Gutter blir gangstere

Guttene samlet seg alltid på trappa utenfor Holmlia skole.

Flere gikk i samme klasse eller parallellklasse. Foreldrene var fra Balkan, Somalia, Syria, Marokko, India og Norge. De var ungdom som mottok alle forebyggende tiltak som bydelen kunne tilby – uten at det endret dem, ifølge politikilder:

– De var en kameratgjeng som brukte grenseløs vold.

En dag satt de på trappa med skuddsikre vester på.

Internt i politiet var det uenighet om hvordan ungdomsgjengen skulle stoppes. Noen ville bruke rå makt. Andre ville komme under huden på dem gjennom bekymringssamtaler og relasjonsbygging.

«Bamsepolitiet» ble de kalt av de som jobbet mot de hardeste gjengmiljøene.

– Når noen oppfører seg som banditter, må de behandles som banditter, sier Torstein Holand.

Som leder av Spesielle operasjoner kalte han guttene «Holmliagjengen» i avisen. Da ble han kraftig irettesatt av en ansatt ved Manglerud politistasjon, husker han.

– Det kokte i mailboksen min. Jeg hadde brukt feil begrep. «At du kan finne på å gjøre det!». De virket mer opptatt av navnet jeg brukte på gjengen enn av selve gjengen, sier Holand, som ble pensjonist i fjor.

Guttene sloss på Jernbanetorget og på Holmlia, med slagvåpen, kniver og skytevåpen.

Allerede i 2007 kom de på politiets radar, etter at de hadde deltatt i flere store slåsskamper mot en guttegjeng som politiet kalte Grønlandsgutta.

Et masseslagsmål på Bøler involverte mer enn 200 ungdommer.

– Vi ble lei av at folk kom til Holmlia og banket opp folk. Vi gikk sammen og ble til et slags borgervern, sier en straffedømt mann i 20-årene, som politiet utpeker som sentral i gjengen.

Før jul samme år fraktet politiet flere gutter fra Søndre Nordstrand med buss til Minhaj-moskeen i Gamle Oslo, for å megle med Grønlandsgutta.

Etter fire besøk kunne de ta hverandre i hånden.

– Jeg vet at politiet skrøt internt av at «nå er gjengproblemet på Holmlia og Grønland borte», sier Ejaz Ahmed, tidligere leder i Minhaj Konfliktråd.

Allerede året etter barket de sammen på ny.

I dag henger A4-ark med navn og bilder av flere av Holmlia-guttene på en kontorvegg, over en PC på Manglerud politistasjon.

Mange av guttene på trappa utpekes som sentrale i Young Bloods. Navnet skal de ha tatt rundt 2012 – trolig inspirert av en amerikansk mafiafilm, mener politiet.

Young Bloods har god tilgang på skytevåpen, både ett og tohåndsvåpen, eller kan skaffe seg våpen med «relativt små anstrengelser», står det i etterretningsrapportene.

Pensjonerte politifolk, tidligere klassekamerater, ledere i lokale interesseorganisasjoner og utbrytere fra gjengen: Få vil siteres med navn. Noen trekker intervjuene sine.

VG nevner gjenglederens navn for en som sier han «var en Young Blood». Han løfter fingeren til munnen:

– Hysj. Vi skal ikke snakke om ham.

I mange år gikk gjenglederen under radaren til politiet ved den lokale politiposten.

– Jeg var ikke obs på ham i det hele tatt. Når vi kjørte til trappa med bil, kom alltid en del av dem bort til oss for å prate og var hyggelige, men aldri han. Han sa bare «ja» og «nei», sier en mangeårig ansatt ved politiposten.

I dag tenker han at de skulle gjort noen grep mot gjengen i allerede i 2007-2008.

– Vi tenkte at limet mellom guttene ikke var så sterkt. At de ikke var så dypt inne i det kriminelle.

– Skulle dere vært mer hardhendte?

– Ja. Men jo tøffere reaksjon, jo mer status for gjengen.

– Hva slags grep skulle dere tatt?

– Det er ikke godt å si. Jeg synes vi prøvde alt.

Om kvelden spanet politiet på dem gjennom vinduene på Holmlia skole. De ville få guttene vekk fra trappa, men visste ikke hvordan. Natteravner ble bedt om å sette seg inntil dem, men guttene ble bare flere og flere.

En imam fra moskeen på Holmlia ble bedt om å gjøre det samme.

Til ingen nytte.

I en sofa i klubbhuset til Holmlia Sportsklubb så politiet Champions League-fotball sammen med dem. De ville forstå dem, bli kjent med dem.

Når sportsklubben arrangerte åpne kvelder, med Playstation og brettspill, kom av og til politiet.

– De var innom og var kamerater, sier leder for sportsklubben, Ove Bevolden.

Den myke linjen har svakheter, mener Torstein Holand.

– Forebyggende er bra, men når du har passert 14 år og fortsatt ikke har skikket deg, er det ikke det sporet som gjelder lenger, men rå makt. Måten å forebygge dem på, er å sette dem ut av funksjon og sirkulasjon. Det er mulig at jeg fremstår lite akademisk, men jeg vet at det er det som virker, sier han.

Holand reagerte da stasjonssjef Gro Smedsrud ved Manglerud politistasjon uttalte til Nordstrands Blad i 2011:

«Vi har ikke belegg for å tro at vi har organiserte gjenger i distriktet vårt».

Dette året fant politiet golfkøller og hjemmespikkede balltrær i veikanten ved togstasjonen på Holmlia, etter et masseslagsmål. Politiet fikk opplysninger om at det var avfyrt skudd.

Holand sier han merket at det for alvor «bygget seg opp der ute».

