Gutten som ikke ville reddes

Den høye, kraftige mannen i 20-årene roper i Oslo tingrett:

– Wallah, jeg fikk fem år! For den drittsaken der. Det er ikke til å tro. Hva er det som skjer? Jeg var 17 år!

Han filmer med mobilen, en vakt ber ham roe seg.

Det er bare minutter siden mannen fikk en dom på fem års fengsel for grov vold og kidnapping av en familiefar på Holmlia.

Moren gråter for hvordan livet hans er blitt.

POSERER: På sosiale medier viser han frem penger og statussymboler som sko og klær. Foto: Privat

Torsdag avslørte VG at politiet har gitt 159 påtaleunnlatelser til 34 personer som kan knyttes til den kriminelle gjengen Young Bloods.

Holmlia-mannen tilhører dette miljøet, ifølge en politirapport.

Han har fått til sammen seks påtaleunnlatelser. Blant annet for vold, narkotikakriminalitet og for å hindre politiets arbeid.

Har det hjulpet ham ikke å få straff?

Hva er en påtaleunnlatelse?

Påtaleunnlatelse regnes som strafferettslig reaksjon, men ikke straff, ifølge straffeloven.

Selv om påtalemyndigheten mener det er bevist at en person er skyldig til straff, kan den unnlate å reise tiltale eller skrive ut bot og i stedet gi en påtaleunnlatelse.

En påtaleunnlatelse registreres på rullebladet, og siktede har mulighet til å klage den strafferettslige reaksjonen inn for domstolen.

Påtaleunnlatelse kan gis med og uten såkalte vilkår.

Påtaleunnlatelse med vilkår kan innebære oppfølging og strenge regimer som meldeplikt, prøvetid, kontaktforbud og rusforbud.

Ifølge straffeprosessloven skal påtaleunnlatelse brukes «når helt særlige grunner tilsier det».

Påtaleunnlatelse skal gis etter en bred skjønnsmessig vurdering av for eksempel siktedes alder, sosiale forhold og lovbruddets alvorlighetsgrad.

Hvis siktede står bak flere straffbare handlinger, kan påtalemyndigheten ilegge såkalte prosessøkonomiske påtaleunnlatelser for de mindre alvorlige sakene dersom de vil ha liten betydning for størrelsen på en eventuell straff.

Kilde: Riksadvokaten, Justisdepartementet, Straffeloven, Straffeprosessloven, Store Norske Leksikon

Sammen med fire andre personer har han denne høsten stått tiltalt i Borgarting lagmannsrett for å ha holdt en familiefar fanget i et kott i to døgn, etter å ha utsatt ham for grov vold utenfor en boligblokk på Holmlia.

Hverken påtaleunnlatelser, ungdomsoppfølging eller samfunnsstraff ser ut til å virke på ham.

Før han fylte 18 år, var han notert med 45 saker i politiets registre.

Høsten 2016 slo han ned en mann utenfor en Deli de Luca-kiosk i Oslo sentrum.

«Nå forstår jeg mer alvoret», sa Holmlia-mannen i Oslo tingrett og ble dømt til 70 dager i fengsel.

Fredag denne uken fikk han en ny dom. For grov vold, bæring av kniv og flere narkotikaovertredelser.

Hvorfor stopper han ikke?

HOLMLIA: Mannen i 20-årene feiret sin siste bursdag i frihet da han var 16 år. Foto: Privat
HOLMLIA: Mannen i 20-årene feiret sin siste bursdag i frihet da han var 16 år. Foto: Privat

VG har lest rapporter der politiet, Kriminalomsorgen og barnevernet uttaler seg om hans kriminelle løpebane.

Vi har snakket med foreldrene, tidligere klassekamerater, lærere og Holmlia-mannen selv:

Hvorfor ble han en Young Blood?

VOLDSKAPITAL: Helt fra han var liten har Holmliamannen hatt «manglende impulskontroll», ifølge en rapport. På skolen ble det et problem. Som kriminell ble det et fortrinn. Foto: Privat
VOLDSKAPITAL: Helt fra han var liten har Holmliamannen hatt «manglende impulskontroll», ifølge en rapport. På skolen ble det et problem. Som kriminell ble det et fortrinn. Foto: Privat

I dag er han «på vei oppover» i hierarkiet i gjengen, hevder en kilde til VG.

