De søvnløse

«Jeg får ikke sove.» Setningen preger store deler av livet til hundretusenvis av unge mennesker. Aldri før har så mange ligget våkne om natten.

Se VGs søvn-sending

Odin skriver:

Hvordan påvirker energidrikk søvn


Svar fra Vilde Worren:
Hei, energidrikker påvirker søvnen din negativt. Spar den til frokost :)

Karl skriver:

Sovner raskt, men våkner etter et par timer og sover ikke tungt mer... Kjenner meg mindre intelligent av dette enn det jeg egentlig er...


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Karl, hvis man har sovet for lite kan det føles ut som at du ikke presterer på optimalt nivå. Hjernen trenger å rense seg, den prosessen skjer når du sover, forteller søvnekspert Harald Hrubos-Strøm. 

Gutt(16) skriver:

Pleier å sove kl 4.30 tiden nesten hver dag også våkne 7.30. Merker ikke jeg er trøtt og vil ikke sove, men vondt i hodet har jeg sinsykt hele tiden.


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, dette er nok for lite søvn. Det ideelle er å sove mellom 7-8 timer sier søvnforsker Harald Hrubos-Strøm. Hvis du prøver å sove mer vil kanskje hodesmertene forsvinne.

Thomas skriver:

Hvor lang tid bruker folk flest på å sovne fra de legger hodet ned på puta? Og finnes det egentlig noe triks for å sovne raskere? Om jeg trener meg sliten i forkant så har dette bare hatt omvendt effekt.

Selv har jeg så lenge jeg kan huske brukt mellom 45min til 2 timer før jeg endelig sovner. Det er som om jeg blir bombardert med alt mulig som jeg ellers i løpet av dagen ikke skjenker en tanke.. Jeg er så lei, men det er samtidig det normale for meg. Da jeg for mange år siden tok det opp med en lege så ble jeg tre ganger spurt om jeg tok narkotika, byttet lege etter den konsultasjonen.


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Thomas. Dersom du har mange tanker som spinner før du skal sove, kan det være lurt å skrive ned bekymringer eller tanker før du legger deg, sier søvnekspert Harald Hrubos-Strøm. Han sier også at det er veldig ulikt om du tåler å trene før du legger deg, det kan virke som det ikke er lurt å trene rett før du legger deg for din del. Hvis du vanligvis bruker to timer på å sovne inn og ikke føler du får nok søvn, - kan det være lurt å ta en prat med fastlegen din. Lykke til!

Thomas skriver:

Hvor lang tid bruker folk flest på å sovne fra de legger hodet ned på puta? Og finnes det egentlig noe triks for å sovne raskere? Om jeg trener meg sliten i forkant så har dette bare hatt omvendt effekt.

Selv har jeg så lenge jeg kan huske brukt mellom 45min til 2 timer før jeg endelig sovner. Det er som om jeg blir bombardert med alt mulig som jeg ellers i løpet av dagen ikke skjenker en tanke.. Jeg er så lei, men det er samtidig det normale for meg. Da jeg for mange år siden tok det opp med en lege så ble jeg tre ganger spurt om jeg tok narkotika, byttet lege etter den konsultasjonen.


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Thomas. Dersom du har mange tanker som spinner før du skal sove, kan det være lurt å skrive ned bekymringer eller tanker før du legger deg, sier søvnekspert Harald Hrubos-Strøm. Han sier også at det er veldig ulikt om du tåler å trene før du legger deg, det kan virke som det ikke er lurt å trene rett før du legger deg for din del. Hvis du vanligvis bruker to timer på å sovne inn og ikke føler du får nok søvn, - kan det være lurt å ta en prat med fastlegen din. Lykke til!

Lars skriver:

To spørsmål.

1: jeg er avhengig av å ha en tv-serie på i bakgrunnen før jeg sovner. Er det et problem? Jeg sover nok og er uthvilt hver morgen - det virker bare unødvendig å ha det behovet. Hvordan blir jeg kvitt det?

2: Hvordan snur man et døgn optimalt?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Lars:
1) Det virker ikke som en farlig avhengighet, men dersom det plager deg kan du prøve å skru av TVen, evt trappe ned gradvis på avspillingen av serien.
2) Hvis du vil snu døgnrytmen er det lys som er mest effektivt, ifølge søvnforsker Harald Hrubos-Strøm. Ha det mørkt når du legger deg og lyst når du står opp. Lyset kan simuleres med en søvnlampe. Lykke til!

Alexander skriver:

Kan depresjon være knyttet til søvnløshet ?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, søvnmønsteret kan påvirkes av en depresjon.

jon skriver:

En lang spasertur ca. 1 time før leggetid er god sovemedisin!


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Jon, så fint at det fungerer for deg. Takk for tips :)

Ruben skriver:

Gode tips til å snu døgnet?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Ruben, lys er viktig for å snu døgnet. Ha det mørkt før du legger deg og lyst når du står opp. Kanskje en søvnlampe er noe for deg? Lykke til!

Ung mann skriver:

Er det noen sammenheng mellom alkohol og nikotin med søvnløshet?
På forhånd, takk.


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, alkohol påvirker søvnen negativt, - det gjør også nikotin.

Steffen skriver:

tips til de som jobber dag/aften? Ferdig på jobb 22:30 og begynner igjen 07:30.


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Steffen, ifølge Harald Hrubos-Strøm er det viktig å finne en struktur i søvnen, selv om du jobber turnus. Hvis søvnen uteblir kan det være et tema som kanskje bør taes opp med arbeidsgiver. Lykke til!

Ann skriver:

Kroppen er sliten og kjempetrøtt. Jeg har problemer med å holde øynene åpne og føler meg mentalt sliten, men hjernen jobber på høygir så snart jeg slukker lyset. Slik er det hver kveld. Sovner mellom to og fire en gang. Alternativt sovner jeg et par timer tidligere og våkner i fire-femtida. Utrolig slitsomt! Hva kan roe ned en hjerne på høygir?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Ann, det høres slitsomt ut. Ifølge søvnforsker Harald Hrubos-Strøm kan det være lurt å skrive ned tankene/bekymringene sine på et ark og legge arket vekk før du skal sove. Forskning viser at det kan hjelpe mot tankespinn. Lykke til!

