Maktspillet om nødsentralene

Da politikerne gjorde vedtaket hadde Norge kun én samlokalisert operasjonssentral, SAMLOK i Drammen. Denne ble av Justisdepartementet pekt ut som selve «konseptet» for fremtidens nødmeldingssentraler. Men et halvt år etter Nærpolitireformen ble vedtatt, besluttet POD å nedlegge SAMLOK i Drammen.

Sjefen for POD, Odd Reidar Humlegård, erkjenner at status er milevis unna det som ble besluttet for to år siden.

– Ja, det er en eksepsjonelt lav måloppnåelse i forhold til ambisjonene for samlokalisering av alle tre nødetatene. Det er klart det er det, sier politidirektøren til VG.

– Vi ser ikke noen horisont på når vi får en samlokalisering for alle de tre nødetatene landet rundt. Det er altså helt i det blå, og helse har foreløpig ikke meldt seg ordentlig på unntatt i Bodø. Og det gjelder også brann og politi, som også er krevende mange steder. Men gitt hvor kostnadskrevende og komplisert bygningsmessig det er å få til, synes jeg det er bra at vi har på gang samlokalisering med brann og politi så mange steder, sier Humlegård.

Les kommentar: Regjeringen og Stortinget ydmykes av Politidirektoratet

Men politidirektøren nekter kategorisk for at denne situasjonen er PODs ansvar.

Tvert imot mener han at det er politikerne som har hatt urealistiske forventninger.

Da VG møtte Humlegård og hans ledelse i PODs nybygg på Majorstua i Oslo, karakteriserte han Regjeringen og stortingspolitikernes ambisjonsnivå i Nærpolitireformen som «olympiske leker».

– Hva politikerne har hatt av kunnskap, eller situasjonsforståelse, vet jeg ikke, sier Humlegård.

Det var Anders Anundsen (Frp) som var Justisminister da Nærpolitireformen ble vedtatt.

– I et demokrati er det de politiske vedtakene som trumfer. Og det som faktisk blir vedtatt, skal gjennomføres av direktoratet, sier Anundsen til VG.

Men konflikten rundt samlokalisering var i dagene etter stortingsvedtaket så betent at POD stoppet arbeidet med å velge hovedseter for de nye politidistriktene.

Hvorfor var samlokalisering så avgjørende for politikerne i Nærpolitireformen?

Da Anders Behring Breivik ble pågrepet den 22. juli 2011, hadde han drept 77 mennesker i regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya.

Ett år senere ble Gjørv-kommisjonens granskningsrapport lagt frem. Konklusjonen var knusende:

Konklusjonen var ikke mindre knusende for de involverte operasjonssentralene:

De maktet ikke å håndtere alle de desperate telefonene fra ungdommene på Utøya, og fra pårørende på landsiden.

Presise vitnebeskrivelser av Breivik ble notert ned på en gul lapp på operasjonssentralen i Oslo kort tid etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Men lappen ble liggende, ingen etterlysning ble sendt ut i tide, slik at Breivik uhindret kunne ta seg fram til Utøya.

Slik var kommisjonens oppsummering av politiaksjonen:

Kun én operasjonssentral fikk godkjentstempel denne dagen:

Den samlokaliserte nødmeldingssentralen i Drammen (SAMLOK).

Der sitter de ansatte ved operasjonssentralene til helse, politi og brann fysisk sammen, kun adskilt av glassvegger.

Den spesielle operasjonssentralen i Drammen åpnet i 2010. I tillegg til i Gjørv-kommisjonen, har pionérprosjektet i en rekke granskninger og utredninger blitt trukket frem som selve oppskriften på hvordan alle norske operasjonssentraler bør organiseres.

«Nærpolitireformen» er statsminister Erna Solbergs viktigste svar på kritikken mot politiet i Gjørv-kommisjonen. En helt ny handlekraft i beredskapspolitikken var blant Høyres største profileringssaker i valgkampen i 2013.

Ved å gå fra 27 til 12 politidistrikter skulle politiet stå bedre rustet til å håndtere store og alvorlige hendelser. Ikke minst skulle operasjonssentralene bli større og sterkere.

Hvordan kunne da den eneste operasjonssentralen som fikk godkjent-stempel etter 22. juli bli besluttet nedlagt?

Selv om Stortinget bestemte hvordan politidistriktene skulle utformes, overlot politikerne til POD å bestemme hovedsetenes plassering. POD mente det var avgjørende at operasjonssentralene ble plassert der politimesterne skulle sitte.

