Slapp straff forvold og narko

Foto: Privat/montasje

VG har kartlagt straffehistorikken til 34 personer som kan knyttes til Young Bloods fra Holmlia i Oslo.

Til sammen er disse personene registrert med 1395 saker hos politiet.

Gjennom innsyn i strafferegisteret kan VG nå avsløre at politiet i omfattende grad har brukt en av de mildeste reaksjonsformene mot det voksende gjengmiljøet, som regnes som Oslos farligste.

Politiet mener det er bevist at personer som kan knyttes til Young Bloods, står bak konkrete lovbrudd. Likevel har politiet unnlatt å reise tiltale eller skrive ut bot. Sakene er blitt stemplet og lagt bort.

Den eneste reaksjonen de utpekte har fått, er i noen tilfeller et papir i hånden.

Påtaleunnlatelse kalles det. Det regnes som en strafferettslig reaksjon, men ikke straff. Det skal kun brukes «når helt særlige grunner tilsier det», ifølge straffeprosessloven.

Totalt er de 34 personene registrert med 159 påtaleunnlatelser.

Klikk på ansiktene for å lese mer
= Påtaleunnlatelse.
Personene i oversikten knyttes til Young Bloods gjennom politidokumenter, informasjon fra straffesaker og opplysninger fra kilder med kunnskap om gjengmiljøet. Samtlige av personene VG har vært i kontakt med benekter å være en del av gjengen.

Tidligere i år avslørte VG hvordan en guttegjeng fra Holmlia gjennom ti år fikk vokse frem til å bli hovedstadens største gjengtrussel, uten at politiet klarte å stoppe den.

VGs innsyn avdekker at personer med tilknytning til Young Bloods har sluppet straff for voldskriminalitet, narkotikakriminalitet og vinningskriminalitet.

En av dem er registrert med 24 påtaleunnlatelser. To andre er registrert med 19 påtaleunnlatelser hver.

– Jeg vet ikke hva påtaleunnlatelse betyr engang. Det er det samme som henleggelse, er det ikke? Senest i går fikk jeg et brev som inneholdt en påtaleunnlatelse, sier en mann i 20-årene.

Han er registrert med seks påtaleunnlatelser, tre av dem i voldssaker. Politiet mener han er en del av Young Bloods.

Hva er en påtaleunnlatelse?

Påtaleunnlatelse regnes som strafferettslig reaksjon, men ikke straff, ifølge straffeloven.

Selv om påtalemyndigheten mener det er bevist at en person er skyldig til straff, kan den unnlate å reise tiltale eller skrive ut bot og i stedet gi en påtaleunnlatelse.

En påtaleunnlatelse registreres på rullebladet, og siktede har mulighet til å klage den strafferettslige reaksjonen inn for domstolen.

Påtaleunnlatelse kan gis med og uten såkalte vilkår.

Påtaleunnlatelse med vilkår kan innebære oppfølging og strenge regimer som meldeplikt, prøvetid, kontaktforbud og rusforbud.

Ifølge straffeprosessloven skal påtaleunnlatelse brukes «når helt særlige grunner tilsier det».

Påtaleunnlatelse skal gis etter en bred skjønnsmessig vurdering av for eksempel siktedes alder, sosiale forhold og lovbruddets alvorlighetsgrad.

Hvis siktede står bak flere straffbare handlinger, kan påtalemyndigheten ilegge såkalte prosessøkonomiske påtaleunnlatelser for de mindre alvorlige sakene dersom de vil ha liten betydning for størrelsen på en eventuell straff.

Kilde: Riksadvokaten, Justisdepartementet, Straffeloven, Straffeprosessloven, Store Norske Leksikon

Tillitsvalgt for politijuristene, Sverre Bromander, reagerer på det store antallet påtaleunnlatelser som er registrert på enkeltpersoner.

– Umiddelbart tenker jeg at dette ikke er riktig, sier han.

