VG-gransking etter Tolga-saken

Fordeler over en milliard – ingen tilsyn

Registreringen påvirker hvor mye penger de får.
Staten gjør ingenting for å kontrollere om tallene er riktige.

Brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen ble registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune – uten at de hadde fått vite det selv.

I pasientjournalen til Arvid Holøyen skrev hans fastlege Ove I. Feragen i en henvisning at Tolga kommune hadde etterspurt diagnoser hos Arvid: «Man etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingshemmingsdiagnose som vel gir mer inntekter til kommunen».

Den årlige registreringen av psykisk utviklingshemmede som får tjenester, påvirker hvor mye penger hver kommune får i overføringer fra staten. Det er rådmannen og en revisor som garanterer for at tallet er riktig.

Staten har ikke ført tilsyn med ordningen på ni år.

INNHENTING: Helsedirektoratet innhenter tallene på oppdrag for kommunaldepartementet, sier divisjonsdirektør Svein Lie. Foto: Krister Sørbø/VG
INNHENTING: Helsedirektoratet innhenter tallene på oppdrag for kommunaldepartementet, sier divisjonsdirektør Svein Lie. Foto: Krister Sørbø/VG

– Dette er spørsmål som er basert på tillit, vi har ikke gått inn og kontrollert fordi vi forutsetter at det er korrekt, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

VG har kartlagt ti år med offentlig registrering av psykisk utviklingshemmede fra norske kommuner. Disse tallene påvirker hvordan over en milliard kroner fordeles mellom kommunene.

Dette viser tallene i den nasjonale kartleggingen:

 

1. Norske kommuner har økt antall registrerte psykisk utviklingshemmede med over tre tusen personer i denne perioden.

Hvis man tar høyde for befolkningsveksten ser man også at andelen har økt.

2. Flere kommuner har en kraftig økning i antall registrerte personer. For enkelte kommuner dreier det seg om flere titalls personer i tidsperioden.
Søk i kartet her.

VGs kartlegging viste også at Tolga kommune doblet antall psykisk utviklingshemmede fra 2013 til 2014. Fra fem til ti personer. I et budsjettforslag for 2014 skrev rådmannen at dette ville gi kommunen et overskudd på 1,5 millioner i året.

Nå viser nye tester at to av brødrene ikke har diagnosen. En bror ble registrert av kommunen før han fikk diagnosen utredet på et sykehus.

RÅDERETT: For halvannet år siden fikk Arvid (t.v.), Lars Peder og Magnus oppnevnt verger mot sin vilje. Torsdag ble det siste vergemålet opphevet. Foto: Krister Sørbø/VG
RÅDERETT: For halvannet år siden fikk Arvid (t.v.), Lars Peder og Magnus oppnevnt verger mot sin vilje. Torsdag ble det siste vergemålet opphevet. Foto: Krister Sørbø/VG

Frie midler

Det kan koste mye å gi tjenester til personer med psykisk utviklingshemming. For å veie opp for at noen kommuner har en større andel utviklingshemmede, skal kommunene hvert år oppgi antallet som får tjenester. En kommunal tjeneste kan være alt fra døgnopphold i bolig til noen få timer støttekontakt i uka.

En person som har utviklingshemming kan bety over 600.000 kroner i økte overføringer. Dette er frie midler som kommunene kan bruke der de mener det er størst behov.

Det er Helsedirektoratet som lager regelverket og samler inn tallet fra kommunene på oppdrag fra Kommunaldepartementet. Divisjonsdirektøren opplyser at de aldri har avdekket noen feilrapportering.

– Gjør Helsedirektoratet noe for å ettergå at registreringen er korrekt?

– Nei, vi har ikke gjort dette etter 2009. Siden har vi basert oss på det kommunen og kommunerevisor melder inn, sier Svein Lie.

Han legger til at registeret inkluderer over 19.000 personer, og at Helsedirektoratet ikke har mulighet til å følge opp alle detaljer.

– Det finnes ikke noe eksternt tilsyn med dette?

– Nei, det har man ikke valgt å ha. Det er et legitimt spørsmål om det burde være det, men slik fungerer altså både denne og andre ordninger der kommunene selv står for rapportering, sier Lie.

Sjekk din kommune her

Klikk på en kommune eller søk

*Tallet er hentet fra kommunens egen registrering av personer over 16 år som er psykisk utviklingshemmet og som mottar en kommunal tjeneste.

 

*Tallet er hentet fra kommunens egen registrering av personer over 16 år som er psykisk utviklingshemmet og som mottar en kommunal tjeneste.

