oktober i år.
VGs forside 6. oktober i år.

VG avslørte i høst hvordan Magnus Holøyen og hans to eldre brødre, Lars Peder og Arvid, fikk vergemål mot sin vilje – uten at de ble snakket med først.

Myndighetene sier det ikke skal skje.

Men dersom ingen stiller deg spørsmålet, hvordan kan de vite hva du egentlig vil?

Fire av ti

Nå kan VG avdekke at det ble gjort unntak fra lovens krav om samtykke i mer enn fire av ti vergemål som ble opprettet i første halvår i 2018:

 
C k K I g B U p z j N I M C w M v d i O M F b b C Y q B e o q C o i C Y d K O o k g Y k p s F I X p j M S q Q V l A P R Q l k a x I X H d g U g D w g V A N N K B v R w z E C v Z G q p d C g z d D b z A z V K o O X j e v d D P y l D K z b K S z J Z Y g z w P i p m a o m Q R b I H m r Z c L w v I r o O v Z b f K i e m I b i N h L Z A c P b m r w k C x B e j S G i G I P p n W A h K V P x Q M k N j k b R u b U M u M s j Y z e V X i Q E u Q h I x W F F o Z A q R X M M j j Z j d n j N l q B y E O w a N M B s S J J I V y J y D s k E P M X c l c W g u R Z Q Z b r V e H o E U R P K y i B i L X g m R f R n v O p l l q d h z B A g W L y z h n m b u F C f s V O f f F s h A V v R K m H y u I w B C o F E m n

Hver n representerer 10 personer

3517 voksne nordmenn fikk oppnevnt en verge, fra nyttår til juni i år.

Statens sivilrettsforvaltning sier det er mangler ved registreringen før 2018. Grafikken baserer seg derfor på vergemålene som er opprettet fra 01.01.-28.06.2018.

I 43 prosent av disse sakene – for 1510 mennesker – er personen beskrevet som «ikke samtykkekompetent». Altså mener en lege at de ikke er i stand til å forstå hva et vergemål er.

Fylkesmennene har bare snakket med 74 av disse personene før vergemålet ble opprettet. Det utgjør fem prosent av gruppa.

Selv om tall for tidligere år er noe mer usikre, har andelen som ble registrert uten samtykke, vært stabil.

Ingen har oversikt

For fem år siden fikk Norge en ny vergemålslov. Målet var bedre rettssikkerhet og at den enkelte skulle få bestemme mer selv.

VG har fått innsyn i data om samtlige vergemål for voksne nordmenn per 28. juni år. Dette er første gang Statens sivilrettsforvaltning har gitt ut et så omfattende datamateriale.

Dermed kan VG gi et unikt innblikk i hvordan loven har fungert.

Fra 2014 til og med første halvdel av i år, har nærmere 23.000* personer blitt satt under vergemål:

9295

13 196

Registrert som «ikke samtykkekompetent» ved opprettelsen.

Registrert som «samtykkekompetent» / ikke registrert

9295

13 196

Registrert som «ikke samtykkekompetent» ved opprettelsen.

Registrert som «samtykkekompetent» / ikke registrert

9295

13 496

Registrert som «ikke samtykkekompetent» ved opprettelsen.

Registrert som «samtykkekompetent» / ikke registrert

* Registreringer i SRFs datasystemer. SRF opplyser at det kan ha skjedd feilregistreringer før 2017.

Det er ingen som vet hvor mange av disse personene som ikke ønsket vergemålet.

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) innrømmer at noen trolig har opplevd vergemålet som tvang.

– Med bakgrunn i rettsutvikling og den tolkningen av regelverket som har vært, har det nok blitt opprettet vergemål mot noens vilje, sier avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad.

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sier at han frykter at det er flere som kan ha opplevd det samme som brødrene Holøyen på Tolga.

– Fylkesmannen skal ikke kunne sette noen under vergemål mot deres vilje. Det er så alvorlig og inngripende at det skal ikke skje, sier han.

INGEN TVIL: Justisminister Tor Mikkel Wara understreker at et vergemål skal være frivillig. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG
INGEN TVIL: Justisminister Tor Mikkel Wara understreker at et vergemål skal være frivillig. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG

Han er overrasket over tallene VG presenterer.

