Ovesen og Skancke er to av svært få private konsulenter som har fått oppdrag for et av de mest prestisjefylte norske bistandsprogrammene – Olje for utvikling (Ofu). Programmet har et årlig budsjett på rundt 300 millioner, og har som mål å dele norske erfaringer med forvaltning av oljepenger.

Siden 2014 har Utenriksdepartementets underetat Norad gitt de to tidligere toppbyråkratene klarsignal til å fakturere flere tusen timer a 1400–1500 kroner, for å dele sin kunnskap med utviklingsland.

Dette har skjedd etter at Ovesen i 2014 vant en anbudskonkurranse, hvor blant annet hans erfaring fra Finansdepartementet veide tungt.

VG fått innsyn i oppdragene Ovesen har gjort for Norad. Disse viser blant annet at et «kurs for myndighetene i Ghana om forvalting av petroleumsinntekter» kostet bistandsbudsjettet 433 000 kroner, og at «planlegging av studiebesøk av stor ghanesisk delegasjon til Norge mai 2015» kostet 205 000 kroner.

– Dette er veldig mye

– Timesatsene er både høye og dette dreier seg om mange timer. I gitte situasjoner er det nødvendig å betale ekstra for spisskompetanse, men i langvarige kontrakter som dette, hører det ikke hjemme å betale så høye beløp for løpende konsulenttjenester, sier Elling N. Tjønneland, seniorforsker ved Christian Michelsens institutt (CMI) i Bergen.

Han har arbeidet med forskning og evaluering av bistandsarbeid i over 30 år, og hatt mange oppdrag for både Utenriksdepartementet og Norad i en rekke land.

– Jeg kjenner ikke til kvaliteten på denne tjenesten eller kontraktsvilkårene, men generelt er dette veldig høye honorarsatser. Når den skal leveres over så lang tid, er jeg forundret over at Norad ikke har inngått kontrakter med lavere satser, sier Tjønneland.

Olje for utvikling

Det var i 2005 at norske myndigheter bestemte seg for å opprette Ofu. Utgangspunktet var Norges erfaringer gjennom flere tiår fra vår egen oljeutvinning. Målet med Ofu var å vise utviklingsland hvordan de kunne forvalte sine oljefunn og naturressurser på en forsvarlig måte, og gjøre de om til velferd for hele befolkningen.

Norge var et av få land som hadde klart nettopp dette. Diktaturer med millioner av fattige, som Angola, Cuba og Myanmar, trengte vår hjelp til å utvikle lover og rammeverk, samt lære opp og ansvarliggjøre politikere, byråkrater og personell.

I 2015 kjøpte statlige virksomheter i Norge konsulenttjenester for rundt 12 milliarder kroner. I en fersk rapport slår Riksrevisjonen fast at virksomhetene bruker konsulenttjenester uten at behov og formål med tjenestene er tilstrekkelig klarlagt.

Men der enkelte departement og etater har brukt hundrevis av millioner på private konsulenter, har Norad i liten grad benyttet seg av dette i arbeidet med Olje for utvikling.

For mens bistandsprogrammet har kostet opp mot en milliard kroner siste tre år, har kun 14 millioner blitt brukt på private konsulenter.

VGs kartlegging viser at Vidar Ovesen og hans underleverandører har fått utbetalt over 11 millioner av dette beløpet, mens konsulentselskapene Scanteam og COWI har fått utbetalt henholdsvis 2 569 000 og 139 600 kroner.

Bosatt i Roma

I 2013 jaktet Norad på finanseksperter som kunne gi råd til de totalt 12 samarbeidslandene i Ofu-programmet.

De lyste ut en anbudskonkurranse, der det ble stilt krav om at alle konsulenter som skulle jobbe for dem, hadde minst fem års erfaring fra norsk offentlig forvaltning innenfor ett eller flere områder som omfattes av den såkalte «finanskomponenten» i Olje for utvikling.

Fire tilbydere meldte seg. En av dem var enkeltmannsforetaket til Vidar Ovesen. Mens foretaket har adresse i Oslo, har Ovesen selv adresse i Roma i Italia, hvor han bor sammen med sin ektemann Anders Hornslien, som var leder for AUF Oslo på 1990-tallet.

