Skrytelisten

PORT-AU-PRINCE (VG) Norges Røde Kors påstod at innsamlede penger fra Norge bidro til å bygge 25 helsesentre, fire blodbanker og tusen midlertidige boliger etter jordskjelvet på Haiti. Ingenting av dette stemte.

Dette er saken – enkelt forklart:

Hverken dusj eller toaletter virker. I ett av rommene har betongen i taket gått i oppløsning.

En sikkerhetsvakt viser VG rundt på institusjonen Centre de Santè Chapi i et av Port-au-Princes mest beryktede slumområder.

Malingen flasser av veggene. I korridorene er det ingen belysning. Et klosett er fylt med søppel.

Inntil for få dager siden hevdet Norges Røde Kors at dette og 24 andre helsesentre på Haiti var bygget eller rehabilitert med norske midler.

FORFALL: – Vi skulle gjerne hatt mer hjelp, og tilgang til flere medisiner, sier sikkerhetsvakt Fednel Derqalin ved Centre de Santè Chapi. Klinikken ligger i det beryktede slumområdet Cite de Soleil i Port-au-Prince.

FORFALL: – Vi skulle gjerne hatt mer hjelp, og tilgang til flere medisiner, sier sikkerhetsvakt Fednel Derqalin ved Centre de Santè Chapi. Klinikken ligger i det beryktede slumområdet Cite de Soleil i Port-au-Prince.

VG kan i dag avsløre at Norges Røde Kors har publisert uriktig informasjon om hvordan innsamlede penger fra Norge ble brukt for å hjelpe ofrene etter jordskjelvet 12. januar 2010:

  • 25 helsesentre ble bygget på Haiti, påstod Norges Røde Kors.
  • – Men 23 av dem var der før katastrofen inntraff.
  • Rundt 1000 midlertidige boliger ble bygget, hevdet Norges Røde Kors.
  • – 300 av disse boligene eksisterte ikke.
  • Norges Røde Kors sa at innsamlede norske midler hadde bidratt til å bygge fire blodbanker.
  • – I virkeligheten var alle finansiert av Røde Kors i helt andre land.

På Norges Røde Kors` nettsider fremsto hjelpeinnsatsen på Haiti som et massivt krafttak. I dag, etter VGs systematiske gjennomgang, er «skrytelisten» kraftig nedjustert.

  • Norges Røde Kors innrømmer nå at ingen av de 25 helsesentrene på Haiti har mottatt bidrag fra midler innsamlet i Norge. Heller ikke blodbankene.

– Vi gjorde en feil. Det skulle ikke ha skjedd, erkjenner utenlandssjef Tørris Jæger i Norges Røde Kors.

Informasjonen ble publisert i god tro, sier han.

– Jeg mener at innsatsen vår på Haiti står seg godt. Vi gjorde en god jobb ut fra de forutsetningene vi hadde. Vi har ikke behov for å skryte på oss ting vi ikke har gjort, sier Jæger.

RAMMET PÅ NYTT: Over tusen mennesker omkom da orkanen Matthew feide inn over Haiti i oktober i fjor.
Noen dager senere satte Norges Røde Kors i gang en innsamlingsaksjon.

FOTO: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins

4. oktober i fjor slår orkanen Matthew inn over det sørlige Haiti med voldsom kraft. Ødeleggelsene er enorme i det lutfattige landet.

Over tusen personer mister livet, og i hovedkvarteret i Hausmanns gate i Oslo starter Norges Røde Kors forberedelsene til en innsamlingsaksjon for å hjelpe orkanofrene.

For å stimulere givergleden, publiseres en omfattende liste over tiltak som skal ha blitt iverksatt etter jordskjelvet som rammet den samme øya seks år tidligere.

I nettartikkelen som skal hjelpe på givergleden etter Matthews herjinger, forteller Norges Røde Kors om sine bidrag etter jordskjelvet som rammet samme øya i 2010.

«Takket være innsamlede midler fra Norge, har Røde Kors siden jordskjelvet bidratt til at 44.000 familier nå har fått et sted å bo, 91.000 familier har fått økt tilgang til drikkevann, mens 39.000 familier har fått tilgang til bedre sanitærforhold. Om lag 1000 provisoriske hjem og 25 helsesentre har blitt bygget, 2,8 millioner personer har mottatt opplæring og annen helseinformasjon, mens blodkapasiteten er styrket med fire nye blodbanker

27. april i år spør VG om navn og adresse på de 25 helsesentrene som skal være bygget.