Kartet viser endring i andel psykisk utviklingshemmede de siste ti årene.

FARGEFORKLARING
Nedgang
Ingen endring
Liten økning
Økning
Stor økning

I det årlige rundskrivet til kommunene skriver Helsedirektoratet at opplysningene om antall psykisk utviklingshemmede skal oppbevares for «eventuell senere kontroll».

– Hvis dere skulle gjort en slik kontroll, hvordan ville det bli gjort?

– Det har vi ikke laget noe opplegg for, men det går jo an å gjøre det, sier Svein Lie.

FORDELER: Kommunalminister Monica Mæland og hennes departement fordeler pengene mellom kommunene. Foto: Hallgeir Vågenes/VG
FORDELER: Kommunalminister Monica Mæland og hennes departement fordeler pengene mellom kommunene. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) opplyser at heller ikke de gjør noe for å ettergå om tallene som sendes inn er korrekte. De viser til at Helsedirektoratet formulerer hvilke krav kommunene skal følge og at spørsmål om tallene skal rettes til dem.

– Helsedirektoratet har derfor et ansvar for selve tallgrunnlaget, og for at innrapporteringen er i tråd med kriteriene som framkommer i rundskrivet, skriver ekspedisjonssjef Thor Bernstrøm.

Han legger til at KMD sender tallene tilbake til kommunen for en ekstra kontroll før de brukes i inntekstssystemet.

– Korrekt registrering av personer med psykisk utviklingshemming er først og fremst kommunenes ansvar, skriver Bernstrøm.

Fakta:
Kommunenes registrering av psykisk utviklingshemmede

Hvert år rapporterer kommunene inn antall innbyggere over 16 år med psykisk utviklingshemming.

Disse tallene inngår i den kompliserte beregningen av hvordan midler fra staten skal fordeles mellom kommunene.

Personene som registreres må ha diagnosen psykisk utviklingshemming eller en bekreftelse fra en lege eller psykolog på at tilstanden deres tilsvarer psykisk utviklingshemming. I tillegg må de få kommunale tjenester.

I år tilsvarer denne kompensasjonen 656.000 kroner per person.

Det er Helsedirektoratet som henter inn tallene, som igjen rapporteres videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kilde: Helsedirektoratet/KMD

– Ikke flere utviklingshemmede

Den nasjonale kartleggingen viser at psykisk utviklingshemmede per tusen innbyggere har økt de siste ti årene, ifølge kommunenes egen rapportering.

VG har spurt en av Norges fremste eksperter på diagnostisering av psykisk utviklingshemming om forekomsten av diagnosen har økt i befolkningen.

– Nei, det er ingen grunn til å tro at antall psykisk utviklingshemmede har økt i den perioden. Det er mer sannsynlig at det har gått litt ned, sier professor Jens Egeland som leder Nevropsykologisk forening.

Han legger til at dersom antallet fortsetter å stige handler det trolig om at man har fått bedre kapasitet til å diagnostisere lærevansker og at det utløser ulike tilskuddsordninger.

– At det ikke har vært ført tilsyn med denne ordningen må være en glipp. Her kan man ikke ha skjønt hvor store beløp som hvert år utbetales til kommunene, sier Egeland.

ANNONSE

Behov for kontroll

Professoren mener det nå er på høy tid at fylkesmennene setter i gang tilsyn med tilskuddsordningen, og mener VGs avsløring av saken på Tolga har aktualisert behovet for kontroll.

– Om kommunene strekker strikken for langt, har jeg ikke belegg for å si. Men dokumentasjonen VG har lagt frem i saken på Tolga, kan jo tyde på det, sier Egeland.

SKEPTISK: Petter Brelin er lege og leder i Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Helge Mikalsen, VG
SKEPTISK: Petter Brelin er lege og leder i Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Helge Mikalsen, VG

Leder Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin sier han er usikker på om det er riktig å ha et system der kommunenes inntekter baserer seg på personopplysninger om enkeltinnbyggere.

– Det er en fare for at legen opplever et press om å få flest mulige diagnoser og mer alvorlige diagnoser. Det er ikke gitt at dette systemet er det beste for å ivareta pasientene, sier han.

Kommunene forklarer

Basert på kommunens egne registreringer i perioden 2008 til 2017 har VG analysert hvilke kommuner som har hatt den største økningen av psykisk utviklingshemmede.

Siden august har VG bedt om svar fra rådmenn og ledere i 80 kommuner som har hatt en kraftig økning fra ett år til et annet – eller gjennom de siste ti årene.

De kommunale lederne forteller at økningene kommer fordi man ønsker å gi psykisk utviklingshemmede tjenester de har rett på, andre beskriver at kommunen har gjennomført kartlegginger.