Andre mener at han kun er en «soldat for bakmennene».

«Han fremstår ikke som en ledertype», uttaler en person som jobber i forebyggende avdeling i politiet i en rapport fra 16. desember 2016:

«… men har en posisjon i dette miljøet fordi han er stor og dermed kan virke truende på folk».

I et fengslingsmøte i Oslo tinghus i august i år benekter Holmlia-mannen at han er med i en gjeng:

– Det er bare tull. Dette er venner jeg har vokst opp med, vi er fem-seks stykker.

VG har fått opphevet referatforbudet fra fengslingsmøtet.

Dommeren spør:

– Har du fem-seks venner i Young Bloods, er det det du sier?

– Nei, jeg har fem-seks venner som jeg er oppvokst med. Vi er ikke noen gjeng. Hvis dere sier at vi er Young Bloods, da vet jeg ikke. Det er ikke noe som heter Young Bloods engang. Jeg vet ikke hvor det kommer fra.

Han mener politiet skjærer alle over én kam.

– Alle skal gå i fengsel nå, fordi vi liksom er Young Bloods.

Klikk på ansiktene for å lese mer
= Påtaleunnlatelse.
Personene i oversikten knyttes til Young Bloods gjennom politidokumenter, informasjon fra straffesaker og opplysninger fra kilder med kunnskap om gjengmiljøet. Tallene er basert på innsyn hos politiet, og viser for «domfelt» og «samfunnsstraff» antall saker som har endt med denne reaksjonen. Samtlige av personene VG har vært i kontakt med benekter å være en del av gjengen.

Åtte år gammel spør gutten foreldrene sine:

– Hvorfor bare meg?

I noen få år har han en vanlig barndom, med vanlige fritidsaktiviteter som håndball og fotball. Og en helt vanlig barndomsdrøm: Fotballspiller.

VENDEPUNKT: Han drømte om å bli fotballspiller. Som 12-åring fikk han knust tre bein i foten. Han måtte opereres og sitte hjemme i flere måneder. Foreldrene kaller det et avgjørende øyeblikk. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG
VENDEPUNKT: Han drømte om å bli fotballspiller. Som 12-åring fikk han knust tre bein i foten. Han måtte opereres og sitte hjemme i flere måneder. Foreldrene kaller det et avgjørende øyeblikk. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

Moren er norsk og jobber i helsevesenet. Faren, som kommer fra Nord-Afrika, er yrkessjåfør.

På barneskolen får de beskjed av sosiallæreren om at sønnen skal bytte til en spesialskole på den andre siden av byen.

«Hvorfor bare meg?»

Lærerne mener at han ikke vil klare en vanlig skole. I tillegg har han fått konstatert ADHD, etter å ha blitt utredet hos barne- og ungdomspsykiatrien for «utagerende og aggressiv atferd», ifølge en rapport.

Fra og med 3. klasse blir gutten hver morgen kjørt vekk fra vennene i nabolaget.

– Jeg tror han begynte å føle seg veldig dum, sier en person som står ham nær til VG.

ANNONSE

Hver morgen i fire år krangler sønnen med foreldrene sine på vei til spesialskolen. Han vil ikke dit. Han ser trist ut, forteller foreldrene i en personundersøkelse fra 21. november 2014.

I en personundersøkelse kartlegges bakgrunnen og livssituasjonen til en som er siktet eller tiltalt i en alvorlig straffesak. Den utarbeides av Kriminalomsorgen på oppdrag fra påtalemyndigheten.

Faren forteller til Kriminalomsorgen hva sønnen sa om spesialskolen:

«Det er bare gærninger der, jeg vil ikke dra dit».

«Pappa, jeg lærer ingenting der. Jeg bare slåss hele dagen».

Ofte vil ikke gutten ta ADHD-medisinen, og faren må dra til skolen for å hjelpe.

Han får vondt inni seg når han ser sønnen svelge medisinen og bli blank i øynene, etterfulgt av hjertebank.

 

4. mars i år står Holmlia-mannen utenfor toalettet på utestedet Røverstaden i Oslo. Han har selskap av to eller tre kamerater. Klokken er 30 minutter over midnatt, ifølge dommen.