En påtaleunnlatelse skal gis til personer som er tatt for mindre alvorlige forhold, slik at de kan få en mulighet til å korrigere sin opptreden, påpeker Bromander.

– Jeg må ta et forbehold om at jeg ikke kjenner enkeltsakene, og den konkrete vurderingen i hver enkelt sak. Men når jeg ser disse tallene, synes jeg det er veldig gode grunner for å ettergå dem.

– Ved å bruke mange påtaleunnlatelser mot samme person, sender du et signal: «Dette er ikke så farlig, bare litt galt. Derfor er det liten grunn til å reagere med straff». Jeg tror ikke det er dette signalet som publikum vil at politi og påtalemyndighet skal sende, sier Bromander.

«BRØDRE» FRA HOLMLIA: Mennene på disse bildene knyttes til flere alvorlige straffesaker, blant annet kidnapping, narkotikaforbrytelser og drapsforsøk. Nesten alle er registrert med påtaleunnlatelser.

Påtaleunnlatelse vurderes som et godt forebyggende grep mot unge lovbrytere, altså personer under 18 år.

Kun 33 av de 159 påtaleunnlatelsene i VGs oversikt er gitt til mindreårige.

– Påtaleunnlatelser kan være gode virkemidler for unge som begår en feil. Men ikke mot gjengangere, for å få unna saker. Jeg synes dette virker spesielt, sier Himanshu Gulati (Frp) i Stortingets justiskomité.

Også justispolitiker Jan Bøhler (Ap) reagerer kraftig på VGs funn:

– Hensikten med påtaleunnlatelser er overhodet ikke å belønne noen av de mest beryktede og notoriske gjengkriminelle som finnes. Dette er så oppsiktsvekkende at jeg nesten ikke har ord, sier han.

Politiet har mulighet til å ilegge påtaleunnlatelser med vilkår som for eksempel prøvetid, rusforbud og meldeplikt.

Kun 17 av de 159 påtaleunnlatelsene er med vilkår. Samtidig er det 15 helt uten noen form for vilkår.

GJENGTRUSSEL: I hemmelige etterretningsrapporter fra 2016 blir Young Bloods beskrevet som Oslos største gjengkriminelle trussel.

Oslo, 2015: En mann i 20-årene blir av politiet regnet som en del av Young Bloods. På dette tidspunktet knyttes gjengen til ekstrem voldsbruk, narkotikakriminalitet og utnyttelse av sårbare personer.

Mannen er straffedømt flere ganger; for ran, vold og narkotika. Rullebladet hans er langt, selv for en kriminell. Året etter skal han bli dømt i en bedragerisak.

Flere ganger i løpet av 2015 blir han tatt av politiet, for trafikklovbrudd, innbrudd, ulovlig bevæpning, brudd på våpenloven og narkotikasaker.

Politiet mener han er skyldig i alt sammen. Totalt syv saker. Men han blir ikke straffet for noen av dem.

Sakene blir avgjort som prosessøkonomiske påtaleunnlatelser.

ANNONSE

Totalt 127 av påtaleunnlatelsene mot personene som kan knyttes Young Bloods, er såkalte prosessøkonomiske.

Forenklet betyr det at politiet legger bort saker som blir vurdert som mindre alvorlige, hvis en person er siktet i flere saker. Vurderingen er da at de mindre sakene vil ha minimal betydning for hvor mye straff vedkommende kan få.

Målet er å sikre en raskest mulig straffereaksjon, mens systemet sparer penger og ressurser.

«Det konstateres et prinsipielt straffansvar, uten at saken forfølges med krav om straff», forklarer Riksadvokaten i en e-post til VG.

Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse

Regnes som en strafferettslig reaksjon, men ikke straff, ifølge straffeloven.

Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse havner på rullebladet, og siktede har mulighet til å klage den strafferettslige reaksjonen inn for domstolen.

