Man. Citys hemmelige Afrika-jakt

OLD AKRADE (VG) Ved hjelp av hemmelige avtaler og god utdannelse forsøker Manchester City å knytte til seg barn ned i 10-årsalderen i Vest-Afrika. Norske klubber er en av brikkene i det kontroversielle puslespillet.

Spillerne rusler den samme ruten hver eneste dag. Gjennom den lille landsbyen der høner og kyr går fritt. Blikktak beskytter de falleferdige leirhyttene mot en sjelden regnskur.

Mens barna leker i bar overkropp, lages familienes mat utendørs - på bakken - i Old Akrade. Fattigdommen er åpenbar.

– Vi må gå her for å huske vi hvor vi kommer fra. Vi minnes på at andre ikke er like heldige som oss og lærer å gi tilbake til samfunnet når vi kan, sier 17 år gamle Abu Francis.

Vi befinner oss nordøst i Ghana. I den ene retningen er det jungel. Like bak oss ligger den sagnomsuste Volta-sjøen. Etter ti minutters rolig vandring fra spillernes sovesal, er vi fremme. Åtte strøkne fotballbaner åpenbarer seg.

Det er her Vest-Afrikas aller beste fotballspillere utvikles - under diskret oppsyn av Manchester City. Speidere fra Right to Dream-akademiet vurderer 25.000 unge barn hvert eneste år.

Bare 15-20 av dem slipper gjennom nåløyet.

Muligheten disse barna har fått, er unik i ghanesisk målestokk. Men i samme øyeblikk som 10-åringene ankommer Right to Dream, er de brikker i et enormt økonomisk puslespill, som strekker seg fra Vest-Afrika til den danske klubben FC Nordsjælland og videre til Nord-England.

Og helt til slutt, på finurlig vis, til norske fotballklubber.

TRANGE KÅR: Nabolaget der Right to Dream ligger, bærer preg av fattigdom. Spillerne må gjennom disse områdene for å komme til de åtte fotballbanene som ligger ti minutters gange unna selve akademiet. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
TRANGE KÅR: Nabolaget der Right to Dream ligger, bærer preg av fattigdom. Spillerne må gjennom disse områdene for å komme til de åtte fotballbanene som ligger ti minutters gange unna selve akademiet. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Denne historien er det nå mulig å fortelle takket være dokumenter fra historiens største datalekkasje, Football Leaks. Mer enn 70 millioner dokumenter fra internasjonal toppfotball ble overlevert tyske Der Spiegel og senere delt med partnerne i European Investigative Collaborations. Deriblant VG.

Her er fortellingen om hva som skjer når et idealistisk prosjekt møter fotballens big business.

Støvsuger Afrika for talenter

Det startet forsiktig i 1999: Thomas Andrew Vernon var hjernen bak det hele.

Briten hadde nettopp tuslet inn i voksenlivet da han reiste til Ghana. I arbeidet som fotballtrener for lokale lag, og speider for Manchester United, oppdaget han hvilket enormt potensial mange av spillerne hadde.

Opplevelsen ble starten på «Tom Vernon academy». I dag er skolen bedre kjent som Right to Dream.

Utdannelse og karakterbygging står sentralt i filosofien. Fotball skal kombineres med tanker om hvordan barn kan løftes ut av fattigdom.

Internasjonal fotball har vært gjennom en lang reise siden slutten av 90-tallet. Pengestrømmen er i dag enorm og konkurransen om unge talenter har blitt knallhard.

Klubber fra hele Europa har øynene rettet mot Afrika. Der er det fortsatt mulig å kjøpe gull for en billig penge.

GOD STANDARD: Dette er en av bygningene i Right to Dream-akademiet, to timers biltur nord for Accra, nær grensen til Togo. Anlegget er pent og velstelt. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
GOD STANDARD: Dette er en av bygningene i Right to Dream-akademiet, to timers biltur nord for Accra, nær grensen til Togo. Anlegget er pent og velstelt. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Sent på kvelden 10. november i 2009 sendte Manchester Citys daværende sportsdirektør en e-post til seks kolleger:

«Etter en lang diskusjon om strategien vår for scouting i Afrika, er vi enige om at Tom Vernon i første omgang tas om bord som talentspeider (...). Vi har i en periode diskutert tilknytningen vår til Right to Dream i Ghana, og vi var enige om at vi i første omgang ansetter han som talentspeider, før vi avgjør om vi skal investere mer» het det i eposten.

