Naken på nett

De siste månedene har VG vært i kontakt med opp mot 100 jenter og unge kvinner fra hele Norge, som er blitt utsatt for ulovlig spredning av intime bilder.

Noen av dem er blitt filmet eller fotografert uten at de har vært klar over det. Noen har sendt bilder av seg selv til en person de stolte på. Andre har fått bildene sine stjålet.

I dag forteller fem av dem om hvordan det er å bli offer for ulovlig spredning av intime bilder.

Alle gikk til politiet for å få hjelp. Men ingen ble straffet for spredningen.

Thea (19)

Anmeldt: 7. februar 2017
Henlagt: 20. februar 2017
Årsak: Henlagt på bevisets stilling
Thea
Da politiet henla saken, raste alt sammen igjen. Jeg ble sint. En uke tidligere hadde jeg sittet i avhør hos politiet. Politibetjenten var imøtekommende. Jeg viste ham bildet. Bildet som jeg tok for flere år siden, og sendte til et menneske som hadde min fulle tillit. Så mye tillit at jeg valgte å vise ham kroppen min – naken.
Nå var det overalt, sammen med mitt fulle navn, informasjon om hvor jeg bodde, hvor mamma bodde og hva jeg het på Snapchat.
Fortell mer
Thea
Det var bestevennen min og mamma som dro meg med til politiet. De sa det var det eneste vi kunne gjøre. Det var bare politiet som kunne løse dette.
Jeg fortalte dem at jeg hadde store problemer med å gå på skolen. At jeg hadde store problemer med å komme meg ut døra. Jeg fortalte at jeg ønsket å ta livet mitt.
Jeg skammet meg, og jeg var redd. Redd for fremtiden min, redd for mennesker og redd for alle blikkene fra fremmede som hadde sett meg naken.
Jeg hadde ikke lyst til å leve lenger. Men saken var ikke viktig nok for politiet.
De hadde sporet IP-adressen til den som hadde lagt ut bildet, men saken stoppet der.
Det gjorde alt verre. Jeg blir fortsatt fysisk dårlig. Det er rart å tenke på hvor mange som har det bildet på telefonen sin, hvor mange som sender det videre, og hvor mange som viser det til kompiser på fest. Jeg prøver å ikke tenke på det, men det sitter så dypt. Det sliter meg ut.
Personene som gjør dette, må straffes. Dette er ikke guttestreker. Dette skjer hver dag, og det er alvor.
Hva sier politiet?
Inger Skjeppe Salberg, politiadvokat
Innledende etterforskning av Theas sak knyttet den raskt til et annet sakskompleks. Der var det allerede gjort undersøkelser av blant annet elektroniske spor. Dermed var det ikke behov for å gjøre dette på nytt. Vi hadde en mistenkt i disse sakene, og det var gjort avhør av vedkommende. Det er strenge beviskrav i straffesaker, og her klarte vi ikke å bevise straffeskyld.
Vi har forståelse for at det er ubehagelig og vanskelig for dem som utsettes for slike ting. Til tross for at saken er henlagt, gir en anmeldelse viktig informasjon som politiet trenger videre i sitt arbeid. Dermed vil jeg anbefale å anmelde slike saker.

Silje (25)