Departementstopper

Ovesen vant anbudsrunden sammen med sin underleverandør Martin Skancke. Ifølge et Norad-notat VG har fått tilgang på, kom Ovesen med Skancke «klart best ut» når det gjaldt «relevant erfaring».

Vidar Ovesen var statssekretær i Finansdepartementet i 2000–2001 under Jens Stoltenberg. Han har også vært underdirektør i samme departement i forkant av dette.

– I tillegg til erfaring fra Finansdepartementet, hadde Ovesen blant annet jobbet i Finansministeriet på Øst-Timor og i Finansministeriet i Sør Sudan i til sammen seks år, skriver kommunikasjonssjef Eva Bratholm i Norad i en e-post til VG.

Skancke har også hatt lederstillinger i Finansdepartementet. Gjennom totalt 16 år hadde han blant annet jobbet med forvaltning av Norges oljeinntekter som ekspedisjonssjef for Avdeling for formuesforvaltning – avdelingen som Oljefondet svarer til – frem til 2011. Deretter gikk han av og startet sitt eget konsulentfirma.

– Hvilke refleksjoner har Norad rundt at tidligere statsansatte får rammeavtaler som godt betalte konsulenter for den samme staten, i dette tilfellet finansiert over bistandsbudsjettet?

– Det er nettopp den erfaringen som er etterspurt og som har stor verdi for våre samarbeidsland, skriver kommunikasjonsjef Eva Bratholm i en e-post til VG.

11 millioner på tre år

Mens relevant erfaring vektet 30 prosent i anbudskonkurransen, vektet «faglig innsikt og kompetanse» 30 prosent og pris 40 prosent.

Den fireårige rammeavtalen de to tidligere departementssjefene sikret seg innebar at Ovesen fikk førsteretten til å utføre konsulenttjenester under finanskomponenten i programmet, fra 2014 og frem til januar 2018.

Konsulentselskapene Scanteam og Cowi, i rangert rekkefølge, fikk en rammeavtale som sa at de fikk tilbud om jobbene Ovesen eller hans samarbeidspartnere ikke tok.

Både Scanteam og Cowi hadde priset seg lavere enn Ovesen, og Scanteam scoret bedre på faglig innsikt. Ovesen og Skanckes erfaring var imidlertid så suveren at de i sum kom best ut.

– Burde ha bedre kontroll

Rune Jansen Hagen er professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen.

– Man kan stille spørsmålstegn ved nytten Olje for utvikling utgjør for befolkningen i en del av disse landene, gitt de regimene de har. Angola er det klareste eksempelet. Det er opplagt at deltakelsen ikke er begrunnet i et ønske om å få til utvikling fra regimets side, men for at det skal se ut som at myndighetene bruker ressursinntektene fornuftig, sier han.

CMI-forsker Tjønneland mener på sin side at faglig rådgivning på forvaltning av naturressurser i seg selv kan være god bistand.

– Men selv på god bistand, må man passe på at kostnadene ved forvaltning og innleide konsulenter ikke blir for høye, noe de synes å ha vært i dette tilfellet. Dette handler dels om at for lite av bistandspengene når frem til de som trenger dem, og dels om at saker som dette gir bistand et dårlig ry, noe som kan svekke dens legitimitet, sier han.

Norad burde ha bedre kontroll, mener Tjønneland.

– Å få styring på konsulentbruken er svaret her, sier seniorforskeren.

27 reiser på businessclass

I forbindelse med VGs omtale av den såkalte ILPI-saken i fjor høst, opplyste Norads kommunikasjonsdirektør Eva Bratholm at vanlige Norad-ansatte som hovedregel skal fly økonomiklasse.

Konsulenter på oppdrag for etaten skal også fortrinnsvis benytte turist-/økonomiklasse ved flyreiser, dersom det er mulig. Bratholm viste til Statens reiseregulativ som sier at «reisen skal foretas på den for statens hurtigste og rimeligste måte».

Ovesen og Skancke har likevel som hovedregel flydd businessclass på sine reiser til Afrika og Asia. Til sammen er det foretatt 27 reiser på businessclass, til en samlet kostnad av 663 457 kroner i løpet av tre år.