Jens skriver:

Hei; Ofte og etter noen minutter etter at jeg legger meg for natta inntreffer det noe skummelt, pusten blir borte i ca 1 sek, som om noen blokkerer hele systemet, er det lungene? Jeg royker 20 sigaretter om dagen


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Jens, det høres ut som dette er noe du bør snakke med din fastlege om. Lykke til!

Lilli skriver:

Hvor lenge uten søvn før du går i psykose?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, det finnes ingen forskning på at man går i psykose av å være søvnløs, - kroppen vil tilslutt sovne når den blir sliten nok, sier Harald Hrubos-Strøm, søvnforsker og lege.

Grubleren skriver:

Jeg får ofte ikke sove da jeg blir liggende å tenke på ting som har skjedd i fortiden. Det kan for eksempel være ting jeg angrer på, gamle konflikter, Eller ting som har skjedd i jobbsammenheng som ikke har gått så bra. Tips til hvordan jeg kan komme forbi tankene og finne søvnen i stedet?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Grubler, det kan være lurt å skrive ned bekymringene sine før man legger seg, ifølge søvnforsker Harald Hrubos-Strøm.

Gard skriver:

God kveld. Jeg har en jobb som medfører mye reising og mange sene kvelder på kontoret. Søvnrytmen blir derfor noe ujevn. Hvor mange timer på puten trenger egentlig en middelaldrende mann?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Gard, du er ikke alene om å ha ujevne arbeidstider. Ifølge søvnforsker Harald Hrubos-Strøm finnes det ingen standard for hvor mye eller lite søvn du trenger som middelaldrende mann, men forskning viser imidlertid at 7-8 timer søvn i døgnet er helsefremkallende. Dersom arbeidstidene ødelegger for søvnen i lengden mener søvnforsker Strøm at du bør kunne snakke med sjefen om å tilpasse turnusen etter døgnrytme, og eventuelt finne en struktur som går opp med søvnen. Lykke til!

Katrine skriver:

Kan hvem som helst få sovepiller?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, mange sovepillene er reseptbelagt og må derfor fåes gjennom fastlege og etter konsultasjon.

Daniel K skriver:

Hjelper det egentlig å telle sauer?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Daniel, ifølge søvnforsker Harald Hrubos-Strøm kan det å telle sauer avlede tankene fra andre bekymringer og lede deg inn i søvnen.

Ole skriver:

Jeg sover i 14+ timer per natt om jeg ikke bruker alarm eller om noen vekker meg, hva kan være grunnen til dette?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Ole, det kan være kroppen din trenger mer søvn i en periode. Dersom dette plager anbefaler vi deg å oppsøke fastlegen for nærmere utredning.

Marija skriver:

Hva er det beste tipset for å roe ned en stresset kropp før leggetid?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, Harald Hrubos-Strøm sitt tips er å ikke være på mobilen en time før du legger deg, dempe belysningen, kanskje også pusse tennene i mørket og ha en god samtale før du sovner. Hvis du sliter med tankespinn, kan det være lurt å skrive ned dagens bekymringer på et ark og legge de vekk, så du ikke tar de med deg inn i søvnen. Lykke til.

Gutt (19) skriver:

Har alltid hatt søvn problemer.
Noen ganger får jeg en følelse av hodesmerte (vil beskrive det som at det virker som at hjernen blir presset)
Jeg tenker bare at det er hjernen som sender signaler at den trenger søvn.. men kan dette være mer alvorlig?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, hvis du har hodesmerter over lengre tid anbefaler vi deg å oppsøke fastlegen. Lykke til.

Ole lukkeøyet skriver:

Hvorfor sove når man kan følge VGs søvn-sending


Svar fra Maria Vigsnaes:
Nei, si det. Hyggelig at du følger med :)

Ole lukkeøyet skriver:

Hvorfor sove når man kan følge VGs søvn-sending


Svar fra Maria Vigsnaes:
Nei, si det. Hyggelig at du følger med :)

Jon skriver:

Jeg føler meg beruset og er irritabel hvos jeg bare sover 3 timer!


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Jon, det skjønner jeg. Her kan du lese noen tips nederst i saken, som kanskje kan hjelpe deg å sove litt lenger. https://www.vg.no/spesial/2017/de-sovnlose/

Lars skriver:

Heia, kan dere skru av alle de blå lysene dere bruker i studio, får ikke sove :/


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, de er skrudd av nå. God natt, sov godt!

Liv skriver:

Kan mangel på søvn over en lengre periode/flere år ha en varig skadevirkning på hjernen eller kroppen?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei, ifølge søvnforsker Harald Strøm er kroppen og hjernen laget slik at den vil til slutt koble ut hvis den blir for trøtt og sovne.

Eirik skriver:

Hvir mye søvn bør noen på 16-18 år få?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Hei Eirik, når man er i utviklingsfasen er det viktig å sove. Det finnes ikke noe standard svar på hvor mange timer man skal sove men mellom 7-8 timer er bra.

Gutt (19) skriver:

Har alltid hatt søvn problemer.
Noen ganger får jeg en følelse av hodesmerte (vil beskrive det som at det virker som at hjernen blir presset)
Jeg tenker bare at det er hjernen som sender signaler at den trenger søvn.. men kan dette være mer alvorlig?

Ole lukkeøyet skriver:

Hvorfor sove når man kan følge VGs søvn-sending

Ingvild skriver:

Hvordan skal jeg få vekk alle tankene og bekymringene før jeg legger meg?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Det å skrive ned tankene før du legger deg kan være lurt i seg selv, sier søvnforsker Harald Strøm.