Til VG forteller en 28 år gammel mann at han så gjengmedlemmet klapse kjæresten hans (33) på rumpa.

«Vær gentlemen, gutta», sier 28-åringen til dem.

Da han tar med seg kjæresten og går, får han et plutselig slag eller spark mot bakhodet og faller bevisstløs mot gulvet.

De fortsetter å sparke og slå, med en intensitet hun ikke kunne forestille seg, hevder kjæresten hans i dag til VG.

– Blodet sprutet fra ham.

TATT: Her holdes Holmlia-mannen (til venstre) igjen av en vakt etter en voldsepisode på utestedet Røverstaden. Foto: Privat

28-åringen skal så ha blitt dratt inn på et toalettavlukke, der ingen lenger kunne se.

– De skulle ikke bare slå meg. De skulle ødelegge meg, sier han.

Kjeven blir brukket på to steder, viser røntgenbilder senere.

RØNTGENBILDET: 28-åringens ødelagte kjeve etter besøket på utestedet i Oslo. Foto: Privat
RØNTGENBILDET: 28-åringens ødelagte kjeve etter besøket på utestedet i Oslo. Foto: Privat

Fredag ble Holmlia-mannen dømt til ett år og én måned i fengsel. Han nektet straffskyld for volden. Før saken skulle opp i Oslo tingrett, sa han til VG at han ikke slo noen denne kvelden, «og det skal jeg bevise».

Politiadvokat i saken, Andreas Meeg-Bentzen, sier til VG at mannen har «et voldspotensial i seg».

– Det er et mønster og gjentakelsesfare, mener politiadvokaten, som gir Holmlia-mannen denne karakteristikken:

– Han er en aktør i Young Bloods.

BEGYNNELSEN: Den lokale Kiwi-butikken.
BEGYNNELSEN: Den lokale Kiwi-butikken.

Første gang han ble registrert hos politiet, var etter å ha stjålet godteri fra Kiwi-butikken på Holmlia. Da var han 10 år.

Siden den gang har han vært mistenkt, siktet eller domfelt i til sammen 68 saker, ifølge politiets straffesaksregister.

Hva er de definerende øyeblikkene i livet hans?

Ett av dem er da foreldrene flytter ham fra spesialskolen til en ungdomsskole i Bydel Søndre Nordstrand, hvor han får et helt nytt nettverk.

Foreldrene merker at noe forandrer seg.

De nye vennene ringer ikke på døren, som de gamle gjorde. De sender i stedet tekstmeldinger, som får sønnen til å forsvinne ut døren uten et ord. Til steder de ikke vet hvor er. Med gutter de ikke vet hva gjør.

De lokale politifolkene vet. De observerer den lille gjengen på fem-seks personer ved Narvesen-kiosken på Holmlia Senter, men enda oftere på Senter Syd Mortensrud.

Vekteren på senteret får rapporter om at de provoserer tilfeldige forbipasserende ved nedgangen til T-banen.

VEKTEREN: I jobben som vekter møtte denne mannen ofte Holmlia-mannen på det lokale kjøpesenteret. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG
VEKTEREN: I jobben som vekter møtte denne mannen ofte Holmlia-mannen på det lokale kjøpesenteret. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

– I begynnelsen respekterte han meg. Når jeg ba ham gå, gjorde han akkurat det, sier vekteren til VG.

– Men han ble mer og mer konfronterende, år for år. Til slutt måtte jeg true ham med politiet, men da sa han bare: «Gjør hva du vil. Jeg gir faen».

Holmlia-mannen dytter vekteren inn i et vindu ved inngangspartiet på senteret og «kneer» ham i hoftepartiet, ifølge en dom fra 2014. Som om han er blitt fryktløs.

– Hvordan går det med ham nå? spør plutselig vekteren i telefonen. Stemmen blir lys og håpefull, så en aning trist:

– Det var leit å høre. Det var det jeg fryktet. Da han vanket her, var han på en veldig nedadgående spiral.

Young Bloods

I begynnelsen var de en kameratgjeng fra Holmlia som brukte grenseløs vold.

I dag knytter politiet Young Bloods til drapsforsøk og kidnappinger. Gjengen har i tillegg sterke bånd til kriminelle nettverk på Vest-Balkan, med tilgang til veletablerte og avanserte narkotikanettverk, ifølge etterretningsrapporter.