Moss kommune har hatt en økning fra 68 til 123 personer i perioden. Kommunalsjef Gro Gustavsen sier at det skjedde etter at revisor ba kommunen utarbeide bedre rutiner for rapportering.

– I 2013 ble oppdraget med å registrere og ha oversikt over personer med diagnosen psykisk utviklingshemmet sentralisert til ett kontor i kommunen. Dette medførte at Moss kommune nå har en god oversikt, skriver hun.

ØKNING: Kommunaldirektør Arild Hammerhaug i Skedsmo kommune. Foto: Frode Hansen/VG
ØKNING: Kommunaldirektør Arild Hammerhaug i Skedsmo kommune. Foto: Frode Hansen/VG

Skedsmo kommune, der antallet økte fra 92 til 150 i løpet av ti år, oppgir at en av grunnene kan være at flere enn tidligere får en slik diagnose av legen. Ifølge kommunaldirektør Arild Hammerhaug er det uklart hvorfor.

– Er dette noe dere har forsøkt å finne et svar på?

– Nei. Vi har bare registrert dette. Vi har hverken diskutert eller gransket legenes praksis på dette området, sier Hammerhaug til VG.

Av andre årsaker til økningen, nevner Hammerhaug befolkningsvekst, økt tilflytting, økt levealder for personer med psykisk utviklingshemming og et systematisk arbeid i kommunen for å få klargjort diagnose.

Fakta:
Slik har VG jobbet

VG har analysert kommunenes registrering av psykisk utviklingshemmede i tidsperioden 2008-2017.

Analysen er basert på offentlig kommunedata fra SSB og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Data fra KMD viser antall psykisk utviklingshemmet over 16 år i tidsperioden med vedtak om tjenester. Data fra SSB er befolkningstall over 16 år.

VG har sett på forekomst per tusen innbygger.

VG har tatt hensyn til 15 kommunesammenslåinger. Tallene er beregnet ut i fra dagens kommunestruktur.

Tallene for tilskudd i 2018 er basert på antall psykisk utviklingshemmede kommunene har registrert per 1.1.2017.

– I sin fulle rett

– Kommunene er i sin fulle rett til å hente disse midlene og skal ha den korrekte oversikten over hvem som bor i kommunen – for å sørge for å gi gode tjenester for dem. Spørsmålet er om noen kommuner blir for ivrige og har en annen agenda enn å gi et godt tilbud, sier professor Karl Elling Ellingsen.

Han er daglig leder for Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming ved NTNU i Trondheim.

– Det kan hende det finnes noen gode svar. Kanskje kommunen har blitt kjent med inntektssystemet eller bestemt seg for å gjøre et arbeid for å bedre tilbudet sitt. Men man kan mistenke at noen kommuner lar seg motivere av det økonomiske, at man er ute etter nye inntekter, sier Ellingsen.

Han mener det er på høy tid at det føres ekstern kontroll med tilskuddsordningen.

– Jeg mener at staten må ta den kostnaden, for å unngå at enkeltpersoner påføres skade. Når noen feilaktig blir innrapportert som psykisk utviklingshemmede, er det veldig alvorlig. Noen må følge med på om ordningen har uheldige sider. Vi har nå fått et sterkt signal om at det kan skje, sier Ellingsen.

Kommentar: Når tilskudd blir selvskudd

Tydeligere regler

VG har spurt både Helsedirektoratet og Kommunaldepartementet (KMD) om de frykter at den økonomiske ordningen øker risikoen for at pasienter opplever et press om å gjennomføre utredninger eller at personer feilregistreres.

Helsedirektoratet sier at de ikke har hatt grunn til å tro at pasienter har vært utsatt for et slikt press, men sier at spørsmål om kommunenes motiv må rettes til KMD. Departementet sier de legger til grunn at kommunene følger Helsedirektoratets kriterier.

Torsdag kveld ba statsminister Erna Solberg de tre brødrene fra Tolga om unnskyldning. Kommunal- og helsedepartementet har bedt om en redegjørelse og vurderer nå om de skal sette i gang en større gransking av saken. Tolga kommune har sagt at de ikke har brutt reglene fra Helsedirektoratet og at de ønsker en gransking velkommen.

Helsedirektoratet sier at de vil endre rundskrivet til kommunene neste år og presisere hva revisorene skal kontrollere.

Publisert: 14. oktober 2018
Tips oss herKryptert tips

Hjelp oss å finansiere flere slike saker: Kjøp VG+ her.

Kommentarer

Siste nytt