Helsetoppenes
millionavtaler

Millioner i etterlønn, dyre firmabiler, gratis coaching og internett på hytta: Her er den fullstendige oversikten over helsetoppenes millionavtaler.

Lars Vorland (68), administrerende direktør i Helse Nord har tre millioner i sluttpakke.

Toppsjefene i Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst, Stig Slørdahl (59) og Cathrine Marie Lofthus (46), får rundt to millioner hvis de fratrer.

Herlof Nilssen (57), administrerende direktør i Helse Vest, har ikke rett til sluttpakke, men har Helse-Norges høyeste lønn med 2,3 millioner i året.

Helsetoppenes millionavtaler

Klikk på person for å se detaljer

Helse Sør-Øst
Helse Midt-Norge
Helse Nord
Helse Vest

I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, sa Høyre-lederen.

– Jeg mener det er grunn til å spørre om vi fortsatt skal ha den type ansettelseskontrakter for ledere i det offentlige.

Men i dag tjener 22 av 28 administrerende helsedirektører mer enn henne. Solberg tjener 1,63 millioner i året.

Image description
BØR BORT: Erna Solberg ville ha slutt på luksusavtaler i helse-Norge før hun ble statsminister. I dag vil hun ikke kommentere kontraktene. Her sammen med helseminister Bent Høie (H). Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Alle direktørene, med unntak av én, tjener mer enn helseminister Bent Høie (H), som har en lønn på 1,3 million.

Statsministeren ønsker ikke å kommentere sine tidligere uttalelser eller saken for øvrig.

Direktørene i VGs oversikt har krav på etterlønn hvis styret i helseforetaket ønsker at direktøren skal gå av, eller direktøren sier opp selv «etter anmodning fra styret».

Les også: Helseskandalene: Mistet jobben - beholdt millionlønn

Fakta: Slik er etterlønnsavtalene til helsetoppene
  • De fleste har krav på etterlønn dersom styret i samråd med administrerende direktør blir enig om at direktøren skal fratre.
  • Noen av direktørene har krav på etterlønn dersom de sier opp selv eller i «samråd» med styret.
  • Noen har krav på etterlønn og lønn i oppsigelsestiden. For andre kommer oppsigelsestiden som fradrag fra etterlønn.
  • Noen av direktørene kan gå over i såkalte retrettstillinger i en alder av 58-60 år og beholde 75-80 prosent av direktørlønnen og andre goder.
  • De fleste beholder pensjons- og forsikringsordninger i etterlønnsperioden.
  • Dersom den administrerende direktøren får ny jobb i etterlønnsperioden, skal etterlønnen «reduseres krone for krone».
Vis

Lars Vorland (68), administrerende direktør i Helse Nord, har tre millioner i sluttpakke. Mens toppsjefene i helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, Cathrine Marie Lofthus (46) og Stig Slørdahl (59), kan ta med seg cirka to millioner når de slutter.

– Jeg har en jobb hvor jeg i utgangspunktet ikke har et sikkerhetsnett rundt meg. Hvis jeg gjør noe dumt, og styret mener jeg må gå, må jeg gå på dagen. Det er nok grunnen til at mange ledere i helse-Norge har en slik etterlønnsavtale. Ordningen kan selvfølgelig diskuteres, men jeg synes ikke den er urimelig, sier Vorland til VG.

Lofthus og Slørdahl har ingen kommentar til VGs artikkel.

I grafikken kan du se hele oversikten over helsetoppenes millionavtaler, tilleggsgoder og sluttpakker.

Sluttavtalen til direktør ved Universitetssykehuset for Nord-Norge (UNN), Tor Ingebrigtsen, vakte oppsikt tidligere denne måneden, da det ble kjent at han drar med seg millionlønn inn i ny stilling som professor ved Universitetet i Tromsø.

I Ingebrigtsens kontrakt står det at han kan gå over i en stilling som rådgiver eller professor og beholde 85 prosent av lønnen på fratredelsestidspunktet - en såkalt retrettstilling. En retrettstilling kan gis til en direktør, selv om personen har kommet på kant med styret eller styret mener at direktøren ikke har gjort en god jobb.

Ingebrigtsen har ikke selv kommentert sin avtale.

Les også: Helse-topp hevder hun ble truet av sykehusdirektør: – Sa han skulle knuse meg

Konstituert styreleder ved UNN, Eivind Mikalsen, sier styret vil vurdere bruk av retrettstillinger i fremtidige kontrakter:

– Spørsmålet må sees i lys av helseminister Bent Høies uttalelser at han vil gjennomgå reglene for toppledernes arbeidsavtaler, sier han.

I dag har to administrerende direktører i helse-Norge kontraktsfestede retrettstillinger, viser VGs kartlegging. Det er adm. direktør ved Oslo Universitetssykehus, Bjørn Erikstein, og adm. direktør ved Nordlandssykehuset HF, Paul Martin Strand.

– Vi må få en slutt på slike luksusavtaler. Når vanlige folk gjør feil, får de sparken. Når ledere i helsevesenet gjør feil, får de i praksis betalt ferie, sier Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsperson i SV, til VG.