Young Bloods beskrives som representanter for «den største trusselen innenfor gjengkriminalitet for Oslo politidistrikt i fremtiden», ifølge etterretningsrapporter.

Gjengen består av en kjerne på mellom 20 og 30 personer.

I tillegg knyttes rundt 100 personer til Young Bloods, inkludert mellomledd, løpegutter og voldsutøvere, har VG fått opplyst fra politiet.

I april i år stormet politiets beredskapstropp inn i et rekkehus på Holmlia, der han bor sammen med foreldrene.

Politiet lette etter personer de mistenkte for drapsforsøk på en 18 år gammel gutt. Derfor løp de inn på kjøkkenet og ropte, ifølge faren:

«Hvor er han, hvor er han?»

– Det var akkurat som om de jaktet en terrorist.

Han ser på kona:

– Politiet er ute etter ham hele tiden, for den minste ting. Jeg vet ikke om det hjelper ham, og det gjør det ikke bedre for meg, heller. Jeg orker snart ikke mer, sier hun.

Stemmen hennes blir sår. Hun sier hun føler skyld for at sønnen ble flyttet til en spesialskole.

– Jeg burde satt ned foten og sagt: «Dette er ikke riktig». Men jeg er bare et alminnelig menneske, og de var fagfolk. Men da han begynte på ungdomsskolen, sa lærerne til oss: «Han ligger langt bak de andre elevene». Det tror jeg knuste selvtilliten hans, og han begynte å lage bråk i stedet. Og derfor sitter vi her i dag.

Hun ser på mannen sin og spør:

– Du har jo bebreidet deg selv?

Han svarer henne:

– Jeg har tenkt at jeg har jobbet for mye og ikke vært nok til stede for gutten.

RANSAKING: På rommet hans finner politiet blant annet en lommebok og flere SIM-kort.
RANSAKING: På rommet hans finner politiet blant annet en lommebok og flere SIM-kort.

Flere ganger har de spurt seg: «Har vi gjort flere feil?»

– Jeg har gjort akkurat det samme med ham som med søsknene hans. Og de fikk så gode karakterer på skolen at rektorene var stolte over å hatt dem som elever, sier moren.

– Han har vært veldig uheldig, sier faren.

Moren nevner spesialskolen igjen:

– De fire årene ble til et helvete for ham. Da han kom tilbake, var han en annen gutt. Jeg tror at han mistet tilliten til mennesker.

– Ja, det kommer fra et sted, den aggresjonen hans.

Høsten 2014 går han inn dørene til bygg- og anleggslinjen på en videregående skole. Det går ikke bra. Kontaktlæreren hans begynner å rapportere voldsepisoder mot både lærere og medelever.

«Flere elever var redde for siktede fordi han for eksempel kunne løpe rundt med en sag i hånden», uttaler læreren hans i personundersøkelsen.

I dag kan ikke læreren utelukke at det var en form for humor, men det ble ikke forstått sånn. Alt i alt beskriver han eleven som av de vanskeligste han har hatt.

«Samtidig kunne han være en koselig og trivelig gutt i en-til-en-situasjoner. Han var både sterk og flink når han ikke ble distrahert», forteller han i personundersøkelsen.

– Jeg var glad i ham, sier læreren til VG nå.

– Kunne dere gjort mer for ham?

– Det er vanskelig å svare «ja» eller «nei». Spørsmålet er så stort. Men det ble brukt mye ressurser på ham. Ikke bare fra min side, men hele skolens.

 

I et friminutt samme høst går han inn i en Rema 1000-butikk og putter noe i lommen. Da begynner flere butikkmedarbeidere å følge etter ham mot utgangsdøren.

Ved kassaapparatene gjør de noe som de senere tar selvkritikk på: De legger seg oppå ham, ifølge dommen.

– Da slo jeg fornærmede et par ganger med knyttet hånd, sier gutten i retten.

– Jeg gikk ut, fant en gren og gikk inn igjen for å skade de ansatte. Jeg slo fornærmede i bakhodet med grenen, sier han.

Den butikkansatte blir kjørt i ambulanse til legevakten med to kutt i hodet.