Endre skriver:

Ang søvnløshet, hvor mye er knyttet til arv? Og hvor mye spiller alder inn (kommer det med alderen)? Er det vanligst å ikke få sove når man legger seg eller er det mer vanlig å våkne midt på natten?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Det ikke noen sterk forskning som sier at søvnforstyrrelser er arvelig. Det er ofte snakk om en sårbarhet og utrygghet rundt søvnen, det er snakk om å få trygghet rundt søvnen, sier Harald Strøm, søvnekspert.

Ingvild skriver:

Hvordan skal jeg få vekk alle tankene og bekymringene før jeg legger meg?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Det å skrive ned tankene før du legger deg kan være lurt i seg selv, sier søvnforsker Harald Strøm.

Madelen skriver:

Dersom man sliter med å sove, Er det dumt å være på mobilen eller se serier på pcen rett før man skal sove?


Svar fra Maria Vigsnaes:
Ja, det er dumt å være på skjerm rett før man skal legge seg. Bruken av skjerm påvirker døgnrytmen.

Ane skriver:

Har dere noen gode tips til oss som jobber turnus, og derfor ikke har mulighet til å legge oss på samme tidspunkt hver dag? Jeg synes f.eks ofte det er vanskelig å gå og legge seg rett etter kveldsvakt.


Svar fra Maria Vigsnaes:
For det første er det viktig å sove for å tømme avfallsstoffer, men en annen biologisk faktor som er døgnrytmen. Når man jobber nattevakt bør man ha en struktur i turnusen, så langt det lar seg gjøre.

Kapittel 1

Den avhengige

«Jeg ble helt avhengig.» Fritz Deila-Osan (28) måtte trappe opp dosen sovepiller kort tid etter han fikk sin første resept.

Klokken er 03.00. Den kjølige luften i leiligheten på Grünerløkka lukter vanilje. Lyden av dempede bølgeskvulp og triangler siver ut av en liten høyttaler. Et gjøkur tikker forsiktig på veggen. Alt er nøye tilrettelagt – perfeksjonert for at søvnen skal komme.

I sengen i hjørnet ligger Fritz Deila-Osan (28) og vrir seg. «Jeg skal klare det,» tenker han. «Ikke flere piller nå.»

Fritz trasker inn i boden og kommer ut med en pose full av piller han viser til VG Helg.

– Imovane, Stilnoct, Circadin, Haldol, Sobril, Apodorm … alle sovemedisiner. Seroquel, hmm her har vi Melatonin, og dette er Atarax, - en allergimedisin som også kan fungerer for søvn. Og dette er Vival.

DEN UMULIGE NATTEN: Å ligge våken og telle ned timer har preget store deler av 20-årene til Fritz Deila-Osan (28)

Det lille skatollet fylles opp av blå og hvite tabletter. Alt for å få lukket øynene - på ordentlig. Det finnes ingenting Fritz ikke har prøvd.

– Jeg har forsøkt kognitiv terapi, beroligende musikk, utallige søvn-apper, tusenvis av piller. Jeg blir desperat etter søvn. Å ligge å vri meg hele natten og tenke hvordan jeg skal klare å komme meg på jobb dagen etter, det er forferdelig.

Fritz har diagnosen insomni, den vanligste søvnsykdommen i Norge. Søvnløsheten startet i tenårene og toppet seg i begynnelsen av 20-årene.

– Jeg har stresset og stresser mye, jeg er jo en del av den generasjonen. Stress gjør at jeg ikke får sove, og søvnløsheten gjør meg stressa. Det blir en ond sirkel. Også bruker jeg mobilen før jeg legger meg, jeg må innrømme det altså.

PRØVD ALT: Musikk, lukt, terapi, piller. Fritz har prøvd det meste for å få lukket øynene på ordentlig.

Han var 21 år og vasket opp i kollektivet han bodde i, da alt plutselig raknet.

Jeg begynte å gråte helt ut av det blå mens jeg stod med tallerkenene. Jeg skjønte ikke hva det var, jeg grein og grein. Jeg hadde sovet veldig dårlig før det. Jeg fikk time hos fastlegen dagen etterpå.

Hos fastlegen fikk han raskt medisiner. Masse medisiner.

– Jeg ble helt avhengig. Innsovningstabletter, sovetabletter, antiepileptikum, - alle avhengighetsskapende. Jeg måtte trappe opp dosen for å få samme effekt bare én måned etter jeg begynte. En natt gikk det skikkelig galt, forteller Fritz til VG Helg.

Den beste medisinen viste seg å være små doser antidepressiva, da sovner han. Men det er bivirkninger. Fritz viser frem små arr etter en nylig fedmeoperasjon.

– På fem år har jeg gått opp 35 kg, fått søvnapné, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Det er kjipt å være 28 år og skulle holde på med dette, kunne ikke dette ventet til jeg var 80?

IKKE ALENE: Rundt en halv million nordmenn får piller for å sove om natten. Fritz ble raskt avhengig og måtte trappe opp dosen for å få samme effekt bare noen måneder etter han startet.

En natt fant naboen Fritz vandrende forvirret rundt i fellesgarasjen. «Hvis ikke du får sove, tar du en til, og en til og en til.» Hjernen til Fritz hadde slått seg på autopilot.

– Jeg husker nesten ingen ting, bare små glimt, resten er gjenfortalt av andre.

Med tusenvis av piller tilgjengelig og flere søvnløse netter på rad, ble Fritz til slutt helt desperat.

– Jeg husket at legen hadde sagt at jeg kunne ta én pille til dersom ikke jeg sovnet innen en time. Jeg hadde tydeligvis fortsatt å ta. Da jeg våknet på ettermiddagen hadde jeg i løpet av natten og morgenen tatt nærmere 20 sovetabletter – en sterk overdose.

Han blir kjørt til legevakten, som sender han videre til akutt-psykiatrisk. Der må han overbevise legene om at han ikke er suicidal, «bare» søvnløs.