VG spør også om hvor på Haiti de fire blodbankene, de 1000 midlertidige husene og boligene til de 44.000 familiene ligger.

Tre uker senere vedgår Norges Røde Kors at «skrytelisten» ikke er så imponerende som organisasjonen tidligere har gitt uttrykk for.

300 av boligene Norges Røde Kors hevdet å ha finansiert, finnes ikke. Antallet midlertidige boliger var nemlig ikke 1000, slik det ble hevdet i nettartikkelen i oktober, men 700, erkjenner organisasjonen.

Feilen skyldes en misforståelse, forklarer kommunikasjons- og markedsdirektør Øistein Mjærum.

Han erkjenner at Norges Røde Kors heller ikke var involvert i byggingen av fire nye blodbanker etter skjelvet, slik det fremstilles i nettartikkelen.

På dette tidspunktet kan ikke Mjærum gi noe svar på hvor de 25 helsesentrene skal ligge. Hverken Norges Røde Kors eller det internasjonale hovedkvarteret i Genève sitter på noen samlet oversikt over dette, forklarer han.

ANNONSE

I juni mottar VG en liste fra Norges Røde Kors. På den står kun to nybygg – et sykehus og et helsesenter – oppført. Ikke 25.

De øvrige 23 er helsesentre som ifølge Norges Røde Kors enten er rehabilitert eller forsterket etter jordskjelvet.

Samtlige var i bruk før katastrofen 12. januar 2010.

Atlanterhavet

USA

HAITI

Florida

BAHAMAS

HAITI

Det karibiske hav

CUBA

MEXICO

DEN

DOMINIKANSKE

REPUBLIKK

JAMAICA

Atlanterhavet

USA

HAITI

Florida

BAHAMAS

CUBA

HAITI

PUERTO

RICO

Det karibiske hav

DEN

DOMINIKANSKE

REPUBLIKK

MEXICO

JAMAICA

Tirsdag 5. september lander VG i Port-au-Prince. Ute i havet truer en ny mulig katastrofe. Orkanen «Irma» er på vei. Folk frykter at den kan bli minst like ille som Matthew i fjor.

De neste dagene besøker VG en rekke av helsesentrene på Røde Kors` liste. Felles for dem alle: Samtlige er rehabilitert uten midler fra Norge.

Se hva VG fant da vi oppsøkte sentrene

Utenlandssjef Tørris Jæger sier at organisasjonen nå har ryddet opp og tatt grep for at lignende feil ikke skal skje igjen.

– La dere falske premisser til grunn da dere publiserte disse opplysningene i forbindelse med en ny innsamlingsaksjon?

– Vi gjorde en feil. Det skulle ikke ha skjedd, men det skjedde. Jeg føler at med det arbeidet vi har gjort på Haiti, med koleraresponsen, det å begrense et av de største utbruddene vi har sett i nyere tid, det å ha stått i den største nødhjelpsoperasjonen i ett land etter jordskjelvet, å ha bidratt med bolig til de mest sårbare, det står seg. Vi trenger ikke å skryte på oss noe.

– Kan vi etter dette stole på at den informasjonen vi får fra Norges Røde Kors er riktig?

– Ja, jeg mener det. Dette er noe vi liker dårlig, at vi gjør den type feil. For oss er det veldig viktig at vi tar grep for å kvalitetssikre dette bedre. Jeg er ganske sikker på at vi skal unngå dette fremover.

– Hvor viktig er tillit for en organisasjon som Røde Kors?

– Det er kjempeviktig. Det er det vi er bygget på. Først og fremst er vi Røde Kors i Norge. Alt vi gjør internasjonalt er basert på at vi har tillit i den norske befolkningen. Jeg mener at med det arbeidet vi har gjort, har vi vist oss den tilliten verdig.

Slik så nettsiden ut før VGs gjennomgang

Slik så nettsiden ut etter VGs gjennomgang

Orkanen som truet i havet, valgte et annet mål. «Irma» viste seg langt mindre nådeløs mot Haiti enn «Matthew» i fjor.

En hjemsøkt øy slapp en ny katastrofe.

Etter jordskjelvet kom over tusen hjelpeorganisasjoner til Haiti, er det blitt hevdet. Milliardene strømmet inn, og mange haitianere hadde store forhåpninger til gjenoppbyggingen.

Men på flere hold har dommen over innsatsen vært nådeløs.