Det kom ikke som en stor overraskelse for noen da POD på politifaglig grunnlag anbefalte at hovedsetet i Norges nest største politidistrikt, Sør Øst, skulle ligge i Drammen.

«Oppsummert er Drammen vurdert å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Øst politidistrikt. Det er hensynet til lokalenes egnethet og særlig mulighet for samlokalisering i tråd med oppdraget (...) som avgjør til fordel for Drammen», konkluderte POD i sitt høringsnotat.

Daværende politimester i Vestfold, Christine Fossen, var ikke overrasket over at POD ønsket å legge hovedsetet til Drammen, og ikke til Tønsberg som hun selv hadde kjempet for.

– Da anbefalingen fra POD kom, var det som forventet. Det var ikke noe overraskende at Drammen ble foreslått ut i fra SAMLOK, og ut i fra beliggenhet, sier daværende politimester i Vestfold, Christine Fossen når VG møter henne i Tønsberg.

På dette tidspunktet var det lite som tydet på at SAMLOK i Drammen bare to måneder senere skulle bli besluttet nedlagt.

Politimester Fossen: – Jeg lurer på hvem som er ute etter å ta meg. Se videointervju nedenfor.

I Tønsberg var det først resignasjon da anbefalingen fra POD kom. Men så fikk Fossen nye signaler fra POD-ledelsen: Den opprinnelige anbefalingen om Drammen var på ingen måte hugget i sten. Tvert imot ble hun oppfordret av politidirektøren selv til å komme opp med nye løsninger som kunne utfordre PODs konklusjon om Drammen.

Og i løpet av en høringsrunde på seks uker snudde POD - og valgte Tønsberg i stedet for Drammen.

Hva skjedde i løpet av disse ukene?

– Det vi var ute etter fra Vestfolds side var en avklaring på om det var verdt å kjempe for dette, eller om avgjørelsen allerede tatt på grunn av SAMLOK, sier Fossen til VG.

Beskjeden hun fikk fra POD-toppene Frede W. Hermansen og Hans Bakke var overraskende for henne: Pionérprosjektet i Drammen, som storting og regjering hadde bestemt at skulle være selve idealet for de nye operasjonssentralene, skulle tillegges null vekt i valget av nye hovedseter i «Nærpolitiereformen».

Det som telte, var muligheten for samlokalisering i fremtiden – ikke at man allerede hadde det.

– Også politidirektøren var meget tydelig. Vi skulle jobbe med kriteriene, og det kunne godt hende at det ble endringer. Det sa han gang på gang, han gjentok det mange ganger, sier Fossen.

Eposter som VG har fått innsyn i viser at det i løpet av høringsperioden var tett kontakt mellom POD og politiet i Vestfold. POD dro også på besøk til Tønsberg for å se på lokalene til politiet. Politiet i Drammen fikk ikke besøk under høringsperioden, bekrefter Glenn Rodhen i Søndre Buskerud politidistrikt.

– Vi jobbet metodisk og systematisk for å gi Politidirektoratet argumentasjon for å bytte til Tønsberg, tilføyer administrasjonssjef Gard Hagen.

I sin høringsuttalelse presiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) at «erfaringene fra prosjektet i Drammen bør veie tungt når de nye sentralene skal etableres».

Her la Justisdepartementets eget fagdirektorat for beredskap til grunn at prosjektet i Drammen skulle videreføres, i Drammen, samt at DSB roste initiativet om å få til det samme i Bodø:

«Denne type samarbeid lokalt er svært verdifullt, og det ligger således til rette for at det ytterligere ett sted i tillegg til Drammen kan etableres en fullt ut samlokalisert nødmeldingssentral som omfatter alle de tre nødetatene. Dette vil sikre erfaringer fra både Sør-Norge og Nord-Norge om effekten av å ha fullt ut samlokaliserte nødetater».

På dette tidspunktet hadde Sykehuset Vestfold hadde allerede sagt fra om at de ikke kom til å flytte sin AMK-sentral inn i en operasjonssentral sammen med brann og politi i Tønsberg. Dermed ville det ikke bli mulig å erstatte fagmiljøet i Drammen med en tilsvarende samlokalisering i Tønsberg.

– Er det klargjort for at helse kan flytte inn i Tønsbergs nye operasjonssentral når den står ferdig?

– Nei, det er det ikke, sier Fossen.

