Trump sa i en tale i Nord-Dakota under valgkampen at han skulle trekke USA ut av klimaavtalen signert i Paris i 2015. 1. Juni 2017 erklærte han at USA trekker seg fra avtalen. USA må likevel oppfylle kravene i avtalen frem til 4. november 2020.

Trump har lovet å senke skatter både for folk flest og for de store selskapene. I tillegg skal det bli mindre byråkratisk og komplisert å betale skatt.

22. desember 2017 signerte presidenten en lov som senker skattene både for privatpersoner og selskaper. Skattekuttene for privatpersoner er imidlertid midlertidige, mens skattekuttene for næringslivet er permanente.

Trump har gjentatte ganger sagt at han umiddelbart vil avskaffe og erstatte helseforsikringsordningen Obamacare, som den nåværende presidenten har omtalt som «en katastrofe».

Trump gikk på et sviende nederlag da han og Paul Ryan trakk sitt omstidte reformforslag om helsereform, da det ble klart at de manglet tilstrekkelig stemmer fra sitt eget parti.

Trump hadde sin første telefonsamtale med Vladimir Putin den 28. januar, der de to blant annet diskuterte «kampen mot terror». Det skal ha vært enighet om flere punkter, ifølge en Kremlin-talsmann. 16. Juli møtte de to statslederne hverandre i Helsinki.I løpet av toppmøtet hadde trump og Putin en halvannen time lang privat samtale. Utenom de to presidentene, var bare tolkene til stede.

Trump ble kritisert for å fremstå som svært ettergivende overfor Putin på pressekonferansen etter møtet, både av fra demokrater og sine egne partifeller. Spesielt fikk Trump kritikk for å godta Putins forsikringer om at Russland ikke forsøkte å påvirke valget i USA.

I USA fortsetter etterforskningen om mulig samarbeid mellom Russland og Trumps valgkamporganisasjon. Spesialtetterforsker Robert Mueller etterforsker blant annet hva slags kontakt Trumps valgkampmedarbeidere har hatt med representanter for Russland.

Signalene fra USA har heller ikke vært entydig positive. Trumps FN-ambassadør Nikki Haley har vært kritisk til Russland om Krim-konflikten. I juli 2018 ble russeren Marija Butina arrestert i USA, mistenkt for å være agent for Russland. I august 2018 innførte USA sanksjoner mot Russland, som svar på at den tidligere russiske dobbeltagenten Sergej Skripal ble forgiftet i Storbritannia.

Donald Trump lovet under valgkampen å stenge muslimer ute fra USA. Han undertegnet den 27. januar en ordre om omfattende endringer i USAs utlendingspolitikk for å hindre «radikale, islamistiske terrorister» i å komme til USA. Ordren skulle i all hovedsak nekte mennesker fra syv muslimske land adgang til landet på midlertidig basis. Denne ordren ble ganske umiddelbart opphevet av en føderal dommer.

En lignende, men mer moderat presidentordre ble utstedt i midten av mars. Den nye ordren begrenser mulighetene for innreise for personer fra Iran, Libya, Nord-Korea, Somalia, Syria, Venezuela og Jemen. Ordren ble midlertidig stoppet i rettsvesenet, men 26 juni 2018 vedtok høyesterett å opprettholde vedtaket.

Trump har signert en presidentordre om at USA skal trekke seg fra frihandelsavtalen TPP mellom USA og landene i stillehavsregionen. Avtalen var ment å fremme økonomisk vekst og innovasjon, skape arbeidsplasser og redusere fattigdom. Den skulle også fremme et miljøvennlig næringsliv og et trygt arbeidsmiljø, men har blitt kritisert for å sette amerikanske jobber i fare.

En annen avtale i faresonen er frihandelsavtalen NAFTA med Mexico og Canada. Trump har tidligere kalt NAFTA «tidenes dårligste» handelsavtale. Avtalen har eksistert siden 1994. I ett av flere politiske dokumenter som ble publisert på Det hvite hus' nettsted den 23. ble det varslet at om NAFTA-partnerne ikke godtar å reforhandle avtalen, vil USA trekke seg ut og forhandle nye avtaler separat.

I august 2018 erklærte Trump at USA og Mexico var blitt enige om nye vilkår for en ny handelsavtale. Den amerikanske presidenten skrev på Twitter at hvis USA ikke får en «rettferdig avtale» med Canada, får ikke Canada noen avtale i det hele tatt.

I valgkampen lovet Trump å kaste ulovlige innvandrere ut av USA. Trump har signert flere presidentordre rettet mot immigranter uten lovlig opphold. Disse gir bredere fullmakter til myndighetene når det kommer til hvem som kan deporteres.

Trump har også opphevet Barack Obamas presidentordre om at personer som ble tatt med ulovlig til USA som, kunne jobbe uten å risikere å bli deportert.

I februar 2018 begynte USA å skille barn fra foreldre som krysset grensen til USA ulovlig. Foreldrene blir sendt i varetekt, mens barna blir sendt til anstalter underlagt helsedepartementet.