– Å bli innlagt på et psykiatrisk rom uten gardiner, sengetrekk og overvåkning 24 timer i døgnet var helt forferdelig. Jeg ville bare sove.

Hjemme på Grunerløkka lå det piller og spy overalt.

«Legene har jo gjort alt de kan, det er jeg som har tatt pillene. Men de har gjort meg en bjørnetjeneste ved å skrive ut så mye medisin.»

Fritz Deila-Osan (28)

Nå har jeg min egen rutine på å trappe ned. Det er et helvete. Jeg kan ikke huske sist jeg var uthvilt, forteller Fritz.

Legemiddelverket følger nøye med på det de beskriver som en stor økning av sovemedisiner blant yngre mennesker.

– Det er dessverre noen leger som ikke greier å holde styr på vanedannende sovemidler. Vårt råd er at fastleger som skriver ut vanedannende legemidler bør spørre pasienten om lov til å sjekke kjernejournalen først, for å ha kontroll over pillebruken, sier Steinar Madsen, Fagdirektør i Legemiddelverket.

Blant de vanedannende sovemedisinene er det Sobril, Stilnoct og Zolidem som har økt mest de siste ti årene.

Fastlegene opplever mange pasienter som sliter med søvnproblemer, bekrefter lederen i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin.

– Det er en utfordring, men de aller fleste håndterer dette på en grei måte. Vi får lite støtte fra spesialhelsetjenesten og mange fastleger føler nok at de står veldig alene. I det siste har vi hatt flere kurs om søvn, det er noe vi har fokus på, forteller Brelin til VG Helg.

Kapittel 2

Prestasjons­søvnen

«Jeg stresser mye. Presset forandrer seg og tar nye former hele tiden.» Caroline Yin (18) føler det alltid er noe nytt hun skal prestere på.

Lyden av stressede skritt på vei til jobb overdøves av dundrende tog. Klokken er 07.58 og Caroline Yin (18) stiger søvnig av toget på Nationaltheatret i Oslo. Hun skal på skolen.

– Jeg har bare sovet fire timer i natt eller noe. Jeg kommer til å sovne i første time, sier hun.

Det er mørkt og bråkete under bakken. Caroline går langs perrongen og beskriver natten slik hun kjenner den best.

– Jeg la meg 23.00, men lå våken lenge. Det føles helt jævlig, jo lenger jeg ikke får sove, jo mer stresset blir jeg. Når jeg ser på klokka som bare går og går – og plutselig er den 03.00, forteller Caroline.

PRESTASJONSPRESS: Caroline Yin (18) merket at søvnmangelen gikk utover både skolen og det sosiale. Foto: Annemor Larsen
PRESTASJONSPRESS: Caroline Yin (18) merket at søvnmangelen gikk utover både skolen og det sosiale. Foto: Annemor Larsen

Hun føler ikke folk bryr seg nok om søvn. Lærerne tar ikke søvnen til elevene på alvor, forteller hun VG Helg. Caroline tror hun vet hvorfor hun blir liggende våken.

– Jeg stresser mye på grunn av skole. Presset forandrer seg og tar nye former hele tiden, det er alltid noe nytt jeg skal prestere på, forteller 18-åringen.

Hun tror det er vanskelig for foreldrene å skjønne at det går utover søvnen. De opplevde ikke press på samme måte, føler Caroline.

– Foreldrene våre hadde press fra tre kanter da de var unge; familie, venner og skole. Vi har fra mange flere. Sosiale medier er i konstant forandring, og vi skal prestere i teknologien.

Men jeg blir mest stressa for skole, sier hun.

Ifølge Folkehelseinstituttet har mellom 10 og 15 prosent av Norges befolkning det som kalles kronisk søvnløshet. De siste årene har søvnløshet gått fra hovedsakelig å ramme eldre, til å bli omtalt som et av Norges største folkehelseproblemer.

Søvnproblemer er vanlig i alle aldersgrupper, men spesielt økende i én.

– Medisinbruken er særlig sterk hos yngre og gjenspeiler en faktisk økning av insomnia. Det er både urovekkende og overraskende, sier Børge Sivertsen, seniorforsker og søvnekspert ved Folkehelseinstituttet.

Fra 2006 til 2016 har bruken av sovemedisin blant unge under 19 år, økt med 183 prosent.

– Det er alvorlig at vi får en generasjon unge mennesker med masse sovemedisiner sirkulerende i kroppen. Sovemedisin er ikke noe godt alternativ, unger må skape gode søvnrutiner til senere i livet, ikke medisinere bort dårlige rutiner. Det er en «quick fix». Medisiner skaper avhengighet, toleranseutvikling og har bivirkninger, sier Sivertsen.

Årsakene er komplekse og sammensatte forteller søvnforskere VG Helg har snakket med. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor vi sover dårligere.

– Ofte tenker man at søvnvansker og psykisk helse henger sammen, men vi ser ingen tilsvarende økning i psykiske lidelser blant unge. Så hva er årsaken?

Etter å ha forsket på søvnløse ungdom i mange år, ser Sivertsen noen klare tendenser.

«Vi har en stressa generasjon. Det er press på gode karakterer, utseende. De skal få med seg alt. De trener for sent på kveldene, er for mye på skjerm i løpet av dagen og sover dårlig om natta.»

Børge Sivertsen, Søvnekspert

På ett område er forskningen helt tydelig: Skjermen. Elektronikken med det falske lyset vekker oss.

– Skjermlyset undertrykker kroppens egenproduksjon av hormonet melatonin, som skal gjøre deg trøtt. Det handler ikke bare om å sitte på mobilen rett før du sovner, men den totale mengden du er foran skjerm i løpet av en dag, forteller søvnforskeren.

HØRER OM DET OVERALT: Sunniva og Viktor føler “alle unge sliter” med å sove. Det er ikke et alternativ å ikke være pålogget hele døgnet, forteller de.