Anmeldt: 27. desember 2013
Henlagt: 13. februar 2014
Årsak: Henlagt på bevisets stilling
Silje
Da politiet henla saken, ble jeg fryktelig skuffa.
Min første tanke hadde vært at jeg måtte gå til politiet, så de kunne gjøre noe med det. Jeg var redd, stressa og bekymret. Jeg fikk trusler, og på det tidspunktet var jeg villig til å gjøre nesten hva som helst for at bildet ikke skulle bli sendt til familien min.
Vi var sikre på at vi visste hvem som sto bak bildespredningen, og vi ga politiet navnet hans. I tillegg ga vi dem e-postene jeg hadde fått, der han innrømmet at det var han som hadde lagt ut bildet.
Fortell mer
Silje
Politiet sa at de hadde prøvd å ringe, men at personen ikke tok telefonen.
Samtidig satt mamma, venninnene mine og jeg og overvåket sosiale medier. Bildet dukket hele tiden opp på nye falske profiler. Vi rapporterte alt vi kom over.
Personen vi mente sto bak det hele, bodde i Sverige. Politiet sa de ikke kunne gjøre noe, og at det var for dyrt for dem å samarbeide med utenlandsk politi. Forsøket på å ringe personen var vel nesten det eneste politiet gjorde.
Jeg følte ikke at jeg ble tatt seriøst. Jeg fikk beskjed om at dette skjedde med så mange at det var vanskelig for dem å gjøre noe med det. Når man får en sånn beskjed, føler man ikke at man blir prioritert.
Nå er det fem år siden, men bildet dukker fremdeles opp. Jeg vet at jeg var dum som sendte dette bildet i utgangspunktet. Jeg har akseptert at dette er noe jeg må leve videre med. Samtidig er det vondt å føle at politiet ikke en gang gjorde en innsats. Dette er ikke «bare et bilde». Det er et bilde som blottlegger meg for alle.
Hva sier politiet?
Påtaleansvarlig Hildegunn Teigen
Jeg har ikke opplysninger om at den mistenkte ble forsøkt oppringt av politiet. Jeg kan ikke si noe om hva etterforsker eventuelt har sagt muntlig i samtale med Silje.
Det er flere grunner til at det ikke ble gjort avhør eller andre etterforskningsskritt i saken. Sakens omfang var uklart, og det forelå ikke dokumentasjon på hva slags bilder som var spredt. Mistankegrunnlaget var svakt. Den mistenkte var svensk, bodde i Sverige, og det straffbare forholdet hadde sannsynligvis skjedd i Sverige. Det medfører at forholdet som hovedregel ikke skal etterforskes her. En eventuell etterforskning av denne saken ville gått på bekostning av mer alvorlige saker i distriktet, herunder voldtektssaker.
Man kan alltid klage på en henleggelse i en straffesak, og vi har ikke mottatt en slik klage i denne saken. Politiet har forståelse for at Silje er misfornøyd med at det ikke ble gjort mer med saken hennes. Dessverre er ressurssituasjonen i politiet slik at politiet må vurdere hvilke saker som skal prioriteres. Generelt blir denne type saker etterforsket, men i dette tilfellet fikk det avgjørende betydning at mistenkte bodde i Sverige.

Aleksandra (22)

Anmeldt: – Møtte hos politiet første gang i 2010
Henlagt: Aldri etterforsket
Årsak: For ung til å anmelde
Aleksandra
Da jeg gikk til politiet, forsto jeg at jeg var fullstendig maktesløs.
Bildet av meg var blitt lagt ut på en lukket Facebook-gruppe, «Horesentralen», som jeg ikke fikk tilgang til. Jeg hadde prøvd å le det bort, men til slutt innså jeg at det hadde tatt helt av. Det hjalp ikke at jeg kledde på meg før jeg dro på skolen. Jeg var naken likevel.
Alle mennesker fortjener å ha noe som er helt privat. Det hadde jeg ikke lenger.
Fortell mer
Aleksandra
Jeg var 14 år gammel første gangen jeg dro til politiet. Jeg hadde ikke peiling på hva man gjorde hos politiet, hva man skulle si og hvordan man skulle oppføre seg. Jeg var for ung til å anmelde, og de ville ha bevis. Jeg hadde ikke tilgang på bevis.
Saken var død for politiet fra første stund. Det fantes ingen løsning. Jeg hadde null makt. Hadde jeg visst at politiet i alle fall ville prøve å hjelpe meg, hadde det i seg selv vært et lys i tunellen. Når de lar deg stå igjen alene, blir det så veldig ensomt.
Da jeg begynte på videregående et annet sted noen år senere, ble nakenbildet spredt på nytt. Da gikk jeg til politiet igjen. Jeg følte at de så på meg som ung og useriøs, og jeg fikk inntrykk av at de ikke kunne gjøre noe med det.
Jeg satt igjen med en usikker og ekkel følelse. Samtidig satt andre mennesker og snakket om det mest private jeg hadde: Kroppen min. Hva sier de om meg? Hvorfor vil noen gjøre dette mot meg?
Jeg var et barn. Det er ekkelt. At folk har et sånt bilde av meg som barn er ekkelt. Det er motbydelig. Det er ondskap.
Det er blitt en del av min fortid og det har jeg akseptert. Men dette er ikke noe man skal være nødt til å akseptere.
Hva sier politiet?
Torgeir Fosse, politiførstebetjent
Vi har ikke registrert noen opplysninger fra da Aleksandra var her i 2010. Vi har et notat fra da hun var hos oss i 2013. Da navnga hun en person som hun mente hadde spredt bildet videre, og som hadde tilgang til den lukkede Facebook-gruppen «Horesentralen». Politiet prøvde å komme i kontakt med denne personen, men jeg har ikke opplysninger om hvordan det gikk. «Horesentralen» ble etterforsket i forbindelse med en annen sak. Flere personer ble avhørt for å finne ut hvem som sto bak, men det førte ikke fram. Vi fikk opplysninger om at denne Facebook-gruppen hadde eksistert og var lagt ned, og det var så langt vi kom den gangen. Jeg tviler ikke på at denne gruppen har eksistert, men det var vanskelig å få ut informasjon fra Facebook.
Det er uheldig at Aleksandra opplevde møtet med politiet på denne måten. Jeg forstår at hun kan være skuffet over at politiet ikke klarer å finne ut og fjerne eventuelle bilder som ligger på nett, men det er svært vanskelig. Jeg ser at vi kunne ha kommunisert bedre med Aleksandra i ettertid om denne saken.

