KNM «Helge Ingstad» hadde vært på NATO-øvelsen Trident Juncture utenfor Trøndelag da det natt til torsdag 8. november kjørte rett inn i tankskipet «Sola». Hva var det som skjedde?

Her kan du se VGs 3D-illustrasjon av de siste minuttene før ulykken. Hvis du åpner denne siden på PC eller Mac kan du selv manøvrere krigsskipet.

Velg kameravinkel:

Slik prøver du selv

Man får best resultat ved å laste ned PC/Mac-versjonen. For å prøve i nettleseren må man ha FireFox eller Chrome, oppdatert i løpet av det siste året.

Kontrollene

Q og E for å flytte kamera opp og ned. WASD for å styre fram og tilbake, side til side. Piltaster for å peke kamera opp og ned og til sidene.

Øverst til venstre er det en knapp man kan trykke på for å velge kameravinkel, bytte til lys på natten og vise infoområde.

Hva skjedde?

Havarikommisjonen har kommet med en foreløpig rapport om ulykken, men noen av de største spørsmålene står fortsatt ubesvart. Hvorfor svingte ikke KNM «Helge Ingstad» unna tankskipet?

Det var en klar natt da «Helge Ingstad» kom seilende inn i den travle gjennomfartsåren i Hjeltefjorden. Men Havarikommisjonen mener KNM «Helge Ingstad» ikke skjønte at «Sola TS» var et tankskip, heller ikke da det kom seilende rett mot dem.

Først rett før krasjen skjønte krigsskipet at det var på kollisjonskurs. Og da var det for sent.

Voksen mann

i skala

Skaden

Ca. 45 meter lang revne

Skaden

Ca. 45 meter lang revne

Voksen mann

i skala

Ca. 45 meter lang revne

Hvorfor skjønte de ikke at «Sola TS» var et skip? Olje- og gassterminanalen Sture er betydelig lyst opp i Hjeltefjorden. Da KNM «Helge Ingstad» kom seilende ned gjennom fjorden og først fikk se terminalen, lå tankskipet «Sola» til kai der. Havarikommisjonen påpeker at besetningen på «Helge Ingstad» så lysene og trodde alle var en del av terminalen.

– På avstand kan det ha vært vanskelig å skille lysene fra dette tankskipet fra bakgrunnsbelysningen på terminalen, sier fagstab-leder Ingvild K. Ytrehus i Havarikommisjonen til VG.

Hva skjedde i vaktskiftet? 16 minutter før ulykken, klokken 03:45, meldte tankskipet at de la fra kai ved Stureterminalen. Tankskipet begynte altså å bevege seg utover i fjorden. På samme tid var det ifølge Havarikommisjonen vaktskifte på KNM «Helge Ingstad».

– De diskuterte dette objektet de oppfattet som stasjonært ved vaktskiftet. Etter hvert begynte tankskipet å bevege seg sakte utover i fjorden, sier Ytrehus.

En ny vaktsjef tok over ansvaret på krigsskipet 03:55. Det er ti minutter etter tankskipet la fra kai og seks minutter før ulykken. Tankskipet ser «Helge Ingstad» på radaren 03:57 og blinker ifølge Havarikommisjonen med Aldis-lampen, en stor lyskaster, for å prøve å få kontakt med dem. Havarikommisjonen påpeker at dekkslysene, altså lyskasterne oppe på dekk, var tent da tankskipet lå til kai. Og at de forble tent helt til kollisjonen.

– Det kan ha vært liten relativ bevegelse mellom lysene fra tankbåten og resten av terminalen. Dermed er det ikke sikkert at man oppfattet visuelt at det var et objekt i bevegelse. I tillegg har man dannet en situasjonsforståelse om at dette er et objekt som ligger stille. Og det er en oppfatning som kanskje blir hengende igjen, sier Ytrehus.

Viser all skipstrafikk over 15 meter i 2016

Natt til torsdag

KNM Helge Ingstad kjører i 17-18 knop inn i Hjeltefjorden.

Hjeltefjorden

Uttosko

03-40-03.55:

Vaktskifte på fregatten.

Seløyna

Radøy

04.02:

Ulykken skjer

Silver Firda

Tre andre båter kom sørfra. Her var de da ulykken inntraff

Ca. 900 m

Båke/grunne

Nordsjøen

Vestbris

03.43:

Tankskipet «Sola TS» forlater Stureterminalen med dekkslysene på.