GUTTA: Adrenalin, anerkjennelse, tilhørighet, respekt og disiplin er blant årsakene til at noen velger kriminalitet, ifølge sosialantropolog Linda Noor. Foto: Privat

I ettertid tenker Holmlia-mannen at han bare skulle ha gått fra stedet. Han angrer på det han gjorde.

– Det virket som om han aldri tenkte mer enn 20 minutter frem i tid, forklarer en tidligere klassekamerat.

– Når han var i konflikt med noen, klarte han ikke å tenke mer enn ett sekund frem i tid.

Flere ganger har samfunnet forsøkt å korrigere ham.

Først gjennom en serie bekymringssamtaler med ham og moren på den lokale politiposten på Holmlia, mens han fortsatt var et barn.

I 2014 skulle han gjennomføre ungdomsoppfølging i regi av Konfliktrådet etter å ha blitt dømt til 45 dagers betinget fengsel.

Han møtte ikke.

Året etter ble han dømt til 90 timers samfunnsstraff som skulle avtjenes hos Kirkens Bymisjon. Han deltok på 49 av timene, før han brøt kontakten.

SAMLINGSSTED: Trappa utenfor Holmlia skole ble et samlingssted for Young Bloods. En dag i 2012 satt guttene der, med skuddsikre vester på. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG
SAMLINGSSTED: Trappa utenfor Holmlia skole ble et samlingssted for Young Bloods. En dag i 2012 satt guttene der, med skuddsikre vester på. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet 31. august i år skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch:

«En rask og følbar reaksjon for langtkomne kriminelle ungdommer er viktig».

Har Holmlia-mannen fått for lite følbar straff? Hvorfor virker ikke tiltakene som politiet og samfunnet har pålagt ham?

John Roger Lund er leder for Enhet Øst i Oslo politidistrikt, og har Holmlia og Bydel Søndre Nordstrand i sitt dekningsområde. Han vil ikke stille til intervju.

«Han ønsker ikke å kommentere saken og har heller ikke behov for å se den», skriver pressesjef Unni Grøndal i Oslo politidistrikt i en tekstmelding til VG, på vegne av Lund.

Heller ikke Konfliktrådet, som hadde ansvaret for ungdomsoppfølgingen, vil si noe:

– Vi har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker, sier Marte Hauger, jurist og seniorrådgiver i Sekretariatet for konfliktrådene.

Det samme melder avdelingsleder Beate Kristensen i Kriminalomsorgen, som har ansvar for samfunnsstraffen.

 

17 år gammel går Holmlia-mannen gjennom dørene til Oslo fengsel, med rak rygg.

En av fengselsbetjentene blir overrasket over hvor uredd gutten virker, alderen tatt i betraktning, forteller han til VG i dag.

I et fengsel har de innsatte med høyest status sine faste plasser i luftegården, og de andre fangene kommer bort og hilser.

Gutten fra Holmlia trenger ikke hilse på noen. De kommer til ham.

– Alle visste hvem han var og tilknytningen hans til Holmlia, sier fengselsbetjenten.

På skolebenken følte han seg liten, men i fengselet nyter han respekt.

POLITIETS SØKELYS: Flere ganger de siste årene har politiet spanet og aksjonert mot Holmlia-mannen og vennene hans. – Jeg orker snart ikke mer, sier moren hans.
BAK MURENE: Holmlia-mannen var bare 17 år, men nøt respekt i fengselet, sier en fengselsbetjent til VG Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG
BAK MURENE: Holmlia-mannen var bare 17 år, men nøt respekt i fengselet, sier en fengselsbetjent til VG Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

Noen av de gamle klassekameratene har begynt å studere ledelse, markedsføring og økonomi. Men på sosiale medier er det ham som fotograferes med fanget fullt av penger, og sko fra det franske motehuset Louis Vuitton.

«Han er en del av et belastet miljø, og det virker ikke som han er motivert for å ta avstand til dette miljøet», uttaler en person fra forebyggende avdeling ved Manglerud politistasjon i personundersøkelsen.

Tidligere ungdomskoordinator ved denne politistasjonen, Pål Ebbestad, jobbet i åtte år med vanskeligstilte barn og ungdommer i tre bydeler i Oslo, deriblant Bydel Søndre Nordstrand.

Til sammen over 150 barn.