Les også: Sykehusdirektør gikk etter trusselanklager – sikret 1,5 til 2 mill. i året til pensjonsalder

Image description
REAGERER: Helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i SV vil ha slutt på helsetoppenes «luksusavtaler». Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Fordi det er snakk om velferdsproduksjon, kan ikke avtalene sammenlignes med private virksomheter eller offentlige tjenester, mener Senterparti-representant og første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe.

– Én ting er at det er et høyt lønnsnivå, men her er det snakk om mange som har millioninntekter, samt tilleggsavtaler som i praksis ofte er veldig lukrative etterlønnsavtaler. At man i tillegg til dette har bil, reise og coaching mener jeg er en veldig uakseptabel praksis.

Helseministeren vurdere tiltak

Helseminister Bent Høie (H) sier til VG at mange av avtalene ble inngått da Ap, SV og Sp styrte sykehusene, og viser til at han ba helseforetakene følge statens retningslinjer for offentlige ansatte allerede i 2015.

Ifølge VGs oversikt er 12 av 28 kontrakter inngått etter 2015, mens fem kontrakter er signert i 2015.

– Toppledere på sykehusene må være forberedt på å gå på dagen. Derfor kan de få lønnsavtaler som inneholder en kompensasjon hvis dette skulle skje, men omfanget av denne kompensasjonen skal være innenfor statens retningslinjer, sier Høie

Helseministeren understreker at «avtalene bør være på et moderat nivå og skal tåle dagens lys».

– Vurdere helseministeren å iverksette tiltak?

– Jeg stilte tydelige krav for tre år siden, men jeg vurderer å stille nye krav til helseregionene når det gjelder inngåelse av slike avtaler i fremtiden.

60 prosent har krav på etterlønn

Av 28 nåværende direktører i helse-Norge har 17 krav på ett års etterlønn, mens en person har krav på seks måneder.

I snitt tjener direktørene 1,7 millioner kroner i året.

I tillegg til sluttpakker har flere av direktørene forhandlet frem diverse tilleggsgoder. Det er spesifiserte ønsker om «internett hjemme OG på hytta», månedskort på NSB komfort-avdeling og egen coach.

Stig Slørdahl, direktør i helse Midt-Norge, kan kjøpe bil til 600.000 kroner på foretakets regning, mens adm. direktør ved helse Nord-Trønderlag kan bruke opp til 550.000 kroner. Andre har kjøregodtgjørelser på opp til 105.000 kroner året, som tilsvarer 8.700 kroner i måneden.

I mange av kontraktene står det at direktøren har rett til fem-ti dagers ekstra ferie for «ubekvem arbeidstid og reisevirksomhet».

Direktørlønn - uten direktørjobb

I noen av avtalene står det spesifisert at direktøren kan si fra seg stillingen sin når de er rundt 60 år.

Nåværende direktør ved Oslo Universitetssykehus, Bjørn Erikstein, ble ansatt i desember 2011 med en startlønn på 1,9 millioner. Han har ikke krav på etterlønn, men kan «gå over i en annen stilling i helseforetaket med bibehold av inntil 80 prosent av lønn som administrerende direktør» - etter avtale med styret.

I kontrakten til Paul Martin Strand, som er direktør ved Nordlandssykehuset, står det: «Direktøren kan gå over til annen stilling (retrettstilling) i foretaket fra fylte 64 år med inntil 75 prosent av direktørlønnen». I dag tjener han 1,7 millioner i året.

Potensielt kan han få med seg cirka 1,3 millioner i en ny stilling til han fyller 72 år - uten å stå i direktørjobben.

Han har også rett til fire ukers permisjon med lønn hvert år, i tillegg til ordinær ferie og fem ekstra fridager som reisekompensasjon.

Slike overganger kan skje etter direktørens eget ønske eller etter styrets anbefaling.

Styreleder Hulda Gunnlaugsdottir ved Nordlandssykehuset sier følgende til VG:

– En administrerende direktør har ikke et stillingsvern på samme måte som andre arbeidstakere, men kan risikere å måtte forlate/velge å forlate en stilling med umiddelbar virkning. For eksempel grunnet samarbeidsutfordringer med sitt styre/styreleder.

Tjener flere hundre tusen mindre

Espen Mælen Hauge, administrerende direktør i Sykehusapotekene Nord, er den som tjener minst i VGs oversikt. Selv syntes han det er helt greit.

– Vi er ett av de minst helseforetakene, og jeg mener at lønn må ses i forhold til ansvar og størrelse på foretaket, sier han til VG.

Image description
LØNNSTAPER: Espen Mælen Hauge, direktør i Sykehusapotekene Nord, er den som tjener minst i VGs oversikt. Foto: Terje Mortensen

Hauge sier han ikke har noe behov for å holde arbeidskontrakten sin skjult:

– Vi er ansatt i offentlige stillinger, og er med på å forvalte offentlige midler. På generelt grunnlag synes jeg det er viktig med åpenhet.

Kommentarer

Publisert: 12. mars 2018