Seigrunn

Alvøyna

500 m

Hvorfor hører de ikke på tankskipet? VG har fått tilgang på radiokommunikasjonen mellom skipene og sjøtrafikksentralen. Den viser at tankskipet ber KNM «Helge Ingstad» om å svinge til styrbord (altså til høyre inn mot kysten) cirka klokken 04:00. Det er fem minutter siden den nye vaktsjefen har tatt over ansvaret på «Helge Ingstad». Krigsskipet svarer tilsynelatende at de ikke kan ta styrbord fordi «da går vi for nærme båkene». Det kan også høres ut som de sier «blokkene». Båker er sjømerker, som varder, men området krigsskipet ikke ville svinge inn i er klart og oversiktlig farvann..

På kartet kan du tydelig se at «Helge Ingstad» har god plass til å svinge styrbord og dermed rundt tankskipet. Det er langt til grunt vann og skjær. Det er ingen båker. Men «Helge Ingstad» tror da altså tilsynelatende at «Sola TS» med sine lys er båker som henger sammen med terminalen.

– Det var basert på en oppfatning om at lysene de hadde sett, var stasjonære og at en styrbord-sving ville føre dem rett inn i det opplyste objektet, sier Ytrehus i Havarikommisjonen.

Kunne de ikke hørt på advarslene likevel? Havarikommisjonen påpeker at krigsskipet tror forespørselen om å ta styrbord kommer fra et av skipene som ligger på utsiden av «Sola TS». Og at «Helge Ingstad» mener de ikke kan svinge styrbord før de har passert dette stasjonære objektet som i realiteten er «Sola TS».

KNM Helge Ingstad

Vekt: 5290 tonn

Byggeår: 2009

Maksfart: 26 knop

134 m

250 m

Sola TS

Vekt: 113 000 tonn (med last)

Byggeår: 2017

Maksfart: 15.5 knop

KNM Helge Ingstad

Vekt: 5290 tonn

Byggeår: 2009

Maksfart: 26 knop

134 m

250 m

Sola TS

Vekt: 113 000 tonn (med last)

Byggeår: 2017

Maksfart: 15.5 knop

KNM Helge Ingstad

Vekt: 5290 tonn

Byggeår: 2009

Maksfart: 26 knop

134 m

250 m

Sola TS

Vekt: 113 000 tonn (med last)

Byggeår: 2017

Maksfart: 15.5 knop

Så de ikke «Sola TS» på radar og AIS-kart? Det kan ikke Havarikommisjonen svare på. KNM «Helge Ingstad» hadde selv skrudd av AIS-signalene som sender ut informasjon om hvem de er, hvor de er og hvor fort de beveger seg. Men «Helge Ingstad» hadde ifølge Havarikommisjonen sin AIS-mottaker på. Da kan de se informasjonen til andre skip, uten at de andre kan se dem. På AIS-kartene fra den natta kan du tydelig se «Sola TS» seile nordover.

Krigsskipet hadde også radarutstyr, bekrefter Havarikommisjonen. På radar-bildene VG har fått tilgang til vises «Sola TS» som en stor, rød flekk på vei nordover.

KNM Helge Ingstad

Sola TS

Helge Ingstad

Sola TS

KNM Helge Ingstad

Sola TS

Havarikommisjonen påpeker at «Helge Ingstad» hadde merket de tre skipene som lå ved siden av «Sola TS» med navn på radar, men ikke tankskipet selv. Selv ikke da det begynte å bevege seg mot dem. Havarikommisjonen kan bare fastslå at «Helge Ingstad» hadde dette utstyret, men ikke om de faktisk brukte det i tiden før kollisjonen.

Burde sjøtrafikksentralen gjort mer? Tre minutter før det smeller, klokken 03:58, viser lydloggen at «Sola TS» spør sjøtrafikksentralen på Fedje om hvilket skip som kommer inn mot dem. Sentralen, som har ansvaret for sjøsikkerheten i området, svarer først at de ikke vet. Det selv om «Helge Ingstad» hadde varslet Fedje om sin ankomst og rute allerede klokken 02:40.

Fedje kaller opp «Sola TS» igjen cirka klokken 04 og sier da at det kan være «Helge Ingstad» som kommer imot dem. Sjøtrafikksentralen ber «Helge Ingstad» svinge unna like før ulykken, skriver Havarikommisjonen. Fedjes rolle er også en del av Havarikommisjonens undersøkelse.

Sogneuksen lykt

Spafoten varde

Virkeområdet

til Fedje VTS

Fedje

Radøy

Her skjedde

ulykken

Hjeltefjorden

Osterøy

Heggerneset lykt

Nordsjøen

Bergen

Kvarven lykt

Vatlestraumen

Børnestangen lykt

5 km

Sogneuksen lykt

Spafoten varde

Virkeområdet

til Fedje VTS

Fedje

Radøy

Her skjedde

ulykken

Hjeltefjorden

Heggerneset lykt

Osterøy

Nordsjøen

Bergen

Kvarven lykt

Vatlestraumen

Børnestangen lykt

5 km

Sogneuksen lykt

Spafoten varde

Virkeområdet

til Fedje VTS

Fedje

Radøy

Her skjedde

ulykken

Hjeltefjorden

Heggerneset lykt

Nordsjøen

Bergen

Kvarven lykt

Vatlestraumen

Børnestangen lykt

5 km

Kunne «Sola TS» gjort mer? «Sola TS» hadde fortsatt dekkslysene på da de kjørte ut i fjorden, selv om skip ikke skal føre lys som utydeliggjør synligheten til de røde og grønne lanternene.