I et rundskriv fra Riksadvokaten i 1989, som fortsatt er «bibelen» for påtaleunnlatelser, angis det når det kan være aktuelt å bruke prosessøkonomisk påtaleunnlatelse:

Forut for tiltale når en alvorlig sak er under etterforskning eller er ferdig etterforsket, og den nye saken vil forsinke påtaleavgjørelsen eller rettsbehandlingen, uten å ha nevneverdig betydning for straffutmåling.

Ved avgjørelsen av tiltalespørsmålet når den ferdig etterforskede saken gjelder ett eller flere alvorlige forhold, sammen med flere mindre alvorlige forhold som vil ha minimal innflytelse for straffutmålingen.

Når det oppstår nye saker etter at tiltale er tatt ut, og de har ingen innflytelse på straffutmåling i saken hvor det allerede er tatt ut tiltale.

Når det siktede begår nye straffbare handlinger forut for avsagt dom, hvor såkalt etterskuddsdom kommer til anvendelse.

Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse skal normalt ikke brukes analogisk, når en domfelt begår nye straffbare forhold etter dommen, men før straffen er fullbyrdet, ifølge Riksadvokaten.

Dersom siktede ikke blir straffet i den alvorlige saken, kan påtalemyndigheten omgjøre prosessøkonomiske påtaleunnlatelser og igjen vurdere muligheten for straff i de mindre alvorlige sakene, ifølge straffeprosessloven.

Kilde: Riksadvokaten, Justisdepartementet, Straffeloven, Straffeprosessloven, Store Norske Leksikon

Politiets bruk av prosessøkonomiske påtaleunnlatelser ble grundig undersøkt da Statsadvokaten i Oslo gjennomførte inspeksjoner i 2016.

– Det er ingen grunn til å legge skjul på at den generelle bruken av prosessøkonomiske påtaleunnlatelser i Oslo politidistrikt antageligvis har vært for omfattende, i hvert fall hvis vi går noen år tilbake i tid, sier førstestatsadvokat Jørn Sigurd Maurud ved Oslo statsadvokatembeter.

VG har lest tilsynsrapportene for politistasjonene Manglerud, Sentrum, Majorstua, Grønland og Stovner fra 2016.

Ved en av politistasjonene ble 100 prosessøkonomiske påtaleunnlatelser undersøkt. I den påfølgende tilsynsrapporten står det:

 
«I noen av disse sakene syntes koden å være brukt som en henleggelseskode for å få saken «ut av systemet», vurdert opp mot hva etterforskning eller iretteføring av saken vil kreve av ressurser målt mot sakens alvor eller betydning.».
Tilsynsrapport fra 2016
Politihuset i Oslo. Foto: Krister Sørbø

– Den tilsynsrapporten er representativ for de fleste påtaleenhetene i Oslo politidistrikt i 2016. Inntrykket var at politiet til dels brukte prosessøkonomiske påtaleunnlatelser til å rydde unna saker. Vi reagerte kraftig på dette i de tilfellene hvor retningslinjene fra Riksadvokaten ikke ble fulgt, sier Maurud.

Politiet kunne starte etterforskninger, eller prosjekter, mot ulike miljøer eller personer. Målet var å bygge større saker mot disse. Saker som dukket opp på veien, og som ble vurdert til mindre alvorlige, kunne da bli løst med prosessøkonomiske påtaleunnlatelser.

– Men noen ganger kom man ikke i mål med de igangsatte prosjektene, sier Maurud.

Kun syv av de 159 påtaleunnlatelsene mot personene som kan knyttes til Young Bloods, er gitt etter 2016.

Påtaleunnlatelser - år for avgjørelse

Påtaleunnlatelser for de 34 personene som kan knyttes til Young Bloods.

2016:

Politiet får kritikk for bruken av prosessøkonomiske påtaleunnlatelser

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2016:

Politiet får kritikk for bruken av prosessøkonomiske påtaleunnlatelser

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2016:

Politiet får kritikk for bruken av prosess­økonomiske påtale­unnlatelser

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

Maurud ønsker ikke å kommentere enkeltsaker eller antallet påtaleunnlatelser i VGs oversikt.

