Lurte kommuner over hele Norge

På fem år ble rundt 200 kommuner og fylkeskommuner fakturert 7,5 millioner skattekroner av Det Norske Kartselskapet.

Rådmenn, barnehagebestyrere og oppvekstsjefer forteller til VG at de opplever sinne og frustrasjon over at fellesskapets midler har blitt lurt fra dem gjennom det de beskriver som spekulative og pågående salgsmetoder.



I går avslørte VG hvordan Det Norske Kartselskapet har trent opp rusavhengige til å manipulere kunder gjennom telefonsalg.



Kartselskapet ble etablert i 2007 og har siden oppstarten hatt inntekter på over 140 millioner kroner.



Tall VG har hentet ut fra Leverandørdatabasen til Kommunal rapport viser at minst 178 norske kommuner og 16 fylkeskommuner fra 2012 til 2016 ble fakturert for 7.448.000 kroner av Det Norske Kartselskapet AS.



FRUSTRERT: Rådmann Ketil Ugelvik i Midsund kommune forteller at han har hatt store problemer med Det Norske Kartselskapet, og har nå varslet et motkrav. Foto: TORE KRISTIANSEN

Rådmann: Føler oss lurt!


– Det er ikke dimensjonen økonomisk som opprører meg, men du sitter igjen med en følelse av at du rett og slett har blitt lurt, sier Ketil Ugelvik, rådmann i Midsund i Romsdal.



Han sukker og ser ut på øylandskapet utenfor kontorvinduet.



I 2016 inngikk Ugelvik en årlig avtale på 4.910 kroner med kartselskapet. I løpet av to år fakturerte kartselskapet kommunen over fem ganger så mye.



Etter at den første fakturaen kom i postkassa til kommunen, kom det bare flere. Fire av fakturaene er sendt før den nye avtalen ble inngått, men etter at kommunen sa opp en tidligere avtale med kartselskapet i 2015.



– Etter en nærmere gjennomgang viser det seg at kartselskapet har sendt fakturaer til ulike kommunale avdelinger flere ganger i året, sier Ugelvik til VG.



Tilsammen har kommunen betalt nær 53.000 kroner for tjenesten i løpet av to år. Det er 43.000 kroner mer enn det avtalte årlige beløpet på 4910 kroner.



EIER: Laila Mjeldheim (41) har de siste ti årene hatt en ligningsinntekt på til sammen 19,7 millioner kroner.

– Når man ser nærmere etter, er produktet de selger tjenester du kan få gratis andre steder, sier Ugelvik.



Rådmannen har fremsatt et krav om å få tilbakebetalt beløpet som overstiger beløpet på avtalen han inngikk.



«Vi føler oss lurt!» skriver han i et brev til kartselskapet.



– For meg er den måten de har gått frem på og måten de arbeider på, rett og slett spekulativt, sier Ugelvik.



Kartselskapet: Svertekampanje


Laila Mjeldheim har ikke ønsket å møte VG til intervju, men skriver via sin advokat Pål Sverre Hernæs:



«Det fremgår av VGs henvendelse til meg, at de aktuelle kommunene er blitt spurt av journalisten hvordan de ser på hva som har fremkommet om DNKS (kartselskapet, red. anm.) den siste tiden. I lys av den massive svertekampanjen som VG har ført mot meg og selskapet over flere måneder, ligger det derfor klare føringer for de som er blitt kontaktet, om at VG bare er ute etter det negative.»



Kartselskapet-eieren uttaler også:



«Det er kun en «håndfull» som ytrer seg negativt om DNKS. Langt fra alle på VGs liste sier noe negativt om selskapet. Enkelte ytrer seg med skepsis til telefonsalg generelt. Andre gir uttrykk for subjektive oppfatninger uten at det fremkommer hva som konkret ligger til grunn for misnøyen.

Slike generelle utsagn er det naturligvis vanskelig – om ikke umulig – for meg å imøtegå. Jeg viser derfor til min tidligere uttalelse. Samtidig presiserer jeg igjen at de kunder som måtte ha noe å klage over, eller ønsker å oppklare eventuelle misforståelser, bes umiddelbart ta kontakt med oss.»