Oda (21)

Anmeldt: 26.januar 2010
Henlagt: En trusseldømt. Ingen straffet for å ha spredt bilder.
Oda
Da politiet henla saken, satt jeg igjen med en følelse av ikke å bli trodd.
Det var sårende. Vi visste jo nøyaktig hvem som hadde startet bildespredningen, og vi hadde gitt dem både informasjon og bevis.
Jeg slet med psyken fra før, men dette forsterket alt. Det ble for mye. Etter at nakenbildet ble spredt, ble jeg telefonterrorisert av ukjente. Folk på skolen slengte kommentarer etter meg. Både ansikt til ansikt og på nettet. Jeg begynte å skade meg selv, og fikk kallenavnet «Oda kutt naken».
Fortell mer
Oda
Foreldrene mine visste egentlig ikke om bildet som ble spredt. De fant det ut da jeg prøvde å ta livet mitt. Da gikk de til politiet.
Politiet sa at de ikke kunne gjøre noe med det uansett. Så fort bildene var ute på nettet, kunne de ikke stoppe det. Jeg synes det er latterlig. De kunne tatt tak i de personene som startet det, om det så bare var for å sette ned foten et sted og vise at dette ikke er greit.
Jeg satt igjen med en skam, og jeg var helt ubrukelig. Jeg hadde ikke noe privat lenger. Jeg var «alles Oda», og jeg hadde mistet makten til å bestemme over meg selv. Dette bildet hadde ødelagt alt, men politiet gjorde ingenting.
Jeg flyttet to ganger. Bildet fulgte etter, og dukket opp på begge stedene.
Politiet gjorde ingen jobb. De fikk anmeldelsen, og så sa de seg ferdig. Det er i alle fall sånn det føles.
Jeg følte at de ikke trodde på meg, og at alt var min skyld. Jeg fortjente ikke å leve, jeg var ubrukelig. Jeg hadde ødelagt livet mitt og livet til familien min. Jeg kom aldri til å få jobb.
Alt ble egentlig bare helt mørkt og svart, og jeg så ikke vitsen med noe lenger.
Hva sier politiet?
Politiet
Anmeldelsen som ble levert i Odas, dreide seg både om trusler, seksuelt sjikanerende meldinger og spredning av nakenbilder. En av telefontruslene Oda hadde fått, ble knyttet til et annet sakskompleks. I august 2010 ble Odas sak derfor sendt videre til et annet politidistrikt. Etter dette ble en mann dømt for blant annet telefontrusler mot Oda. Ingen er noen gang blitt straffeforfulgt for å ha spredt bilder av henne.
Trude Skogen, politiadvokat Trøndelag politidistrikt
Når det gjelder nakenbildet, ble mobilen og PCen til Oda undersøkt, og både telefon- og trafikkdata ble innhentet. I tillegg ble nettsamfunn sjekket. I rapportene som er utarbeidet, kan jeg ikke se at det kommer frem opplysninger rundt spredning av nakenbilder.
Det er veldig beklagelig og trist å høre at hun ikke føler at hun ble trodd av politiet. Jeg forstår at det er en stor belastning når sånne bilder blir lagt ut på nettet. Om man da i tillegg ikke føler at man blir trodd av politiet, blir det enda verre.
Denne typen saker er svært vanskelige og ressurskrevende å etterforske. Dette er en sak fra 2010, og jeg tenker at vi er blitt bedre på denne typen etterforskning de siste årene.

