KrFs skjebnevalg

Foto: Helge Mikalsen

KrF er dypt splittet i spørsmålet om de skal gå i regjering med høyre- eller venstresiden. Saken skal opp på et ekstraordinært landsmøte 2. november.

Dette er frontene i KrF

KrF-lederen mener partiet helst bør gå inn i en regjering med Ap og Sp, fremfor å gå inn i dagens regjering med Høyre, Venstre og Frp. Men han møter massiv motstand fra sine egne.

Disse vil ha regjering med KrF, Ap og Sp

Sp
Ap
Knut Arild Hareide
Partileder
Geir Jørgen Bekkevold
Stortings­representant
Hilde Frafjord Johnson*
General­sekretær
Erik Næs
Fylkesleder, Telemark
Tore Storhaug
Stortings­representant
Svein Iversen
Fylkesleder Troms og Finnmark
Espen Andreas Hasle
Fylkesleder Oslo
Per Willy Dahl
Fylkesleder Akershus
Beate Bondevik Lie
Fylkesleder Sogn og Fjordane
Dag Sele
Fylkesleder Hordaland
Oluf Maurud
Fylkesleder Hedmark
Hilde Ekeberg
Sentralstyre­medlem
Karin Bjørkhaug
Sentralstyre­medlem
Toril Kristiansen
Fylkesleder Oppland
Andre: Kjell Magne Bondevik (tidligere partileder), Inge Takle Mæstad (leder, Stavanger KrF), Ingmar Ljones (leder, Arna KrF), Tom Landås (leder, Haugesund KrF). * VG erfarer at Johnson ligger på denne siden. Hun har ikke besvart VGs henvendelser.

Disse vil ha regjering med KrF, Venstre, Høyre og Frp

Frp
Høyre
Venstre
Olaug Bollestad
1. nestleder
Kjell Ingolf Ropstad
2. nestleder
Hans Fredrik Grøvan
Parlament­arisk nestleder
Steinar Reiten
Stortings­representant
Hege Irene Fossum
Fylkesleder Buskerud
Torhild Bransdal
Stortings­representant
Randi Walderhaug Frisvoll
Fylkesleder Møre og Romsdal
Laila Eliassen
Fylkesleder Vestfold
Brynjar Høidebraaten
Fylkesleder Østfold
Martine Tønnessen
Leder KrFU
Tove Welle Haugland
Sentralstyre­medlem
Ann Katrine Skjørshammer
Leder KrF Kvinner
Per Sverre Kvinlaug
Fylkesleder i Agder
Andre: Inger Lise Hansen (tidligere nestleder), Viggo Lütcherath (leder, Kristiansand KrF), Kenneth Pedersen (leder, Eigersund KrF), Hanne Risvold (leder, Flekkefjord KrF), Rolf Tore Hellesøy (leder, Austevoll KrF), Helge Olav Nygard (leder, Bjørnafjorden KrF), Bjarne Gjerme (leder, Voss KrF)

VGs regjeringsvelger

Nedenfor kan du sette sammen forskjellige regjeringsalternativer.

 
Dra hit for å bygge flertall
Utenfor regjering
85 mandater
for flertall

Hva skjer nå?

Høyre-leder Erna Solberg har vært statsminister i Norge siden 2013 med Høyre, Frp, Venstre og KrF som sitt parlamentariske grunnlag i Stortinget. Uten KrF har ikke regjeringen flertall. Og KrF-leder Knut Arild Hareide mener nå at KrF bør gå i regjering med Ap og Sp.

Partikamp. Så er spørsmålet om KrF-lederen får med seg sitt eget parti på dette, når begge hans nestledere vil i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Ikke alle KrF-toppene har bestemt seg. Partiet skal konkludere på et ekstraordinært landsmøte 2. november. KrFs landsmøte har 190 delegater, så det kreves derfor 96 stemmer for å få flertall.

Må felle Erna. Dersom Knut Arild Hareide får med seg resten av partiet på at de skal forsøke å danne en regjering med Ap og Sp, så må et flertall dermed stemme for å fjerne Solberg som statsminister. Det flertallet må KrF være en del av.

Det kan tidligst skje når Stortinget skal vedta statsbudsjettet for 2019. Regjeringen legger frem sitt forslag mandag 8. oktober. Innen 20. november skal et budsjett etter planen være vedtatt.

