17.10.2017
Ingen rettsforhandlinger i dag.
18. september 2017 ble Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel i Oslo tingrett. Retten mener Jensen, som på 2000-tallet ble satt til å lede politiets prestisjeprosjekt mot kriminelle gjenger, har medvirket til norgeshistories største narkotikaforbrytelse.

Dommen vil bli anket til lagmannsretten. Det er ikke kjent når saken kommer opp igjen. Medtiltalte Gjermund Cappelen fikk 15 års fengsel. Han fikk strafferabatt som følge av tilståelsen i egen sak og opplysningene han har gitt om Jensens rolle.

Lovdata har lagt ut anonymisert versjon av dommen. Du kan også se hele domsavsigelsen på VGTV eller lese direktereferatet.
Vis flere oppdateringer

Still spørsmål

Se bevisene i saken under annonsen

ANNONSE

Aktørene

Tiltalt: Eirik Jensen (59)

Født: 30.07.1957 Stilling: Eks-politioverbetjent

Tiltalt for grov korrupsjon og for å ha medvirket til smugling av 13,9 tonn hasj til Norge.

Eirik Jensen ble kjent for offentligheten høsten 2006 da han ble utnevnt som leder for prosjektet «Operasjon gjengbekjempelse» og innsatsgruppen «X-Ray».

I motsetning til andre politisjefer stilte ikke Jensen i nystrøket uniform i pressemøter. Han hadde ring i øret, tatoveringer og langt hår.

VGTV: Slik var Eirik Jensen som politimann

Jensen kommer opprinnelig fra Nesodden utenfor Oslo og har to barn. Etter å ha blitt uteksaminert fra politiskolen, i samme kull som nåværende politimester Hans Sverre Sjøvold, fikk Jensen jobb ved Pipervika politistasjon i 1979.

I 1993 fikk han en ettertraktet stilling ved narkotikaseksjonen. Han lærte seg å arbeide som sivil politimann i «Uropatruljen» - som hadde som mål å skape uro i rusmisbruker-miljøet. Enheten pådro seg et rufsete rykte.

Jensen ble også en av tjenestemennene i «Omega», en spesialgruppe med personer med bakgrunn fra «Uropatruljen».

Den såkalte «Flydropp-saken» på Sørlandet i 1993 ble en stor triumf for Eirik Jensen. Opplysninger fra en av Jensens informanter gjorde at politiet kunne lokke den fryktede «Nordlandsmafiaen» i en felle og senere få de dømt for amfetaminsmugling.

Informanten var medtiltalte Gjermund Cappelen.

«Jeg ser på meg selv som en steinplukker. Jeg har vært ute i felt og snudd steiner, kikka under dem, prata med folk og funnet ut hva som skjer.»

Eirik Jensen i boken «På innsiden»

På begynnelsen av 2000-tallet ble Eirik Jensen sjef for «spesielle operasjoner» i etterretningsseksjonen i Oslo-politiet. Da Seksjon for organisert kriminalitet ble opprettet i 2004, ble SO-gruppen en del av seksjonen.

Etter å ha blitt hyllet for innsatsen mot de kriminelle gjengene, blant annet av daværende justisminister Knut Storberget, ble Eirik Jensen fjernet som sjef for «X-ray» i 2011.

Ifølge VGs opplysninger var bakgrunnen blant annet at Jensen ikke fulgte de interne reglene for kildebehandling. Det skapte misnøye internt.

SLAGORDET: Eirik Jensen utarbeidet egen logo med latinsk slagord for SO: «Vi vet, vi finner, vi tar».

Eirik Jensen ble tilbudt en stilling som rådgiver ved seksjonen, hvor tanken var at han ikke skulle være operativ på gateplan.

Jensen fikk imidlertid skrive sin egen stillingsinstruks og ga seg selv en fri rolle i arbeidet med informanter. Han fortsatte å operere på siden av SO-spanerne.

I 2013 skapte den spesielle rollen til Eirik Jensen så mange problemer at politiinspektør Einar Aas ville flytte ham ut av seksjonen.

Jensen kontaktet advokat og konflikten endte med at han fikk en rådgiverstilling i staben til politimester Hans Sverre Sjøvold.

Eirik Jensen møtte Gjermund Cappelen i 1993. Ifølge boken «På innsiden» har Cappelen hjulpet politiet med en rekke kjente og mindre kjente saker, og vært med gjennom store deler av Jensens politikarriere.