Det tok bare et halvt år før avtalen mellom Vernon og nyrike Manchester City - med friske oljemilliarder fra Abu Dhabi på bankkontoen - ble utvidet.

En 19 sider lang avtale ble signert 22. april 2010. Tom Vernon og hans far, Charles, forpliktet seg nå til å «identifisere og tilknytte spillere til akademiet (...) i alderen 10 til 18 år, med potensial for å spille på Manchester Citys førstelag». Vernon skulle også «søke bredt i 15 land i Vest-Afrika» gjennom kontraktens tiårige levetid, frem til 2020.

Samtidig fikk Manchester City muligheten til å sikre seg lisensen til enhver spiller idet vedkommende fylte 18 år. Sagt på en annen måte: Premier League-giganten kunne velge fritt blant spillerne til Right to Dream. Ifølge kontrakten skal akademiet gjøre sitt beste for å «effektuere overgangen vederlagsfritt».

DAGLIG LEDER: Den tidligere Viking-spilleren King Gyan tar seg av den daglige driften av Right to Dream. Her tar han ordet under en fellesstime der elevene trenes i såkalt “karakterbygging”. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
DAGLIG LEDER: Den tidligere Viking-spilleren King Gyan tar seg av den daglige driften av Right to Dream. Her tar han ordet under en fellesstime der elevene trenes i såkalt “karakterbygging”. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Reglene fra FIFA forbyr overganger der spillere under 18 år skifter klubb fra et kontinent til et annet. En afrikansk ungdom skal altså ikke kunne kjøpes av en europeisk toppklubb før han er myndig. Ordningen er ment å beskytte barn fra utnyttelse.

Men gjennom partnerskapet med Right to Dream, hadde Manchester City plutselig en eksklusiv direktelinje til et akademi som henter barn ned i 10-årsalderen fra store deler av Vest-Afrika.

Storklubben begynte også å inkludere Right to Dream-spillere på lister over hvilke unge spillere de rådde over, selv om spillerne bare var 14-15 år gamle.

I avtalen som ble inngått for åtte år siden, aksepterte også Vernon at Right to Dream ikke kunne selge noen spillere uten forhåndsgodkjenning fra Manchester City. Samt at engelskmennene kunne «holde godkjennelsen tilbake i full diskresjon».

I all hemmelighet kunne de altså blokkere salg til andre klubber.

Prisen for det hele? Manchester City betalte 850.000 pund i 2010, eller rundt ti millioner kroner. Beløpet reguleres årlig.

Les alle sakene her: Football Leaks

Den hemmelige kontrakten skulle imidlertid bli vise seg å bli endret, og enda mer kontroversiell i årene som fulgte.

Mer om det senere.

Akademiet

Lydnivået er høyt idet vi ankommer Right to Dream. Vi er et par timers kjøretur nord for Accra, ikke langt fra grensen til Togo. Det er nettopp servert frokost til de 90 elevene på akademiet. VG tilbys også mat.

Ris, bønner, salat, fjærkre og frukt. Og små poser med rent drikkevann som barna biter hull på og drikker fra. Maten er sunn og næringsrik. De spiser samlet i et stort oppholdsrom uten vegger, men med tak.

LEGO: Den dagen VG besøkte Right to Dream, drev en av klassene med robotbygging - i Lego. Skolen har, ifølge King Gyan, kommet på åttendeplass i en større internasjonal konkurranse. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
LEGO: Den dagen VG besøkte Right to Dream, drev en av klassene med robotbygging - i Lego. Skolen har, ifølge King Gyan, kommet på åttendeplass i en større internasjonal konkurranse. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Det kreves høflighet og manerer av spillerne - eller elevene, som de kalles her. Karakterbygging står sentralt i filosofien. Barna skal lære seg å kommunisere godt, oppføre seg og bygge selvtillit.

Fasilitetene er gode og barna fremstår som glade. Mange kommer fra svært fattige kår. Å få vokse opp på Right to Dream, oppleves av mange som å vinne i Lotto i Ghana.