Samtidig som høringsrunden pågikk, skulle det ansettes 12 nye politimestere i de nye politidistriktene.

Christine Fossen ble raskt lansert som en favoritt til å bli ny toppsjef i Sør Øst politidistrikt i lokalpressen. Samtidig gikk hun gjennom høsten 2015 flere ganger offentlig ut mot PODs høringsforslag om å legge hovedsetet til Drammen.

Samme dag som høringsfristen gikk ut, 17. november 2015, leverte politiet i Vestfold et langt mer omfattende og detaljert høringssvar enn sine konkurrenter.

Høringssvaret inneholdt også helt nye plantegninger for operasjonssentralen i Tønsberg.

I høringssvarets innledning vises det til at politiet i Vestfold hadde hatt kontakt med POD-topper i Oslo i høringsperioden.

«Basert på samtaler med og uttalelser fra F. Hermansen og H. Bakke i politidirektoratet, har det blitt bekreftet at det kun er kriteriene som beskrevet i høringsnotatet som skal vurderes. (...) Vi registrerer at det i mediebilde trekkes frem som et tungt argument at alle nødetatene er samlokalisert i Drammen, men slik vi leser høringsnotatet regner vi med at dette ikke skal vektlegges», heter det i dokumentet som er undertegnet Fossen.

Den 26. november, midt i høringsrunden, ble Christine Fossen av Kongen i statsråd utnevnt til ny politimester i Sør Øst politidistrikt.

Tre uker senere, den 16. desember, var det duket for en snuoperasjon av de sjeldne fra PODs side.

Som lyn fra klar himmel gikk POD nå inn for Tønsberg som nytt hovedsete i Sør Øst politidistrikt.

Men begivenheten nådde knapt nasjonale nyhetsmedier. En annen sak dominerte nyhetsbildet: Dette var nemlig dagen hvor Sylvi Listhaug (Frp) trådte inn i som statsråd i Justisdepartementet som innvandringsminister, sidestilt med justisminister Anders Anundsen (Frp).

«Bygningsmassens egnethet og mulighet for samlokalisering snudde vår vurdering til fordel for Tønsberg», skrev politidirektør Odd Reidar Humlegård to måneder senere i et brev til Drammen-ordfører Tore Opdal Hansen (H).

I Drammen var fortvilelsen stor. Etter seks år med erfaring og millioninvesteringer i teknologi og bygningsarbeider skulle samarbeidet mellom blålys-etatene nå avsluttes.

– For oss i AMK er det rett og slett en katastrofe at POD snudde i 11. time. Ja, jeg vil bruke ordet katastrofe. Dette handler ikke om oss, eller om politiet, eller om politikere. Dette handler om publikum, og for publikum har SAMLOK vært en gevinst, sier avdelingssjef for AMK Vestre Viken, Lise-Mette Lindland (48), når VG møter henne inne i den samlokaliserte operasjonssentralen i sjette etasje på politihuset i Drammen.

Siden oppstarten i 2010, er det investert flere titalls millioner kroner i den hypermoderne operasjonssentralen.

– Dette er ressursene som har funnet hverandre, sier fungerende politileder i Søndre Buskerud, Jan Erik Strøm.

Det man i Drammen imidlertid var uvitende om, var den intense maktkampen som hadde rast mellom Regjeringen ved Justisdepartementet og deres underorgan POD i det siste trekvart året før beslutningen.

VG har fått innsyn i en rekke dokumenter som har vært unntatt offentligheten frem til nå. De avdekker hvor betent konflikten har vært.

Helt siden 2014 har POD advart Regjeringen ved Justisdepartementet mot å tvinge politiet inn i en samlokalisering med de to andre blålysetatene - uten at dette blir grundig konsekvensutredet på forhånd.

Året før kom Politianalysen, den offentlige utredningen som Nærpolitireformen bygger på. Pilotprosjektet i Drammen er ikke omtalt - faktisk er ikke samlokalisering av nødetatene nevnt med et eneste ord i det 263 sider lange dokumentet.

Tvert imot var anbefalingen fra Politianalysen, der politidirektør Humlegård satt, en radikal reduksjon av antall politidistrikter - fra 27 til seks. Politianalysen foreslo at det skulle bygges seks store og robuste nye operasjonssentraler for politiet alene.

Våren 2015 begynte Erna Solbergs store plan om en historisk politireform å komme i bevegelse.

