Den høye, kraftige mannen i 20-årene roper i Oslo tingrett:
– Wallah, jeg fikk fem år! For den drittsaken der. Det er ikke til å tro. Hva er det som skjer? Jeg var 17 år!
Han filmer med mobilen, en vakt ber ham roe seg.
Det er bare minutter siden mannen fikk en dom på fem års fengsel for grov vold og kidnapping av en familiefar på Holmlia.
Moren gråter for hvordan livet hans er blitt.
Torsdag avslørte VG at politiet har gitt 159 påtaleunnlatelser til 34 personer som kan knyttes til den kriminelle gjengen Young Bloods.
Holmlia-mannen tilhører dette miljøet, ifølge en politirapport.
Han har fått til sammen seks påtaleunnlatelser. Blant annet for vold, narkotikakriminalitet og for å hindre politiets arbeid.
Har det hjulpet ham ikke å få straff?
Hva er en påtaleunnlatelse?
Påtaleunnlatelse regnes som strafferettslig reaksjon, men ikke straff, ifølge straffeloven.
Selv om påtalemyndigheten mener det er bevist at en person er skyldig til straff, kan den unnlate å reise tiltale eller skrive ut bot og i stedet gi en påtaleunnlatelse.
En påtaleunnlatelse registreres på rullebladet, og siktede har mulighet til å klage den strafferettslige reaksjonen inn for domstolen.
Påtaleunnlatelse kan gis med og uten såkalte vilkår.
Påtaleunnlatelse med vilkår kan innebære oppfølging og strenge regimer som meldeplikt, prøvetid, kontaktforbud og rusforbud.
Ifølge straffeprosessloven skal påtaleunnlatelse brukes «når helt særlige grunner tilsier det».
Påtaleunnlatelse skal gis etter en bred skjønnsmessig vurdering av for eksempel siktedes alder, sosiale forhold og lovbruddets alvorlighetsgrad.
Hvis siktede står bak flere straffbare handlinger, kan påtalemyndigheten ilegge såkalte prosessøkonomiske påtaleunnlatelser for de mindre alvorlige sakene dersom de vil ha liten betydning for størrelsen på en eventuell straff.
Kilde: Riksadvokaten, Justisdepartementet, Straffeloven, Straffeprosessloven, Store Norske Leksikon
Sammen med fire andre personer har han denne høsten stått tiltalt i Borgarting lagmannsrett for å ha holdt en familiefar fanget i et kott i to døgn, etter å ha utsatt ham for grov vold utenfor en boligblokk på Holmlia.
Hverken påtaleunnlatelser, ungdomsoppfølging eller samfunnsstraff ser ut til å virke på ham.
Før han fylte 18 år, var han notert med 45 saker i politiets registre.
Høsten 2016 slo han ned en mann utenfor en Deli de Luca-kiosk i Oslo sentrum.
«Nå forstår jeg mer alvoret», sa Holmlia-mannen i Oslo tingrett og ble dømt til 70 dager i fengsel.
Fredag denne uken fikk han en ny dom. For grov vold, bæring av kniv og flere narkotikaovertredelser.
Hvorfor stopper han ikke?

VG har lest rapporter der politiet, Kriminalomsorgen og barnevernet uttaler seg om hans kriminelle løpebane.
Vi har snakket med foreldrene, tidligere klassekamerater, lærere og Holmlia-mannen selv:
Hvorfor ble han en Young Blood?

I dag er han «på vei oppover» i hierarkiet i gjengen, hevder en kilde til VG.
Andre mener at han kun er en «soldat for bakmennene».
«Han fremstår ikke som en ledertype», uttaler en person som jobber i forebyggende avdeling i politiet i en rapport fra 16. desember 2016:
«… men har en posisjon i dette miljøet fordi han er stor og dermed kan virke truende på folk».
I et fengslingsmøte i Oslo tinghus i august i år benekter Holmlia-mannen at han er med i en gjeng:
– Det er bare tull. Dette er venner jeg har vokst opp med, vi er fem-seks stykker.
VG har fått opphevet referatforbudet fra fengslingsmøtet.
Dommeren spør:
– Har du fem-seks venner i Young Bloods, er det det du sier?
– Nei, jeg har fem-seks venner som jeg er oppvokst med. Vi er ikke noen gjeng. Hvis dere sier at vi er Young Bloods, da vet jeg ikke. Det er ikke noe som heter Young Bloods engang. Jeg vet ikke hvor det kommer fra.
Han mener politiet skjærer alle over én kam.
– Alle skal gå i fengsel nå, fordi vi liksom er Young Bloods.