Skrytelisten

4. oktober i fjor slår orkanen Matthew inn over det sørlige Haiti med voldsom kraft. Ødeleggelsene er enorme i det lutfattige landet.

Over tusen personer mister livet, og i hovedkvarteret i Hausmanns gate i Oslo starter Norges Røde Kors forberedelsene til en innsamlingsaksjon for å hjelpe orkanofrene.

For å stimulere givergleden, publiseres en omfattende liste over tiltak som skal ha blitt iverksatt etter jordskjelvet som rammet den samme øya seks år tidligere.

I nettartikkelen som skal hjelpe på givergleden etter Matthews herjinger, forteller Norges Røde Kors om sine bidrag etter jordskjelvet som rammet samme øya i 2010.

«Takket være innsamlede midler fra Norge, har Røde Kors siden jordskjelvet bidratt til at 44.000 familier nå har fått et sted å bo, 91.000 familier har fått økt tilgang til drikkevann, mens 39.000 familier har fått tilgang til bedre sanitærforhold. Om lag 1000 provisoriske hjem og 25 helsesentre har blitt bygget, 2,8 millioner personer har mottatt opplæring og annen helseinformasjon, mens blodkapasiteten er styrket med fire nye blodbanker.»

27. april i år spør VG om navn og adresse på de 25 helsesentrene som skal være bygget.

VG spør også om hvor på Haiti de fire blodbankene, de 1000 midlertidige husene og boligene til de 44.000 familiene ligger.

Tre uker senere vedgår Norges Røde Kors at «skrytelisten» ikke er så imponerende som organisasjonen tidligere har gitt uttrykk for.

300 av boligene Norges Røde Kors hevdet å ha finansiert, finnes ikke. Antallet midlertidige boliger var nemlig ikke 1000, slik det ble hevdet i nettartikkelen i oktober, men 700, erkjenner organisasjonen.

Feilen skyldes en misforståelse, forklarer kommunikasjons- og markedsdirektør Øistein Mjærum.

Han erkjenner at Norges Røde Kors heller ikke var involvert i byggingen av fire nye blodbanker etter skjelvet, slik det fremstilles i nettartikkelen.

På dette tidspunktet kan ikke Mjærum gi noe svar på hvor de 25 helsesentrene skal ligge. Hverken Norges Røde Kors eller det internasjonale hovedkvarteret i Genève sitter på noen samlet oversikt over dette, forklarer han.

I juni mottar VG en liste fra Norges Røde Kors. På den står kun to nybygg – et sykehus og et helsesenter – oppført. Ikke 25.

De øvrige 23 er helsesentre som ifølge Norges Røde Kors enten er rehabilitert eller forsterket etter jordskjelvet.

Samtlige var i bruk før katastrofen 12. januar 2010.

Tirsdag 5. september lander VG i Port-au-Prince. Ute i havet truer en ny mulig katastrofe. Orkanen «Irma» er på vei. Folk frykter at den kan bli minst like ille som Matthew i fjor.

De neste dagene besøker VG en rekke av helsesentrene på Røde Kors` liste. Felles for dem alle: Samtlige er rehabilitert uten midler fra Norge.

Utenlandssjef Tørris Jæger sier at organisasjonen nå har ryddet opp og tatt grep for at lignende feil ikke skal skje igjen.

– La dere falske premisser til grunn da dere publiserte disse opplysningene i forbindelse med en ny innsamlingsaksjon?

– Vi gjorde en feil. Det skulle ikke ha skjedd, men det skjedde. Jeg føler at med det arbeidet vi har gjort på Haiti, med koleraresponsen, det å begrense et av de største utbruddene vi har sett i nyere tid, det å ha stått i den største nødhjelpsoperasjonen i ett land etter jordskjelvet, å ha bidratt med bolig til de mest sårbare, det står seg. Vi trenger ikke å skryte på oss noe.

– Kan vi etter dette stole på at den informasjonen vi får fra Norges Røde Kors er riktig?

– Ja, jeg mener det. Dette er noe vi liker dårlig, at vi gjør den type feil. For oss er det veldig viktig at vi tar grep for å kvalitetssikre dette bedre. Jeg er ganske sikker på at vi skal unngå dette fremover.

– Hvor viktig er tillit for en organisasjon som Røde Kors?

– Det er kjempeviktig. Det er det vi er bygget på. Først og fremst er vi Røde Kors i Norge. Alt vi gjør internasjonalt er basert på at vi har tillit i den norske befolkningen. Jeg mener at med det arbeidet vi har gjort, har vi vist oss den tilliten verdig.

Orkanen som truet i havet, valgte et annet mål. «Irma» viste seg langt mindre nådeløs mot Haiti enn «Matthew» i fjor.

En hjemsøkt øy slapp en ny katastrofe.

Etter jordskjelvet kom over tusen hjelpeorganisasjoner til Haiti, er det blitt hevdet. Milliardene strømmet inn, og mange haitianere hadde store forhåpninger til gjenoppbyggingen.

Men på flere hold har dommen over innsatsen vært nådeløs.

– Den internasjonale hjelpen til Haiti har ikke vært god nok. Det er et paradoks, tatt i betraktning alle pengene som er gitt, og det store antall organisasjoner som er til stede på Haiti, sa Unni Karunakra, internasjonal president for Leger uten Grenser, allerede i 2011.

I Norges Røde Kors erkjenner Jæger at det er vanskelig å lykkes i et land som Haiti. Han slår fast at det internasjonale samfunnet ikke har klart å hjelpe landet til å bli et samfunn som klarer seg selv.

– Hvis man ser på alle midlene som gikk til Haiti, også før 2010, har man ikke lykkes med å bidra til at Haiti blir et bærekraftig samfunn som kan stå på egne bein.

VG stilte de første spørsmålene i denne saken 27. april. Først forrige fredag 20. oktober fikk vi en bekreftelse på at norske penger ikke er brukt til bygging eller rehabilitering av helsesentre, og heller ikke til bygging av blodbanker. Hvorfor tok det så lang tid å finne ut av dette?

– Min forklaring på det er at vi trengte litt tid selv for å forstå hvor feilen egentlig var. Det viste seg at vi brukte en oversikt over all innsats Røde Kors-bevegelsen hadde gjort på Haiti, i stedet for å skille tydelig mellom hva bevegelsen hadde gjort, og hva Norges Røde Kors hadde bidratt med. Vi var ikke tydelige nok, og i vårt interne kommunikasjonsarbeid skjønte vi ikke helt denne forskjellen.

Dette er hva VG fant:

Dette er hva pengene ble brukt til:

Norges Røde Kors brukte 131 millioner kroner på Haiti. 70 millioner var innsamlede midler fra private givere og næringsliv i Norge. Resten var støtte fra UD og Norad og andre lands Røde Kors-foreninger.