– Den internasjonale hjelpen til Haiti har ikke vært god nok. Det er et paradoks, tatt i betraktning alle pengene som er gitt, og det store antall organisasjoner som er til stede på Haiti, sa Unni Karunakra, internasjonal president for Leger uten Grenser, allerede i 2011.

I Norges Røde Kors erkjenner Jæger at det er vanskelig å lykkes i et land som Haiti. Han slår fast at det internasjonale samfunnet ikke har klart å hjelpe landet til å bli et samfunn som klarer seg selv.

– Hvis man ser på alle midlene som gikk til Haiti, også før 2010, har man ikke lykkes med å bidra til at Haiti blir et bærekraftig samfunn som kan stå på egne bein.

VG stilte de første spørsmålene i denne saken 27. april. Først forrige fredag 20. oktober fikk vi en bekreftelse på at norske penger ikke er brukt til bygging eller rehabilitering av helsesentre, og heller ikke til bygging av blodbanker. Hvorfor tok det så lang tid å finne ut av dette?

– Min forklaring på det er at vi trengte litt tid selv for å forstå hvor feilen egentlig var. Det viste seg at vi brukte en oversikt over all innsats Røde Kors-bevegelsen hadde gjort på Haiti, i stedet for å skille tydelig mellom hva bevegelsen hadde gjort, og hva Norges Røde Kors hadde bidratt med. Vi var ikke tydelige nok, og i vårt interne kommunikasjonsarbeid skjønte vi ikke helt denne forskjellen.

Dette er hva VG fant:

1. Centre Hospitalier de Gressier

NY KLINIKK: Røde Kors kom for å bygge et referansesykehus, med alle tilbud. Men det skjedde ikke, sier direktør Dieunes Lamaque ved klinikken i Gressier. Bygget han står foran er en mor-barn-klinikk som ble bygget av FN og som åpnet i juni i år.

MÅTTE DRA FØR TIDEN: Denne klinikken ble gjenoppbygget av Røde Kors i Luxemburg, Belgia og Tyskland etter jordskjelvet i 2010. Direktør Christian Huvelle i Luxemburg Røde Kors bekrefter overfor VG at organisasjonen måtte trekke seg ut av prosjektet før planen, blant annet på grunn av problemer med haitiske myndigheter.

DIREKTØR: Direktør Dieunes Lamaque ved en av de hvite containerne Røde Kors etterlot da organisasjonen dro. I bakgrunnen får sykepleierstudenter undervisning.

Helsesenter i kystbyen Gressier, vest for hovedstaden.
Ført opp på listen Norges Røde Kors utarbeidet da VG ba dem spesifisere hvilke helsesentre som var bygd med norske bidrag. Oppgitt som nybygg.

VG fant: Senteret var gjenoppbygd med midler fra Luxembourg, Tyskland og Belgia.. Ingen norske bidrag.

Dette senteret ble gjenoppbygd av Røde Kors i 2010/ 2011, ifølge sykehusets direktør Dienues Lamaque.
– Røde Kors kom for å bygge det de kalte et referansesykehus, med alle tilbud. Men det skjedde ikke. I dag er vi et helsesenter, ikke et sykehus. Blir noen alvorlig skadet, kan vi bare gjøre en førsteinnsats, så må pasientene sendes videre, sier Lamaque.
Christian Huvelle, direktør for internasjonal solidaritet i Luxembourg Røde Kors, bekrefter at planen var å bygge et komplett sykehus.
Grunnet finansielle og sikkerhetsmessige problemer overlot Røde Kors prosjektet til lokale myndigheter. I mars 2015 forlot organisasjonen Gressier, etter fem års tilstedeværelse.
Ifølge Huvelle bidro Røde Kors i Luxembourg med et beløp tilsvarende ca. 28.3 millioner kroner til byggeprosjektet.

Se hele bakgrunnen

2. Petite Place Cazeau

FIKSET TAKET: Arold Scutt er direktør ved Centre Medico Social de Petite Place Cazeau i Port-au-Prince, en av flere klinikker som ble rehabilitert av det franske Røde Kors etter jordskjelvet. – Her ble taket gjenoppbygget, for å hindre lekkasjer, sier han.

BYGGET TOALETTER: Disse fire toalettene ble bygget med penger fra Røde Kors, sier direktør Arold Scutt. Han sier innsatsen fra Røde Kors var viktig for dem.

REPARERTE MUR: Denne støttemuren utenfor klinikken ble også reparert av fransk Røde Kors – og en fransk arkitektorganisasjon. Den trenger reparasjon, konstaterer direktør Arold Scutt.