– Det var ikke en god nok bevissthet om hvor disse guttene var på vei, men det var nok ikke så lett å se heller. Politiet har nok nå en helt annen varsomhet i behandlingen av saker mot personer i dette miljøet, og ser nok sakene i større grad i sammenheng, sier førstestatsadvokaten.

– Er det riktig å bruke påtaleunnlatelser mot gjengkriminelle?

– Det kan både være riktig og fornuftig, så lenge det skjer i tråd med retningslinjene fra Riksadvokaten. Terskelen skal ikke være noe høyere i gjengsammenheng. Forutsetningen for en prosessøkonomisk påtaleunnlatelse er at det venter en større sak mot den aktuelle personen, eller at vedkommende skal inn for å sone en fengselsstraff, sier Maurud.

TATT I UTLANDET: Av politikilder er en 27 år gammel mann gjennom flere år blitt utpekt som leder for Young Bloods. I høst ble han pågrepet i Marokko. Her fra da han var siktet for utelivsvold i Stockholm i 2012, en sak hvor han senere ble frikjent. Foto: Svensk politi
TATT I UTLANDET: Av politikilder er en 27 år gammel mann gjennom flere år blitt utpekt som leder for Young Bloods. I høst ble han pågrepet i Marokko. Her fra da han var siktet for utelivsvold i Stockholm i 2012, en sak hvor han senere ble frikjent. Foto: Svensk politi

Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo politidistrikt mener politiet kunne ha fulgt opp Young Bloods-miljøet bedre tidligere.

– Det har gått litt under radaren. Det har vi satt fokus på fra 2017. Da er også hvordan vi følger opp med straff selvfølgelig relevant, sier han.

VG har bedt politiet om innsyn i grunnlaget – hvor selve gjerningsbeskrivelsen står beskrevet – i alle de 159 påtaleunnlatelsene mot personene som kan knyttes til Young Bloods.

Tidligere denne uken sendte Oslo politidistrikt over grunnlaget for fem av påtaleunnlatelsene. Utover det er VG nektet innsyn. Det er for mye arbeid, mener politiet.

I flere av sakene er det ikke utarbeidet et formelt dokument med begrunnelse for hvorfor det er gitt prosessøkonomisk påtaleunnlatelse, oppgir politiet.

Dermed må politiet ut på dokumentjakt i arkivene sine for å finne ut av det.

Flere av sakene er kun avgjort med stempel og underskrift på den enkelte sak, oppgir visepolitimester Bjørn Vandvik.

– Det er slik med prosessøkonomi, da ble det ikke alltid skrevet noe formelt brev. Påtaleansvarlig gjør en vurdering av saken det gjelder: «Bevisene er sånn, jeg har de andre sakene, vi kan påregne en sånn straff, da tar jeg denne prosessøkonomisk fordi denne saken ikke vil føre til noe høyere straff», sier Vandvik.

VIL SE FREMOVER: Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo politidistrikt hadde i intervjuet med VG mest lyst til å snakke hvilke tiltak politiet nå setter inn i kampen mot de kriminelle gjengene i hovedstaden. Foto: Hanna Kristin Hjardar
VIL SE FREMOVER: Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo politidistrikt hadde i intervjuet med VG mest lyst til å snakke hvilke tiltak politiet nå setter inn i kampen mot de kriminelle gjengene i hovedstaden. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Visepolitimesteren forklarer at politiet har tatt til seg Statsadvokatens kritikk fra 2016, og endret rutiner.

– Kan noe av det Statsadvokaten påpeker i tilsynsrapportene gjelde personene som knyttes til Young Bloods-miljøet?

– Det kan jo godt ha skjedd, det, svarer Vandvik.

– Burde politiet gått inn i noen av disse sakene på nytt?

– Jeg tror ikke det ville hatt noen hensikt. Det ville ikke gitt noe mer straff, for nå er saken avgjort. Jeg tror det er viktigere at vi nå har fokus på de personene vi er opptatt av å følge tett opp, og at de får riktige straffereaksjoner fremover.