«Helge Ingstad» hadde merket seg lysene som var tankskipet og hadde planer om å ta babord og seile rundt (altså på siden ut mot fjorden, ikke på siden inn mot land). 03:58 ba losen på «Sola TS» kapteinen om å gjør en 10 graders kursendring ut mot fjorden. Litt etter klokken fire, etter Helge Ingstad meldte at de ikke ville svinge inn mot land, slo «Sola TS» full bakk i maskinen. De satte altså skipet i revers, mens krigsskipet kom mot dem i samme, høye fart.

Hvorfor seilte de rett mot lysene? Et stort spørsmål for Havarikommisjonen er hva som er grunnen til at KNM «Helge Ingstad» seiler rett mot lysene de tror er en del av Stureterminalen (men som i realiteten er tankskipet). Uansett hva lysene er, så er det altså noe de er på kollisjonskurs med.

Krigsskipet gjør først en unnamanøver i siste liten.

– Hvorfor svinger de ikke unna? Uansett om de tror det er et fast objekt eller et skip?

– Det er det undersøkelsen vår vil måtte svare på. Vi skal se nærmere på hvordan de brukte sine tekniske hjelpemidler om bord i fregatten og hvordan samarbeidet var på broen, sier Ytrehus i Havarikommisjonen til VG.

Kunne skipet blitt reddet? Fregatten er bygget med en rekke vanntette skott som skal hindre båten fra å synke. Men havarikommisjonen har funnet to feil ved båtkonstruksjonen. Under krasjen fikk fregatten en stor flenge i siden. Vann strømmet inn i rommet med generatorene som lager strøm til fartøyet. Og det skulle stoppet der. Men i stedet fosser vannet gjennom en hul propellaksling og inn i gir-rommet. Det er den første feilen de har varslet om.

Skaden

Ca. 45 meter lang revne

Voksen mann

i skala

Lager og

lugarer

Akter

generator-

rom

Aktre

maskin-

rom

Gir-

rom

Forre

maskin-

rom

Den andre feilen er at det ikke stopper der. For når gir-rommet også fylles opp med vann, trenger vannet seg videre til aktre og forre maskinrom.

Når får vi endelig svar?: Havarikommisjonen har frist på ett år på å levere sin endelige rapport. Politiet etterforsker om det har skjedd noe straffbart under ulykken, men etterforskningen vil ta tid. Forsvaret har satt en egen undersøkelseskommisjon, men selv hvem som er med i kommisjonen er hemmelig.

Bergingen

Langt på overtid

Da redningsoperasjonen startet anslo Forsvaret at KNM «Helge Ingstad» skulle være på Haakonsvern etter tre uker, i uka tredje til niende desember. Det skjedde mildt sagt ikke. Bergingskontrakten var satt til 70 millioner kroner, men alt har tatt mye lenger tid enn ventet. Vi er godt ute i januar og fregatten ligger fortsatt der i fjorden. 

Været har vært en stor utfordring. De to kranlekterne som skal løfte fregatten har begrensninger på hvor mye de kan arbeide i sterk vind, høye bølger og dårlig sikt. Faren er at skipet sklir enda lenger ned i skråningen og helt under vann. 

To kjempekranlektere

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

To enorme kranbåter er hentet inn fra den belgiske underleverandøren Scaldis. Skipene «Gulliver» og «Rambiz» skal legge seg ved siden av hverandre på utsiden av havarerte KNM «Helge Ingstad». Lekterne har henholdsvis 4000 og 3000 tonn løftekapasitet, mens fregatten veier rundt 5000 tonn. I tillegg til normalvekt kommer vekten av alt vannet som har trengt inn i krigsskipet. Begge disse kranlekterne har såkalt dynamisk posisjonering, det vil si et GPS-basert system av propeller som automatisk holder skipet i posisjon. De skal i tillegg ankres opp før løftingen. 

16 kjettinger under skipet

Foto: Harald Vikøyr / VG

Helgen 24/25. november ble skipet tømt for drivstoff. Neste punkt var da å trekke 16 store, kraftige kjettinger under skipet for å få løftet det. Det har de holdt på med gjennom hele julen og over nyttår. For å få kjettingen på plass bruker de såkalte forhalere, vaiere som er festet i kjettingen som trekkes under skipet. Kjettinger skal gi en naturlig friksjon mot skutesiden, slik at skipet ikke sklir eller vrir seg under hevingen. Kjettingen skal henges i fire såkalte skrev - store stålrammer hvor kjettingen er festet. 