Mubarak Al-Hassan forteller om hvordan familien hans aldri hadde penger, og at mat var det eneste de kunne hjelpe ham med. Skolepenger eller fotballutstyr var aldri et tema.

– Det var veldig vanskelig å forlate familien min da jeg var 10 år gammel. Jeg savnet mamma, pappa og søstrene mine, siden det var dem som hjalp meg i vanskelige situasjoner hjemme. Men jeg vokste opp på Right to Dream og forsto at noen ganger må man flytte på seg for å oppnå det man drømmer om. Man må kjempe for å nå målene man har satt seg, sier han.

Etter måltidet venter fellesundervisning i såkalt «karakterbygging». Så forsvinner barna til ulike klasserom. Noen har fransk. Andre matematikk.

I et av rommene VG besøker lager barna Lego-roboter. Akademiet kom på åttendeplass i en stor internasjonal robotkonkurranse, blir vi fortalt.

Kontrasten til fattigdommen vi har sett på veien nordover fra Accra er enorm.

At leketøysgiganten Lego - med utspring i Danmark - sponser Right to Dream er ikke tilfeldig: For to år siden kjøpte like godt det ghanesiske akademiet den danske toppklubben FC Nordsjælland. For mange av spillerne er FC Nordsjælland det første møtet med Europa.

Men nok en gang lurer Manchester City i kulissene.

Den andre avtalen

Tidlig i 2016 tok Vernon pennen fatt igjen. Denne gangen som Right to Dream-sjef og representant for FC Nordsjælland.

Etter at Right to Dream hadde sikret seg kontrollen over FC Nordsjælland, ble det inngått en ny avtale med Manchester City.

PÅ TRENINGSFELTET: Abu Francis (t.v.) og Mubarak al-Hassan tar en high five på én av de åtte fotballbanene eid av Right to Dream. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
PÅ TRENINGSFELTET: Abu Francis (t.v.) og Mubarak al-Hassan tar en high five på én av de åtte fotballbanene eid av Right to Dream. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Nå fikk istedet FC Nordsjælland førsteretten på spillerne fra Right to Dream ved fylte 18 år. Men City var ikke ute av dansen. I den nye avtalen ble Premier League-giganten sikret retten til å hente enhver FC Nordsjælland-spiller med bakgrunn fra Right to Dream inntil han er 21 år gammel.

Konfrontert med de omtalte avtalene, skriver Right to Dream-eier Tom Vernon følgende til EIC-nettverket i forbindelse med denne saken:

«Ingen kandidat (fra Right to Dream, red. anm.) har noensinne blitt, og vil aldri bli, presset til å treffe et bestemt valg om sin egen fremtid. De har selv siste ord om alle avgjørelser de tar, og om hvilken klubb de vil gå til».

I tillegg til førsteretten på spillerne, var Manchester City også sikret 25 prosent av alle inntektene FC Nordsjælland måtte få ved videresalg til en tredjeklubb. Dette kan være brudd på FIFAs regler om såkalt “third party ownership”:

Det er ikke tillatt for en klubb å gi bort en andel av et fremtidig salg til en tredjepart. Forbudet har til hensikt å beskytte spillerne.

– Ut fra hva jeg leser, så virker det som om den store klubben har en klar vetorett mot at akademispilleren kan bytte klubb etter eget ønske. En slik vetorett betyr utvilsomt at den store klubben som tredjepart, på ulovlig vis, påvirker statusen og karriereutsiktene til spilleren, sier idrettsjurist Dan Chapman.

Han er ikke alene om å mene dette:

– Det høres ut som at Manchester City kan kontrollere deler av overgangspolitikken til den danske klubben. Iallfall når det er snakk om de afrikanske spillerne. Det vil være involvering av en tredjepart i FC Nordsjælland, hvilket jeg vurderer å være i strid med dagens FIFA-regler, sier Antoine Duva, som er leder for Asser Institutes center for internasjonal idrettsjuss i Nederland.

Manchester City ønsker ikke å kommentere spørsmål fra EIC-nettverket i forbindelse med Football Leaks.

SOVEROMMET: Her sover noen av de rundt 90 elevene som går på Right to Dream. Nettingen beskytter mot mygg, som kan gi malaria. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
SOVEROMMET: Her sover noen av de rundt 90 elevene som går på Right to Dream. Nettingen beskytter mot mygg, som kan gi malaria. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Right to Dream opplyser derimot at avtalen ikke har samme form lenger. Men akademiet sier ingenting om hva som er endret.