– Kan politiet ta lærdom av tidligere praksis?

– Det har vi gjort. Vi har fått rapportene, endret praksis. Vi har satt i gang et system, og tatt opp hvordan praksis skal være med påtaleledere og politiadvokater, sier han. Politiet har nå en annen tilnærming mot miljøer som Young Bloods, påpeker Vandvik.

Dersom en større sak mot en person ikke har endt med straff, kan politiet gjenåpne og på ny vurdere straffeforfølgelse i saker mot personen som er avgjort med prosessøkonomiske påtaleunnlatelser, ifølge straffeprosessloven.

Visepolitimesteren avviser at det er aktuelt å gjøre i noen av de 159 påtaleunnlatelsene.

– Kan du garantere at politiet har fulgt retningslinjene i alle disse påtaleunnlatelsene?

– Det er vanskelig for meg å garantere noe. Jeg har ikke vært inne i sakene. Nå er vurderingene gjort og sakene avgjort. Da er det ikke bare å ta opp sakene igjen. Det vil ikke gi noen merverdi for hvordan vi bruker våre ressurser nå.

– Er du sikker på at det i alle saker der det er gitt prosessøkonomisk påtaleunnlatelse har vært større saker som har endt i dom eller annen straffereaksjon mot de samme personene?

– Som et utgangspunkt; det er derfor vi avgjør saken på denne måten. Men det er vanskelig for meg å være sikker. Jeg har full tillit til at det gjøres en god jobb på hvordan vi vurderer sakene. Det kan ikke utelukkes at det kan ha skjedd noen vurderinger som man kanskje kan stille spørsmål ved, svarer Vandvik.

Tillitsvalgt for politijuristene, Sverre Bromander, mener politiets bruk av påtaleunnlatelser mot personene som kan knyttes til Young Bloods bør ettergås.

– Riksadvokaten bør gjøre det. Politikerne – både øverst i Justisdepartementet, men også i justiskomiteen – bør ha en mening om dette er riktig bruk av påtaleunnlatelser. Rammene for politiets og påtalemyndighetens arbeid settes av Stortinget. Det er Stortinget som lager lovene. Da må de følge med på hvordan lovene de lager virker i virkeligheten, sier han.

På VGs spørsmål om bruken av påtaleunnlatelser i gjengsammenheng viser Riksadvokaten til Statsadvokaten i Oslo.

– Problemstillinger knyttet til påtaleunnlatelser og forsterket innsats mot ulike gjengmiljøer har ikke vært bragt opp til Riksadvokatembetet i forbindelse med de møter riksadvokaten har hatt, ei heller i forbindelse med forslag til ulike tiltak, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i en e-post.

Hjelp oss å finansiere viktig journalistikk: Kjøp VG+ her.

Publisert: 8. november 2018
Tips oss herKryptert tips

Del 1

Gjengen ingen klarte å stoppe

I over ti år har politiet sett guttegjengen fra Holmlia vokse frem til å bli Oslos største gjengtrussel. Young Bloods står bak drapsforsøk, kidnappinger og knyttes til store narkotikainnførsler.
Del 2

Gutter blir gangstere

Lokalt politi så Champions League-kamper med gjengen på klubbhuset på Holmlia. Andre politifolk ville bruke rå makt. Ingen av strategiene lyktes for å stoppe Young Bloods.
Del 3

Drapsforsøket politiet la bort

En gjengkriminell ble forsøkt drept på Furuset i Oslo. Alle spor pekte mot Young Bloods og Holmlia. Seks år senere er saken uløst.
Del 4

Det hemmelige møtet

I to døgn leter politiet med helikopter og hunder etter en kidnappet familiefar. Så kalles gjenglederen inn til en hemmelig samtale med politiet.
Del 5

Politiets erkjennelse

Elleve år etter at Holmlia-guttene ble registrert i en gjengrapport, vedgår Oslo-politiet at de har en lang vei å gå før de får bukt med gjengkriminaliteten