Må tappes for sjøvann

Det er lagt en plan for å drenere – tappe ut – sjøvann som har trengt inn i skipet. Planen er en kombinasjon av å lage hull i skroget og lense ved hjelp av pumper. Det legges stor vekt på å utarbeide denne planen, slik at man ikke borrer i sårbare områder med våpen og tekniske installasjoner.

Skipet heves

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Så heves skipet - centimeter for centimeter. Hevingen kan ta flere døgn, men det hele tiden vurderes om dreneringen av sjøvann fungerer. Skipet skal stabiliseres hengende i de 16 kjettingene og de to kranlekterne - i en vannrett posisjon. Hevingen skal skje til skipet når normal vannlinje.

Skal opp på flytedokk

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Krigsskipet skal overføres til en stor nedsenkbar lekter og slepes til Haakonsvern Flytedokken Boabarge 33 tilhørende Boa Management i Trondheim har ligget klar ved Hanøytangen. Den er brukt til heving og frakt av store konstruksjoner tidligere.Mens KNM «Helge Ingstad» henger mellom kranlekterne, skal flytedokken Boabarge 33 i nedsunket tilstand forsiktig føres inn under skipet. Deretter heves flytedokken så havaristen settes på dekket og støttes av.

Heves enda mer

Deretter heves dokken sakte ved at ballastvann pumpes ut, og KNM «Helge Ingstad» kommer opp i friluft oppe på dokkens dekk.

Først nå kan den slepes

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Den havarerte milliardfregatten fortsetter så sin reise til marinebasen Haakonsvern, som også var dens mål ulykkesnatten til torsdag 8. november.

Sist oppdatert:

Vis endringslogg

Skjul

Slik er grafikken laget

VG har knyttet sammen sjøkart og dybdedata for å lage 3D-modellen av havbunnen og området rundt kollisjonen.

Oppdatert etter rapport.. Den første 3D-modellen ble laget før Havarikommisjonen la frem sin foreløpige rapport om ulykken torsdag 29. november. Den fører til noen mindre justeringer, blant annet mer lys på tankskipet.

Posisjonene for båtene er plottet ved hjelp av AIS-data fra Marinetraffic.com og radarbilder VG har fått tilgang til. Ettersom KNM «Helge Ingstad» var usynlig på AIS-kartene, har vi sammenlignet posisjonene på de andre båtene med radarbildene (hvor krigsskipet er synlig) for å vise dets posisjon helt frem til krasjen. Bilder av skader på KNM «Helge Ingstad» og «Sola TS» er også brukt for å anslå hvordan og hvor skipene traff hverandre.

Tidspunktene er også anslått ved å sammenligne lydloggene og radarbildene med de offentlig tilgjengelige AIS-kartene som viste hvor «Sola TS» og de andre skipene befant seg. I en ulykkesrapport VG har fått innsyn i angir losen på «Sola TS» at kollisjonen skjedde klokken 04:02/04:03. I en rapport til Samferdselsdepartementet skriver Kystverket at kollisjonen skjedde 04:02. VG får ikke dette til å stemme med dataene fra radar og AIS, som antyder at ulykken må ha skjedd tidligere.

Skipene. 3D-modellen av KNM «Helge Ingstad» er en tro kopi, mens «Sola TS» er et lignende tankskip. De andre båtene er av sammenlignbar størrelse, men er ikke tro kopier.

Lyden du hører er radiokommunikasjonen mellom sjøtrafikksentralen på Fedje og de to skipene. Lydloggen VG sitter på hang allerede sammen med radarvideoen fra ulykken, som igjen ble synkronisert med offentlige AIS-signaler. Derfor kan du altså høre hva som ble sagt hvor i 3D-modellen.

Lys. VG har laget en versjon som viser ulykken i dagslys og en nærmere slik det så ut på kollisjonstidspunktet. Ulykken skjedde tidlig på morgenen mens det fortsatt var mørkt, og derfor har vi måttet tegne inn lyskilder. Det er kjent at det var noe lys på skipene rundt KNM «Helge Ingstad», men ikke kjent hvor mye lys krigsskipet selv hadde på før ulykken. Det er også lagt på noe lys fra Stureterminalen, men det kan ikke gis et fullstendig bilde av alle lyskilder i området på ulykkestidspunktet. Å vise det i mørket gir dessuten lite utbytte for deg som leser, og vi har derfor laget en dagslys-versjon.

Interaktiv versjon. På PC/Mac kan du selv styre kontrollene og vise mer informasjon.

Siste nytt

ANNONSE