– Vi er trygge på at vi opererer i henhold til alle relevante fotballregler i måten vi driver Right to Dream på. Ingen betaling har noen gang blitt gjort til tredjepartsklubb, annet enn en spillers tidligere klubb, inkludert Manchester City, når det kommer til avgangselever som har blitt overført fra Right to Dream til FC Nordsjælland, sier akademi-eier Tom Vernon.

Neste stopp Norge

Hvor kommer så Norge inn i dette puslespillet?

Paradoksalt nok kan ikke spillene som går fra Right to Dream til Manchester City spille for den engelske giganten. I England stilles det nemlig strenge krav for å få arbeidstillatelse. At en fotballspiller har spilt et visst antall landskamper, er et slikt krav.

Det har ikke en 18-åring som kommer rett fra Right to Dream. Og derfor må spilleren lånes ut.

Da stiller norske eliteserieklubber opp. Manchester City får en dobbel effekt av ordningen: For det første beholder de kontrollen over de afrikanske spillerne selv om de ikke kan jobbe i England.

For det andre kan spillerne øke verdien sin ved å få spilletid i Norge. Sånn kan Manchester City tjene penger på dem, uten at de noen gang har spilt en eneste kamp for den engelske klubben.

I en epost til Manchester City i 2014, skrev Tom Vernon helt åpent at «Vi forstår at noen av spillerne er hentet som verdispillere».

Ernest Agyiri (VIF), Mohammed Abu (Strømsgodset, nå VIF), Razak Nuhu (Strømsgodset og Fredrikstad), Bismark Boateng (Strømsgodset), Enock Kwakwa (Strømsgodset og Ull/Kisa), Divine Naah (Strømsgodset) og Thomas Agyiri (VIF) er blant dem som har gjestet norsk fotball.

En av dem som har bånd til Manchester City, er Ronny Deila. Han har tatt med seg samarbeidet fra Strømsgodset til Vålerenga, får VG opplyst.

Interne dokumenter hos Manchester City, som VG har sett, viser at Deila planla en uke i Ghana med Citys sjef for afrikanske akademispillere, Fergal Harkin, i desember 2012. Den gangen var han trener i Strømsgodset.

Right to Dream eier den danske klubben FC Nordsjælland. Den dagen VG besøkte akademiet, hadde danske barn bodd på akademiet i en uke. Det er en del av kulturutvekslingen som følger med samarbeidet. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
Right to Dream eier den danske klubben FC Nordsjælland. Den dagen VG besøkte akademiet, hadde danske barn bodd på akademiet i en uke. Det er en del av kulturutvekslingen som følger med samarbeidet. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

På et tidspunkt fikk City spørsmål fra Sarpsborg 08 om fire norske spillere (Mohamed Elyounoussi, Olav Øby, Markus Moberg og Badr Rahhaoui) kunne trene med den engelske klubbens ungdomslag. Fergal Harkin sendte da en intern epost til en kollega:

«Kan dette vente til neste uke? Vi har ikke stort på dem i systemet vårt, men jeg er sammen med Ronny (Strømsgodset-trener) fra fredag ettermiddag. Jeg kan spørre ham om nivået på disse spillerne».

Allerede mandag formiddag, 25. november 2013, kom så det endelige svaret fra Fergal:

«Jeg har sjekket disse spillerne og for øyeblikket er ingen av dem gode nok for MCFC, så jeg anbefaler ikke at de får reise over».

VG har forelagt Ronny Deila informasjonen, men han ønsker ikke å kommentere dette.

– He’s mad

Én ting virker å gnage litt på partene i det omfattende samarbeidet: Ikke én spiller fra akademiet har noen gang fått førstelagskamper for Manchester City.

– Vi er ikke veldig stolt over akkurat det, ler King Gyan der han sitter bak pulten sin i lokalene til Right to Dream.