Nedenfor kan du lese om 25 andre norske kommuner sine opplevelser med kartselskapet.



Time kommune

– Barnehage betalte 42.000 kroner



Bjørn Meling fra Time kommune forteller hvordan ansatte i kommunen opplevde kontakten med selgerne fra kartselskapet som rent lureri. Det ble utbetalt penger i 2014, 2015 og 2017 fra en barnehage før avtalen ble stoppet. Men regningene bare fortsatte å komme, forteller han.

– Styrer i den åpne barnehagen opplevde kontakt og oppfølging av selskapet som rent lureri. Kommunen har ikke hatt nytte av tjenesten, sier Meling.

Sandnes kommune

– Vi ble rundsnakket



Anna Lima Braut, virksomhetsleder i Omsorg Sør, sier at de ble «rundsnakket». Det ble fremstilt som om produktet bare var noe de «måtte» ha. Hun forteller at det ble ringt direkte til ulike enheter der det mer eller mindre ble sagt at «alle andre i kommunen også har dette».

– Det er veldig lite greit å ha blitt lurt, selv om det er i en liten målestokk, Lima Braut.

Giske kommune

Ble lurt til å tro at de hadde avtale



En ansatt i kommunen fikk et tilbud som ble presentert som en tilleggstjeneste til en påstått eksisterende avtale, ifølge Øyvind Drabløs, teamleder for oppmåling.

Ekstrakostnaden skulle ikke være på mer enn 1.000 kroner i året. Det ble vurdert at det kunne være kritisk i nødstilfeller å ha en oppføring av legekontoret for GPS-brukere.

Gamvik kommune

– Lurte legevakten



– Gamvik kommune v/legevakten ble lurt inn som kunde da de ringte rundt til flere avdelinger og oppga at vi hadde vært kunder i flere år og om vi ønsket å fortsette, sier Åsmund Fagerheim, servicemedarbeider i Gamvik kommune.

På spørsmål om hva kommunen har fått ut av kontaktet kartselskapet, svarer han:

– Absolutt ingenting annet enn utgifter!

En oversikt Gamvik kommune har sendt VG viser 11 fakturaer på tilsammen 95.000 kroner.

– Det er bare trist og beklagelig at et slikt selskap har fått penger som kunne kommet innbyggere til gode, sier Fagerheim.

Nome kommune

– Kjøp kan få følger for tjenesteforholdet



Nome kommune kjøpte i løpet av årene 2013 til 2014 karttjenester for over 70.000 kroner av kartselskapet. Avtalen ble avviklet i 2014.

Rådmann Bjørn Generius Andersen er tydelig på hva han mener:

– Slik aktivitet som selskapet bedriver blir fra min side regnet som svindel og kommunens ledere blir løpende advart om å inngå avtaler uten rådmannens godkjenning. Overtredelser kan få konsekvenser for tjenesteforholdet.

Osen kommune

– Truet med politianmeldelse



Hanne Skjæggestad, sektorleder på Utvikling og Miljø, sier kommunen ble «svindlet» i 2012.

– Vi fikk en faktura på en kartoppføring vi ikke hadde bestilt, og ikke ønsket. Oppføringsadressen var også feil, sier Skjæggestad.

– I en kommune er det imidlertid vanskelig å være 100 % sikker på at noen ikke har sagt ja, så etter en telefonsamtale til DNKS ble det bestemt at vi skulle betale en «sluttfaktura». Rett etter at denne var betalt fikk vi en ny sluttfaktura. Vi tok da umiddelbart kontakt med firmaet og truet med politianmeldelse. Kreditnota fulgte raskt, skriver Skjæggestad.

Vestnes kommune

– Trodde det var Kartverket



Tone Roaldsnes, administrerende sjef, forteller hvordan hun selv ble ringt opp av kartselskapet:

– Jeg holdt på å bli lurt av deres presentasjon. Man får inntrykk av det er en offentlig organisasjon som ringer, altså fra det statlige Kartverket.