På selve reisene har de også hatt anledning til å fakturere inntil syv timer reisetid hver vei, noe som innebærer at de har fått betalt rundt 20 000 kroner for hver reise tur/retur.

På spørsmål fra VG om praksisen med reiser på businessclass, gjentar Bratholm i Norad samme budskap som i ILPI-saken fra i fjor høst. Det vil si at konsulenter fortrinnsvis skal benytte økonomiklasse. Samtidig skriver hun nå at «Statens reiseregulativ åpner imidlertid også for bruk av business-klasse, når det vurderes som nødvendig».

– Vidar Ovesen har ingen særskilt avtale om flybilletter, skriver Bratholm.

– Utenfor standard praksis

– Mange vil finne det generelt urimelig at nordmenn skal tjene så gode penger på å hjelpe fattige land og spesielt at de flyr businessclass. Legitimiteten til den offentlige bistanden er et tilleggsargument for at Norad må kunne forsvare grundig at utlegg som dette har hatt en positiv effekt for mottakerlandene. Det fremstår foreløpig uklart her, mener Jansen Hagen ved UiB.

Professoren utdyper:

– Ved utlegg i denne størrelsesorden bør man kunne påvise samsvar mellom kostnader og gevinst, og det ville vært interessant å sett hvilke vurderinger, om noen, Norad har gjort av dette. Jeg synes at det virker tvilsomt at gevinsten forsvarer disse kostnadene.

Det er ikke kommunikasjonssjefen i Norad enig i.

– Gevinsten for hvem? I Norge vet vi hvor stor gevinst det kan gi om inntektene fra olje- og gassvirksomhet forvaltes på en god måte, skriver Bratholm, og viser til at flere land, deriblant Libanon og Øst-Timor har gode erfaringer med de norske bidragene.

1400 kroner per time

Vidar Ovesen har ikke villet møte VG til intervju, men skriver i en e-post at de totalt over ti millioner kronene hans foretak har fått utbetalt også inkluderer reise- og oppholdsutgifter, merverdiavgift, samt utgifter i forbindelse med gjennomføring av oppdragene.

Innenfor totalsummen på 11,8 millioner kroner, har underleverandøren Skancke fakturert rundt 1,8 millioner kroner. I tillegg til Skancke, har også to andre eksterne konsulenter hatt enkeltoppdrag for Ovesen på vegne av Norad.

Norad hemmeligholdt Ovesens timepriser da VG søkte innsyn i fakturaene, men konsulenten valgte selv da VG tok kontakt å oppgi at rammeavtalen ble inngått med en timepris på 1400 kroner, som siden har blitt justert opp til 1458 kroner i 2016.

Til sammenligning viser andre dokumenter VG har fått innsyn i at Miljødirektoratet, riktignok en offentlig aktør, fakturerer en timepris på litt over 800 kroner når de jobber for Norads Ofu-program. Konsulentselskapet International Law and Policy Institute AS (ILPI) jobbet derimot stort sett for 1050 kroner i timen for Norad, ifølge fakturaer siden 2009 som VG gikk gjennom i fjor høst.

Ovesen understreker at alle enkeltoppdragene har hatt et tak på antall timer og hvordan de skal disponeres, fastsatt av Norad.

– Det er viktig å huske på at en rammeavtale ikke gir oppdrag i seg selv. Under denne rammeavtalen inngår vi kontrakter for hvert enkelt oppdrag. Vi har aldri noen garanti for når neste oppdrag kommer, eller om det kommer. Det har til og med forekommet at oppdrag har blitt kansellert uten kompensasjon, forklarer han og forteller at hans egen gjennomgang viser at gjennomsnittlig lengde på et oppdrag har vært fem uker.

Han refererer blant annet til et oppdrag i mars 2016 som inkluderte et to ukers besøk til Kenya (illustrert ovenfor). Der var avtalen å bruke maksimalt 250 timer, tilsvarende 363 500 kroner før moms.

Foruten reisen til Kenya, brukte han tiden på å «gjennomgå relevant lov- og forskriftsverk, budsjettdokumenter og ulike utredninger om petroleumssektoren i Kenya, utrede ulike alternative tiltak for norsk bistand, gjennomføre møter med relevante parter, vurdering av anbefalinger og skriving av en 45-siders rapport som ble presentert for Norad.»