Kilder sier: Erna vil ikke gå frivillig. Dersom Erna Solbergs koalisjonspartier ikke har et flertall når budsjettet skal vedtas i Stortinget i høst vil hun, ifølge VGs kilder, stille kabinettspørsmål og true med at regjeringen går av. Dermed vil Knut Arild Hareide bli nødt til å stemme for å felle statsministeren han i 2013 og 2017 gikk til valg på, for å få dannet en ny regjering med Ap og Sp.

Samarbeid med SV. Utfordringene er ikke over om regjeringen felles. For en regjering av Ap, Sp og KrF har ikke flertall alene, og må trolig ha støtte fra SV for å få vedtatt statsbudsjetter og saker høyresiden ikke vil støtte. Grunnen til at SV-motstanden er så stor i KrF, er blant annet at de er så uenige om kristendommens plass i det offentlige og i skolen.

Sjekk KrFs drastiske fall

I 1997 hadde KrF hele 13,7 prosent oppslutning. I fjor gjorde de sitt dårligste valg etter krigen, og de vakler fortsatt rundt sperregrensen.

KrFs oppslutning i valg fra 1945 til 2017, etterfulgt av snittet på meningsmålingene fra oktober 2017 til nå.

Tidslinje

September 2013

Foto: Annemor Larsen/VG

KrF går til valg (som de gjorde i 2013) på en regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF. Det får de ikke. 

Oktober 2013

Ble bare støtteparti

Krister Sørbø / VG

Jens Stoltenberg og hans rødgrønne allianse med Ap, SV og Sp tapte valget i 2013. Da var det duket for Erna Solberg som statsminister. Men KrF ville ikke gå inn i hennes regjering. Høyre og Frp dannet regjering, mens KrF og Venstre ble sittende som støtteparti. 

April 2017

KrF: Ikke aktuelt med regjering med Frp

Ole Martin Wold / NTB scanpix

KrF slår fast at det ikke er aktuelt å gå inn i en regjering med Frp. KrF-leder Knut Arild Hareide går opp på talerstolen på KrFs landsmøte og understreker at KrF ikke skal sitte i regjering med Frp etter valget. Likevel vil KrF ha Erna Solberg som statsminister - og sier de ikke skal felle henne etter valget. I alle fall ikke rett etter valget, måtte Hareide presisere. 

Valgdagen 2017

Historisk dårlig valg for KrF

Foto: Espen Rasmussen / VG

I Stortingsvalget i 2017 gjorde KrF sitt dårligste valg siden 1945. Aldri før har KrF havnet under 5,5 prosent. Nå havnet de faretruende nært sperregrensa med 4,2 prosent. 

Januar 2018

Venstre går inn i regjering

Krister Sørbø / VG Helg

Venstre bestemmer seg for å gå inn i regjering

Hareide peker mot Ap i ny bok

Foto: Mattis Sandblad / VG

Knut Arild Hareide lanserer sin første bok. Den blir tolket som en invitasjon til samarbeid mot venstresiden. 

28. september

Hareide: Vil i regjering med Ap og Sp

FRODE HANSEN, VG

KrF vakler fortsatt rundt sperregrensen. KrF-leder Knut Arild Hareide taler til partiets landsstyre og sier partiet nå må inn i regjering - og at det beste alternativet er Sp og Arbeiderpartiet. Det skaper store reaksjoner i partiet og det kalles inn til et ekstraordinært landsmøte. Nestlederne Kjell Ingolf Ropstad (til venstre) og Olaug Bollestad (til høyre) er uenige - og vil heller inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp. 

10. oktober

Regjeringen legger frem statsbudsjettet

Den første saken som Erna Solbergs regjering kan felles på, dersom KrF vil ha en regjering med Ap og Sp, er statsbudsjettet for 2018. Høyre, Frp og Venstre legger frem sitt forslag til statsbudsjett 8. oktober, men trenger KrF for å få flertall for det i Stortinget. 

Slutten av oktober

Flere fylkeslag må bestemme seg

Flere av KrFs fylkeslag har kalt inn til ekstraordinære fylkesårsmøter etter Hareides sjokk-tale om Ap-samarbeid. Der må de velge delegater til landsmøtet - og bestemme hva budskapet fra fylkeslagene skal være. 

2. november

Skjebnedag for KrF - de tar sitt valg

KrF har kalt inn til ekstraordinært landsmøte for å avgjøre partiets veivalg

22. november

Frist: Statsbudsjettet skal være i boks

Etter planen skal statsbudsjettet være i boks den 20. november. Da må Erna Solberg altså ha skaffet seg et flertall for å få det vedtatt. Til det trenger hun KrF. Enten må KrF stemme for det budsjettet eller så må de stemme imot og da felle Solberg som statsminister. 

Relaterte saker