Odda kommune

– Ble lurt, måtte betale for ett år



Rådmann Ole Jørgen Jondahl gir kortversjonen:

– Vi ble lurt inn i dette gjennom et telefonsalg. Vi har avsluttet alt, men måtte da betale for ett år. Ingen ønsker om noe samarbeid videre med disse! sier Jondahl.

Karmøy kommune

– Blokkerte kartselskapet



Kommunen har benyttet seg av kartselskapet sine tjenester, men det ble helt stopp etter 2015. Da ble det lagt inn en sperre i kommunens regnskapssystem som gjør at det ikke er mulig å betale regninger til kartselskapet. Eivind Jahren, kommunikasjonsrådgiver i kommunen, forteller at de anser kjøp av alle katalogtjenester som bortkastede penger.

Tysnes kommune

– Kun svindel og bedrag



Denne kommunen har klart et standardformular når de mottar henvendelser fra kartselskapet: «Det Norske Kartselskapet AS er kun svindel og bedrag og Tysnes kommune skal ikkje ha noko med Dykk å gjera.»

Innkjøpsansvarlig Helge Drange forteller at kommunen vil politianmelde selskapet om det igjen skulle komme en faktura fra dem.

Førde kommune

– Ubehag og merarbeid



Førde kommune betalte kartselskapet i alt 13 000 kroner med planer om å markedsføre Førdehuset, kommunens kultur- og idrettsanlegg.

– Vi oppdaget raskt at selskapet var lite seriøst, sier kommunalsjef Trond Ueland. Ifølge Ueland er ubehag og merarbeid det eneste de har fått ut av kontakten med kartselskapet.

– De opptrådte også truende i forbindelse med vi stilte spørsmål ved tjenesten og ville avslutte avtalen, sier Ueland.

Ulstein kommune

– Rundsnakket ny leder



Anita Sundnes i teknisk etat sier at de for seks år siden hadde en nytilsatt leder som lot seg snakke rundt av selgerne til kartselskapet. Han hadde bestilt uten å rådføre seg med andre.

– Straks vi som jobber med kart ble kjent med dette, tok vi affære og fikk stoppet videre bestillinger, sier Sundnes.

Kommunen måtte ut med 10.000 kroner.

Sandøy kommune

Fikk faktura på ubestilt produkt



Sandøy kommune sa opp avtalene med kartselskapet i 2012.

– Det kom flere og større faktura på produkter vi ikke hadde bestilt, sier Kim Andre Breivik. Han sier kommunen trolig ikke har hatt noe nytte av produktene de betalte for.

Surnadal kommune

– Tynn suppe



Surnadal kommune avsluttet en avtalen med kartselskapet i 2012.

– Han som inngikk avtalen oppdaget hva det faktisk dreide seg om, og fikk avsluttet avtalen så fort som mulig, sier Håvard Stensønes ved Areal- og naturforvaltning i kommunen.

– Jeg ser ikke grunnen til at noen ønsker å bruke penger på dette, sier Stensønes.

Sørfold kommune

– Ble forledet



Daværende rådmann i kommunen ble forledet til å tro at henvendelsen han fikk fra kartselskapet gjaldt fornyelse av en avtale kommunen allerede hadde, ifølge kultursjef Bente Braaten.

– Dette viste seg å ikke stemme, sier hun.

Etter mye slit klarte kommunen å avslutte avtalen i september 2017 med virkning fra mars 2018.

Rømskog kommune

– Reagerte på metodene



Kommunen ble i starten av 2017 kontaktet av en selger fra kartselskapet som ville selge det som ble oppfattet som videreføring av en tjeneste kommunen allerede hadde.

– Kort tid etter samtalen reagerte vi på metodene som ble brukt av representanten fra selskapet, sier Jan Marius Eriksen, utviklingsleder i kommunen.

Rømskog kommune har bedt om aldri å bli kontaktet igjen.

Ringsaker kommune

– Lurte barneskole



En skole Ringsaker kommune ble oppringt med forespørsel om en oppføring på atlas.no. Skolen aksepterte tilbudet da de fikk inntrykk av at dette var en offisiell kartløsning som skolen måtte stå oppført i. Skolen mottok en faktura på 8625 kroner. Da ble det raskt oppdaget at dette ikke var noe skolen var pålagt. Avtalen ble annullert i januar 2014.