– Du kan ikke si at en person ikke har samtykkekompetanse uten å forsikre deg om at det stemmer. Du skal ikke sette noen under vergemål uten å undersøke hva som er deres vilje.

– Men hvordan vet du det hvis de ikke har snakket med dem?

– Nei, det gjør du jo ikke!, sier Wara.

Han understreker at en samtale kun kan unnlates dersom det vurderes som formålsløst, for eksempel basert på sykehjemmets uttalelser om en sterkt dement pasient.

Fakta:
Slik kan du få vergemål

Hvis du selv eller noen rundt deg mener at du ikke kan ivareta dine egne interesser, kan du få et vergemål og få hjelp av en verge.

Fylkesmannen bestemmer om du trenger verge. Vergemålet kan gjelde personlige og økonomiske spørsmål.

Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Vergen kan være et familiemedlem, en bekjent eller en profesjonell verge.

For å få verge må du ha en sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse – f.eks. demens eller psykisk utviklingshemming.

Et vergemål skal være frivillig. Men dersom en lege mener du ikke forstår hva et vergemål innebærer, har det vært slik at du likevel kan få vergemål mot din vilje.

Hvis du skal tvinges til å ha en verge, må en domstol frata deg din rettslige handleevne.

Etablert til tross for protester

Men i flere år har både Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmennene tolket loven slik at også de som motsetter seg det, kan settes under vergemål – dersom de ikke forstår hva et vergemål er.

«Har vi saker i Nordland der vergemål har blitt opprettet uten at den det gjelder har blitt hørt eller etablert på tross av protester. Det kan være.», skrev underdirektør ved Fylkesmannen i Nordland, Trond Gården, i en kronikk etter Tolga-saken.

Gården viste til at fylkesmennene overtok mange tusen saker da vergesakene ble overført fra kommunene for fem år siden. I disse sakene ble personer som ifølge legeerklæringen manglet samtykkekompetanse, sannsynligvis ikke spurt, skrev han.

«På samme måte er det sannsynlig at vi, etter 2013, har fattet vedtak om vergemål uten å snakke med personen, fordi legeerklæringen bekreftet at vedkommende ikke forsto hva samtykke til vergemål innebærer. Dette har typisk vært demente personer, alvorlig psykisk syke, moderat og dypt utviklingshemmede og andre med alvorlige kognitive svikt.»

ANNONSE

Krever gransking

Lederen i Norsk Forbund for utviklingshemmede mener det er behov for å gjennomgå alle vergemål der de det gjelder ikke er bedt om samtykke.

– Det er ikke mulig å vite hvor mange som har et frivillig vergemål når man ikke har spurt den det gjelder, sier Jens Petter Gitlesen.

PROVOSERT: Jens Petter Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemmede. Foto: Trond Solberg/VG
PROVOSERT: Jens Petter Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemmede. Foto: Trond Solberg/VG

– Nå sier man at loven er brukt feil de siste fem årene. Da må man ta seg råd til å undersøke hvor mange som har fått opprettet et vergemål mot sin vilje.

– Det er en stor jobb?

– Ja, men hadde det vært snakk om andre grupper i samfunnet som er utsatt for menneskerettsbrudd i dette omfanget så hadde man vært i gang med en stor gransking av disse sakene for lengst, sier Gitlesen.

Hjelp oss å finansiere viktig journalistikk: Kjøp VG+ her.

Reagerer

Jusprofessor Kjetil M. Larsen mener VGs funn tyder på at terskelen for å erklære at folk ikke forstår, har vært for lav.

– Utgangspunktet i loven er at man så langt som mulig skal oppnevne vergemål der personen samtykker, altså at det skal være frivillig. Et vergemål kan være frivillig selv om personen ikke samtykker, men når samtykke ikke foreligger i nær halvparten av sakene, og i noen fylker over halvparten, har jeg vanskelig for å se at det skjer i samsvar med lovens hovedregel.

JUSPROFESSOR: Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen. Foto: Paul S. Amundsen
JUSPROFESSOR: Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen. Foto: Paul S. Amundsen

Jusprofessor Karl Harald Søvig er overrasket over at fylkesmennene kun har snakket med et fåtall i år. Myndighetene vet ikke hvordan tallene er for tidligere år.

– Man er nødt til å snakke med folk for å finne ut om de er samtykkekompetent eller ikke. Noen ganger vil det være så opplagt at det ikke går, for eksempel hvis man i praksis er bevisstløs og ligger i koma på sykehus. Men i de fleste tilfeller er man helt avhengig av å snakke med folk for å finne ut av det, sier Søvig.