– Gutta var konger på byen i Oslo sentrum og bestemte på natta på Holmlia, sier han.

Året etter ble en lederskikkelse i Furuset Bad Boys skutt. Alle spor pekte mot Young Bloods. Gjengen fra Holmlia var uredd og villig til å gå i krig med alle.

Senest i mars 2013 uttalte likevel daværende politistasjonssjef ved Manglerud, Janne Stømner, at hun ikke ville gå så langt som å kalle miljøet på Søndre Nordstrand for «gjeng».

«Vi har ikke grunnlag for det», sa hun til Nordstrands Blad.

Stømner, som i dag leder Oslo-politiets Forebyggende enhet, har ikke besvart VGs henvendser.

– Det kan godt hende at i Janne Stømners definisjon, så hadde man ikke gjeng. Det kan også ha vært elementer på Holmlia som var et gryende gjengmiljø, men hvor man ikke var i stand til å se det i politiet. Det må vi kunne si fra lokal side, sier leder for Enhet Øst i Oslo politidistrikt, John Roger Lund,

Han mener politiet nå er flinkere til å koordinere informasjon på tvers i etaten.

– Tenker dere i dag at Young Bloods var en gjeng i 2013?

– Det vet jeg ikke om jeg kan gå inn på …

Lund gir ordet videre til Grete Lien Metlid.

– Jeg tenker at vi må kunne si det. Og igjen: Jeg representerer spesialistmiljøene, sier Metlid som er leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning.

I lang tid har det eksistert en mediestrategi i politiet, om hvordan de skal uttale seg om gjenger, mener Torstein Holand.

– Tanken var at all publisitet er styrkende for gjengen. I mange år tenkte jeg på denne måten selv. Men konsekvensen er at uttalelser ble strupet, og at ingen tør å snakke i politiet. Det er akkurat det samme som skjedde i Sverige.

– Er det spesielle personer du tenker på?

– Ledelsen ved Oslo Politidistrikt.

Lund hevder de nå har endret strategi, og vil omtale gjengen som Young Bloods.

– Nå har vi valgt å si det sånn som det er, sier han til VG.

– Kan det ha skapt frustrasjoner i nærmiljøet at dere ikke har gjort det tidligere?

– Det er noe av grunnen til at vi kaller det Young Bloods nå. Vi forstår at man på folkemunne bruker det navnet. Og det er viktig for oss å kommunisere på samme plattform, sier Lund.

Flere i nærmiljøet på Holmlia så guttene ta på seg skuddsikre vester på trappa utenfor skolen i 2012.

– Man måtte være blind og døv for ikke å se hva som var i gjære, sier en mann som hadde tett kontakt med flere av de unge mennene i miljøet.

De pleide å varsle hverandre når politiets biler kom kjørende til Holmlia.

I et politiavhør forteller et gjengmedlem at varsling fortsatt er vanlig:

– De yngre ringer de eldre. Slik at folk kan legge fra seg jointen de røyker – eller for å varsle de som selger hasj, forklarer han til politiet.

Skuddsikre vester i bilen er også vanlig.

– Dersom du har venner eller brødre som driver med kriminalitet, kan du bli skutt tilfeldig. Det er like vanlig å eie en vest som å ha våpen. Det er vanlig å skyte noen skudd i skogen for å øve seg, forklarer gjengmedlemmet.

I dag er han siktet for drapsforsøk.

En kveld stod gjenglederen og tre sentrale aktører i Young Bloods på døren til en tidligere leder for politiposten på Holmlia. De var lei av at politiet hele tiden kontrollerte dem på gaten og bedyret sin uskyld.

Det skulle bli verre.

I 2012 skjerpet politiet innsatsen mot miljøet. Politi fra hele byen kom til Holmlia.

Gutter som politiet på Manglerud i dag mener aldri skulle vært kontrollert, ble stoppet på vei hjem fra fotballtrening. Bagger ble tømt for klær og kastet utover gresset.

– Miljøet på Holmlia ble drevet for hardt, sier en politimann som har jobbet forebyggende i ti år.

Han mener politiet tok for hardt i mot ungdomsmiljøet

Dette gjorde at etaten ble til en fiende som de aldri før hadde vært.

I 2012 mottok politiet et budskap fra miljøet, ifølge politimannen:

«Det var dere som skapte oss».

Dette året ble det kastet stein på uniformerte betjenter på Holmlia.

– De neste årene ble innsatsen trappet ned og ned. Det ble for fragmentert. Det handlet om penger. Etter hvert kom også omorganiseringen og innsatsen gikk mot null, sier Torstein Holand.

I kjølvannet av dette vokste Young Bloods seg sterkere. 27-åringen trådte frem som den ubestridte lederen, ifølge en sentralt plassert politikilde.

I politiets egen etterretningsrapport står det:

Holand innkalte gjenglederen til det han kaller en «medarbeidersamtale» i 2012.

– Jeg tror vi slo i bordet under den samtalen: «Vi skal ikke ha noe skyting i gatene. Da blir det et helvete».

– Hva kunne du selv gjort bedre?

– Jeg mener ikke at alt var bedre før. Jeg kunne også kjempet hardere og stått frem i media tidligere, til tross for at det er fy fy i politiet. I etterpåklokskapens lys kan du kanskje si at jeg har vært litt feig.

– Er det noe du angrer på?

– Det er en sak som fortsatt irriterer meg noe så jævlig. Vi kunne tatt knekken på store deler av Holmliamiljøet for mange år siden. Hvis vi hadde gjort det ordentlig fra første stund, sier Holand.

I mai 2012 pågrep politiet ni menn fra Holmlia – etter et drapsforsøk.

Hvor godt brukte politiet muligheten til å kvele gjengmiljøet?

Les del 3.