Rendalen kommune

– Ville ikke gi seg



Kommunen fikk et tilbud i 2013, men det ble ikke signert noen avtale, presiserer oppvekstsjef Marie Giil. Selgeren fra kartselskapet var av en annen oppfatning.

– Den pågående selgeren mente at avtalen var bekreftet muntlig på telefon, forklarer Giil.

Kommunen endte opp med å skrive brev til selskapet datert januar 2014 der de presiserte overfor selskapet at de ikke hadde noen avtale.

Sel kommune

– De fant en saksbehandler som sa ja



Ola Næprud i Sel kommune sier de reagerte på metodene da de hadde kontakt med kartselskapet for mange år siden.

– De kontaktet flere medarbeidere i kommunen og greide da etter en tid å finne en saksbehandler som sa ja, sier Næprud.

Avtalen ble sagt opp etter kort tid, men det var ikke lett å bli slettet.

– Kort sagt så fikk vi ingenting ut av avtalen. Vi oppfatter dem som useriøse med henvisning til salgsmetoden, sier Næprud.

Ringerike kommune

– Ble fakturert etter spørsmål



– En av våre ansatte ble oppringt og spurt om en opplysning var korrekt eller ikke. Vår ansatte understreket at at svaret på dette ikke måtte sees på som en bestilling, opplyser Mats Øieren, kommunikasjonsansvarlig i kommunen.

LIkevel mottok de en faktura.

– Vi tok kontakt med firmaet og viste til at vi ikke hadde bestilt noe. Dette ble akseptert, forklarer Øieren.

Skien kommune

– Truet med politianmeldelse



Skien kommune har flere eksempler på det de opplever som lureri fra kartselskapet.

Helse og velferd i kommunen måtte si opp tre avtaler med DNKS for noen år siden.

– Avtalene ble inngått på finurlig vis ved at det ble sendt ut fakturaer uten skriftlig bestilling fra oss på en avtalt pris. Selskapet var motvillig til å si opp avtalen helt til det ble truet med politianmeldelse, opplyser kommunalsjef Erik Nordberg.

Arendal kommune

– Har krevd frafallelse av krav i fire år



Kommunalsjef Bente Rist sier Arendal kommune aldri har inngått en formell avtale med kartselskapet. Hun forteller at deres leverandørregister viser at de har betalt for tjenester fra selskapet i perioden 2012 til 2016.

– Kommunen har i denne perioden bestridt leveranser og krevd frafallelse av krav, sier Rist.

Frøya kommune

– Kjøpte ved en feiltakelse



Kommunen forteller at de kjøpte tjenester fra kartselskapet etter en feiltakelse og mener de ble utsatt for «svindel».

– Vi håndterte saken deretter, sier virksomhetsleder Renate Loktu Sandvik.

Hun mener de ikke har fått noe ut av kartselskapet sine tjenester.

– For Frøya kommune så er det sterkt beklagelig at vi i en kort periode ble «lurt» av dette selskapet, sier Loktu Sandvik.

Strand kommune

– Fant kart gratis



Strand kommune testet tjenesten fra DNKS i en periode i 2014, men kuttet det ganske raskt. Poenget med å kjøpe tjenesten var å vise frem kommunens kino. Trond Ole Hølland Paulsen skriver at avtalen ble avsluttet fordi de fant gratisløsninger.

Gran kommune

– Lite nyttig og veldig dyrt



Styrer i Solheim barnehage, Torill E. Myhrstuen, ble oppringt av en selger fra kartselskapet i 2014.

– Vi hadde tre friluftsgrupper på den tiden og mente at det var fint at andre lett kunne finne ut av hvor disse lå via kart, skriver Myhrstuen.

Hun forteller at avtalen ble avsluttet i løpet av et år.

– Det var lite nyttig og veldig dyrt. Vi hadde ingen kjennskap til hvordan dette selskapet ble drevet da vi inngikk avtalen. Hadde vi visst dette, hadde vi aldri gått inn på en slik avtale.