FAGORGAN: Statens sivilrettsforvaltning har ansvaret for å følge opp fylkesmennenes arbeid med vergemålssaker. Fra venstre fagdirektør Anne Live Jensvoll og avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG
FAGORGAN: Statens sivilrettsforvaltning har ansvaret for å følge opp fylkesmennenes arbeid med vergemålssaker. Fra venstre fagdirektør Anne Live Jensvoll og avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG

Statens sivilrettsforvaltning sier de ikke vet hvilken tilstand eller sykdom de det gjelder, har. Men avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier det kan være flere årsaker til at samtaler ikke gjennomføres.

– Det er viktig at de blir tilbudt en samtale. Så er det en annen sak om Fylkesmannen får til å gjennomføre en samtale. Det kan være man ikke får tak i en person, eller at personen nekter å snakke med vergemålsmyndighetene.

Mogenstad vil ikke kommentere hvorvidt andelen som ikke bes om samtykke, er for høy. Hun viser til at gjøres konkrete vurderinger av hver enkelt sak.

– Helt vanvittig

Magnus Holøyen fikk vergemål vinteren 2017. Her ble det hevdet at han var psykisk utviklingshemmet. VG har funnet hans vergemål i datamaterialet fra Statens sivilrettsforvaltning. Her har Fylkesmannen i Hedmark registrert at samtale ikke er vurdert.

I halvannet år kjempet Magnus for å bli kvitt et vergemål han aldri har ønsket.

«Det tar over hele livet ditt og det har vært vanskelig å tenke på noe annet i disse årene»
Magnus Holøyen

Han reagerer kraftig på tallene VG presenterer.

– Jeg skjønner at noen kan trenge verge hvis de er veldig syke. Men hvis flere tusen andre har fått vergemål uten å ha blitt spurt, så er det helt vanvittig. Da er det sikkert flere som har opplevd det samme som oss, sier han.

I år ble kommunelegen som skrev erklæringen for de tre brødrene på Tolga felt for brudd på helsepersonelloven. En ny test viser at Magnus ikke har psykisk utviklingshemming. Vergemålet ble opphevet i oktober.

Store forskjeller

Frem til i år har det manglet nasjonale retningslinjer på hvordan fylkesmennene skal vurdere om en person har evnen til å samtykke.

Tallene VG har fått tilgang til, indikerer store forskjeller i registreringen:

46 %

Oslo og Akershus

39 %

Trøndelag

28 %

Østfold

31 %

Aust- og Vest-Agder

46 %

Hordaland

39 %

Nordland

32 %

Vestfold

44 %

Rogaland

38 %

Telemark

49 %

Møre og Romsdal

47 %

Buskerud

48 %

Hedmark

39 %

Oppland

39 %

Troms

39 %

Sogn og Fjordane

45 %

Finnmark

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Nei

Ja

Ikke registrert

Oslo og Akershus

46 %

Trøndelag

39 %

Østfold

28 %

Aust- og Vest-Agder

31 %

Hordaland

46 %

Nordland

39 %

Vestfold

32 %

Rogaland

44 %

Telemark

38 %

Møre og Romsdal

49 %

Buskerud

47 %

Hedmark

48 %

Oppland

39 %

Troms

39 %

Sogn og Fjordane

39 %

Finnmark

45 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Nei

Ja

Ikke registrert

Oslo og Akershus

46 %

Trøndelag

39 %

Østfold

28 %

Aust- og Vest-Agder

31 %

Hordaland

46 %

Nordland

39 %

Vestfold

32 %

Rogaland

44 %

Telemark

38 %

Møre og Romsdal

49 %

Buskerud

47 %

Hedmark

48 %

Oppland

39 %

Troms

39 %

Sogn og Fjordane

39 %

Finnmark

45 %

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Nei

Ja

Ikke registrert

Grafikken viser andelen som er registrert som ikke samtykkekompetent ved opprettelse av vergemål, i perioden 01.01.14-28.06.18. SRF opplyser at tallene er noe usikre fordi de antar at det er gjort feilregistreringer til og med 2016.

Nå endrer justisminister Tor Mikkel Wara vergemålsloven for at det skal bli vanskeligere å sette folk under verge mot sin vilje.