Generasjon sovepille

Det er ikke langt mellom søvnmangel, søvnløshet og søvnsykdommer blant Norges videregående skole elever.

– Vi hører om det overalt i gangene på skolen, sier Sunniva Trømborg (18) fra Oslo By Steinerskole.

Sammen med to venner ligger hun og slumrer utenfor skolen.

– Det er fordi vi alltid må være tilgjengelig og logget på, skyter kompisen Viktor Da Silva (17) inn.

De kaller seg selv «generasjon prestasjon» og vet litt for godt at de bør lykkes i alt, forteller de. Også i søvnen.

– Jeg merker at jeg stresser over at jeg ikke får nok søvn, sier Viktor.

«Jeg har lest meg opp på hvor mye jeg burde sove, og jeg sover jo ikke nok. Jeg sovner ikke før i ett-tiden. Jeg skal liksom prestere på søvn også»

Viktor Da Silva (17)

– Hvorfor sover dere dårlig, tror dere?

– Vi er sosiale helt til sengekanten, hjernen fortsetter å spinne, selv om kroppen er trøtt. Å være utilgjengelig er ikke noe alternativ, mener Sunniva.

– Jeg vet om mange som tar sovemedisin, sier Viktor.

For to år siden skjønte Caroline Yin at mangelen på søvn tok for stor plass i livet hennes. Hun klarte ikke å følge med på skolen eller i det sosiale.

– Jeg var helt borte når folk sa noe til meg, og jeg droppet å være med på ting etter skolen fordi jeg ville hjem å sove.

Caroline dro til fastlegen og fortalte om de søvnløse nettene. Legen ga henne den reseptbelagte innsovningsmedisinen melatonin.

EN NATT: På Lovisenberg Diakonale sykehus utredes søvnsykdommer hver natt. Et menneskets søvn er som en 270 episoder lang serie å analysere. Foto: Annemor Larsen
EN NATT: På Lovisenberg Diakonale sykehus utredes søvnsykdommer hver natt. Et menneskets søvn er som en 270 episoder lang serie å analysere. Foto: Annemor Larsen

Den usikre pillen

En liten, hvit pille. Et hormon kroppen til vanlig produserer selv. Når solen går ned og det er på tide å bli trøtt, setter hormonsenteret i hjernen i gang produksjonen av døgnrytmehormonet melatonin. Av alle sovemidler på det norske markedet, er det hormonpillen som har økt mest – med 565 prosent på ti år.

82 696 nordmenn har resept på melatonin. Legemiddelet er ikke godkjent til bruk hos barn, likevel får 13 770 barn under 19 år søvnhormonet.

Det er omdiskutert.

– Det er ikke bra. Vi vet altfor lite om mulige uønskede bivirkninger. Hjernen blir lurt dersom den inntar melatonin gjennom medikamenter, og kan etter hvert produsere mindre selv. Forsøk på dyr tyder på at melatonin kan påvirke fertiliteten til kvinner på sikt. Leger bør være restriktive, forteller Sivertsen.

Det er ikke lederen for det nasjonale kompetansesenteret for søvn i Bergen enig i.

«Jeg mener økningen av sovemedisin blant unge kan være et resultat av noe positivt. Tallene kan tyde på at flere får riktig behandling enn før»

Bjørn Bjorvatn, leder, nasjonalt kompetansesenteret for søvn

Han understreker at det er viktig at alle får riktig diagnostisering før de blir satt på medisiner, ettersom det er ulik behandling av insomni og døgnrytmeforstyrrelser.

– Mange er skeptiske til bruken av melatonin blant barn, men det er ingen forskning som viser at det er farlig, og det er veldig få bivirkninger vi vet om. Jeg sier ikke at leger skal dele det ut som sukkertøy, men er du plaget med døgnrytmeforstyrrelser, og hvis melatonin gjør at flere unge kommer seg opp om morgenen og fullfører skolegang, er jo det en samfunnsgevinst, sier Bjorvatn.

«Søvnlabratorium». Små, svarte blokkbokstaver på et sjeldent skilt. Det finnes ikke mange av dem i Norge. Opp en trapp og inn en lang korridor, ligger en liten avdeling. Til tross for å være Norges store folkesykdom er det få stedet som utreder og behandler søvnløshet.

Hver natt kommer pasienter fra hele landet hit til Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo – for å sove.

MER DISIPLIN: Søvnlege Søren Berg tror det blant annet er mangel på disiplin rundt søvnen og bortprioritering som fører til at flere unge stadig sover dårligere. Foto: Annemor Larsen
MER DISIPLIN: Søvnlege Søren Berg tror det blant annet er mangel på disiplin rundt søvnen og bortprioritering som fører til at flere unge stadig sover dårligere. Foto: Annemor Larsen

På et lite kontor ser søvnlege Søren Berg ned på PC-skjermene foran seg. Han studerer fargesprakende linjer som flyter opp og ned som en hjerterytme, i kontrast til det ellers sterile rommet.

– Dette er en pasients søvn i natt, forteller han.

Berg er overlege ved Lovisenbergs søvnmedisinske klinikk to dager i uken, ellers jobber han med søvnløse i hele Skandinavia. Han har det travelt.

– Det er få steder som diagnostiserer søvnproblemer, og det er mange som ikke får sove.

Søvn er komplekst, en åtte timers natt er som en 270 episoders lang serie å analysere.

I de hvite sovesalene blir søvnløse pasienter plassert i sykehussenger med overvåkningskameraer, elektroder plasseres på hodene og kroppene. Søvnintervallene måles og hver minste bevegelse analyseres.

Sengene fylles stadig av yngre mennesker.

– Jeg tror flere barn og unge sliter med å sove fordi de mangler disiplin rundt søvnen.

Foreldre er ikke like strenge på leggetid som tidligere. Samtidig har de TV, mobil og PC på rommet. Stresset rundt barn øker, sier Berg.