KRITISK: Pål Ebbestad mener Holmlia-mannen ble sviktet av det offentlige i oppveksten. Foto: privat
KRITISK: Pål Ebbestad mener Holmlia-mannen ble sviktet av det offentlige i oppveksten. Foto: privat

– Denne gutten var helt annerledes enn alle andre jeg har møtt. Årsaken var at han rett og slett ikke ville ha hjelp, sier han til VG.

Flere ganger ble han ønsket utredet av barne- og ungdomspsykiatrien, men dette motsatte han seg.

Både i 2006 og 2009 ble han henvist til Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste i bydelen.

Her ble det konkludert med at han hadde behov for spesialundervisning:

«Men siktede syntes ikke det var ålreit for ham», ifølge personundersøkelsen.

Ebbestad reagerer på at barnevernet har latt et barn ta ansvar for sin egen helse og fremtid.

– Dette er en unnlatelsessynd som er formidabel, sier han:

– Det har i tillegg strømmet bekymringsmeldinger fra politiet til barnevernet, fra han var 10 år gammel. Likevel har de ikke klart å gi ham eller familien adekvat hjelp.

Barnevernet i Bydel Søndre Nordstrand har ikke anledning til å uttale seg i enkeltsaker, skriver leder Roger Johansen i en e-post til VG.

– Men VGs reportasje reiser noen generelle problemstillinger: Ungdom skal høres og medvirke i så stor grad som mulig i egen barnevernssak. Men når de er under 15 år, er det foreldrene som samtykker til tiltak og hjelp fra oss.

Hjelpeapparatet møter av og til ungdom som ikke ønsker hjelp, og dette er utfordrende, skriver Johansen.

HOLMLIA: En av Oslos største og nyeste drabantbyer. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl

Moren synes det ser litt lysere ut da sønnen høsten 2014 får en mulighet til å jobbe og tjene egne penger gjennom dropout-teamet i bydelen.

Etter bare åtte dager blir han syk og faller ut av rytmen med å stå opp tidlig og gå på jobb.

Da han mottar sin første lønn, stanser all kommunikasjon mellom arbeidsgiveren og Holmlia-mannen.

«Han var ikke mulig å få tak i», sier kontaktpersonen ved bedriften i personundersøkelsen. Det var som om «han hadde gravd seg ned i en skyttergrav».

Året slutter med at han slår en mann i ansiktet, med knyttet neve, på et gatekjøkken på Holmlia.

Deretter ringer han mannens familie og sier at han skal drepe dem, ifølge en dom.

Året 2015 starter med at han slår en mann i ansiktet på Shell-stasjonen på Mortensrud, og fortsetter med at han tar seg inn i et klasserom på Holmlia skole ved å sparke inn et vindu.

Det er april, og nå nærmer katastrofen seg.

 

I august blir han pågrepet med en lommekniv, og i september står han utenfor en boligblokk på Holmlia, med nevene i været.

Foran ham roper en familiefar «hjelp, hjelp», mens han holder seg fast i en takrenne, og tre menn bytter på å slå ham mot ryggen, nakken og bena, ifølge dommen fra Oslo tingrett.

Det er 16. september 2015, og skjelvet er i gang.

– Jeg så at han ble mer og mer forvirra på den tiden. Han trakk seg mot et miljø, der han følte seg trygg og forstått, sier faren i dag.

En kvinne som ser mishandlingen fra vinduet, forteller senere i retten hva hun tenkte:

«Hvis jeg ikke gjør noe nå, kommer denne personen til å dø».

ARBEIDSLEDIG: I retten oppgir Holmlia-mannen at han er uten arbeid og ikke har noen annen inntekt enn offentlig stønad.

Hun ser ham bli lempet inn i bagasjerommet på en BMW X5, før han kjøres vekk.

I mars i år ble Holmlia-mannen dømt til fem års fengsel for grov vold og kidnapping, sammen med fire andre personer.

Alle knyttes til Young Bloods.

Det er da han roper gjennom Oslo tingrett:

– Wallah, jeg fikk fem år. For den drittsaken der! Det er ikke til å tro. Hva er det som skjer? Jeg var 17 år!