Tidlig i mars hadde regjeringspartiene Høyre og Frp en avtale med Venstre som sikret flertall for politireform i Stortinget.

Der var det en nyhet: Politikerne ville ha samlokalisering mellom de tre nødetatene etter modell fra Drammen - og dette skulle være en vesentlig del av Nærpolitireformen.

Da våknet man i POD.

– Nærpolitireformen tegnet et veldig høyt ambisjonsnivå for politiet. Der var det ønske om forbedringer i alle dimensjoner, sier seksjonssjef i POD, Hans Bakke til VG.

– Ja, olympiske leker, humrer politidirektør Humlegård, og fortsetter:

– I Politianalysen fra 2013 anbefalte man seks politidistrikter, med seks operasjonssentraler som ville bli kraftige og store. Nå hadde vi fått 12, mens ambisjonsnivået for å levere var omtrent det samme. Det var noe av utfordringen. Man skulle liksom ikke gjøre noe mindre. Og det meste man skulle gjøre på alle områder var raskere, bedre, høyere, lengre, og det var vi fornøyd med. Men det krevde gode konsekvensutredninger for å få satt det i system, sier politidirektøren.

8. mai 2015, en knapp måned før Stortinget skulle vedta «Nærpolitireformen», sendte POD et brev til Justisdepartementet. Der minnet de om at POD hadde påpekt «uheldige sider» ved samlokalisering i en serie møter med departementet.

POD mente at norsk politi allerede sto i en krevende situasjon blant annet med etableringen av nye politidistrikter, og at for mye var for uavklart både når det gjaldt lokalisering og finansiering av samlokaliserte nødsentraler.

Men de gjentatte protestene og advarslene fra POD førte ikke frem.

10. juni ble «Nærpolitireformen» vedtatt i Stortinget. Stortinget bestemte i samme pennestrøk at politi og brann umiddelbart skulle samlokaliseres, mens det skulle klargjøres for at også helses AMK-sentraler kunne flytte inn.

I POD steg fortvilelsen. Allerede dagen etter mottok Justisdepartementet et brev unntatt offentlighet på ikke mindre enn ti sider fra POD, signert daværende assisterende politidirektør Vidar Refvik.

Her advarte veteranen departementet mot for høyt tempo og for store ambisjoner.

Den 23. juni dro det seg skikkelig til. Da sendte Justisdepartementet ut sitt såkalte oppdragsbrev til POD, med klar beskjed om hvordan POD skulle gjennomføre det Stortinget hadde vedtatt.

Denne marsjordren fra departementet fikk POD til å se rødt:

– Dette hadde jo ikke vært grundig diskutert i politiet. Hva mente vi var riktig? Hva var det vi syntes om vegg-i-vegg-alternativet, var det fysisk mulig å få til, hva med en korridor og så en vegg. Vi var ikke spurt om dette, sier Humlegård.

I hovedkvarteret på Majorstuen i Oslo mente man at oppdragsbrevet rokket ved vesentlige forutsetninger for gjennomføring av «Nærpolitireformen».

– Ordlyden var helt endret bare fra dagen før. Så for oss var det nærmest et lite sjokk, sier Hans Bakke.

Sjokket førte til at POD sendte et oppsiktsvekkende protestbrev den 28. juni. I brevet, som har vært unntatt offentligheten til nå, informerte POD Justisdepartementet om at de hadde stanset hele prosessen med valg av 12 nye hovedseter.

Ikke bare dét:

POD mente også at det ville ta inntil åtte måneder ekstra å innfri det de mente var «nye krav» fra departementet.

En så dramatisk forsinkelse ville satt hele statsministerens prestisjereform i fare.

I brevet, som er signert av fagdirektør Strategi og virksomhetsstyring i POD, Frede W. Hermansen i POD, foreslår POD nok en gang å forkaste - eller å utsette - hele samlokaliseringen.

Dette til tross for at det var vedtatt av Stortinget bare to uker tidligere:

Protestbrevet fra Odd Reidar Humlegårds POD resulterte i et krisemøte i departementet.

– Hvordan vil du karakterisere stemningen på møtet?

– Det var ikke noen kalas-stemning, nei – men det var ikke krangling, sier Bakke i POD.

Ekspedisjonssjef Thor Arne Aass i Justisdepartementets politiavdeling vil ikke si noe om stemningen i møtet til VG.

– POD skrev at de hadde stoppet arbeidet med å velge hovedseter, det er spesielt?