Søvnlegen forteller at mennesker i gjennomsnitt sover én og en halv time mindre hver natt enn for 120 år siden.

– Hvorfor det?

– Vet ikke. Ingenting tyder på at vi trenger mindre søvn. Selv om vi har bedre helse i dag, er vi kanskje ikke like til stede når vi er våkne, sier Berg.

Etter å ha jobbet bredt med søvn i hele Skandinavia, er det særlig én tendens som bekymrer ham: Barn som får melatonin.

– Ingen vet hva slags effekt melatonin egentlig har, det er ikke undersøkt. Det er en døgnrytmeregulator, men hormonet regulerer ikke bare søvnen, det regulerer menstruasjonssyklusen, leverens arbeidskapasitet, hjerterytmen. Alle mulige rytmer.

– Når en jente på 7-8 år står på høye doser melatonin, tenker jeg: Hva slags leger skriver ut disse pillene? Hvilket ansvar tar de?

I vår var han på en forskningskonferanse i Nederland der søvnhormonet var et hett tema.

– Noen forskerkretser omtalte melatonin som «A rape against children». Det er mildt sagt dårlig forskning på langtidseffektene og viktig å ikke bagatellisere, sier Berg.

Kapittel 3

Pillesøvnen

«Med sovetablettene sover jeg godt og tungt, det er en stor lettelse.» Anders Torp (28) føler han får struktur på hverdagen ved å ta sovepiller.

Et vindu lyser i mørket. På innsiden viser røde, digitale tall: 00:23. Anders Torp (28) ligger i sengen under et stjernemønstret dynetrekk og glipper med øynene.

– Det er deilig, bremsa i hodet, tenker veldig lite og kjenner ... trøtt … alt stopper litt opp, mumler han.

To timer tidligere svelget han en sovetablett. En liten dose antipsykotika som får hjernen til å skru seg av og slutte å spinne.

STRUKTUR: Det er snart to timer siden Anders Torp (28) svelget en sovepille for å sove. Pillene gir han struktur og forutsigbarhet i hverdagen, føler han.

– Jeg vet ikke når jeg våkner i morgen tidlig. Noen ganger er jeg lys våken klokken 07.00, andre ganger går det treigere.

Lyden av intenst fuglekvitter fra en svarttrost blander seg inn i suset fra Ring 3 på Bryn i Oslo. En svak lysstripe trenger inn forbi rullgardinen og treffer hodeputen der øyelokkene til Anders kjemper imot søvnen. En episode "Mad Men" går i bakgrunnen.

– Jeg har sett den før. Jeg satt den på som bakgrunnsstøy for å høre på noe rolig fremfor å tenke.

ANNONSE

Etter å ha sovet dårlig i syv år har han lært seg teknikkene, - men til slutt måtte han søke profesjonell hjelp. Han husker godt det kontante svaret han fikk første gang han snakket med en lege om søvnproblemene: «Søvn er det lite vi kan gjøre med».

Siden den første, pessimistiske beskjeden i 2010 har han vært innom flere leger. Leger som ga medisiner.

Anders klarer ikke lenger å kjempe mot effekten av sovepillene. Øyene glir igjen.

Morgenen etter møter VG Helg en uthvilt Anders Torp etter åtte timer sammenhengende pillesøvn.

– Jeg har prøvd imovane, antihistaminer og melatonin, men ingenting fungerte – antihistaminene gjorde meg «hang over» dagen etter. Nå bruker jeg små doser antipsykotika for å sove, det funker veldig bra. Pillene slår meg av.

Før han begynte på sovepillene surret hjernen i uendelige tankerekker, den ville ikke skru seg av. Anspentheten slapp ikke taket.

– Jeg prøvde ofte å tenke på ting som ikke stimulerer som for eksempel at jeg surfet, men det fungerte ikke på sikt.

Anders retter seg opp i stolen. Stemmen er tydelig, ordene er veloverveide. Han nektet å la søvnløsheten gå utover jobben, forteller han. Av og til dro han det for langt, som da han besvimte på jobb etter seks netter på rad uten søvn.

– Jeg fikk en kraftig hjernerystelse og endte på Ullevål sykehus. I stressende perioder sover jeg dårlig.

AMBISIØS I SØVNEN: Anders har brukt mye tid på å finne ut av hvorfor han sover dårlig og hva han kan gjøre. Han er fortsatt på jakt etter et svar.

Han har brukt mye tid på å finne ut av hvorfor. Etter å ha vært soldat i Afghanistan i 2010 har følelsen av å alltid måtte være på vakt, bitt seg fast. Men Anders tror likevel ikke det er hele årsaken.

– Jeg var nok anspent før det også. Det er fortsatt usikkert hva problemene skyldes, men jeg jobber med å finne ut av det.

Han er ambisiøs også i søvnen – har googlet REM-søvn og søvnsykluser, lest seg opp på når det er ideelt for kroppen å legge seg, og når han bør stå opp. Til nå har svaret blitt små, rosa, piller.

«Med sovetablettene sover jeg godt og tungt, det er en stor lettelse»

Anders Torp (28)

Kapittel 4

Nattdyret

«Jeg har gått fra å være en veldig aktiv person til å måtte virkelig prioritere alt jeg gjør.» Elin Sundmoen Bakås (39) er våken både dag og natt.

– Jeg har tatt en pille med amfetamin 15 minutter før dere kom for å holde meg våken.

– Bare så dere vet det, legger Elin Sundmoen Bakås (39) til i det hun åpner ytterdøren inn til leiligheten på Oppsal i Oslo.

VÅKEN HELE DØGNET: For Elin Sundmoen Bakås (39) har søvnigheten og mangelen på søvn preget store deler av livet og livsstilen hennes. Foto: Annemor Larsen
VÅKEN HELE DØGNET: For Elin Sundmoen Bakås (39) har søvnigheten og mangelen på søvn preget store deler av livet og livsstilen hennes. Foto: Annemor Larsen

I natt har vært en god natt, forteller hun. Fire timer søvn.