Helsesenter i hovedstaden Port-au-Prince.
Ført opp på listen Norges Røde Kors utarbeidet da VG ba dem spesifisere hvilke helsesentre som var bygd med norske bidrag.
Oppgitt som rehabilitert på en liste Norges Røde Kors sendte VG 5. juni.

VG fant: Mindre reparasjonsarbeider utført, i regi av fransk Røde Kors og Fondation Architectes de l’Urgence. Ingen norske bidrag.

Direktør Arold Scutt bekrefter at denne klinikken fikk fransk hjelp da bygningen ble skadet av jordskjelvet i 2010. Utbedringen omfattet et nytt tak, fire nye toaletter, gjenoppbygging av en støttemur, maling inn- og utvendig og reparasjon av veggkonstruksjoner.
Direktøren beskriver arbeidene som svært viktige.
– Vi hadde ikke penger til å ordne dette selv, sier Scutt.

Se hele bakgrunnen

3. Centre de Santè Chapi

KULEHULL: I Haiti kan det være skummelt å ligge på sykehus. På dette rommet talte VG 12 kulehull i en persienne.

BELASTET OMRÅDE: Klinikken Centre de Santè Chapi ligger i et av de farligste slumområdene i hovedstaden Port-au-Prince.

FUNGERER IKKE: Sikkerhetsvakt Fednel Derqalin forteller at Røde Kors bygget et sanitæranlegg etter jordskjelvet, med toaletter og dusj, men at ingenting av dette fungerer i dag. Organisasjonen reparerte også flere vegger og tak, og flisla innvendige og utvendige trapper, sier han.

SØPPEL-DO: Slik ser det ut på et av toalettene på Chapi-klinikken i dag.

Helsesenter i Sitè de Solei i hovedstaden Port-au-Prince.
Ført opp på listen Norges Røde Kors utarbeidet da VG ba dem spesifisere hvilke helsesentre som var bygd med norske bidrag.
Oppgitt som rehabilitert på en liste Norges Røde Kors sendte VG 5. juni.

VG fant: Mindre reparasjonsarbeider utført, i regi av fransk Røde Kors og Fondation Architectes de l’Urgence. Ingen norske bidrag.

Senteret ligger i et av verdens farligste slumområder.
Ifølge sikkerhetsvakt Fednel Derqalin bygde Røde Kors et sanitæranlegg, med toaletter og dusj, som i dag ikke fungerer. Vegger og tak ble reparert, og trapper ble flislagt. Omregnet kostet arbeidene rundt 620.000 norske kroner, ifølge franskmennenes sluttrapport.
Senteret er preget av forfall. I en persienne teller VG 12 små hull.
– Er det kulehull?
– Ja. De har vært der lenge, svarer vakten.
Til dette senteret kommer noen av Haitis aller fattigste mennesker. Rundt 50-60 AIDS-pasienter får daglig behandling.

Se hele bakgrunnen

4. Centre de Sante Roussou-Cesaire de Vialet

HULL I TAKET: Ved klinikken Centre de Sante Roussou-Cesaire de Vialet ble det brukt rundt 450.000 norske kroner på rehabilitering. Seks år senere renner regnvannet gjennom et hull i taket og rett ned i en pasientseng, konstaterer legen Ralph Emmanuel E. Fortune.

BYGGET NYTT: Personell fra det franske Røde Kors kom til klinikken i Vialet da koleraepidemien herjet i 2011, og betalte for bygging av to pasientrom og et pasientmotak, sier lkege Ralph Emmanuel E. Fortune. Det var kjærkommen hjelp, sier han.

Helsesenter i byen Petit-Goâve.
Ført opp på listen Norges Røde Kors utarbeidet da VG ba dem spesifisere hvilke helsesentre som var bygd med norske bidrag.
Oppgitt som rehabilitert på en liste Norges Røde Kors sendte VG 5. juni.

VG fant: Pasientmottak og to pasientrom i regi av fransk Røde Kors og Fondation Architectes de l’Urgence. Ingen norske bidrag.

Franskmennene kom til klinikken i 2011, da koleraepidemien herjet på Haiti. Arbeidet med pasientmottaket og pasientrommene kostet et dollarbeløp tilsvarende rundt 450 000 norske kroner.
– Det var veldig viktig for oss, sier doktor Ralph Emmanuel E. Fortune, som jobber ved senteret.
Klinikken trenger fortsatt oppgradering. På ett av de nye pasientrommene lekker regnvann fra et hull i taket rett ned i en seng.