I boken hevder Jensen at Cappelen var den mestproduserende informanten til Spesielle Operasjoner og Gjengprosjektet.

Han ble suspendert fra stillingen som politioverbetjent da han ble pågrepet i februar 2014. Høsten 2016 søkte han om å få gå av og siden 1. desember 2016 har han vært pensjonist.

Les mer

Tiltalt: Gjermund Cappelen (50)

Født: 10.10.1966 Stilling: Sitter i fengsel

Tiltalt for grov korrupsjon og for å ha smuglet 16,2 tonn hasj til Norge.

I 20 år var Gjermund Cappelen blant de desidert største aktørene på det norske hasjmarkedet. Imperiet ble styrt fra det gamle flytårnet på Fornebu i Bærum.

I perioden fra 1993 til 2013 mener påtalemyndigheten det er bevist at Gjermund Cappelen (50) smuglet 16,2 tonn med hasj til Norge. Verdien er beregnet til svimlende 825 millioner kroner.

VGTV: Gjermund Cappelen - den anonyme narkobaronen

Til de som lurte på hvor pengene kom fra, svarte Cappelen gjerne at han drev med import av luksusbiler. Han kjørte selv en BMW 760 til 2,3 millioner kroner.

Cappelen er født i Asker og har bodd på vestkanten av hovedstaden hele livet. Han gikk handelsskole etter videregående og så bedriftslederskolen.

I 1989 ble han dømt for innførsel av minst 15 kilo hasj, sammen med en av lederne i Hells Angels Danmark. I årene som fulgte fikk han flere mindre dommer for bruk av amfetamin og heroin.

Det var også i denne perioden han møtte Eirik Jensen for første gang, som da arbeidet som sivil spaner på narkotikaavsnittet i Oslo-politiet.

På midten av 90-tallet medførte rusmisbruket at han måtte på flere avrusningsopphold i utlandet. På slutten av 2000-tallet forsøker Cappelen å legge det gamle livet bak seg.

I 2009 byttet han navn fra Gjermund Maack Thorud, ofte bare kalt «GT», til Gjermund Cappelen.

Hasjsmuglingen fortsatte imidlertid som før. I 2010 mener påtalemyndigheten at han smuglet 700 kilo hasj fra Nederland til Norge.

«Jeg har drevet med en forkastelig virksomhet, nå vil jeg gjøre opp for meg. Jeg forstår de samfunnsmessige konsekvensene av det jeg har gjort.»

Gjermund Cappelen i retten i juli 2014

Samtidig som han drev den profesjonelle narkotikaimporten markedsførte Cappelen seg som investor. Til tross for at han gjerne stilte med kontanter når avtaler skulle inngås, var det få som spurte hvor pengene stammet fra.

Da politiet aksjonerte mot Cappelen fant de 3,4 millioner kroner i en leiebil som sønnen disponerte. Også hjemme hos narkobaronen fant politiet kontanter i skuffer og skap.

Kun få timer før han ble pågrepet, fikk Cappelen overlevert 930.000 kroner i en plastpose.

Cappelen hadde også en luksusvilla i ferieparadiset Laguna Grande i Thailand, smykker og klokker verdt 3,3 millioner kroner og et Munch-litografi liggende på gulvet på soverommet.

Cappelen og syv andre i hasjnettverket ble dømt i Asker og Bærum tingrett i fjor høst, men Gjermund Cappelen vil ikke få straffeutmålingen før denne rettssaken er fullført.

I tillegg til hasjsmuglingen er han tiltalt for grov korrupsjon, fordi påtalemyndigheten mener han har gitt politioverbetjenten Eirik Jensen verdier for minst 2,1 millioner kroner.

Les mer

Tekstmeldingene

Hva er det politilederen Eirik Jensen (59) og hasjsmugleren Gjermund Cappelen (50) diskuterer i tekstmeldingene? Hasj og penger eller etterretningsinfo?

Les flere hundre tekstmeldinger som VG har samlet

Grov korrupsjon

Spesialenheten for politisaker mener Gjermund Cappelen har gitt Eirik Jensen penger og andre økonomiske fordeler fordi han fikk informasjon om hvorvidt han var i politiets søkelys.

Pengeoverleveringen

Da politiet ransaket boligen til Gjermund Cappelen fant de 2,09 millioner kroner i kontanter, blant annet i skoesker og plastposer.