– Men jeg har ikke sovet sammenhengende altså. Det er liksom naturlig for meg å ha dårlig søvn og mye mareritt.

Elin har ikke sovet uten medisiner siden tenårene. Trøtt på dagen, våken om natten.

– Jeg tror jeg alltid har visst at jeg ikke sover like bra som alle andre. Jeg husker spesielt godt en iskald, mørk, vinterdag da jeg og en venninne var på vei hjem fra studier. Jeg var i begynnelsen av 20-årene og trøtt og sliten av mørket, - jeg sov nesten ikke i det hele tatt. Vi begynte å le, og plutselig sviktet knærne under meg. I senere tid har jeg skjønt at det var mitt første katalepsianfall, forteller hun.

Det er fem år siden Elin fikk narkolepsi-diagnosen. Etter en influensa i 2011 ble hun ordentlig dårlig.

– Det tok ett år fra jeg gikk til fastlegen til jeg fikk diagnose og medisiner. Jeg var sykmeldt hele perioden, tenk så mye det kostet samfunnet, sier Elin.

Narkolepsi er en kronisk nevrologisk forstyrrelse av søvnreguleringen som gjør deg konstant søvnig og fører til en uimotståelig trang til å sove på dagtid. Ingen vet hvor mange som har sykdommen i Norge, men forskning viser at det er mellom 1000 og 3000 personer.

– Hele kroppen blir sigen som om du har døgnet mange dager på rad, hjernen slutter å fungere. Når den følelsen kommer er det om å gjøre å sove litt, forteller Elin.

Hun vet hvor alle offentlige toaletter er. Når søvnigheten blir for intens har hun ofte tatt en blund på toalettene til Oslo S. Låst seg inn og kollapset på et dolokk. Hun har lært seg å telle trappetrinn for å aktivere hjernen. Åtte trappetrinn i oppgangen hjemme, 38 ned til Nationaltheatret stasjon.

Når hun teller unngår hun å sovne, hun tvinger hjernen til å forbli våken på vei opp og ned.

«Jeg har sovet mye på parkeringsplasser, stoppet der på vei til og fra jobb når jeg føler meg for sliten til å kjøre bil.»

Elin Sundmoen Bakås (39)

Omgitt av chili- og tomatplanter snakker Elin sprudlende og intenst om den umulige sykdommen. Men når hun forteller om hvordan søvnen har forandret livet hennes blir stemmen lavere, ordene saktere.

– Jeg har gått fra å være en veldig aktiv person til å måtte virkelig prioritere alt jeg gjør. Det synes jeg er veldig, veldig kjipt. Jeg har gått fra å dra på sykkelferier i Frankrike, til å aldri kunne legge planer. Fra å være godt trent, til å ha en kropp som ikke fungerer. Det er ganske tungt, – bokstavelig talt. Når man blir syk begynner man å avlyse alt som er sosialt.

Sammen med narkolepsien kom kataleptiske anfall, plutselig tap av muskelkraft.

– Jeg mister ting, kan ramle på gata som et korthus, få hakeslepp. Slike anfall kan vare i alt fra to sekunder til 10 sekunder. Det er ingenting jeg kan gjøre med det.

Hun viser frem noen hvite piller som skal vekke henne. Amfetaminene skyver søvnigheten bort, både dag - og natt.

– Det har vært tøft, særlig for samboeren min, når jeg spretter opp og ned og er urolig. Jeg tror ikke jeg alltid er så enkel å være sammen med. Vi har valgt å ikke få barn, jeg vil ikke være en trøtt mor. Hvis jeg ikke hadde tatt medisiner ville det vært som om jeg hadde døgnet i 72 timer. Det er tortur, sier Elin

Kapittel 5

Behand­lingen

Ca 30 prosent av pasientene som oppsøker fastlegen har et søvnproblem. – Men søvn kan ikke diagnostiseres på ti minutter, sier søvnlege Søren Berg.

Insomnia, søvnapné, hypersomni, narkolepsi, – diagnosene er mange. Men det eksisterer få offentlige behandlingstilbud for den vanligste søvnsykdommen av dem alle: insomnia.

– Nærmere 30 prosent av pasientene som kommer til fastlegen har et søvnproblem, men å diagnostisere søvn kan ikke gjøres på ti minutter på et fastlegekontor. Resultatet er at mange får medisin før de er diagnostisert. Da er det fare for at de får feil medisin, sier søvnlege Søren Berg.

Han viser frem en lang liste med pasienter han gjerne vil sende videre til kognitiv atferdsterapi, en terapiform det er bred enighet om at er den beste mot insomnia. Det tar mest sannsynlig tre måneder før de får en time.

– Det er altfor få offentlige tilbud. Gruppeterapi kan koste mellom 5000 og 10 000 kroner, forteller Berg.

KOMPLISERT: Søvnmangel er komplekst og ofte sammensatt. Her på Lovisenberg Diakonale sykehus utreder de søvnproblemer og setter diagnoser. Foto: Annemor Larsen
KOMPLISERT: Søvnmangel er komplekst og ofte sammensatt. Her på Lovisenberg Diakonale sykehus utreder de søvnproblemer og setter diagnoser. Foto: Annemor Larsen

Det vil norske søvnforskere gjøre noe med. Med fersk forskning i baklommen og et brennende søvnengasjement, er de i gang med å lansere en nettbasert behandling for søvnløse insomnia-pasienter.

– All forskning viser at det beste alternativet for insomni er kognitiv atferdsterapi. Derfor vil vi lanserer en form for selvhjelpsbehandling via nettet, forteller søvnforsker Sivertsen fra Folkehelseinstituttet.

Han og kollegaene Håvard Kallestad og Øystein Vedaa har videreført studier fra Australia og USA, til Norge og vil lage et lavterskeltilbud til søvnløse.