SKRYTE-KART: Dette kartet henger ved inngangspartiet og er noe av det første nye elever ser når de ankommer Right to Dream. Det viser hvilke elever som har endt i europeisk fotball, og hvilke som har fått utdanningsstipend i USA.. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
SKRYTE-KART: Dette kartet henger ved inngangspartiet og er noe av det første nye elever ser når de ankommer Right to Dream. Det viser hvilke elever som har endt i europeisk fotball, og hvilke som har fått utdanningsstipend i USA.. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Den tidligere Viking-spilleren la karrieren på hylla i ung alder. Nå er 29-åringen tilbake i Ghana med sin svenske kone. Han leder det daglige arbeidet på akademiet.

Gyan er høfligheten selv og smiler mye, der han vandrer rundt i en beige shorts og svarte joggesko.

– Å få spilletid på førstelaget til City er veldig tøft. Men det er derfor vi samarbeider med FC Nordsjælland. I de store klubbene er det andre unge spillere fra Brasil og andre land, så man blir sendt ut på lån i stedet. Det er ikke mange som lykkes når de lånes ut, sier Gyan.

For fire år siden var frustrasjonen høy hos Tom Vernon.

Tidlig på ettermiddagen 28. Juli i 2014, sendte han en epost til Manchester City-ledelsen der han ville «skissere en alvorlig bekymring».

Det handlet om hvordan storklubben behandlet de største talentene sine. Og om City leverte det spillerne var lovet.

«For spillerne i alderen 16-21 år har jeg svært alvorlige betenkeligheter med hvorvidt strukturen er den rette for å gi de beste spillerne våre den utviklingen som kreves for å kunne utfordre en plass på førstelaget” skrev Vernon.

«Jeg er alvorlig bekymret for de beste spillernes vilje til å skrive under for MCFC på grunn av denne utviklingsfasen - på tross av Right to Dreams innsats overfor spillerne for å promotere at dette er hva de bør gjøre. Jeg er sikker på dette allerede hadde skjedd dersom vi ikke hadde fått en eksklusiv agent i partnerskapet», la han til.

FÅR ALL MAT GRATIS: Elevene serveres tre måltider hver dag mens de bor på Right to Dream. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
FÅR ALL MAT GRATIS: Elevene serveres tre måltider hver dag mens de bor på Right to Dream. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

En av lederne i Manchester City skrev følgende til en kollega etter å ha lest eposten til Vernon:

«He’s mad» (han er rasende/gal, journ. anm.).

Definisjonen på suksess må likevel sees i sammenheng med utgangspunktet, fremheves det på akademiet i Afrika. For når en Right to Dream-spiller - med bakgrunn fra lutfattige kår - får stipend til å gå på college i USA, eller spiller over 90 kamper i norsk eliteserie, er ikke det noen fiasko.

– Så lenge du kan kan si at du ga alt, så er vi fornøyd med deg. Alle skal streve etter å bli den beste utgaven av dem selv. Det ville vært urettferdig overfor et barn dersom man ikke var fornøyd, bare fordi han ikke endte opp med å spille i Chelsea, understreker King Gyan.

– Er alt dette veldedighet eller business?

– Det er et godt spørsmål. Uansett hva du gjør, så må det være en grad av bærekraft i det. Det må være en forretningsmessig måte å tenke på, sånn at du ikke er avhengig av donasjoner hele tiden. Vi må kunne stå på egne ben.

Utenfor kontoret hans nærmer skoledagen seg slutten for de rundt 90 elevene. De har ettermiddagen fri. Noen kommer til å spille fotball. Andre tilbringer kanskje tid i en felles stue, der de kan spille FIFA på Playstation.

Barn skal få lov til å være barn på Right to Dream.

Det er vanskelig å ikke la seg imponere av det man ser.

Mens de beste fotballspillerne på akademiet jager proffdrømmen, får mange av de andre stipend til å gå på amerikanske universiteter. De kastes altså ikke ut, dersom de ikke leverer på fotballbanen.

Hittil har 70 avgangselever fått stipend til høyere utdanning, til en samlet verdi på 370 millioner kroner, opplyser Right to Dream.

Kritisk forsker

Like utenfor Accra sitter likevel en universitetsforsker som betrakter det hele med et kritisk blikk. Den mørke mannen i lyseblå jeans og hvit skjorte heter Ernest Acheampong.

Han underviser i ledelse innen sport og har forsket på fotballens komplekse verden. Acheampong har lenge ment at Right to Dream er Vest-Afrikas beste akademi. Barna blir gode fotballspillere og får en solid utdannelse.