VOLD: Politiet fant blodspor på murveggen der familiefaren blemishandlet. Foto: politiet
VOLD: Politiet fant blodspor på murveggen der familiefaren blemishandlet. Foto: politiet
FRAKTES VEKK: Den kidnappede mannen ble båret i en BMW X5, før han ble kjørt vekk. I to døgn ble han holdt fanget i et kott. Foto: politiet
FRAKTES VEKK: Den kidnappede mannen ble båret i en BMW X5, før han ble kjørt vekk. I to døgn ble han holdt fanget i et kott. Foto: politiet

I dag sier han:

– Jeg var frustrert og sa det i affekt.

Den unge mannen smiler:

– Jeg synes det er et bra liv, et fint liv.

Sammen med advokat Arve Ringsbye går han ut av Borgarting lagmannsrett i Oslo. En dag i oktober mens ankesaken etter kidnappingen pågår.

Det er ennå ikke avsagt en rettskraftig dom.

Han er kledd i en Nike tracksuit, med hvite striper langs armene.

– Hele livet har vært en krig, sier han ute på gaten.

– Krig, hva mener du?

– Det har aldri vært noe som er normalt. Bare kaos.

Den siste gangen han feiret bursdag utenfor et fengsel, var han 16 år.

– Du har fått ungdomsoppfølging, samfunnsstraff, påtaleunnlatelser og fengselsstraff. Hvorfor har det ikke virket på deg?

– Jeg vet ikke.

– Vet du ikke?

– Jeg har ikke noe svar.

Før han og advokaten forsvinner inn døren på en restaurant sier han:

– Det er som å putte laderen i telefonen, men så vil den ikke lade. Hvorfor? Jeg vet ikke.

Hjelp oss å finansiere viktig journalistikk: Kjøp VG+ her.

VG har vært i kontakt med rektorene på de to skolene han gikk på som barn. Begge sier det er trist å høre hva mannen og foreldrene sier, men de kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. De kan heller ikke finne avvik eller feil som er begått i forbindelse med skolebyttet.

– Det er også viktig å formidle at det er de foresatte som søker etter plass på spesialskole for barnet sitt. Og hvis de ikke ønsker å benytte plassen de mottar, fortsetter eleven på nærskolen, sier en av rektorene til VG.

Holmlia-mannen setter seg på restauranten. Han sier at han ikke vil svare på flere spørsmål, men leser gjennom denne reportasjen og sier at han aldri slo kjæresteparet på utestedet Røverstaden i mars.

Han leser høyt:

«Han ble trukket inn på et toalettavlukke ...»... «Blodet sprutet»?

Han hever stemmen:

– Det er jo som en scene i en skrekk eller actionfilm. Hallo! Er jeg Bruce Willis, eller?

Publisert: 10. november 2018
Tips oss herKryptert tips

Del 1

Gjengen ingen klarte å stoppe

I over ti år har politiet sett guttegjengen fra Holmlia vokse frem til å bli Oslos største gjengtrussel. Young Bloods står bak drapsforsøk, kidnappinger og knyttes til store narkotikainnførsler.
Del 2

Gutter blir gangstere

Lokalt politi så Champions League-kamper med gjengen på klubbhuset på Holmlia. Andre politifolk ville bruke rå makt. Ingen av strategiene lyktes for å stoppe Young Bloods.
Del 3

Drapsforsøket politiet la bort

En gjengkriminell ble forsøkt drept på Furuset i Oslo. Alle spor pekte mot Young Bloods og Holmlia. Seks år senere er saken uløst.
Del 4

Det hemmelige møtet

I to døgn leter politiet med helikopter og hunder etter en kidnappet familiefar. Så kalles gjenglederen inn til en hemmelig samtale med politiet.
Del 5

Politiets erkjennelse

Elleve år etter at Holmlia-guttene ble registrert i en gjengrapport, vedgår Oslo-politiet at de har en lang vei å gå før de får bukt med gjengkriminaliteten
Del 6

Gutten som ikke ville reddes

I klasserommet følte han seg utenfor og usikker. Da han gikk inn døren til fengselet som 17-åring, var det med rak rygg. Hvorfor ble han en del av Young Bloods?
Del 7

Slapp straff for vold og narko

Sentrale personer i Young Bloods er tatt for vold, narkotika, hindring av politiets arbeid og ulovlig bevæpning. Politiet mener de var skyldige i alt sammen. Likevel har de sluppet straff.