Martine (20)

Anmeldt: 28. november 2017
Henlagt: 30. januar 2018
Årsak: Ukjent gjerningsmann
Martine
Da politiet henla saken, kom angsten tilbake. Det var tungt, og jeg kjente at jeg ikke maktet å kjempe mer. Det var urettferdig.
Jeg visste ikke hvem jeg skulle legge skylden på. Derfor la jeg skylden på meg selv, og ble sint på meg selv – for et bilde som en fremmed hadde tatt av meg i smug mens jeg skiftet i garderoben på treningssenteret.
Fortell mer
Martine
Jeg gikk med en enorm redsel for hvem som hadde sett meg naken og hva de tenkte om meg.
For første gang i livet skjønte jeg hvorfor folk som blir utsatt for dette, ikke politianmelder. Jeg orket ikke tanken på å skulle gå gjennom alt på nytt, utsette meg selv for ikke å bli trodd og frykten for at saken bare skulle bli lagt død.
Det tok lang tid før jeg turte å gå til politiet. Politibetjenten som møtte meg, var hyggelig og forståelsesfull, men anmeldelsen min utgjorde ingen forskjell. Etter rundt to måneder fikk jeg beskjed om at anmeldelsen min var registrert, og at den hadde blitt sendt videre til et annet politidistrikt. Et par uker senere fikk jeg brev om at saken min var henlagt.
Jeg skjønner at jeg sikkert kunne gjort en bedre jobb med å skaffe bevis, men det var ikke det jeg tenkte på når jeg lå i senga hver morgen og vurderte om jeg i det hele tatt skulle orke å stå opp.
For meg så det ikke ut som at politiet hadde prøvd i det hele tatt. Det virket som at saken min var blitt lagt i en bunke, og at de ga fullstendig faen.
Jeg forstår at det skjer langt verre ting i verden, men når politiet henlegger disse sakene, sender de samtidig et signal om at man kan spre nakenbilder av andre på nett, uten at det får noen konsekvenser for dem. Det er vondt.
Hva sier politiet?
Kjersti Lauvsnes, Politiinspektør
Ut i fra det som kommer frem i vårt elektroniske system, er det ikke foretatt noen etterforskning i Martines sak. Politiet må prioritere hva man skal ta tak i ut i fra hvilke opplysninger vi har, og da må vi gå for de sakene der vi ser at vi kan komme en vei. Vi forstår at alle ønsker at deres sak skal bli etterforsket fullt ut, men sånn er ikke realiteten.
Hvis alle som fikk spredt bilder av seg selv, hadde anmeldt, og hvis alle disse sakene skulle blitt etterforsket fullt ut, måtte politiet ha gjort dette på fulltid og nedprioritert andre alvorlige straffesaker. Når man ikke har en kjent gjerningsmann, er det vanskelig å få avgjort en sak med en positiv påtaleavgjørelse, men det betyr ikke at man sender signaler om at det er greit å spre bilder.
Jeg skjønner at dette er en krenkelse og at det ikke føles bra for dem som blir utsatt for dette. Det kan enhver sette seg inn i. Vi er likevel nødt til å foreta prioriteringer ut i fra hvilke saker vi har mulighet til å komme i mål med.

Møtet

VG ble med da Silje møtte mannen som spredte nakenbildet av henne.

Råd

Hva gjør du om et nakenbilde av deg havner på avveie?

Her er rådene fra Hans Marius Tessem, daglig leder i slettmeg.no.

1Snakk med noen

– Det å oppleve dette er vanskelig, og det er viktig å ikke bli sittende med problemene alene, men heller snakke med noen når det står på som verst, sier Tessem.

2Handle raskt!

– Jo raskere du er, jo lettere er det. Går bildet viralt og sprer seg mange steder blir det vanskeligere å hindre spredningen. Hvis det er mulig kan det være lurt å kontakte personen som har spredt bildet eller filmen, for å få vedkommende til å fjerne det.

3Kontakt slettmeg.no

– Vi har kompetansen og kjenner til tiltakene man kan gjøre i de ulike fasene. På nettsidene våre ligger det mange veiledninger på hvordan man bør gå frem.

4Anmeld

– Det kan bidra til å oppklare saken, som også kan gi en forebyggende effekt. Og det er også viktig å gi politiet data på denne type kriminalitet, sier Tessem

Hvis du trenger du noen å prate med, kan du kontakte:

Kirkens SOS: 22 40 00 40
Mental helse: 116 123
Kors på halsen (Røde Kors): 800 33 221 (for deg opp til 18 år)

Publisert 20. juni 2018
ANNONSE