– Det ble arbeidet og fakturert totalt 242 timer på dette prosjektet. Dette var 8 timer mindre enn oppdragets ramme fastsatt av Norad, skriver Ovesen.

Han fremhever også at det utførte arbeidet for Norad andre ganger krever flere timer enn det kontrakten for hvert enkelt oppdrag sier, noe som medfører timer de ikke kan fakturere.

– Reiser om natten

Når det gjelder reiser på businessclass, viser Ovesen til at reisene alltid forekommer om natten, ofte med tidsforskjeller og møter som venter ved ankomst.

– Prosjektene har ikke kunnet bli gjennomført på en forsvarlig måte uten tilstrekkelig søvn. Derfor har businessclass vært akseptert for interkontinentale reiser som har medført nattflyvning. Alle andre reiser har blitt gjennomført på økonomiklasse, skriver han.

– Bedre og mer relevant

Skancke skriver i en annen e-post at forvaltning av «naturressursinntekter er et område der Norge har særlige forutsetninger for å gi gode råd til andre land basert på praktiske erfaringer».

– Og jeg tror (i all beskjedenhet) at rådene blir bedre og mer relevante når de gis av personer som selv har arbeidet med disse spørsmålene i Norge, påpeker han.

Når det gjelder timeprisen han og Ovesen har fakturert de siste tre årene, mener han at man blant annet må ta hensyn til at de er selvstendig næringsdrivende, at tildelingen skjedde etter en anbudsprosess og at Norad selv bestemmer hvor mye de vil bruke rammeavtalen.

– Min vurdering er at dette sannsynligvis gir Norad tilgang på kvalifisert personale til en kostnad som er lavere enn om de skulle forsøke å rekruttere denne typen personer og ansette dem i faste stillinger (om de i det hele tatt ville klart det), og med langt større fleksibilitet, skriver Skancke.

Han viser også til at timeprisene ligger på omtrent det dobbelte i privat sektor.

– Økonomisk ville jeg komme bedre ut ved å konsentrere meg om bedre betalt virksomhet i privat sektor. Men jeg synes arbeidet for Norad er morsomt, lærerikt og givende, skriver konsulenten.

Plutselig statsministermøte

Som Ovesen påpeker også Skancke at det er Norad som setter opp hvor mange timer de vil ha til for- og etterarbeid, samt gjennomføring.

Et eksempel Skancke viser til, er et Beirut-oppdrag fra august i fjor, hvor han var borte fra Norge i to dager (illustrert ovenfor). Der var rammen for forarbeidet 40 timer, men han mente møtet med libanesiske myndigheter ville bli mer produktivt om han på forhånd utarbeidet et førsteutkast til lovtekst for et fond i landet. Det medførte 40 timer i forarbeid som han ikke fakturerte, forteller han.

For å underbygge hvorfor hans arbeid for Libanon trolig blir ansett som «nyttig og relevant» av de lokale myndighetene deler han også en anekdote:

– Jeg var for øvrig i Beirut i januar i år. Da jeg sjekket inn på hotellet kom det beskjed til meg fra statsministerens kontor. De hadde fått vite at jeg var i byen og ville at jeg skulle møte statsministeren for å snakke om arbeidet i regi av Norad. En bil ble sendt for å hente meg, og jeg fikk på kort varsel et møte på ca tre kvarter med ham.

Norad: Høy kvalitet

– Vi vurderer at deres leveranser har svært høy kvalitet, og gjennomføringen av oppdragene som meget profesjonell. De er begge ønsket av våre samarbeidsland, skriver Bratholm i Norad i en e-post til VG, hvor hun også forteller hva Norad mener Ofu-programmet bidrar med:

– Oppbygging av finans og forvaltningssystemer, lovregulering og en forsvarlig forvaltning av naturressurser er svært viktig og kan forhindre utviklingsland å komme i «ressursforbannelsen».

Norad har ingen innsigelser på timeprisen de har bundet seg til for fire år.

– Markedsprisen for denne kompetansen er høy. Dette er en sterkt etterspurt spesialkompetanse i en meget smal bransje. Vi fikk kun fire anbud, og Ovesens priser lå innenfor spennet av prisene som ble mottatt. Pris ble vektet 40 prosent i evalueringen, skriver Bratholm.