– Det er ikke mange steder du kan gå til en fastlege og si at du sliter med søvn - også svarer fastlegen «ikke noe problem, jeg henviser deg til nærmeste søvnsenter», sier Kallestad, søvnforsker og lege ved NTNU.

Gjennom en nettbasert behandling vil de tre søvnforskerne at alle skal få tilgang til kognitiv atferdsterapi for insomnia. Behandlingen er modulbasert via en nettside og går over seks til åtte uker.

– Terapien er automatisk og interaktiv, med quizer og videoer som er tilpasset ut fra hvordan du beskriver problemene dine. I 2008/2009 ble den første studien av nettbasert søvnterapi prøvd ut i USA. Resultatene var veldig gode, overraskende gode, - nesten vanskelige å tro på. Deretter kom en lignende stor studie i Australia med likt resultat.

Resultatene viser at nesten halvparten av alle som tok den nettbaserte terapien ble bedre.

– Det skaper troverdighet at ulike forskningsmiljøer i ulike land får det samme resultatet, sier Kallestad.

Nå testes det samme studiet ut i Norge.

Hva er søvnløshet?

Insomni eller søvnløshet er Norges vanligste søvnlidelse. Kronisk insomni forekommer hos rundt 10% av alle voksne og har de siste årene også hatt en vekst i den unge befolkningen. Kjennetegnes ved dårlig eller lite søvn. Og kan skyldes vansker med å sovne, urolig nattesøvn eller at man våkner tidlig. Den vanligste behandlingsformen har vært sovemedisiner, men ny forskning viser at kognitiv atferdsterapi har bedre effekt på lang sikt.

Søvnapné er et syndrom der pasienten har åndedrettsstopp eller åndedrettsreduksjon i løpet av søvnen. Dette oppstår på grunn av blokkering av luftveier, nevrologiske faktorer, eller en blanding av disse to typene.

Narkolepsi er en nevrologisk tilstand som karakteriseres av plutselige og ukontrollerbare søvnanfall, påtrengende søvnighet på dagtid og søvnparalyse. Det antas at rundt tre millioner mennesker i verden er rammet av narkolepsi med symptomer som varierer fra knapt merkbare til sterkt hemmende.

Hvorfor sover vi?

For å være uthvilt på dagtid og skille ut giftstoffer i hjernen: Når vi sover åpner det seg et kanalsystem i hjernen som er stengt i våken tilstand, i kanalsystemet flyter væske fra hjernecellene som inneholder proteindeler og deler av molekyler som er gift for hjernen, som hoper seg opp når vi er våkne. Søvnen fungerer som en hjernevask.

Søvnmangel er dyrt

I 2016 utbetalte NAV 280 millioner kroner i sykepenger på grunn av søvnforstyrrelser og søvnløshet.

Men staten betaler kun ut sykepenger etter 16. sykedag, før det må hver enkelt bedrift punge ut.

I 2016 betalte norske bedrifter for 28 000 tapte dagsverk i søvnløshet.

– Ett dagsverk tilsvarer et økonomisk tap på 2600 kroner for arbeidsgiver. Dermed kostet søvnløse 72. 8 millioner for bedriftene, sier Karl Gerhard Hem, forsker i SINTEF.

I fjor var den søvnløse regningen på totalt: 352.8 millioner kroner.

I 2016 kostet søvnproblemer:

NAV 280 millioner kroner (246 000 erstattede sykedager)
Bedrifter 72.8 millioner kroner (28 000 erstattede sykedager))
TOTALT 352.8 millioner kroner

Bruk av sovemidler

Så mange nordmenn hadde resept på sovemidler og beroligende piller i 2006 og 2016. Tallene gjelder i alle aldre, og over hele landet:

2006: 541 476
2016: 580 198

Bruken har økt mest blant de unge. I alderen 0-19 år er bruken nesten doblet på ti år:

2006: 11 190
2016: 20 837

Av de 580 198 som har resept på sovepiller eller beroligende piller, bruker 430 766 personer kun soveemidler:

2006: 374 205
2016: 430 766

Så mange mellom 0 og 19 år hadde resept på sovepiller i Norge i 2006 og 2016:

2006: 6207
2016: 17304

Får du fortsatt ikke sove?

1. Ro og regelmessighet: Ikke tren eller vær i fysisk aktivitet rett før leggetid. Ha regelmessige søvnvaner og legg deg til omtrent samme tid hver dag.

2. Er du ikke uthvilt når du våkner? Da har du enten ikke sovet nok eller en søvnsykdom. Legg deg tidligere eller sov lenger. Lag rutiner slik at du får mange nok timer søvn. Du trenger ikke å sove i ett strekk, men sov mange nok timer i løpet av døgnet.

3. Ha korrekte fysiske rammer rundt søvnen: Soverommet skal være mørkt, avkjølt og stille – bort med alle forstyrrende dingser. Mobiltelefon bør ligge i et annet rom eller ha på nattmodus.

4. Regelmessig mosjon: Vær i fysisk aktivitet i løpet av dagen dette gjør kroppen sliten, - men husk og ikke tren for sent på kvelden.

5. Begrens alkoholinntaket: Alkohol ødelegger søvnen og stresser hjernen. Forskning viser at du har 20 prosent økt puls gjennom natten etter å ha vært på fylla. Utagerende festing forskyver døgnrytmen og fører til «jet lag».

Får du fortsatt ikke sove?

Hvor mange sauer får du over gjerdet før du sovner?

 
 

Listen er stengt for nye rekorder, men du kan fortsatt hoppe.

1.Wirkola6671 hopp
2.Hans. C6025 hopp
3.Kammigurl5678 hopp
4.Insomnia4200 hopp
5.slome hmung4110 hopp
6.David4003 hopp
7.Ole Gunnar3718 hopp
8.Mille Nygård Fikse3333 hopp
Tekst: Maria Knoph Vigsnæs Foto: Annemor Larsen Design og utvikling: Tom Byermoen, Torfinn Weisser og Jarle Brenna