Se hele bakgrunnen

5. Klinikken Centre de Sante de Liancourt

SOLID BYGGET: Dette isolatet for kolerapasienter ble reist av Røde Kors i 2011, sier sikkerhetsvakt Pierre Yvenich ved klinikken i Liancourt, nord i Haiti. Ifølge Yvenich er annekset bygget så solid at det skal være mulig å plassere et hus på fem etasjer oppå.

ISOLAT: I Verrettes i det nordlige Haiti har Røde Kors oppgitt å ha bygget på flere eksisterende klinikker. En av dem er klinikken Centre de Sante de Liancourt, som fikk et nytt isolat for kolerapasienter i 2011.

Klinikk i kommunen Liancourt nord på Haiti.
Ført opp på listen Norges Røde Kors utarbeidet da VG ba dem spesifisere hvilke helsesentre som var bygd med norske bidrag.
Oppgitt som påbygd på en liste Norges Røde Kors sendte VG 5. juni.

VG fant: Nybygd anneks for kolerapasienter. Ingen norske bidrag.

Sikkerhetsvakt Pierre Yvenich viser VG et isolat, som ifølge ham ble reist av Røde Kors i 2011 og fortsatt er i bruk for kolerapasienter. Det er bygget i betong, ligner på en bunkers og ligger noen få meter fra klinikkbygningen.
Klinikken ble ikke skadet i jordskjelvet i 2010, i følge sikkerhetsvakten. Annekset er bygget så solid at det ifølge Yvenich skal være mulig å plassere et hus på fem etasjer oppå. En kompressor utenfor er merket med US Aid, det amerikanske motsvaret til norske Norad.
– Bygget Røde Kors noe annet her?
– Nei, det var dette isolatet, sier sikkerhetsvakten.

Se hele bakgrunnen

6. Dispensaire Hôpital Dumarsais Estimé des Verrettes.

KOLERABYGG: Dette tilbygget for kolerapasienter ble finansiert av Røde Kors, sier sykepleier Felix Guirlene ved klinikken i Verrettes i det nordlige Haiti. Her er det plass til 13 sengepasienter, sier hun.

FÅR BEHANDLING: Et titalls kolerapasienter får behandling på klinikken i Verrettes den dagen VG er på besøk. Flere får væske tilført intravenøst, mens en renholder er i gang med gulvvasken.

OPPKALT ETTER PRESIDENT: Dispensaire Hôpital Dumarsais Estimé des Verettes er oppkalt etter en av landets tidligere presidenter.

Sykehus i kommunen Verrettes nord på Haiti.
Ført opp på listen Norges Røde Kors utarbeidet da VG ba dem spesifisere hvilke helsesentre som var bygd med norske bidrag.
Oppgitt som påbygd på en liste Norges Røde Kors sendte VG 5. juni.

VG fant: Nybygd anneks for kolerapasienter. Ingen norske bidrag.

Også her har Røde Kors bygget et anneks, bekrefter sykehusdirektør Alexis Odmas overfor VG.
Røde Kors finansierte bygningen, mens senger og annet inventar ble betalt av en svensk hjelpeorganisasjon, oppgir sykepleier Felix Guirlene, som viser oss annekset.
– Vi har 13 senger her for kolerapasienter. Nesten alle er i bruk, sier hun.

Se hele bakgrunnen

Dette er hva pengene ble brukt til:

Norges Røde Kors brukte 131 millioner kroner på Haiti. 70 millioner var innsamlede midler fra private givere og næringsliv i Norge. Resten var støtte fra UD og Norad og andre lands Røde Kors-foreninger.

36

millioner kr

Feltsykehus sendt og drevet av Norges Røde Kors.

36

millioner kr

700 midlertidige bosteder bygget av Norges Røde Kors.

33

millioner kr

Helsehjelp.
13 millioner til kolerabekjempelse.
15,5 millioner til helseopplysningsarbeid.
4,5 millioner til ortopedihjelp.

12

millioner kr

Gjenoppbygging.
Utbedring av vanntilførsel, sanitærforhold og katastrofeberedskap.

9,5

millioner kr

Utbedringer for å hindre flom og skred. Søppelhåndtering, beredskapslagre og beredskapsopplæring. Styrking av Haiti Røde Kors.

3,8

millioner kr

Nødhjelp etter orkanen Sandy i 2012, som kom mens gjenoppbyggingen pågikk.

Publisert 30. oktober 2017

Kommentarer