– Jeg vil ikke karakterisere det, men det var grunnen til at vi hadde et møte dagen etter. Det var viktig at dette arbeidet ikke stoppet opp. Å få besluttet hovedsetene var viktig for å komme videre. Dette viser bare at Justisdepartementet kan snu seg raskt, sier Aass.

– Idealet var vegg-i-vegg. Det var ingen tvil om det. Så måtte man vurdere det opp mot hvilke konsekvenser det får for fremdriften, og hvilke økonomiske konsekvenser det ville få. Målet har hele tiden vært å få samlokalisering i størst mulig grad.

I et brev dagen etter krisemøtet ga departementet POD en leksjon i at Stortinget og Regjeringen hadde «vedtatt at å samlokalisere politiets operasjonssentraler med brann og redningsetatens sentraler, og at de nye sentralene skal klargjøres slik at helsetjenestens AMK-sentraler også kan plasseres samme sted».

Grunnen til at helse ikke skulle samlokaliseres med de to andre etatene umiddelbart, var at Helsedepartementet først ville ha en egen utredning om konsekvensene dette ville få for AMK-sentralene.

Tidligere justisminister Anders Anundsen, sier til VG at det aldri var noe tvil om hva bestillingen fra hans departement var.

– Hans Bakke i POD sier at det nærmest var et sjokk for dem da du presiserte vegg-i-vegg, som de oppfattet som en helt ny beskjed. Hadde ikke du vært tydelig på dette tidligere?

– Jeg oppfattet ikke det som en ny beskjed fra oss. Og jeg ble veldig overrasket da de presenterte løsninger som var i strid med det som var det nasjonale nødmeldingsprosjektets grunnkonsept. For det har vært fundamentet hele veien.

– Skjønte du at de hadde fått sjokk?

– Nei, men jeg skjønte jo at de hadde arbeidet med en annen løsning. For oss var det veldig viktig at man skulle ta vare på det som var Drammens-modellen.

Det var ikke bare under terrorangrepet 22. juli at operasjonssentralene hadde sviktet.

En mørk høstdag i november 2013 ble Norge igjen rystet av tragedie. Valdresekspressen var på vei fra Vestlandet til hovedstaden da den cirka klokken 17.00 bråstoppet ved Holsbruvatnet på riksvei 53 mellom Årdal og Tyin.

Bussen sto stille i omtrent seks minutter før den trillet bakover. Antakelig var det da bussjåfør Arve Kvernhaug, og passasjerene Brahim Khoya og Margaret Molland Sanden ble drept med slagvåpen og kniv.

«Noen har kapret bussen og drept mange» var den dramatiske meldinger fra forbipasserende som stoppet bilene sine oppe på fjellet, og etterhvert fikk varslet AMK-sentralen. Det kom frem da NRK fikk tilgang på lydloggene etter trippeldrapet.

Hør lydloggene fra trippeldrapet på Valdresekspressen nedenfor:

Først en og en halv time etter at bussen rullet av veien var politiet på stedet. Igjen hadde avgjørende informasjon gått tapt mellom de tre nødetatene.

I Drammen hadde samlokaliseringen gjort at nødetatene jobbet tettere og bedre sammen enn før, viste en rekke evalueringer og utredninger.

Justisdepartementet kunne ikke få fullrost dem nok:

Formuleringene var svært klare:

«Erfaringene fra Drammen, og utredningen «Nasjonalt nødmeldingsprosjekt», viser at samlokalisering vegg-i-vegg er så vesentlig for resultatene, at dette er valgt som konsept for det videre arbeidet med samlokalisering», fastslo ekspedisjonssjef Aass.

Året før – i 2014 - ledet Erik Liaklev i Justisdepartementet «Nasjonalt nødmeldingsprosjekt».

Også i denne brede utredningen var konklusjonen samlokalisering - med pilotprosjektet i Drammen som ideal.

Men i en fotnote i rapporten kom det frem at POD reserverte seg mot samlokalisering.

Ikke bare reserverte POD seg mot den mest ambisiøse samlokaliseringen av alle de tre nødetatene. POD ville heller ikke gå i tospann med sine kolleger i brannvesenet.

Reservasjonen kom over bordet under et møte mellom arbeidsgruppa i Nasjonalt nødmeldingsprosjekt og POD.

– Det var toppledelsen i beredskapsavdelingen og toppledelsen i POD som mente at de måtte ha inn en reservasjon. Dette kom fra Kåre Songstad, som var beredskapsdirektør i POD den gangen, sier Liaklev til VG.