– Lovens hovedregel har hele veien vært at vergemål skal være frivillig. Har loven blitt brukt feil?

– Ja, det har vært ulik praksis. Derfor presiserer vi nå loven.

– Hvorfor har det tatt dere flere år før dere presiserte at loven ble brukt feil?

– Det har jeg ikke noe godt svar på. Vi måtte bli klar over at loven praktiseres ulikt, og når vi blir klar over det, må vi gjøre noe med det.

–Er det dere som har gjort feil ved å lage en uklar lov, eller har man forstått den feil?

– Når loven ikke er god nok, blir den praktisert feil. Jeg skal ikke henge ut noen for det. Men da må vi lage en ny lov.

– Mister selvbestemmelsen

Vurderingene rundt samtykke kan variere kraftig også fra sak til sak, ifølge Kjersti Skarstad, som har skrevet en doktorgrad om funksjonshemmedes rettigheter.

I 2015 undersøkte hun 167 vergemålssaker ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus som gjaldt voksne funksjonshemmede. I rundt halvparten var det ikke bedt om samtykke.

– Praksisen varierte veldig. Det ble begrunnet med alt fra én setning til en side. I mange tilfeller refererte legen bare til diagnosen, sier Skarstad.

UNDERSØKTE VERGEMÅL: Kjersti Skarstad har skrevet en doktorgrad om funksjonshemmedes rettigheter, blant annet i vergemålssaker. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG
UNDERSØKTE VERGEMÅL: Kjersti Skarstad har skrevet en doktorgrad om funksjonshemmedes rettigheter, blant annet i vergemålssaker. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG

Skarstad fant at det fikk store konsekvenser for menneskene det gjaldt.

– I praksis mister de selvbestemmelsen. Det ble ikke vurdert om de skulle spørres om hvem de ønsket å ha som verge, eller hva vergemålet skulle innebære, sier Skarstad, som nå er ansatt i Stiftelsen SOR, som jobber med utviklingshemmedes rettigheter.

Vergemålsavdelingen ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker at man tidligere ikke hadde plikt til å snakke med personer som ikke forsto hva et samtykke innebar. I dag er saksbehandlingen grundigere, ifølge direktør Eldbjørg Sande.

Fakta:
Slik skal evnen til å forstå vurderes

I februar presiserte Statens sivilrettsforvaltning at fylkesmennene skal vurdere om en person har evne til å:
– forstå informasjon som er relevant for den konkrete avgjørelsen
– anerkjenne informasjonen og sin egen situasjon
– resonnere, og avveie alternativene ut fra den relevante informasjonen
– uttrykke og holde fast ved et valg

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning

Ingen granskning

Statens sivilrettsforvaltning innrømmer at ingenting er gjort for å finne ut av hvor mange av de ni tusen personene som kan ha fått vergemål mot sin vilje.

– Det avgjørende er om personen som har verge selv ønsker vergemål i dag. Dette kan være endret siden den gangen vergemålet ble opprettet. Derfor er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å gjennomgå det store antallet gamle saker, sier avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad.

Justisministeren har ingen planer om å undersøke sakene nærmere.

– SRF sier at det vil være personer som har fått vergemål mot sin vilje basert på den lovforståelsen som har vært. Hva vil du gjøre med det?

– Vi har en granskning på gang etter Tolga-saken. Jeg vil ikke forskuttere hva vi skal gjøre før vi har den rapporten på bordet, sier Tor Mikkel Wara.

Wara understreker at vergemål er ment som et hjelpetiltak, og at svært mange er tilfreds med hjelpen de får. Han ber de som ikke ønsker vergemålet, om å klage til Fylkesmannen.

– Men dersom du har fått et vergemål du ikke skulle hatt, bør ikke de myndighetene som har gitt deg det vergemålet basert på en feil tolkning av loven, være ansvarlige for å rydde opp i dette?

– Jo, det forstår jeg. Men hvordan, når og hvem som skal gjøre det, må vi bestemme oss for når granskningen er ferdig og vi vet hvilken lærdom vi skal ta.

Kommentar: Vill, villere, vergemål

Publisert: 15. november 2018
Tips oss herKryptert tips

Hjelp oss å finansiere flere slike saker: Kjøp VG+ her.

Kommentarer

Siste nytt