Trump har vært tydelig på at han ønsker å reforhandle atomavtalen USA og flere andre land inngikk med Iran. I henhold til avtalen, skal Iran gi opp forsøket på å produsere atomvåpen, mot at økonomiske sanksjoner mot landet blir opphevet.

I mai 2018 erklærte Trump at USA trekker seg fra avtalen. Hvorvidt Trump kommer til å forhandle med Iran om en revidert avtale er usikkert.

Trump har lovet det amerikanske folk at de godt betalte industrijobbene som er forsvunnet de siste tiårene skal tilbake til USA. For å få til dette har Trump lovet å vrake eksisterende handelsavtaler og å innføre handelsbarrierer. Begge virkemidler er iverksatt. Trump har trukket USA fra forhandlingene om den planlagte handelsavtalen Trans-Pacific Partnership, og han har innført toll på stål, aluminum og vaskemaskiner.

Trump har også lagt press på selskaper som vil flytte produksjon utenlands. Blant annet oppfordret han til boikott av Harley Davidson-motorsykler, etter at selskapet varslet at det ville flytte produksjonen av motorsykler til Europa.

USAs industriproduksjon har økt etter at Trump tiltrådte som president. Veksten begynte imidlertid før Trump kom til makten, mange økonomer mener at Trumps tiltak vil påvirke USAs økonomi negativt.

Trump har lovet å gjøre det amerikanske forsvaret mye sterkere. Løftene inkluderer nye skip og ubåter, flere soldater, nye kampfly og moderniserte atomvåpen.

Trump ønsket seg ti prosent økning i forsvarsbudsjettet, 54 milliarder dollar, i 2018. Kongressen ga han en økning på 18 prosent, og et forsvarsbudsjett på totalt 700 milliarder dollar for 2018 og et forventet budsjett i 2019 på 7016 milliarder dollar.

Et av Trumps mest gjentatte valgløfter var å bygge en mur langs grensen mot Mexico. I tillegg lovet han at Mexico skal betale for muren. Allerede 25. Januar 2017 signerte Trump presidentordren som skulle sette i gang byggingen. Siden har det ikke skjedde så mye. Trump har ikke fått pengene han trenger fra Kongressen.

Trump har sikret seg noe finansiering, til reparasjoner av eksisterende gjerder og utbygging av enkelte nye strekninger langs grensen. Det er også utviklet flere prototyper av byggelementer.

I fabruar 2018 startet arbeide med å skifte ut en del av grensegjerdet mot Mexico i byen Calexico i California. Trump hevdet på Twitter at dette var starten på hans mur mot Mexico, selv om reparasjonene av grensegjerdet var planlagt før han ble president.

Mexico nekter å betale de enorme kostnadene en mur vil innebære. Trump har foreslått en importavgift på 20 prosent på alle varer fra Mexico, men en slik avgift kan møte stor motstand fra begge partier i kongressen.

Trump og mange med ham mener et gjennomregulert næringsliv kveler vekst og jobbskaping. Han har lovet å kutte reguleringer og forskrifter, også tiltak som skal senke forurensning fra energisektoren.

Trump har blant annet signert en ordre som stopper alle reguleringene Obama forsøkte å innføre før han gikk av, og en som pålegger føderale myndigheter til å fjerne to regler for hver enkelt de ønsker å innføre.

Scott Pruitt, som Trump har satt til å lede Environmental Protection Agency (EPA), har fjernet flere miljøreguleringer, og lover å fjerne mange fler.

Donald Trump har lovet å gå hardt etter terrorgruppen IS, helt til jihadistene er nedkjempet. Terrorgruppen skal være utslettet innen kort tid, ifølge presidenten.

IS er i ferd med å bli nedkjempet i Syria, av både USA-støttede opprørere og av syriske regjeringsstyrker med hjelp fra Russland. I hvilken grad IS er nedkjempet, gjenstår å se. Terrororganisasjonen har etablert seg i Libya og Afghanistan, og kan bli en langvarig sikkerhetsrisiko.

USAs infrastruktur har lidd under årevis med manglende vedlikehold, noe som også svekker økonomien ellers. Trump har lovet omfattende oppgradering og fornyelse av infrastrukturen. I februar 2018 presenterte han en investeringsplan på 1500 milliarder dollar, der staten skal stå for 200 milliarder, mens resten skal finansieres lokalt eller privat.

Det hvite hus har oppgitt få detaljer om hvor pengene skal komme fra. Kongressen har så langt bare bevilget en brøkdel av hva Trump ønsker seg.

Trump sa i valgkampen at han ønsket å gjeninnføre «waterboarding» og metoder som er «helvetes mye verre». Han har i ettertid insistert på at tortur virker, men gått med på at han vil la forsvarsministeren – en uttalt torturmotstander – bestemme.

Obama forsøkte i årevis å oppfylle valgløftet sitt om å stenge den amerikanske fangeleiren i Guantánamobukten på Cuba. Trump har lovet at den skal forbli åpen, og har også tenkt til å fylle den med nye fanger og skumle typer, det han omtaler som «bad dudes». Det er hittil ikke kommet informasjon om at flere er sendt dit.