– Finnes det noe dokumentasjon på dette?

– Nei, det ble tatt muntlig, sier Liaklev.

– De sa først at de støttet konklusjonen, men at de reserverte seg fordi det ikke var gjennomført en grundig konsekvensanalyse, særlig på økonomibiten.

– Er det etter din mening et paradoks at SAMLOK i Drammen nå skal legges ned?

– Det kan jeg ikke svare på. Det er utenfor det mandat vi hadde i «Nasjonalt nødmeldingsprosjekt».

– Men hva mener du om det?

– Jeg kan ikke si noe om hva jeg personlig mener om det, sier Liaklev til VG.

I Drammen har man aldri helt forstått hva som traff dem da POD plutselig snudde og SAMLOK ble vedtatt nedlagt den 16. desember 2015 .

– Hva skjedde på oppløpssiden? Det at Vestfold plutselig har et høringssvar som er så «spot on» og innfrir alle kravene til POD? Det er litt rart. Det er nesten sånn at man kan tro de fikk hjelp til å skrive svarene, under Lise-Mette Lindland, som er avdelingssjef for AMK-sentralen i Drammen.

VG møter ledelsen i de tre nødetatene i Drammen. I løpet av første kvartal 2018 stenger dørene til den toppmoderne operasjonssentralen. De som jobber der, syns fremdeles det er uforståelig at Tønsberg kunne vinne dette slaget.

– Det er så mange gevinster i samlokalisering. Og det er dét alle granskningene og undersøkelsene etter de store hendelsene viser. Alle! 22. juli. Valdresekspressen. Det er de samme læringspunktene som går igjen: Dårlig kommunikasjon. Dårlig samhandling. For lite formidling av informasjon også videre. Og det skjer ingenting! Årene går. Rundt om i Norge skjer det nå ingenting med dette, Lindland.

Hun får full støtte fra daglig leder i brannvesenet i Drammen:

– I 110-Norge høstet Samlok gode skussmål. Vi er blitt sett opp til i mange år. Det er uforståelig i 110-Norge at det skulle flyttes og legges ned, sier r Kim Haugan i Vestviken 110 IKS.

Men fortvilelsen blant kollegene i Drammen møter liten forståelse i POD-hovedkvarteret i Oslo.

– Det var ikke sånn at det var ekstrapoeng fordi de hadde hatt dette prosjektet i Drammen. Hva er det vi egentlig har gjort? Vi har flyttet et sted å jobbe seks mil. De som jobbet der og skulle videreføres i ny ordning, slik som det også gjelder for de ansatte ved de to øvrige operasjonssentralene som også blir sammenslått i Sør Øst. De er hjertelig velkomne og har faktisk både rett og plikt til å følge den jobben til Tønsberg. Vi betaler reisekostnadene, for å si det sånn. Så det var idéen, tilføyer seksjonssjef Hans Bakke.

– Er det mindre entusiasme for samlokaliseringsidéen og dens viktighet i POD, enn det er hos de andre aktørene i justis-sektoren?

– For å si det veldig enkelt: Operasjonssentralen er en av mange ting som velges når man velger hovedsete. Det er mange andre viktige ting i tillegg. Samlokalisering med brann er viktig. Men det er også politiets daglige gjøremål med til sammen 340.000 straffesaker og 560.000 oppdrag i PO, så er det ikke avgjørende. Vi mener en god samlokaliseringsløsning vil gi samfunnet en bedre beredskap hvis man kan få det til. Men det er en kompleks og kostnadskrevende oppgave å få det til, og det bør heller ikke legge premissene for andre valg som vi ikke synes totalt sett er gode, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

– Usikkerheten som har hersket når det gjelder konstnader og konsekvenser kan ha preget noe av korrespondansen vår og måten vi har blitt oppfattet på. Det tror jeg du har rett i. Men da må man også se det litt fra vårt perspektiv: hva er det man nå holder på med?

– Er det ikke vanskelig å kommunisere at den eneste operasjonssentralen som fikk godkjent av Gjørv-kommisjonen skal legges ned?

– Det er ganske mange ting vi holder på med som er vanskelig å kommunisere overfor folk. For eksempel har vi lært oss at å kalle det «nærpoliti» er komplisert å få folk til å være med på. Men vi holder nå på med en stor reform for politiet. Dette med nye operasjonssentraler en av veldig, veldig, veldig mange ting, svarer Humlegård.