Men det ryster ham å høre hvilken kontroll Manchester City har kjøpt seg til.

– Det virker som om spillerne blir sett på som butikkvarer. (...) Det kan virke som om disse unge mennene ikke har blitt fortalt den egentlige intensjonen med å ta dem inn på akademiet, og at de ikke er frie til å ta sine egne valg, men at Right to Dream tar valget for dem.

REAGERER: Ernest Acheampong er forsker og bosatt i Accra. Han roser Right to Dream, men er svært kritisk til bindingene til Manchester City. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN
REAGERER: Ernest Acheampong er forsker og bosatt i Accra. Han roser Right to Dream, men er svært kritisk til bindingene til Manchester City. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Ernest Acheampong trekker pusten etter å ha pratet seg varm:

– Det er ikke bra. Som menneske skal man ha sin egen frie vilje.

– Overholder alle regler

Eieren av Right to Dream mener fotballakademiet måtte langt ned driften uten partnerskap som det de har med Manchester City.

Det skriver Tom Vernon i en e-post til VG og de andre partnerne i medienettverket EIC.

– Det at Right to Dream kan gi unge ghanesere muligheten til å motta et gratis stipend som dekker utdannelse, karakterbygging og fotballutvikling, er i våre øyne til fordel for unge ghanesere, skriver briten.

Han hevder at Manchester City bare vil ha mulighet til å tilby avgangselevene en proffkontrakt, og at elevene står fritt til å velge hva de selv ønsker.

– Vi mener ikke at det er viktigere for en avgangselev å bli profesjonell fotballspiller enn å fortsette en akademisk karriere. I mange tilfeller har oppmuntret elever til å si nei til proffkontrakter for heller å fortsette utdannelsen, skriver Tom Vernon.

Right to Dream hevder at akademiet har sørget for at at 70 barn har fått utdanningsstipend i USA og Storbritannia, med en totalverdi på 41 millioner dollar. I tillegg har akademiet utviklet 48 profesjonelle fotballspillere, hvorav 24 har spilt på landslaget på junior- eller seniornivå.

– Vi mener ikke at det er viktigere for en avgangselev å bli profesjonell fotballspiller enn å fortsette en akademisk karriere. I mange tilfeller har oppmuntret elever til å si nei til proffkontrakter for heller å fortsette utdannelsen, skriver Vernon.

– Et punkt som sier at Right to Dream og FC Nordsjælland “ikke skal selge en spiller uten godkjennelse fra Manchester City, hvilket Manchester City kan avvise”. Hvordan samsvarer det med FIFA-reglene om «Third Party Influence»?

– Vi er trygge på at vi overholder alle relevante fotballregler i måten vi driver Right to Dream og FC Nordsjælland på. Ingen student har noensinne, og kommer aldri til å bli, nektet en overgang fra Right To Dream til hvilken som helst klubb, inkludert Manchester City.

RIGHT TO DREAM-EIER: Tom Vernon har kontroll over både Right to Dream og den danske klubben FC Nordsjælland. Foto: Mads Claus Rasmussen/Scanpix
RIGHT TO DREAM-EIER: Tom Vernon har kontroll over både Right to Dream og den danske klubben FC Nordsjælland. Foto: Mads Claus Rasmussen/Scanpix

– I kontraktene er det en klausul som sier at Right to Dream og FC Nordsjælland skal gi City en sum tilsvarende 25 prosent av inntekten til alle overganger (...) som følge av overgangen til en spiller som ikke er Manchester City sin. Hvordan samsvarer dette med FIFA-reglene om «third party ownership»?

– Vi er trygge på at vi opererer i henhold til alle relevante fotballregler i måten vi driver Right to Dream på. Ingen betaling har noen gang blitt gjort til tredjepartsklubb, annet enn en spillers tidligere klubb, inkludert Manchester City, når det kommer til avgangselever som har blitt overført fra Right to Dream til FC Nordsjælland, skriver Tom Vernon.

– Er disse avtalene fortsatt gjeldende?

– Dokumentene som vi har inntrykk av at du er i besittelse av, har ikke vært gjeldende den senere stund, av årsaker som ikke har en forbindelse med det undersøkende arbeidet dere driver med, sier han.

Relaterte artikler