I tillegg ble det funnet 3,4 millioner kroner i bilen til Cappelens sønn.

Blant Spesialenhetens viktigste bevis er en pengeoverlevering fra Gjermund Cappelen til Eirik Jensen under et møte ved politihuset i Oslo 19. desember 2013.

Overleveringen ble observert av politispanere.

Senere fant etterforskerne 34.300 kroner bak panelveggen i garasjen på Jensens småbruk.

Spesialenheten mener sedlene stammer fra overleveringen som politiet overvåket.

Eirik Jensen har forklart at pengene er tilbakebetaling av et lån han hadde gitt Cappelen da sistnevnte var i pengeknipe i forbindelse med en bilreparasjon.

Les mer

Baderommet

Inkludert i økonomidelen av tiltalen - på 2,1 millioner kroner - er bidrag til oppussing av et bad i 2005/2006 til en verdi av 292.250 kroner.

Eirik Jensen har forklart at han hadde en avtale om å betale den ene håndverkeren 120.000. Beløpet ble imidlertid ikke betalt.

Ifølge Jensen fikk han ikke tak i vedkommende da badet i den aktuelle boligen på Nes på Romerike sto ferdig i 2006.

Jensens ekssamboer har funnet en kvittering knyttet til baderomsoppussingen som er signert av «Frank Olsen». Gjermund Cappelen har opplyst at dette er et forfalsket navn og at underskriften er hans.

Spesialenheten for politisaker har utført skriftanalyse som støtter opp om hans forklaring.

Les mer

Kontantinnskuddene

Ifølge kontantstrømsanalysen har Jensen hatt en ukjent tilgang til kontanter på 1,98 millioner kroner i løpet av de ti årene tiltalen dekker. Spesialenheten har da tatt samboeren ut av regnestykket.

I årevis satte han jevnt og trutt inn store kontantbeløp i banken. Etter han ble løslatt i 2014 endret imidlertid mønsteret seg. Overforbruket tok slutt og Jensen har ingen kontantinnskudd i perioden.

I 2011 begynte Eirik Jensen å dele opp kontantinnskuddene da han befant seg i Norge. Han reiste rundt til flere filialer samme dag og gjorde innskudd som ikke passerte 5000 kroner.

Han gjorde imidlertid ikke det samme da han var på småbruket i Sverige og brukte nabolandets banker.

Eirik Jensen har forklart at oppdelingen av innskuddene var et «security-opplegg» han hadde opparbeidet seg. Han har også omtalt det som «tvangstanker», noe som fikk dommer Kim Heger til å påpeke at han ikke hadde disse «tvangstankene» i Sverige.

Spesialenheten mener Gjermund Cappelen er kilden til kontantene.

Dette avvises av Eirik Jensen som sier han har tjent pengene på dykkerjobber, salg av røkt ål i ungdommen, arv, gaver, samt kjøp og salg av biler og motorsykler.

Les mer

Overforbruket

Spesialenheten for politisaker har også gjennomført en såkalt forbruksanalyse på Eirik Jensen. Etterforskere med bakgrunn fra Økokrim har gransket hver eneste transaksjon som Jensen og hans samboere har gjort.

Konklusjonen: Det er brukt 1.666.287 kroner mer enn hva som fantes i tilgjengelige midler.

Ifølge Spesialenhetens gjennomgang går ikke økonomien til Jensen i pluss et eneste år og de mener derfor at han må ha en ukjent inntektskilde.

I 2010, hvor Cappelen har forklart at han slet med å få tak i hasj fra leverandørene, er overforbruket i rapporten bare 14.763 kroner.

I de tre påfølgende årene mener Spesialenheten at det til sammen ble brukt 697.802 kroner mer enn inntektene skulle tilsi. I denne perioden smuglet Cappelen, ifølge tiltalen, tre tonn hasj til Norge.

Revisor Helge Bettmo har på oppdrag fra forsvarerne kontrollregnet og har angivelig endt i null. Han skal vitne i mai.

Gjermund Cappelen har forklart at han ga Eirik Jensen 15 mill. kroner, eller 8,5 mill. om hasjmengden i tiltalen legges til grunn.

Påtalemyndigheten har tatt utgangspunkt i summen de mener de kan bevise og i tiltalen står det at Jensen har fått økonomiske fordeler fra Gjermund Cappelen på til sammen 2,1 millioner kroner.

Les mer